Skolehjemsberetning (PDF) - Statped

Vergerådets "tiltakskjede" kunne omfatte:
- tilsyn og "saadan alvorlig advarsel og formaning som findes paakrævet" overfor foreldre og
barn. (§3)
- bortsettelse i "paalidelig og hæderlig familie" (§§1,20)
- bortsettelse i barnehjem (§§1,20)
- bortsettelse i skolehjem (§§1,20)
Nytt i loven var omsorgsaspektet som i betydelig grad skulle fortrenge straffeaspektet.
Vergerådsloven ble den helt sentrale betingelse for skolehjemsvirksomheten, mens
skolehjemmene på sin side ble det tiltaket i loven som fikk størst oppmerksomhet i 10-årene
som fulgte. Dette til tross for at det store flertall av vergerådsbarna ble satt bort i privat pleie.
En mindre del ble plassert i barnehjem og bare en liten del ble plassert i skolehjem.
Selv om det ble foretatt enkelte endringer i loven utover på 1900-tallet, forble lovens intensjon i
hovedsak uendret til ny barnevernlov ble vedtatt i 1953. Utfordringen etter 1896 lå i å skape
forutsetninger: økonomisk, materielt og kunnskapsmessig, for å oppfylle lovens intensjoner.
2.5 Oppdragelsesanstaltene blir skolehjem
Vergerådsloven stilte krav om at staten skulle sørge for "at der forefindes skolehjem til
optagelse av børn, som i henhold til denne lov besluttes anbragt i sådanne". (§27).
Private og kommunale skolehjem kunne også benyttes i denne nasjonale oppgaven. På denne
bakgrunn var det naturlig at det ble forhandlet om omgjøring av oppdragelsesanstaltene til
skolehjem som dermed ville komme under statlig overtilsyn og få statlig driftstilskudd. Staten
hadde behov for institusjonene for å oppfylle loven, og eierne av oppdragelsesanstaltene så
muligheter for å kvitte seg med et tungt økonomisk ansvar. Begge parter kunne derfor seg tjent
med en omgjøring.
2.5.1 Lindøy skolehjem
Lindøy lå 6 km fra Stavanger sentrum, like ved den gamle båtleia inn Ryfylkefjorden. Lindøy
ble drevet som oppdragelsesanstalt fra 1888 til 1900. Da ble eiendommen solgt til Stavanger
kommune som tok den i bruk som tvangsskole. Henrik Storstein som var den første bestyrer
ved skolehjemmet, skriver at det var stor mangel på skolehjemsplasser på den kant av landet
etter 1900.
"Då det ogso syner seg at tilgangen på elevar til tvangsskulen vert mindre enn det var rekna
med fra fyrst av, og at driftsutlogorne for byen soleis vart store, so vart det tinga med
statsmaktene um vilkåri for å nytta denne eigedomen på Lindøy til skuleheim." (Norges Barn og
Ungdom 1924).
Kirkedepartementet ga sitt samtykke til driften, og Lindøy skolehjem kom i gang i 1907.
Lindøy hadde bare omlag 30 elevplasser og synes å ha vært et godt skolehjem. Storstein
beskriver det slik (1924) :
15