Samarbeidets kunst SIDE 25 - Under Dusken

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2005 NR. 2 91. ÅRGANG 25. JANUAR - 8. FEBRUAR 

Samarbeidets kunst SIDE 25 

Budsjett-rullett SIDE 4 

Tapt i en tango SIDE 35 

Elektronika ettersøkes SIDE 45

LEDER 

Fruktbar prosess 

Planene for en samling av NTNU i «Kunnskapsbyen» 

sør for Elgeseter bro vekker til live et 

engasjement Under Dusken lenge har savnet. 

En eventuell samlokalisering er i seg selv et forsøk 

på å rette opp et av 1960-tallets visjonære feilsteg 

i Trondheim: Beslutningen om å plassere den 

ene halvdelen av byens universitet langt vekk 

fra resten av byens kunnskapsmiljø. 

NTNUs fakulteter publiserte nettopp sine 

høringsuttalelser om samlokaliseringssaken. 

Et ventet gjennomgangstema er den sterke 

skepsisen til en flytting av Dragvollmiljøene ned 

mot byen. En kjapp gjennomgang viser at kun 

Det medisinske fakultet (DMF) er udelt positive, 

resten er alt fra tvilende til direkte negative. 

Som alternativ til en fysisk samlokalisering 

foreslår fakultetene blant annet oppgraderte 

nettløsninger, gratis skyttelbusser, tverrfaglige 

hus og omlegging av rigide studieprogrammer. 

Slik skal flere kunne ta fag på tvers av egen 

studieretning. Forslagene kan løse noen av 

NTNUs problemer, men ikke alle. Det samme 

gjelder en eventuell samlokalisering. Den vil løse 

noen problemer, og sannsynligvis skape nye. 

Vi kan uansett utfall i saken trygt konstatere 

at selve debatten er fruktbar for hele NTNU. 

Vi kan takke samlokaliseringsprosessen for at 

fakultetene nå i det hele tatt foreslår «alternative 

forslag til samlokalisering». For at kommunen 

setter universitetet høyest på prioriteringslista. For 

at Studentsamskipnaden vil bygge flere sentralt 

beliggende studentboliger. For at alle involverte 

tar tak i de store, langsiktige spørsmålene 

universitetet og byen har til felles, på en helt 

annen måte enn for bare få måneder siden. Ballen 

ligger ikke lenger død, den sparkes ustanselig 

rundt i en løkkekamp full av temperament. 

Under Dusken hilser visjonene om framtidas 

universitet hjertelig velkommen. Måtte 

engasjementet fortsette med full styrke. Vi krever 

samtidig at studentenes forhold ved lærestedene 

må få en helt annen prioritet enn det ledelsen 

har vist de siste årene. 

Ta Dragvoll. Lærestedet har siden kvalitetsreformens 

inntog hatt en netto tilvekst på 2 500 

studenter og et netto tap av studentarbeidsplasser 

på 300. NTNU-ledelsen har lovet litt, og holdt 

lite. 

Som IME-fakultetet påpeker i sin høringsuttalelse 

om samlokaliseringen: Det er ofte den som 

handler ut fra den nåværende situasjonen som 

lykkes, ikke den som alltid tenker ti til femten 

år fram i tid. For studentenes del holder det ikke 

med to stoler og en skarve bibliotekhylle. Heller 

ikke for NTNU-ledelsen – all den tid folk flytter 

til Bergen og Oslo av ren misnøye. 

2 

www.underdusken.no 

KOMMENTAR 

Duster i Stim? 

IDA MARIE HAUGEN 

Det hadde vært deilig å være student hele livet og 

pludre rundt innen faget man interesserer seg for. 

Dessverre kan ikke alle bli forskere. Kunnskapen skal 

dekke et behov i samfunnet. Dette handler ikke bare 

om å ha teorien på plass, men også forståelse for 

sammenhengen fagkunnskapen inngår i. I tråd med 

de humboldtske universitetsidealer, er Eksperter i 

Team en måte å oppnå innsikt utover hvert enkelt 

fagfelt. 

Hva kan for eksempel de etiske konsekvensene 

av genmanipulering bli? Dette er aspekter som dekkes 

snevert i selve fagutdanningen til bioteknologi. Her 

skal man jo utvikle genteknologien, ikke tvile på dens 

etiske gyldighet. Plutselig plasseres man i et Team 

hvor filosofen sitter der med alpelue og penn med 

fjær på og revurderer hele grunnlaget for alt man 

har lært. Og den hornbebrillede litteraturstudenten 

siterer Aldous Huxleys Brave New World og profeterer 

om verdens undergang som en følge av sitt høyt 

elskede fagfelt. Er det rart man ryker i tottene på 

NYHET SIDE 7 

hverandre under første omgang av samarbeidet? Full av 

hevnlyst henter man i lunsjen neste team-møte fram 

en kylling på størrelse med en kalkun, genmanipulert 

inntil ytterste sidelår. Man gafler den slafsende i seg 

foran veggis-filosofen med sin usle soyapølse mens 

man når nye høyder av kulinarisk nytelse – live foran 

hulkende team-medlemmer som griner for verden. Neste 

gang medbringer filmstudenten en visuell hevn, i form 

av deformerte kyllinger med tre hoder og åtte baller. 

Gråten din runger så hjerteskjærende i perleporten på 

Gløs at hele universitetet tror dommens time er kommet, 

og St.Peter står i porten og nekter syndere adgang. 

Så skjønner man endelig hvordan man skal møtes 

på middelveien. Gjennom et samarbeid. Gjennom en 

tverrfaglig berikelse. Det er godt. Det er nyttig. Og man 

er klare for å møte utfordringene samfunnet byr på den 

dagen man skal ut i arbeid. Fagidiotene forenes i en 

helhetlig forståelse. 

REPORTASJE SIDE 38 

Les mer om Eksperter i Team på side 25. 

KULTUR SIDE 45 

Illustrasjon: Alejandra Barahona

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 

ansvarlig redaktør AMUND AUNE NILSEN 

nyhetsredaktør CHRISTIAN SKARE STENDAL 

reportasjeredaktør ALF TORE BERGSLI 

kulturredaktør CAMILLA KILNES 

fotoansvarlig CHRISTIAN NØRSTEBØ 

debattansvarlig RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN 

grafisk ansvarlig ARE HÅVARD HØIEN 

gjengsjef BIRGITTE BERGGREEN 

økonomiansvarlig EIVIND HJERTHOLM FISKERUD 

annonseansvarlig INGVE LØKKEN 

maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA 

web-ansvarlig JAN ROALD HAUGLAND 

JOURNALISTER 

Ane Teksum Isbrekken, Arve Rosland, Birgitte 

Berggreen, Bjørn Romestrand, Daniel Flathagen, Ellen 

Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, 

Jan Are Hansen, Leif Haraldson Aksnes, Lene 

Bertheussen, Merete Jentoft Sirnes, Petter Haugen, 

Roald Elvegård, Sian Constance O'Hara, Steinar 

Sommerset, Tone Njølstad Slotsvik 

FOTOGRAFER 

Nils Christian Roscher-Nielsen, Christian Nørstebø, 

Eirin Cathrine Lade, Mathias Fossum, Anne-Stine 

Johnsbråten, Audun Reinaas og Birger Jensen 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Nina Bull Eide (nyhet), Are Håvard Høien (reportasje), 

Silje Grytli Tveten (kultur), 

Erich Vasconcelos, Ingunn Kristin Forfang og Markus 

Ackermann 

TEGNERE 

Kristian Endresen og Alejandra Barahona 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

John Marius Solli og Eirik Naalsund 

DATA 

Jan Roald Haugland, Andreas D. Landmark, Ronnie 

Nessa, Ingar Saltvik og Erlend Hamnaberg 

OMSLAG 

Birger Jensen (foto) 

Nina Bull Eide (grafisk utforming) 

KORREKTUR 

Karen Moe Møllerop, Erlend Engh Brekke, Håvard 

Hamnaberg og Ingvill Naterstad 

telefon 73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

telefaks 73 89 96 71 

e-post ud@underdusken.no 

nettadresse www.underdusken.no 

adresse Under Dusken 

Pb. 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

kontortid Hverdager 9-16 

trykk Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, 

utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken 

blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med 

medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken 

kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 

000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på 

politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. 

Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den 

redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 

Vorrei une birra, per favore! 

Utskjelte Statsbygg er 

interesserte i samlokaliseringsprosjektet, 

men 

så langt er de ikke blitt 

forespurt. 

TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL 

skareste@underdusken.no 

FOTO: BIRGER JENSEN 

SAMLOKALISERING 

Statsbygg vil bygge 

ETTERTRAKTET: Prosjektdirektør Inge Fottland ved NTNU bekrefter at samlokaliseringspro 

sjektet er ettertraktet blant entreprenører og eiendomsselskaper. 

NTNU har i den senere tiden lett etter 

aktuelle aktører for å gjennomføre 

prosjektet, men har altså ennå ikke 

snakket med Statsbygg. 

– Dette er et av de største og 

mest interessante oppdragene vi 

kunne fått, sier regiondirektør Kjetil 

Lehn i Statsbygg Midt-Norge. 

Lehn hevder at Statsbygg ikke 

har vært i samtaler med NTNU om 

prosjektet, men bekrefter at de er 

svært ivrige på oppgaven. 

– Det er ingenting vi heller vil, 

og om vi blir kontaktet er Statsbygg 

helt klart interessert. 

Kommunen legger til rette 

Dermed har NTNU fått en helt ny 

aktør på banen. 

– Statsbygg er absolutt en 

av dem vi bør snakke med, sier 

prosjektdirektør Inge Fottland ved 

NTNU. 

I et eventuelt samlokaliseringsprosjekt 

ser NTNU for seg en modell 

der én eller flere aktører overtar 

NTNUs arealer på Dragvoll, mot at de 

samme selskapene står ansvarlige for 

utbyggingene av de arealene NTNU 

vil trenge i Gløshaugen-området. Det 

er foreløpig antatt at kostnadene til et 

slikt prosjekt vil ligge like i underkant 

av to milliarder kroner. 

– Når vi skal utvikle prosjektet 

over tid, må vi redusere risikoen, 

forklarer Fottland. 

Rådmann Inge Nordeide i 

Trondheim kommune kom tirsdag 

18. januar med en innstilling til 

Formannskapet. Han går inn for 

at kommunen legger alt til rette 

for at samlokaliseringen skal kunne 

bli et faktum. Om innstillingens 

hovedpunkter blir resultatet etter 

kommunens saksbehandling, vil 

verdien på NTNUs eiendom på 

Dragvoll øke drastisk. 

– De store utbyggingsselskapene 

har lagt en slik innblanding fra 

kommunens side som en forutsetning, 

bekrefter Fottland. 

Tidligere har NTNU anslått at en 

slik tilrettelegging fra kommunens 

side vil bety en reell verdi av Dragvoll 

på rundt 1,75 milliarder kroner. Nå 

skal man gjøre nye utregninger. 

– Vi regner ikke med de store 

forskjellene, sier Fottland. 

Flere interessenter 

Fottland utelukker ikke at oppdraget 

blir et én-aktørs-show, men per i dag 

virker det sannsynlig at flere aktører 

går sammen om prosjektet. 

Etter det Under Dusken erfarer 

er det minst tre selskaper som ser 

for seg en slik løsning. 

– Det er helt klart flere aktører 

på banen, sier Fottland. 

Regionleder Rune Forbord i 

Veidekke Eiendom bekrefter at de er 

blant interessentene, men utelukker 

at selskapet kunne tenke seg hele 

prosjektet alene. Til dét er det altfor 

stort, hevder han. 

– Jeg tror oppdraget må splittes 

opp. Selv for Veidekke er dette et 

gedigent prosjekt. Det å finne en 

aktør som evner å gjennomføre 

prosjektet på egen hånd tror jeg kan 

være vanskelig, men det kan være 

andre som vurderer det annerledes, 

sier han. UD 

UNDER DUSKEN NR 2, 2005 

3 

NYHET

NYHET 

NTNU-BUDSJETTET 

2005-budsjettet: 

NTNU endrer kurs? 

Dragvollfakultetene får 

mer å rutte med i år. 

Teknologifagene går 

trangere tider i møte. 

TEKST: BIRGITTE BERGGREEN 

berggree@underdusken.no 

FOTO: BIRGER JENSEN OG 

ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN 

På budsjettmøtet 6. desember 

i fjor vedtok styret et budsjett 

som faller langt heldigere ut for 

Dragvoll enn for Gløshaugen. 

Historisk-filosofisk fakultet (HF) og 

fakultetet for samfunnsvitenskap 

og teknologiledelse (SVT) er 

de store budsjettvinnerne, med 

en økning i overføringer på 

henholdsvis 8,2 og 12,3 millioner 

kroner. Administrasjonen ved 

NTNU ønsket enda større vekst på 

Dragvoll: 15 millioner kroner mer 

til HF-fakultetet sammenlignet med 

fjorårets budsjett, og 14 millioner 

til SVT-fakultetet. Taperne er å 

finne i korridorene på Gløshaugen: 

Fakultet for informasjonsteknologi, 

matematikk og elektronikk (IME) vil 

i år få 2,4 millioner kroner mindre 

å rutte med, mens reduksjonen er 

2,2 millioner kroner ved Fakultet 

for ingeniørvitenskap og teknologi 

(IVT). 

Samsvar med 

hovedstrategien? 

Professor Rigmor Austgulen ved 

Det medisinske fakultet har tidligere 

stilt spørsmål ved om årets budsjett 

drenerer midler fra Gløshaugen til 

Dragvoll. En prioritering av Dragvoll 

på bekostning av Gløshaugen står i 

konflikt til NTNUs hovedstrategi, og 

det nasjonale ansvaret universitetet 

har for teknologifagene. 

I protokollen fra møtet sier 

styret selv at de var «usikre på om 

budsjettkonsekvensene som følger av 

Inntektsfordelingsmodellen (IFM) er i 

samsvar med de strategiske hovedmål 

for NTNU». 

Uferdig fordelingsmodell 

Rektor Eivind Hiis Hauge svarer 

unnvikende på om årets budsjett 

4 www.underdusken.no 

HODEBRY: Rektor Eivind Hiis Hauge vil ikke svare direkte på om Dragvolls budsjettvekst på 20,5 millioner kroner bryter med NTNUs 

hovedstrategi. 

bryter med dette hovedmålet. Han 

føler modellen universitetet bruker for 

å fordele midlene mellom fakultetene, 

må ta noe av skylden for utfallet. 

– Modellen er ikke ferdigutviklet 

ennå. Vi har ikke klart å koble 

sammen hva de ulike fakultetene 

trenger til forskning og undervisning, 

og hva de skal ha utfra strategiske 

hensyn. 

Hiis Hauge ber om tålmodighet 

fra de fakultetene som føler de 

ikke har til salt i grøten i denne 

omgang. 

– De stadige utbedringene 

av modellen svekker dessverre 

forutsigbarheten fra år til år. 

Fakultetene må være åpne for å 

tilpasse seg de økonomiske rammene 

de faktisk får. 

– Et politisk virkemiddel 

Brudd på hovedstrategien eller ikke: 

IVT-fakultetet kommer til å merke 

millionkuttet på kroppen. 

– Etter at faste utgifter er dekket, 

sitter vi igjen med rundt én tredel av 

det vi hadde i fjor, sier dekan Torbjørn 

Digernes ved IVT-fakultetet. 

Spådommen han feller over 

fakultetets videre skjebne er dårlige 

nyheter for studentene. 

– Hvis det fortsetter på dette lave 

nivået må vi fjerne stillinger. Dette kan 

få konsekvenser for studietilbudet, og 

muligheten for spesialisering. 

