Skolehjemsberetning (PDF) - Statped

Av innstillingen går det fram bl.a. at staten "erklærer sig villig til at yde et årligt bidrag til
hjemmets drift av minst kr. 2,- pr. dag pr. gut".
Kommunene på sin side garanterte for at statens rentefrie lån ble tilbakebetalt dersom
"eiendommen nogensinde skulde bli nedlagt som skolehjem". Tilbakebetalingen skulle da skje
etter samme fordeling som folketellingen i 1918 tilsa. Ved eventuelt driftsunderskudd ved
skolehjemmet, skulle eierkommunene dekke underskuddet, og det skulle fordeles etter det antall
barn den enkelte kommune hadde hatt ved skolehjemmet i budsjettåret.
3.3 Klargjøring og innvielse ved Buskerud skolehjem
Eiendommen ble overtatt 1. oktober 1919 og skjøte tinglyst 21. oktober. I møte mellom
eierkommunene 25. oktober ble bygge- og utbedringsarbeidene vedtatt og umiddelbart igangsatt
under ledelse av arkitekt Nilsen fra Drammen.
På dette tidspunkt ble utredningsutvalget oppløst og hver kommune oppnevnte istedet en
representant til et ordinært driftsstyre. Dette var et politisk valgt styre som skulle følge
valgperiodene i kommunene. Styret skulle ha administrativt, faglig og økonomisk ansvar for
skolehjemsdriften. Da staten skulle godkjenne virksomheten og i tillegg gi økonomisk støtte til
den årlige driften, var det naturlig at også staten ble representert i styret. En slik ordning skulle
også borge for godt samarbeid.
Kirke- og undervisningsdepartementet utpekte byfogd Rolfsen som sin representant. Dette var
ikke en politisk oppnevning og funksjonstiden var derfor ikke avhengig av valgperioder eller
skiftende regjeringer.
Kommunene oppnevnte følgende representanter for den første styreperioden:
Drammen skoleinspektør Svensen
N. Eiker lærer Staaland
Ø. Eiker kirkesanger Anderson (tidl. ordfører)
Hønefoss skolebestyrer Prydz
Kongsberg formann Nygaard
Lier lærer Bjørhus
Norderhov ordfører Larsen
Røyken kirkesanger og gårdbruker Slaatto.
Styret konstituerte seg i møte 20. desember 1919 - ett år etter at skolehjemsideen var blitt
unnfanget - og valgte byfogd Rolfsen til formann. Rolfsen hadde hele tiden vært den
initierende og drivende kraft, og han ble i ettertid stående som grunnleggeren av Buskerud
skolehjem.
Allerede på nyåret 1920 tilsatte styret agronom Bernt Hansen som gårdsbestyrer, og han
tiltrådte stillingen 1. mars. Det var betegnende at det var den som skulle ha ansvaret for
hjemmets utkomme som ble sikret først. Som bestyrer for hjemmet tilsatte styret Paul Gerhard
Reinertsen, 29 år og fra Oslo. Han hadde høyere lærerprøve og flere års praksis som lærer bl.a
ved Toftes Gave. Over sommerferien ble det tilsatt gårdsassistent, budeie, sløydlærer og husmor
(husbestyrerinde). Det var dermed tilsatt 6 personer til å ta fatt på den store oppgaven.
29