Skolehjemsberetning (PDF) - Statped

1 INNLEDNING
Som en følge av den spesialpedagogiske reformen ved inngangen til 1990-årene, ble Hassel
skole som de øvrige statlige "atferdsskolene", avviklet sommeren 1992. Da hadde Hassel skole
(tidl. Buskerud skolehjem) vært i drift i 72 år og tatt imot 1.056 elever.
Under arbeidet med å forberede avviklingen av skolen, følte man behov for å "bevare" skolen
også for ettertiden. Det hadde naturlig nok en følelsesmessig side. Men det hadde også en
rasjonell side. Historien om Buskerud skolehjem/Hassel skole representerte et lite stykke
Norgeshistorie når det gjaldt omsorgen for samfunnets stebarn, og man følte behov for å gjøre
den tilgjengelig som historisk materiale. En beretning syntes egnet til det formålet.
Historien om Buskerud skolehjem var imidlertid ikke en isolert historie. Den tilhørte en
institusjonstradisjon som hadde røtter tilbake til midten av 1800-tallet og som fikk sitt
gjennombrudd med iverksettingen av vergerådsloven i år 1900. Da startet skolehjemstradisjonen
i Norge. En beretning om Buskerud skolehjem måtte settes inn i og forstås i lys av
denne tradisjonen.
Men heller ikke skolehjemstradisjonen kunne sees isolert. Hvorfor den oppsto, hvordan den
utviklet seg og hvorfor den til slutt ble avviklet, var igjen avhengig av andre utviklingstrekk i
samfunnet, spesielt innen skole og barneomsorg. Derfor måtte en beretning om Buskerud
skolehjem også berøre slike forhold. Et stykke på veg er alle disse forholdene forsøkt ivaretatt i
beretningen, men det siste punktet i langt mindre grad enn de andre.
Beretningen kan ikke betraktes som et forskningsmessig arbeid. Til det er kildevalget (til den
generelle historien) for tilfeldig og kildene for dårlig kontrollert. Det er heller ikke gjort
spesielle anstrengelser for å behandle kildematerialet objektivt. Det er mer snakk om en
opplevelse av historien - dels på beretterens premisser og dels på historiens egne premisser. Det
siste er forsøkt ivaretatt ved at de historiske personene selv i stor grad har fått anledning til å
komme til orde gjennom sitater. Det er et metodisk forsøk på å la historien selv fortelle - og
med beretteren som kommentator.
I de kapitlene som handler om Buskerud skolehjem, er hovedvekten lagt på å beskrive
rammebetingelser, organisering, pedagogisk forståelse og institusjonens "indre liv". Det
omfattende elevarkivet er til en viss grad statistisk bearbeidet, men ikke tatt med i beretningen.
Det fortjener en mer forskningsmessig tilnærming.
Historien om Buskerud skolehjem og historien om skole og barneomsorgen forøvrig er
beskrevet parallelt og kan leses som en sammenhengende beretning. Men ved å lese ca. annet
hvert kapittel, kan man velge å lese f.eks. bare Buskerud skolehjems historie. Den historien er
delt inn i kapitler som i hovedsak følger institusjonens ulike navn gjennom historien. Det
enkelte navn indikerer lovbestemmelser og andre rammebetingelser som var med på å prege
den tidsperioden kapitlet handler om:
- Buskerud skolehjem("interkommunal" drift, vergerådsloven 1920-1951)
- Buskerud skole("interkommunal" drift, spesialskoleloven 1951-1965)
- Buskerud off. skole(statlig drift, spesialskoleloven 1965-1976)
- Hassel skole(statlig drift, grunnskoleloven 1976-1992)
7