Digernes oppfordrer styret 

til å tenke seg nøye om i 

budsjettvurderingene framover. 

– Fordelingsmodellen mellom 

fakultetene er det viktigste politiske 

virkemiddelet ledelsen har for 

å prioritere fagområder, mener 

dekanen. 

– Økning på sin plass 

Professor og nestleder ved Institutt 

for sosiologi og statsvitenskap, Ann 

Rudinow Sætnan, synes det er på 

sin plass at fakultetene på Dragvoll 

får flere penger i kassa. Hun mener 

dragvollmiljøene trenger sårt større 

midler for å dekke de økte kravene 

til undervisningen som følger med 

kvalitetsreformen. 

Sætnan har liten forståelse for 

gløshaugernes misnøye. 

– Det virker som om de klager 

på ethvert forsøk på å jevne ut 

skjevhetene som tradisjonelt har vært 

mellom Dragvoll og Gløshaugen. 

– Men til tross for økningen i år 

frykter vi at det også for oss vil bli 

trangere kår, legger hun til. UD 

FAKTA 


NTNU fordeler budsjettmidlene 

etter en inntektsfordelingsmodell 

(IFM). 

Denne setter maksimal vekst og 

nedgang i midler til det enkelte 

fakultet til seks prosent og tre 

prosent. 

Under budsjettmøtet i desember 

i fjor vedtok styret å senke 

disse grensene til fem og to 

prosent, grunnet usikkerhet 

rundt konsekvensene av 

budsjettforslaget. 

Et forslag om å operere med fire 

og én prosent falt da det fikk fire 

stemmer, én stemme mindre enn 

forslaget som til slutt ble vedtatt.


– Vi vedtok budsjettet i blinde 

Styret stilte 

spørsmål om hva 

som lå bak tallene i 

budsjettforslaget. Gode 

svar uteble. 

– Vi satt der og visste ikke helt hva 

vi snakket om noen av oss, sier Bjørn 

Utgård. 

Han er en av to studentrepresentanter 

i styret ved NTNU, og 

reagerer på vedtaksiveren som preget 

budsjettmøtet 6. desember i fjor. 

– Vi stilte administrasjonen mange 

spørsmål om budsjettfordelingene og 

konsekvensene av disse. 

– Ingen kunne gi oss klare svar, 

utdyper Utgård. 

BUDSJETTET I TALL 

IVT 

IME 

NT 

DMF 

AB 

SVT 

HF 

VM 

2004 

248,0 

269,2 

204,9 

180,6 

54,8 

246,6 

163,3 

37,4 

De to studentene følte det eneste 

fornuftige var å utsette hele saken 

til et ekstraordinært styremøte rett 

oppunder jul. Dette møtte de liten 

forståelse for. 

– Det er veldig ubehagelig å ikke 

vite hvilke konsekvenser avgjørelsene 

dine får, understreker Utgård. 

Heiser rødt flagg 

Bjørn Utgård og dekan Torbjørn 

Digernes ved IVT-fakultetet mener 

styret med fordel kunne ventet med 

å ta en avgjørelse inntil flere fakta lå 

på bordet. Slike fakta var fullt mulig 

å oppdrive med litt innsats. Det viste 

Digernes da han selv satte seg ned 

og regnet på hva budsjettkuttet på 

om lag 2,5 millioner kroner ville bety 

for hans fakultet. 

– Jeg fant noen utslag og avvik 

fra tidligere år som jeg syns var så 

viktige at jeg så behovet for å heise et 

rødt flagg, forteller Digernes.UD 

2005 

245,8 

266,8 

213,0 

177,0 

54,4 

258,9 

171,5 

36,7 

IVT: Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi 

IME: Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk 

NT: Fakultet for naturvitenskap og teknologi 

DMF: Det medisinske fakultet 

AB: Fakultet for arkitektur og billedkunst 

SVT: Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 

HF: Historisk-filosofisk fakultet 

VM: Vitenskapsmuseet 

% 

-0,9% 

-0,9% 

+4,0% 

-2,0% 

-0,7% 

+5,0% 

+5,0% 

-2,0% 

IKKE FORNØYD: Studentrepresentant Bjørn Utgård i NTNU-styret reagerer kraftig på 

budsjettbehandlingen. 

Tøyde egne valgregler 

Studentene kunne 

blitt den avgjørende 

tungen på vektskåla 

under den svært jevne 

stemmerunden om 

NTNUs budsjett. Det fikk 

de ikke anledning til. 

Møteledelsen under budsjettmøtet i 

desember er ingenting å skrive hjem 

om: De to studentrepresentantene i 

styret fikk ikke sagt sin mening på 

en ryddig og rettmessig måte. 

Under møtet ble det lagt totalt tre 

forslag på bordet: studentenes forslag 

om å utsette vedtaket og to forslag 

med ulike fordelingsmønstre. Rektor 

avgjorde at styret skulle stemme over 

alle forslagene i én omgang. 

I gråsonen 

I styrets retningslinjer står det at «det 

kan ikke stemmes blankt annet enn 

ved valg». Da studentene stemte 

for forslaget om utsettelse, ble de 

samtidig frarøvet muligheten til å si 

sin mening om de andre alternativene. 

Studentene har dermed ikke stemt for 

annet enn å ikke stemme i det hele 

tatt. Det vil si at stemmene i praksis 

var avholdende. 

De andre budsjettforslagene 

fikk henholdsvis fem og fire 

stemmer. Dermed kunne stemmene 

til studentene vært tua som veltet 

lasset. Resultatet er at man ikke 

med sikkerhet kan si at et flertall av 

styret stiller seg bak budsjettet slik 

det ble vedtatt. 

Rektor beklager 

– Hvis jeg har fulgt feil prosedyre 

vil jeg beklage på det sterkeste, sier 

rektor Eivind Hiis Hauge. 

Han understreker samtidig at han 

var i god tro da han gjennomførte 

avstemningene, og at han trodde det 

var enighet i styret om hvordan de 

skulle gjøre det. UD 


5 

NYHET

Studentutval: 

ARBEIDSMILJØ 

– Håplause tilhøve på Dragvoll 

Kapasiteten på lese- 

og datasalsplassane 

på Dragvoll er 

sprengt, viser ei ny 

studentundersøking. 

TEKST: BJØRN ROMESTRAND 

romestra@underdusken.no 


– Slik stoda er no, får ikkje studentane 

arbeide på lærestaden, seier Marius 

Blanke. Han er vararepresentant 

i Studentutvalet for humaniora og 

samfunnsvitskap (SU-HSV), som 

har gjort undersøkinga. 

Studentutvalet har telt ledige 

lesesalsplassar på Dragvoll i haust. 

Frå midten av november var meir enn 

95 prosent av plassane opptekne. 

– Det fantst ledige plassar sjølv 

i den verste perioden, men det kjem 

av at det tek nokre minutt frå nokon 

forlét ein lesesalsplass til han vert 

oppteken att. 

Han trur også at mange vel å 

bli heime for å lese, fordi dei veit 

at det er håplaust å få ein plass på 

lesesalen. 

STUDENTARBEIDSPLASSER PÅ DRAGVOLL 

OPPTEKNE LESESALSPLASSAR 

100% 

90% 

80% 

70% 

60% 

50% 

40% 

04. okt. 

12. okt. 

14. okt. 

26. okt. 

02. nov. 

15. nov. 

Når 95% av lesesalsplassane er opptekne, 

reknar SU-HSV kapasiteten for sprengt 

– For få datasalsplassar 

Dragvoll har også altfor få 

datasalsplassar, meiner vararepresentanten. 

– Mellom midten av oktober og 

midten av november, når studentane 

skal levere inn semesteroppgåver, er 

kapasiteten på datasalane sprengt. 

– Dermed må studentane investere 

i eigne datamaskiner, ei utgift dei 

fleste merker godt, hevdar Blanke. 

