Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS

Figur 2: 2×2-klosse, 2×3-klosse, 2×4-klosse og 3×4-33°-klosse
Oppgaven:
– bygg et hus med fire vegger
– taket skal ikke være for bratt, og huset
skal ha vide takskjegg (sveitserstil)
Her trengs det noen presiseringer, og innføring
av noen definisjoner, slik at det blir mulig
for utrente legobyggere å følge tankegangen
videre.
En enhet, i legoterminologi, tilsvarer en
’knott’ på en legoklosse. Siden knottene er på
oversiden av klossene, har vi her enheter for
lengde og bredderetning på legobyggverket.
Legoklosser finnes i ulike tykkelser. Høyden
på alle klossene som omtales her 1 cm (dette
kan gjerne brukes som definisjon på enhet i
høyderetningen). Prototypen på en legoklosse
anses gjerne å være 2×4-klossen. De øvrige
klossene som omtales her vil være 2×2-klossen,
2×3-klossen, og klosser til takbygging med
utgangspunkt i 3×2-33° og 3×4-33°.
Først, med fire vegger er det underforstått av
vi snakker om et hus med rektangulær grunnfalte,
dvs. grunnmuren får rektangulær form
sett ovenfra. Ut fra tilgjengelige legoklosser er
det her også underforstått at veggene har tykkelse
2.
Med tak i sveitserstil menes et ikke spesielt
bratt tak, dvs bygd med utgangspunkt i 3×4-
33°-klosser, der to enheter henger utfor langsideveggen
av huset (takskjegget). Med langsidevegg
menes den veggen som ikke har gavl.
38
Ideelt skulle et tak i sveitserstil også henge to
eller flere enheter ut over endeveggen (veggen
med gavl), men dette er ikke noe vesentlig krav
for den videre utledningen.
Barn og legobygging
Legoklossebyggernes hovedproblem at det ikke
er ubegrenset tilgang på klosser. (I resten av
artikkelen er det underforstått at det ikke er
ubegrenset tilgang på alle typer klosser). De
sofistikerte legobyggerne spør da gjerne: er det
nok klosser til prosjektet vårt? De mer konkretorienterte
repliserer gjerne: la oss bygge…, så
ser vi etter hvert.
Et av de kraftigste pedagogiske momentene
ved legobygging, er at slike avveiinger gjør at
en gitt utfordring blir selvdifferensierende. De
som tar en teoretisk utfordring kan resonnere
i forkant, de som ikke motiveres like mye av
teoretiske utfordringer kan gå i gang med å forsøke
å løse den praktisk først. Det interessante
her er at utfordringen som er gitt innledningsvis
ikke lar seg løse uten litt strategisk tenking.
Følgelig vil alle som ikke tenker ut en komplett
løsningen i forkant før eller siden konfronteres
med et problem. Da trengs det noen strategier
for problemløsing. Oppgaven vår vil på dette
punktet bli et konkret skoleeksempel på bruk
av Pólyas strategi for problemløsning [3].
Når barn går i gang med et slikt byggeprosjekt,
er det trolig noen klosser som blir
1/2005 tangenten