Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS

Paal Bergh
Bueabakus
Forskjellen på denne bueabakusen og abakuser
flest er ganske i øyenfallende. Mens andre
abakuser nøyer seg med ti kuler på enerplass,
tierplass og hundrerplass, har denne engelske
utgaven av sorten hele 20 kuler på hver av plassene.
Formålet med dette er å kunne visualisere
hvordan tieroverganger fungerer. Tanken
bak er ikke dum. Abakusen får greit frem hva
som skjer når man legger sammen tall som blir
mer enn ti. Enten det er på enerplass eller på
tierplass. Ja, til og med på hundrerplass kan
man fylle opp med 20 kuler, til tross for at det
ikke er muligheter for å ’veksle om’ videre.
Jeg prøvde ut abakusen i tredje og fjerde
klasse i forbindelse med elevenes første møte
med addisjon med tieroverganger. I første
omgang benyttet jeg innretningen for en
samlet klasse. De som satt nærmest så nok greit
hva som foregikk. Verre var det nok for dem
som satt lenger bak i klasserommet. Kulene på
abakusen er ikke runde, men sylinderformet,
med en 2–3 millimeter glipe mellom hver. De
er dessuten ganske små. Det var derfor vanskelig
for de som hadde litt avstand frem, å få et
Paal Bergh er lærer ved Midttun skole i
Bergen, paal.bergh@bergen.kommune.no
44
godt inntrykk av hvor mange kuler jeg hadde i
bruk. Dette problemet er ikke verre enn at ved
å omorganisere elevene litt er problemet løst.
Videre er det jo enda bedre å la elevene få prøve
abakusen selv. Enten alene eller i små grupper.
Et større problem er layouten på selve abakusen.
Tallene fra 1 til 20 er preget på fremsiden
av abakusen på en slik måte at du i første møte
med den hele tiden må kontrolltelle for å se om
du har rett antall kuler. Det er strekene mellom
hvert tall som i hvert fall gjorde meg usikker
på om kulene skulle nå øvre eller nedre strek
ved tallet.
1/2005 tangenten