I dag er det 300 opne 

lesesalsplassar og 8 500 studentar på 

Dragvoll. Blanke meiner dekninga er 

altfor dårleg. 

– Vi treng eit nytt bygg så raskt 

som mogleg. Dette bygget må i stor 

grad innehalde studentarbeidsplassar 

i form av lesesalsplassar, grupperom 

og datasalar. 

– For få grupperom 

Studentrepresentant Ragnhild 

Slettebø i NTNU-styret håper at 

den nye undersøkinga fører til 

fortgang i arbeidet med utbetringar 

på Dragvoll. 

– Dekningsgraden til datasalane 

er altfor liten, og lesesalen er full i 

november, seier ho. 

Ho trur talet på grupperom på 

campusen er altfor lågt også. 

17. nov. 

23. nov. 

OPPTEKNE DATASALSPLASSAR 

100% 

90% 

80% 

70% 

60% 

50% 

40% 

04. okt. 

12. okt. 

14. okt. 

26. okt. 

02. nov. 

15. nov. 

Når 90% av datasalsplassane er opptekne, 

reknar SU-HSV kapasiteten for sprengt 

LEI AV Å VENTE: - Vi treng fleire studentarbeidsplassar på Dragvoll, og vi treng dei no. 

meiner Marius Blanke i Studentutvalet for humaniora og samfunnsvitskap. 

– Behovet for grupperom er 

størst i starten av semesteret, medan 

pågangen på lesesalane er størst mot 

slutten. Viss vi får fleire grupperom, kan 

studentane bruke dei som leseplassar 

når eksamen nærmar seg. 

Slettebø meiner NTNU har dårleg 

tid på seg til å finne løysingar som 

Dragvoll-studentane kan leve med. 

– Universitetsdirektøren lova 

17. nov. 

23. nov. 

Kilde: Studentutvalet for humaniora og samfunnsvitsakp 

brakker til semesterstarten hausten 

2004. Han braut denne lovnaden. 

No må vi finne midlertidige eller 

permanente løysingar så fort som 

råd, seier Slettebø. 

– Gjer alt i vår makt 

Universitetsdirektør Per Ivar Maudal 

vedkjenner seg lovnadsbrotet. 

– Diverre var det ikkje så lett å få 

til brakker på Dragvoll som vi trudde. 

Men det er for få studentarbeidsplassar 

der oppe, og det må vi gjere noko 

med, seier han. 

Han peiker på at det vart gjort 

grep for å betre situasjonen i haust, 

men vedgår at dette ikkje var nok. 

– Eg ønskjer sterkt å bidra til 

at vi får fleire studentarbeidsplassar 

på Dragvoll, og Teknisk avdeling 

arbeider no med to konkrete prosjekt, 

seier Maudal. 

Begge prosjekta er permanente 

bygg og ikkje brakker. 

Maudal kan ikkje love at 

situasjonen blir betre før neste 

eksamensperiode. 

– Problemet er at departementet 

ikkje gir pengar til dette. Vi må finne 

pengar til dette i våre eigne midlar. 

Det ekkje enkelt, men vi leiter med 

lys og lykter.UD 

Les også kronikken av 

Vegard Austmo på side 22. 


7 

NYHET

NYHET 

NYNORSK 

Fnyser av nynorsk - igjen 

Ved juleeksamen for 

ett år siden fortalte 

it-student Jens Morten 

Nilsen om en nynorsk 

oppgavetekst med over 

100 skrivefeil. Ved 

siste eksamen var tallet 

mer enn doblet. 


skareste@underdusken.no 

FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN 

I UD nummer 3, 2004 kunne Under 

Dusken meddele at IT grunnkurs 

var nynorsk-verstingene ved 

NTNU under juleeksamen 2003. 

Nå har «Teknologiledelse 1» overtatt 

hegemoniet. 

– Det var enda verre i år, 

proklamerer Nilsen, som begynner 

å irritere seg over de fagansvarliges 

manglende interesse for å ta 

nynorskbrukerne på alvor. 

– Jeg synes det var en skandale 

i 2003, men denne gangen sluttet jeg 

å telle feil ved 200, sier han før han 

kommenterer tørt: 

– De skal jo ha for forsøket. 

– Grenser til utdriting 

Nilsen forteller Under Dusken om 

noen av de smått artige ordene 

NTNU har prøvd å innføre under 

juleeksamenene. 

– Det var endel håpløse forsøk 

som for eksempel «teknologiledning». 

Kanskje er de ikke så flinke i nynorsk, 

eller mangler interesse for det, men 

dette grenser nesten til utdriting. Jeg 

følte det som om de gjorde narr av 

meg, sier han. 

Leder Arild Torvund Olsen 

i Studentmållaget i Nidaros er 

skuffet over NTNUs holdning til 

nynorskstudentene. 

– Det er ingenting som tyder på 

at de ansatte tar nynorskbrukerne på 

alvor, hevder han. 

Manglende kunnskaper 

Fagkoordinator Tim Kristian Torvatn 

for «Teknologiledelse 1» forteller at 

den eneste formen for oversettelse 


Under Dusken nr. 3, 2004. 

av den aktuelle eksamensteksten 

foregikk ved bruk av et databasert 

oversettelsesprogram. Et program han 

selv ikke er imponert over. 

– Programmet er langt fra godt 

nok, mener han, og innrømmer videre 

at selv om de universitetsansatte 

skal beherske nynorsk på et visst 

nivå, kommer ikke dette fram i 

virkeligheten. 

– Ingen av oss som jobbet med 

denne eksamensteksten har nynorsk 

som hovedmål. Vi er ikke gode nok. 

Da kan man si at selvfølgelig skulle 

vi vært det, men nå er det en gang 

sånn, sier han. 

– Instituttenes ansvar 

Torvatn etterlyser en sentral 

oversettelsesenhet. 

– Det må være bedre med noen 

som er virkelig gode på dette, enn 

at instituttene skal måtte bruke tid 

og penger på oversettelsene, hevder 

han. 

En slik enhet kan Torvatn se 

langt etter, skal vi tro studiedirektør 

Hilde Skeie. 

– Det kommer ikke til å skje. Det 

vil være veldig ressurskrevende, og 

som regel er eksamenstekstene klare 

kun én dag før eksamen, sier hun. 

Skeie forteller at ansvaret 

ligger på instituttnivå, og slik må 

det også være. Likevel lover hun 

å ta affære. 

– Jeg skal ta det opp med 

fakultetsdirektørene, og fortelle dem 

at de må gå ut med en oppfordring 

til hvert institutt om å kvalitetssikre 

eksamensoppgavene.UD 

OPPGITT: -NTNU tar ikke nynorskbrukerne seriøst. hevder Jens Morten Nilsen. 

VT: – FRIVILLIGHETEN SKAL BERØMMES 

Velferdstinget gjorde 20. januar et 

prinsippvedtak om at studentenes 

frivillige verdiskapning skal beskyttes 

i studiebyen Trondheim. Vedtaket 

retter seg først og fremst mot 

Studentsamskpinaden i Trondheim 

(SiT), og er en oppfordring om å la 

studenter jobbe frivillig der de ønsker 

det - framfor å betale andre for den 

samme jobben. 

– Velferdstinget mener å beskytte 

frivillighetskulturen i for eksempel NTNUI 

og på kjellerne. Studentfrivilligheten er 

en viktig del av studentmiljøet, og er 

noe SiT bør ta i mot med takk, sier 

initiativtaker og nestleder i VT, Michael 

Johansen. 

I tillegg inneholder vedtaket en 

oppfordring om å ansette studenter 

deltidsjobber der dette er mulig. 

Meningen er å gi studenter flere 

muligheter til ekstrajobber, og å 

øke kontaktflaten mellom SiT og 

studentene.

GAMALT, MEN GODT: -Etter mitt skjønn finst det ikkje nyare litteratur som tek føre seg 

stoffet føre seg stoffet på ein betre måte, seier professor Terje. K. Lien. 

