Skolehjemsberetning (PDF) - Statped

2.6.4 Våk skolehjem
Våk var det eneste ikke-statlige skolehjem fra denne utbyggingsperioden. Smålenenes
tvangsskole som var startet i 1902 av fire Østfoldkommuner, ble omgjort til skolehjem i 1909
og endret navn til Våk (mildere) skolehjem. Eiendommen omfattet omlag 700 mål skog og
innmark.
Driften ble planlagt for bare 30 elever (gutter) for, som bestyrer Folkestad skriver: "Den tanke
var begynt å slå igjennom at de store skolehjem var mindre effektive i pedagogisk henseende(...)
En bestyrer med 30 gutter har langt lettere for å ta seg av hver enkelt enn en med 150."
(Folkestad 1924) Også for kontakt etter utskrivningen, var det viktig at det ikke var for mange
elever.
Bl.a. av Folkestads beskrivelse kan en se hvor sentral rolle bestyreren var tenkt å skulle ha i
forhold til elevene, ikke bare under oppholdet, men også etterpå. Denne helt dominerende rollen
for bestyreren kom i stor grad til å prege skolehjemstradisjonene gjennom det meste av
historien.
Som interkommunalt skolehjem, gjorde Våk erfaringer som kom det senere Buskerud
skolehjem til nytte.
2.6.5 Bastøy skolehjem
Bastø skolehjem var det skolehjemmet som staten planla og bygde helt fra grunnen. Det ble
derfor et prestisjetungt prosjekt som det var stilt store forventninger til - og som fikk nesten
uløselige oppgaver. Det ble åpnet av statsråd Wexelsen i 1900 i nærvær av representanter for
regjering og Storting.
Institusjonen ble anlagt på Bastøy i "Kristianiafjorden mellem Horten og Åsgårdsstrand" og
den ble etter hvert utbygd til 150 plasser. Skolehjemmet omfattet bl.a. et gårdsbruk på nesten
700 mål samt 1200 mål havn og skog. Ved siden av arbeidet i gårdsbruk og gartneri, ble det gitt
opplæring i flere håndtverksfag: "snekkeri, blikkenslageri, skredderi, kurvmakeri og skomakeri
m.v.". (Hagen 1924)
I skolen ble hovedvekten lagt på den etiske og moralske oppdragelse.
"Her må opdragelsen av gemytt og karakter bli nr. 1 og hensynet til det positive
kunnskapsforråd i en rekke fag - nr. 2. Skolehjemmet må ta direkte sikte på den etiske
omdannelse og legge hovedvekten på å irettelegge de gemyttforedlende og karakterdannende
momenter." (Op. cit.)
Hagen mente at det beste ville være "om man i skolehjemsskolen helt frigjordes fra
normalskolens fagplan og pensumtvang og(...)satte alt inn på å vekke sjels og hjertets hunger
etter etiske verdier".
For å nå disse målene mente Hagen at en i skolehjemsarbeidet måtte "la selve forholdene og
samlivet fremlokke og utvikle de gode muligheter hos barnene for ad den vei å lede individet til
det handlesett, man forlanger av det."
Med innpå 150 elever var vel ikke den direkte påvirkningsmuligheten så stor, men et sinnrikt
karaktersystem gjorde i hvert fall at alle elever ble registrert, vurdert og fikk sin karakter hver
19