Skolehjemsberetning (PDF) - Statped

For utvalget som skulle utrede skolehjem for Buskerud, syntes Sanssouci å være velegnet.
Eiendommen var fri for odel, den var ledig, den hadde tilstrekkelig jordveg og den hadde en
hovedbygning som egnet seg til internatformål. Kjøpesum uten redskaper og besetning: kr.
150.000,- (inkl. pantegjeld på kr. 36.350,-).
Statens bygningsinspektør besiktiget bygningene og anbefalte kjøp i det han la fram tegninger
over nødvendige endringer i hovedbygningen, bl.a. måtte det skapes spise- og soveplass til 40
elever mente han. For å skaffe leilighet til skolebestyreren med familie og til gårdsbestyrer, fant
inspektøren det nødvendig at det ble oppført en bestyrerbolig, "med plass i loftsetagen ogsaa for
gaardsgutt og budeie". Senere fant man at en bolig kunne bli i snaueste laget og besluttet å føre
opp en egen tomannsbolig for agronom og sveiser.
Tegninger og planer for skolehjemmet ble forelagt bestyrer Hagen ved Bastø skolehjem. Han
satte også opp liste over alt inventar og utstyr som trengtes i internatet og la fram forslag til
budsjett for første driftsår.
Fylkesagronom Skatvedt besiktiget jordeiendommen (ca. 200 mål), uthusene og
vannforsyningsmulighetene. Det siste var et problem. Det var tilstrekkelig vann i en brønn som
hadde godt tilsig fra et vannførende lag i ca. 2 1/2 meters dybde. For å få vannet opp i 2. etasje
måtte det imidlertid installeres elektrisk pumpe og flottørtank, noe som kunne bli både dyrt og
upålitelig med datidens teknikk og strømforsyning. Et annet alternativ var en dam i
prestegårdshagen ca. 400 meter ovenfor gårdsplassen. Fallhøyden her var imidlertid ikke stor
nok til å få vannet opp i 2. etasje. Dessuten kunne det være myrsmak på vannet. Gårdsbruket og
gartneriet kunne likevel være tjent med denne vanntilførselen. Et tredje alternativ ble lagt frem
av Fretheim som mente at man kunne få tilstrekkelig vanntrykk fra et sted ca. 600 meter oppe i
samme dalsenkning, men det var uklart om vannforekomsten var stor nok. Og endelig kunne en
få nok vann og godt nok trykk fra et sted ovenfor plassen Braaten, men det ville kreve en
rørledning på 1500 meter. Skatvedt anbefalte likevel at ett av de to siste alternativene ble
undersøkt nærmere. Med noen merknader om utbedring av fjøs, grisehus og låvebru, anbefalte
han kjøp av eiendommen.
Skogmester Jørstad besiktiget og målte opp omlag 100 mål bjørk- og granskog - noe som skulle
være tilstrekkelig for gårdens vedforsyning, og han anbefalte kjøp. På bakgrunn av dette
grundige forarbeidet, var det ikke vanskelig for utvalget å anbefale at Sanssouci ble innkjøpt til
skolehjemsformål. Men det oppsto vanskeligheter av en annen karakter undervegs.
"Det satte sig krefter i bevegelse for å hindre at man fikk en slik institusjon i bygden. Det vilde
bevirke at forholdene i Bakke sogn ble utrygge, disse forsømte, ja forbryderske gutter vilde jo
streife omkring og stjele og gjøre det som verre var". (Reinertsen, 1930). Ordfører og
kirkesanger Gunstein Andersson i Øvre Eiker lyttet til advarslene og foreslo at det skulle
avertres etter eiendom i andre distrikter. Dette ble nedstemt i utvalget og da formannskapet
sluttet seg til utvalgsinnstillingen, var en viktig hindring ryddet av vegen.
Ytre Sandsvær og Modum kommuner trakk seg på dette tidspunktet fra prosjektet - muligens på
grunn av de økonomiske forpliktelsene de så komme.
3.2.1 Utgiftsfordeling og eierforhold
Innkjøp av eiendommen og istandsetting av bygningene ble i denne omgang kostnadsberegnet
til kr. 300.000,-. Kommunene ble stilt i utsikt at staten ville gi et rentefritt lån på kr. 150.000,-,
27