To kopier, ingen tabber 

Hva om NTNU mistet 

eksamensbesvarelsen 

din? –Ta to 

kopier, oppfordrer 

kjemiprofessor Torbjørn 

Ljones. 

TEKST: TONE NJØLSTAD SLOTSVIK 

slotsvik@underdusken.no 

FOTO: EIRIN CATHRINE LADE 

I høst skrev Under Dusken om 

student Ann-Kristin Håkonsen, som 

fikk beskjed om at instituttet hadde 

mistet eksamenen hennes. En slik feil 

kunne kanskje vært unngått dersom 

NTNU hadde benyttet to kopier i 

eksamensbesvarelsen, på samme 

måte som blant annet Universitetet 

i Bergen (UiB). 

– Jeg har tatt opp forslaget om å 

gjøre som i Bergen flere ganger, sier 

professor Torbjørn Ljones. 

Der får studenten, fakultetet og 

den eksterne sensoren en kopi hver. 

Han har selv erfaring med to kopier 

som sensor for et emne med cirka 200 

studenter ved UiB siden 1999. 

– Det er veldig sjelden jeg må be 

om en ekstra kopi fordi besvarelsen 

ikke er tydelig nok på det tredje 

arket. 

Dette er et lite problem i forhold 

til hvor tidkrevende det er å skulle 

ta en ekstra kopi til den eksterne 

sensoren, mener Ljones. Dessuten 

hevder han at sikkerheten blir bedre, 

og at tabber som den Under Dusken 

beskrev i oktober dermed kunne vært 

unngått. 

For døve ører 

Når disse argumentene har blitt brukt 

overfor NTNU har Ljones snakket for 

Delar av pensum i faget 

Produksjonssystemer 

er frå 1962. –Ikke 

noe problem, hevder 

professor Terje K. Lien. 

TEKST: BJØRN ROMESTRAND 

romestra@underdusken.no 

ILLUSTRASJON: KRISTIAN ENDRESEN 


PENSUM 

Eldgamalt pensum 

Pensumet er henta frå boka 

«Bedriftslære», som vart gitt ut for 

over førti år sidan. Fagansvarleg 

Terje K. Lien forsvarer bruken av 

det gamle fagstoffet. 

– Etter mitt skjønn finst det 

ikkje nyare littaratur som tek føre 

seg stoffet på ein betre måte, seier 

professoren. 

Timelønn: fire kroner 

I boka kan studentane lese om 

timeløner på fire kroner, men 

Lien meiner ikkje det er eit stort 

problem. 

– Alle forstår at ei timeløn på 

fire kroner ikkje er realistisk i dag. 

Men sjølve analysen i kapitlet er ikkje 

døve ører. 

– Jeg har forsøkt å argumentere 

for forslaget så godt jeg kan, men 

har ikke møtt noen særlig velvilje, 

sier Torbjørn Ljones. 

– Det er mange meninger om 

hvordan dette burde gjøres, svarer 

studiedirektør Hilde Skeie. 

Studenttinget positive 

Studenttingsleder Ronny Sødahl 

Furunes støtter Torbjørn Ljones i at 

det er en god idé å innføre to kopier 

av eksamensbesvarelser. 

– Det er ikke løsningen på alt, 

men det er én av tingene vi mener 

bør gjennomføres. Studenttinget 

har tatt initiativ til dette overfor 

studieadministrasjonen, men uten 

resultat så langt. 

– Har dere konkrete planer om 

å jobbe videre med dette? 

– Ikke konkrete, men vi har tenkt 

å følge det opp.UD 

utdatert, seier han. 

Lien vedgår at det ikkje er ideelt å 

bruke gamalt lærestoff. 

– Metodane som er omtalt, er 

aktuelle i dag, men dei tekniske 

forklaringene i boka er gamaldagse. 

Vi skulle helst hatt ei meir moderne 

handsaming av fagstoffet. Diverre 

har vi ikkje hatt høve til å lage det, 

seier han. 

Det håper han imidlertid det blir 

ei endring på. 

– Når neste revisjon av fagplanen 

kjem, vert det vonaleg frigitt tid og 

ressursar til å lage eit nytt læreverk 

. 

– Udramatisk 

Sjølv om somme studentar reagerer 

på det gamle pensumet, ser Lien på 

saka som udramatisk. 

– Kapitlet handlar om manuelle 

arbeidsprosessar i industrien. Sjølv om 

vi sjølvsagt har meir moderne verktøy 

i dag enn i 1962, har det faktisk ikkje 

skjedd noko revolusjonerande innan 

metodikken dei siste hundre åra, 

seier han. 

Lien meiner også at omfanget av 

det gamle pensumet er lite. Det dekkjer 

ei av fjorten undervisningsveker i 

faget. Resten av pensum er samansett 

av nyare litteratur.UD 

TID FOR TO: Professor Torbjørn 

Ljones vil ha et ekstra kopiark i 

eksamensbesvarelsen. Tryggere for 

studentene og lett for universitetet, 

mener kjemiprofessor Torbjørn Ljones. 

9 

NYHET

Magedanskurs - Majken Wærdahl 

Majken er en av Norges ledende utøvere i Orientalsk dans. Hun har, som landets eneste, 

vært profesjonell danser i Egypt, og har i en årrekke jobbet som instruktør og koreograf. 

Nybegynnerkurs starter 10. februar på Lademoen Bydelshus 

(ved Solsiden). 10 uker. Kr. 1800. 

Informasjon/påmelding til kurs@majken.no eller tlf. 41 42 15 99. 

Se www. majken.no for informasjon om øvrige kurs. 

Helgekurs for 

nybegynnere 

29. - 30. januar. 

6 timer. Kr. 900. 

www.majken.no

– Slik sparer 

du penger på 

strømmen 

Med enkle triks kan du 

få flere kroner å rutte 

med. 

TEKST: LENE BERTHEUSSEN 

bertheus@underdusken.no 

FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

Anders Ettestøl og Christer Heen 

Skotland var to av elevene ved energi- 

og miljølinja på Gløshaugen som i fjor 

kom med ideen: Firmaet Entro ble leid 

inn for å holde foredrag og forklare 

prinsipper for hvordan en best mulig 

får redusert energiforbruket. 

– Vi har hatt to kurs, og til 

sammen har rundt 100 studenter 

møtt opp, forklarer Ettestøl. 

Hensikten er at de som vil skal 

få muligheten til å dra hjem til folk, 

for å gi dem tips og råd for hvordan 

de kan redusere strømforbruket sitt. 

Studentene blir sendt ut to og to, og 

det er flere husstander som har dratt 

nytte av tiltaket. I fjor vinter var de 

første studentene hjemme hos folk, 

og nå er det snart klart for en ny 

runde. 

– Til sammen har omtrent førti 

studenter hatt lyst til å være med, 

forteller Heel Skotland. 

Store syndere 

Så langt er tilbakemeldingene fra dem 

som har vært ute gode. 

– De vi har pratet med, føler 

at de har hatt en god del råd å gi, 

informerer Ettestøl. 

Heen Skotland og Ettestøl er selv 

bevisst på energiforbruket og forteller 

at det går mest strøm til oppvarming 

og vannforbruk. 

– Det er mulig å spare flere hundre 

kroner i året ved å gjennomføre noen 

forandringer, mener Ettestøl. 

– En kan skru ned varmtvannsberederen 

til omtrent 65 grader, 

og i tillegg sette inn termostat 

eller tidsstyring på varmeovner, 

forteller Heen Skotland og legger 

til at tørketrommelen bruker store 

mengder energi. 

– Ved å skru ned temperaturen 

en grad kan man spare store deler 

av kostnadene ved oppvarming. I 

tillegg blir innemiljøet bedre, fortsetter 

Ettestøl. 

Hussjekk 

Under Dusken ble med studentene 

ut på en strømsjekk i en studentbolig 

i Batterigata. 

– Studenter kan ikke alltid sette i 

gang de store tiltakene, fordi det ofte 

ikke er de som eier boligen de bor i. 

