Konkurranse for innovasjon

substituerbare produkter og ved utviklingen av nye prosesser og produkter som er
teknologisk mer avanserte (nye generasjoner).
Kontrakter
Et eierrettighetssystem kan sikre det formelle eierskapet til kunnskapskapital. Dermed
kan investor inngå kontrakter om anvendelsen av den kunnskap han har eierrettigheter
til, og gjennom det hente inn den sosiale avkastningen av investeringen, dvs
avkastningen utover den innovatøren selv kan skape. Vi har ovenfor nevnt eksempler
på en slik avkastning: Andre aktører enn innovatøren selv kan ha et fortrinn i
kommersiell utnyttelse av kunnskap, noe som kan realiseres gjennom lisensiering.
Kunnskapen kan være komplementær med kunnskap utviklet i andre bedrifter, og gi
rom for avkastning av et tettere samarbeid mellom selskapene – samarbeid som kan
være alt fra et strengt forskningssamarbeid til et mer omfattende produksjons- og
markedssamarbeid. Vi skal nå se på enkelte konkurransemessige utfordringer
forbundet med denne type samarbeid.
1) Eksklusive kontrakter
Betrakt følgende situasjon: Et selskap har utviklet en kunnskap, men har ikke selv
finansielle eller industrielle forutsetninger for å utnytte denne på en optimal måte. I en
slik situasjon vil en kobling mellom innovatøren og et annet selskap – som har bedre
forutsetninger for å utnytte teknologien – generere en meravkastning. Men i likhet
med teknologien selv, kan også denne meravkastningen være sårbar, og fordre en
skjerming. Det kan nødvendiggjøre kontrakter som forskjellsbehandler mellom
selskaper. La oss illustrere med et eksempel:
Anta det er en rekke selskaper som har forutsetninger for kommersiell utnyttelse av
teknologien. Det er følgelig grunnlag for en gjensidig lønnsom lisenskontrakter
mellom innovatør og ulike produsenter. Den enkelte produsentens betalingsvilje for
en slik kontrakt er oppad begrenset av den avkastning han kan oppnå gjennom
lisensproduksjon. Hvor høy denne avkastningen er avhenger kritisk av hvorvidt andre
produsenter også får tilgang på teknologien, noe som blir et kontraktsproblem siden
innovatør og produsent i så måte ikke har sammenfallende interesser: Mens
produsenten har behov for å skjerme seg mot anvendelser av teknologien som
reduserer hans avkastning, har innovatøren insentiver til å etablere nye kontrakter med
46