Skolehjemsberetning (PDF) - Statped

I tillegg til gårdsbruket som sysselsatte de fleste elevene, var det arbeidsopplæring i
skomakerverksted, lappestue (hvor de lappet og sydde klær til 150 gutter og hvor de yngste
guttene lærte å strikke med strikkemaskin) snekkerverksted, kjøkken og fjøs.
Førstelærer Olav Moen (1924) sier at man ville lære guttene "til det jevne arbeidsliv; men å lyse
op litt i det "mørke" hverdagsliv med enkelte overraskelser, er også på sin plass". Overraskelsen
som gjerne ble kalt "epletur", kunne f.eks. være "ekstra god fløtegrøt fra gårdsbruket, en
aftenunderholdning med lysbilleder, oplesning og musikk".
Ellers ble det lagt vekt på festarrangementer i høytider som f.eks. julen med pakker og sang
rundt treet, l7. mai og St.Hans med musikk og sportsleker.
Selv om institusjonen var stor og omsorgen kanskje liten, kom tidligere elever tilbake når nøden
var stor, men også ellers når de hadde anledning til det.
2.5.4 Ulfsnesøy skolehjem
Da Vergerådsloven trådte i kraft i 1900, gikk Ulfsnesøy over til å bli skolehjem, men heller ikke
her overtok staten eiendommen. Internatet som tidligere hadde gitt plass til 30 elever, ble nå
ombygd og utvidet til å huse 64 gutter.
Skolehjemmets første bestyrer M. Rimmereid skriver om betingelsene (1924): "I overenskomsten
herom mellem bestyrelsen og Kirkedepartementet påtok staten sig å betale kr. 0,94
daglig pr. elev, og hvis dette sammen med kommunebidragene og inntekten av gårdsbruk viste
sig utilstrekkelig til driften, skulde staten dekke underskuddet." Etter noen års drift ville ikke
staten lenger betale dette underskuddet, og det ble trange kår for skolehjemmet.
Som ved andre hjem, vekslet det pedagogiske arbeidet mellom skole, arbeid og
fritidsaktiviteter. Spesielt for Ulfsnesøy var "sjømannsstuen". Den var populær, for kunnskapene
derfra kunne bringe ungguttene til sjøs når de ble skrevet ut fra skolehjemmet.
Skolen var 3-delt og undervisningen skulle så langt mulig følge den plan som var vedtatt for
folkeskolen i Bergen. Rimmereid sier at "en del elever har bra evner og kan bli ganske flinke,
men hos flertallet er evnene under middels; ca 50 % regnes ikke helt normale..." At
elevgruppen var sammensatt og lite homogen, var en erfaring Rimmereid delte med de øvrige
bestyrerne.
2.6 Utbygging av nye skolehjem
Helt fra Vergerådsloven ble vedtatt, var det klart at de eksisterende skolehjemmene ikke hadde
kapasitet til å dekke behovet for plasser. Kirkedepartementet tok derfor initiativ til statlig
utbygging av fire nye skolehjem. Senere tok fire Østfoldkommuner initiativ til et interkommunalt
skolehjem ved Moss. Alle eksisterende skolehjem var for gutter. Staten så det derfor som
nødvendig å sette i drift noen skolehjem også for jenter.
2.6.1 Leira skolehjem
Skolehjemmet ble starter i 1900 på Kvithammer gård i Stjørdal. I 1907 ble det flyttet til Ree litt
langer oppe i dalen, og i 1921 fikk det sin endelige plassering ikke langt fra Leirforsene utenfor
Trondheim.
17