Isolering er derfor ikke et alternativ. 

Likevel er det mye man kan gjøre 

for å spare. 

Allerede rett etter å ha kommet 

innenfor døra er det noe å plukke 

på. 

– Det lønner seg å lukke døra 

ut til gangen. Her er det ofte kaldt 

og det vil trekke inn i huset, forteller 

Heen Skotland. 

– Avis fryseren 

De rusler rundt i huset og forhører 

seg litt om vanene til beboerne. At 

ovnene står under vinduene får de 

pluss for. 

– Det hjelper til å utjevne kald 

luft fra vinduene. Da blir det ikke 

så kaldt på gulvet og det har mye 

å si for vårt inntrykk av hvor varmt 

det er inne, forklarer Ettestøl, før 

strømspare-ekspertene beveger seg 

inn på kjøkkenet. 

– Når fryseren i kjøleskapet er 

full av is brukes det mer strøm, sier 

Ettestøl. 

– En kan spare ved å tine 

matvarer i kjøleskapet fordi det da 

brukes mindre strøm for å holde 

temperaturen. Etter å ha laget mat 

kan en også sette en kjele med vann 

på platen. Innen den er kald er vannet 

kanskje varmt nok til å vaske opp 

med, skyter Heen Skotland inn.UD 

FAKTA 

GODE RÅD FOR Å SPARE PENGER 

PÅ STRØM: 

Luft kort og effektivt slik at 

rommet ikke blir helt avkjølt. 

Vannet i varmtvannsberederen kan 

senkes ned til rundt 65 grader. 

Installer sparedusj. Da bruker du 

mindre vann. 

Tidsstyring eller termostat 

kan med fordel benyttes på 

varmeovnene. 

Montere tettelister rundt dører og 

vinduer. 

Etterisolér dersom dette er dårlig 

utført. 

Slå av lys og varme i rom som ikke 

er i bruk. 

Lukk dører til kaldere rom, som for 

eksempel gangen. 

Sett ovnen ved vinduet. 

Unngå tørketrommel hvis du kan. 

VISSTE DU AT: 


ENØK 

ENØK-TIPS: Studenter kan med små forandringer spare mange penger på strøm, 

informerer energi- og miljøstudentene Christer Heen Skotland og Anders Ettestøl (t.h.). 

Ladere som står i stikkontakten 

bruker strøm også når de ikke er 

i bruk. 

Det samme gjelder for radio og tv 

som står på stand by. 

En datamaskin bruker ganske mye 

strøm. 

For å sjekke om det trekker 

fra vinduene kan du holde et 

stearinlys inntil og se om det 

blafrer. 

Ved å la oppvaskvannet stå 

etter bruk gir du mer varme til 

omgivelsene. 

Innemiljøet blir bedre dersom 

temperaturen ikke er for høy. 

11 

NYHET

Irritert? 

Engasjert? 

Eller bare lyst til å se navnet 

ditt i 10 000 eksemplarer? 

Send ditt leserinnlegg til 

meninger@underdusken.no, 

innen 3. februar, eller send 

DUSKEN til 1933, 

for Tommeltrykk. 

Skriv også din mening på 

http://www.underdusken.no/meninger

ADVARER: – Vi ønsker å advare andre studenter mot tyver, sier Nina Irén Øverberg og 

Marit Bolsø (i bakgrunnen). 

Tidlig i høst sendte Teknisk avdeling 

ved NTNU ut et skriv hvor det ble gjordt 

rede for undersøkelser av lokaler med 

dårlig inneklima. På Dragvoll var ett 

av tiltakene som ble utført å bytte ut 

glødelampene som avga mye varme. I 

stedet ble det installert sparepærer med 

lav varmeavgivelse. Denne typen pærer 

er imidlertid attraktive, og har rett og 

slett blitt stjålet av studentene. 

Konsekvensen av dette har blitt at 

man har sett seg tvunget til å montere 

tilbake de gamle glødelampene med 

påfølgende tempraturøkning. 

Dermed kan studentene i stor grad 

takke seg selv for den dårlige luften som 

har sirkulert i lesesalene. 

– Skuffende 

– Vi sitter ikke på så store lager 

med sparepærer, så dette prosjektet 

måtte vi rett og slett gi opp, sier en 

lettere oppgitt ingeniør Gunnar Winther 

ved Teknisk avdeling. 

Også utendørs røyking på forbudte 

områder er med på å skape dårlig 


OG PÅL VIKESLAND 

ud@underdusken.no 


Mens Øverberg satt og spiste lunsj 

og Bolsø var på toalettet, forsvant 

de bærbare pc-ene deres fra den 

adgangsbegrensede lesesalen kun 

ti meter unna på idrettsbygget på 

Dragvoll. 

– Jeg var borte i maks fem 

minutter, sier Bolsø. 

Lesesalen har 15 plasser, og 

alle som bruker den kjenner i 

utgangspunktet hverandres ansikter. 

Likevel var det ingen som la merke 

Studenter stjeler den gode luften 

Av og til har 

studentene kun seg 

selv å takke for dårlig 

inneklima. 

TEKST: PÅL VIKESLAND 

vikeslan@underdusken.no 

inneklima på Dragvoll. Ved bygg 5 er 

det satt opp røyking forbudt-skilt ved 

luftinntakene, men dette forbudet blir 

ikke overholdt. 

– Nei, det er vanskelig å få folk til 

å røyke andre plasser, selv om skiltene 

viser klart og tydelig at det faktisk er 

forbudt å røyke der, sier driftsleder Ivar 

Hovdal ved Teknisk avdeling. 

Nyvalgt nestleder for Studentutvalget 

for humaniora og samfunnsvitenskap, 

Roger Matberg, synes det er 

synd at studentene gjør seg selv en slik 

bjørnetjeneste. 

– Når det gjøres tiltak for å 

forbedre inneklimaet, er det skuffende 

at studentene ødelegger for seg selv ved 

å stjele sparepærene.UD 

KRIMINALITET 

– Vær på vakt 

Folk stjeler som 

ravner. Det har 

masterstudentene Nina 

Irén Øverberg og Marit 

Bolsø fått erfare. 

til de uønskede gjestene. 

– Det er så utrolig frekt, sier 

Øverberg, som mistet en to måneder 

gammel laptop i tyveriet. 

Hun hadde ennå ikke rukket å 

forsikre maskinen, og de to ønsker 

nå å advare andre studenter mot 

skruppelløse tjuvradder. 

– Det er blitt et problem på 

idrettsbygget, og vi ønsker å gjøre 

andre oppmerksomme på at man 

må være forsiktig med eiendelene 

sine, sier Bolsø. 

– Ta forhåndsregler 

Lesesalen har ingen kortleser, noe 

som gjør at i prinsippet kan alle 

gå inn og ut som de vil. Dette 

gjør situasjonen upraktisk, mener 

Øverberg. 

– Det blir litt for dumt å måtte 

ta pc-en med seg på do. 

Driftstekniker Tommy Braseth 

ved Teknisk avdeling er klar over 

tyveriproblemene, men mener også 

studentene til en viss grad kan skylde 

seg selv når de ikke låser. 

– Alle studentene har egen 

nøkkel til den aktuelle lesesalen, 

og den bør benyttes når de forlater 

rommet, sier han. 

Vaktmesterkontoret på Dragvoll 

har nå iverksatt tiltak for å få bukt 

med tyveriene som har forekommet. 

En ny type låskasser er bestilt. Når de 

blir installert, vil man få smekklås på 

dørene ved lesesalene, og dette håper 

man nå kan ha en preventiv virkning 

mot framtidige røverstreker. 

Vær forsiktig 

Selv om det gjøres forsøk på å 

komme tyveriene til livs, ber Braseth 

studentene om å være forsiktige når 

de forlater mer eller mindre verdifullt 

utstyr ved lesesalsplassene sine. 

– Man bør være litt forsiktig. Ikke 

la dyrt utstyr stå ubevoktet, selv om 

det bare er for en kort stund. Ofte er 

det forholdsvis små grep som skal til 

for å unngå at utstyr for store verdier 

går tapt, oppfordrer han. UD 


13 

NYHET

NYHET 

T-KORTET 

Ikke t-kort dette semesteret 

MÅ VENTE: Om du venter på Team Trafikks nye elektroniske billettsystem må du smøre deg med tålmodighet. 

Team Trafikks 

elektroniske 

billettsystem lar 

fortsatt vente på seg. 

TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH 

viseth@underdusken.no 


I desember 2002 fikk 2300 trøndere 

ta i bruk Team Trafikks (TT) nye tkort. 

Et elektronisk billettsystem for 

Etter at Team Trafikk satte ned prisen, 

har bruken av bussorakelet på SMS hatt 

en eksplosiv økning. 

– Det har vært en dramatisk 

økning. Jeg har ikke nøyaktige tall på 

SMS-tjenesten alene, men det ligger på 

mellom 7000 og 12000 treff per måned. 


alle busselskapene i Nord- og Sør- 

Trøndelag skulle testes ut i en utvalgt 

gruppe, og deretter bli tilgjengelig 

for hele det trønderske markedet. 

Nå, over to år etter, er det fortsatt 

bare pilotgruppen som har tilgang 

til kortene, og TT kan ikke garantere 

at det blir fortgang i sakene i 2005 

heller. 

– Prosjektet med t-kort blir 

forsinket igjen fordi vi har for mange 

teknologiske problemer. Blant annet 

venter vi på nye betalingsløsninger. 

Derfor blir også vårsemesteret 

prøveperiode, forklarer markedssjef 

Tor Anders Gulbrandsen i Team 

Trafikk. 

Verdens mest moderne 

Det ideelle hadde vært å få systemet 

på fote innen studentene kommer 

tilbake til byen i august, men selv ikke 

TT har troen på at det vil gå. 

– Det er kjedelig med så stor 

utsettelse, men systemet må testes 

minst et halvår til før de 40 000 

kortene slippes. Det er vanskelig 

å samkjøre alle busselskapene i 

SMS-tjenesten har eksplodert 

Studenter vil heller 

sende en SMS enn å 

lese bussruter. 

SMS-tjenesten og internet-orakelet har 

tilsammen økt fra 5000 til 40 000 treff per 

måned, forteller markedssjef Tor Anders 

Gulbrandsen. 

TT i førersetet 

Studenter både fra HiST og NTNU har 

vært med på å utvikle disse tjenestene, 

som nå fungerer både på engelsk og på 

SMS-språk. 

– Team Trafikk sitter i førersetet 

på dette området. Vi har tilpasset oss 

ungdommens språk, og vi har nå laget 

et varslingssystem der du kan bestille 

varsling før bussen kommer. Dette kan 

være praktisk hvis du er på byen og 

skal rekke nattbussen hjem, tipser 

Gulbrandsen. Tjenesten vil komme i 

drift ved påsketider. 

Med overraskende selvinnsikt 

opplyser TT at det i 2006 vil være en 

GPS koblet til systemet, så mobilen 

vil varsle deg om når bussen faktisk 

kommer. UD 

Trøndelag, så vi kan bare håpe på å 

ha alt klart i løpet av høsten 2005. 

Men Gulbrandsen lover at 

når billettsystemet først kommer i 

drift, vil det bli blant verdens mest 

moderne. 

– De elektroniske kortene blir 

registrert og kundene får e-faktura 

i slutten av måneden. Man kan 

selvfølgelig også fylle på kortet på 

forhånd, og man kan bestemme 

hvor lang periode man vil betale 

for. Slik slipper studentene å betale 

for ferier de ikke er i byen, forklarer 

Gulbrandsen. 

– Med det nye systemet kan vi 

også lese av folks reisevaner. Slik 

kan vi hele tiden se hvor vi skal 

sette inn ekstrabusser, og opprette 

nye ruter. 

Passasjervekst 

Gulbrandsen er veldig glad for den 

økte satsingen på kollektivtransport 

fra politikernes side. 

– Vi opplevde faktisk en liten 

økning i antall reisende etter at 

prisen på enkeltbilletter ble satt 

ned. Vi skulle gjerne satt ned prisen 

på studentkortene også, men denne 

gangen var det enkeltreisenes tur. 

Totalt hadde TT passasjervekst i 2004, 

konstaterer markedssjefen. UD

NYHET 

T-KORTET 

Ikke t-kort dette semesteret 

MÅ VENTE: Om du venter på Team Trafikks nye elektroniske billettsystem må du smøre deg med tålmodighet. 

Team Trafikks 

elektroniske 

billettsystem lar 

fortsatt vente på seg. 




I desember 2002 fikk 2300 trøndere 

ta i bruk Team Trafikks (TT) nye tkort. 

Et elektronisk billettsystem for 

Etter at Team Trafikk satte ned prisen, 

har bruken av bussorakelet på SMS hatt 

en eksplosiv økning. 

– Det har vært en dramatisk 

økning. Jeg har ikke nøyaktige tall på 

SMS-tjenesten alene, men det ligger på 

mellom 7000 og 12000 treff per måned. 


alle busselskapene i Nord- og Sør- 

Trøndelag skulle testes ut i en utvalgt 

gruppe, og deretter bli tilgjengelig 

for hele det trønderske markedet. 

Nå, over to år etter, er det fortsatt 

bare pilotgruppen som har tilgang 

til kortene, og TT kan ikke garantere 

at det blir fortgang i sakene i 2005 

heller. 

– Prosjektet med t-kort blir 

forsinket igjen fordi vi har for mange 

teknologiske problemer. Blant annet 

venter vi på nye betalingsløsninger. 

Derfor blir også vårsemesteret 

prøveperiode, forklarer markedssjef 

Tor Anders Gulbrandsen i Team 

Trafikk. 

Verdens mest moderne 

Det ideelle hadde vært å få systemet 

på fote innen studentene kommer 

tilbake til byen i august, men selv ikke 

TT har troen på at det vil gå. 

– Det er kjedelig med så stor 

utsettelse, men systemet må testes 

minst et halvår til før de 40 000 

kortene slippes. Det er vanskelig 

å samkjøre alle busselskapene i 

SMS-tjenesten har eksplodert 

Studenter vil heller 

sende en SMS enn å 

lese bussruter. 

SMS-tjenesten og internet-orakelet har 

tilsammen økt fra 5000 til 40 000 treff per 

måned, forteller markedssjef Tor Anders 

Gulbrandsen. 

TT i førersetet 

Studenter både fra HiST og NTNU har 

vært med på å utvikle disse tjenestene, 

som nå fungerer både på engelsk og på 

SMS-språk. 

– Team Trafikk sitter i førersetet 

på dette området. Vi har tilpasset oss 

ungdommens språk, og vi har nå laget 

et varslingssystem der du kan bestille 

varsling før bussen kommer. Dette kan 

være praktisk hvis du er på byen og 

skal rekke nattbussen hjem, tipser 

Gulbrandsen. Tjenesten vil komme i 

drift ved påsketider. 

Med overraskende selvinnsikt 

opplyser TT at det i 2006 vil være en 

GPS koblet til systemet, så mobilen 

vil varsle deg om når bussen faktisk 

kommer. UD 

Trøndelag, så vi kan bare håpe på å 

ha alt klart i løpet av høsten 2005. 

Men Gulbrandsen lover at 

når billettsystemet først kommer i 

drift, vil det bli blant verdens mest 

moderne. 

– De elektroniske kortene blir 

registrert og kundene får e-faktura 

i slutten av måneden. Man kan 

selvfølgelig også fylle på kortet på 

forhånd, og man kan bestemme 

hvor lang periode man vil betale 

for. Slik slipper studentene å betale 

for ferier de ikke er i byen, forklarer 

Gulbrandsen. 

– Med det nye systemet kan vi 

også lese av folks reisevaner. Slik 

kan vi hele tiden se hvor vi skal 

sette inn ekstrabusser, og opprette 

nye ruter. 

Passasjervekst 

Gulbrandsen er veldig glad for den 

økte satsingen på kollektivtransport 

fra politikernes side. 

– Vi opplevde faktisk en liten 

økning i antall reisende etter at 

prisen på enkeltbilletter ble satt 

ned. Vi skulle gjerne satt ned prisen 

på studentkortene også, men denne 

gangen var det enkeltreisenes tur. 

Totalt hadde TT passasjervekst i 2004, 

konstaterer markedssjefen. UD

NYHET 

UNDER DUSKEN FOR 

75 ÅR SIDEN 

«En bonde fra landet med 

sekspenslue bommet en kveld 

to bymenn med filthatter for 

en fyrstikk til sin cigarett. 

De nektet ham dette, da de 

efter sigende ingen fyrstikker 

hadde; ikke desto mindre røkte 

de på en pipe! Bonden blev 

meget indignert og beklaget 

sig til en forbipasserende, 

som tilfeldigvis var Duskens sekretær. Efter en 

lengere samtale lovet sekretæren å skrive om denne 

bymennenes uhøflige opptreden i Dusken som det 

viste sig at denne bonde fra landet interesserte sig 

for. Han tilbød sig endog å bli korrespondent på 

Stjørdalen, hvilket dog med takk blev avslått; hadde 

det enda vært Værdalen, men der er jo tross alt en 

korrespondent engasjert!» 

25 ÅR SIDEN 

«Under betegnelsen Lørdagsuniversitetet 

lanseres den 

2.februar en nyskapning fra 

Lærerhøgskolens side. Dette 

er et forsøk på å nå ut til 

et bredere publikum med 

forskningsresultater, og å få 

aktuelle emner belyst på en 

faglig kvalitativ måte. 

Lørdagsuniversitet er resultatet 

av et samarbeid mellom avdeling for 

filologiske fag, Avdeling for realfag og Avdeling for 

samfunnsfag ved Norges Lærerhøgskole. En komité 

bestående av en representant for hver avdeling og 

en studentrepresentant har utarbeidet et program 

for vårsemesteret, og er også i full gang med 

planleggingen av høstsemesteret.» 

10 ÅR SIDEN 

«Siden slutten av 80-tallet er 

universitetene blitt overfylte 

av studenter. Trengselen er 

stor, både i køen for å komme 

seg inn og blant de lykkelig 

utvalgte som fyller opp 

læreinstitusjonene. Men nå 

sprer denne trengselen seg 

også til arbeidsmarkedet. 

Prognoser fra Statistisk 

Sentralbyrå viser at vi om fem år vil ha 70 000 

arbeidsledige akademikere. 

Mange begynner å studere ved universitetet fordi 

«alle andre gjør det». Når studieveiledningen omtrent 

er fraværende, opplever mange studenter frustrasjon 

over at utdanninga ikke er spesielt målretta. Sjansen 

for at studentene får en jobb som er relevant i forhold 

til utdanninga er heller dårlig.» 


INNOVASJON 

Start HiST starter opp 

BRA FOR INNOVASJONSMILJØET: Gründerstudentene Ola Solem og Brynjar Helgetun som vant HiST sitt Gründerstipend 

med sin «eksplosjonssveising», synes Start HiST er et flott tiltak. 

Også studentene ved Høgskolen 

i Sør-Trøndelag (HiST) er 

oppfinnsomme og kreative. 

TEKST: ROALD LØKKE ELVEGÅRD 

roaldoys@underdusken.no 


Start Norge er en studentorganisasjon som arbeider 

for innovasjon og nyskaping i Norge. I september 

2004 ble også Start HiST offisielt innlemmet i 

organisasjonen. 

– Opprettelsen av Start HiST innebærer at 

det blir enklere for HiST-studentene å komme i 

kontakt med andre gründere og gründerstudenter, 

sier leder for Start HiST, Kristoffer Tessem. 

– Vi skal jobbe for at nyskaping blir en 

integrert del av studiene for alle retninger, 

fremme nyskapning og backe opp studentene. 

Økonomisk støtte til dette får vi fra Forskningsrådet 

og Høgskolen. 

I startgropa 

Tessem er veldig optimistisk. 

– Det er mye som skjer fremover, blant 

annet «Start Opp» som er Start HiST sitt første 

arrangement. Det går av stabelen 17.februar og 

skal gjøre innovasjonsmiljøet bedre kjent blant 

HiST-studentene. Generelt håper vi å være med 

på å gi regionen et løft når det gjelder nyskapning. 

Samtidig er vi fortsatt bare i startgropa. 

Leder Astrid Helland i Start NTNU er optimistisk 

på vegne av Start HiST. 

– Vi er svært positive og synes det er et flott 

tiltak. Vi har samarbeidet og hjulpet dem i gang. 

Tidligere har vi prøvd å få med flere studenter fra 

Dragvoll og HiST. Nå blir det enda bedre med et 

eget lokallag på HiST som vil bidra med bredde 

i miljøet. 

Eksplosjonssveising 

Start HiST har allerede i høst vært med på å 

arrangere HiST Gründerstipend sammen med 

Høgskolen. 

– Vi var meget fornøyde med oppfinnerkonkurransen, 

og satser på å gjenta suksessen, 

sier Tessem. 

Vinnerne av gründerkonkurransen Ola Solem 

og Brynjar Helgetun synes det er flott at det satses 

mer på innovasjon på HiST. 

– Tidligere har det vært litt dødt på den fronten. 

Det er viktig å skape blest om det som skjer på 

Høgskolen og ikke bare på NTNU. 

Studentene vant førstepremien på solide 150 000 

kroner med sitt forslag om eksplosjonssveising. 

– Det går kort fortalt ut på å bruke eksplosiv 

ladning til å sveise sammen to metaller. Premien 

blir brukt til videre forskning, blant annet 

en forskningstur til London, sier Solem og 

Helgetun.UD 

BACKPACKERE FÅR IKKE 

REISEFORSIKRING 

De som ønsker å reise til kystområdene ved Det 

indiske hav kan ikke automatisk regne med å få 

reiseforsikring. Reiseforsikringen vil sannsynligvis 

ha forbehold mot å reise til katastrofeområder eller 

områder UD har advart mot å reise til. Advarselen 

kom på grunn av dårlig kapasitet på sykehusene, 

manglende infrastruktur og risiko for spredning 

av sykdommer. Reiseselskapene aksepterer nå full 

refusjon eller ombooking til andre reisemål, ifølge 

Forbrukerrådet.

NTNUI Gløshaugen 

sikter mot medalje 

TOK SATS: Solid forsvarsspill var med på å senke Bergensstudentenes idrettslag (BSI). – Men vi er særlig fornøyde med uttellingen i 

angrep, sier NTNUI Gløshaugens Borghild Sand. 

(NTNUI Gløshaugen-BSI 

3-0) Volleyballdamene 

i NTNUI klatret opp på 

tredjeplass på tabellen 

i kvinnenes eliteserie 

etter helgens kamp mot 

BSI. 

TEKST: BIRGITTE BERGGREEN 

berggree@underdusken.no 


Med vafler, kaffe og i overkant av 

femti tilskuere på tribunen svingte 

det i Dragvollhallen lørdag 22. januar. 

NTNUI Gløshaugens damelag møtte 

studentrivalen Bergensstudentenes 

idrettslag (BSI). Med seier 3-0, og 

settsifrene 25-20, 32-30 og 25-18, 

klatret trondheimslaget opp på 

tredjeplass på tabellen. Før helgens 

kamp lå BSI kun to poeng foran 

gløshaugendamene i knivingen om 

den prestisjefylte medaljeplassen. 

Stor uttelling i angrep 

– Vi fungerte veldig bra som et lag i 

dag, sier Arnhild Myhr. 

Hun storspilte i angrep med 

nådeløse smasher ute av rekkevidde 

for motstanderne. 

Både Myhr og lagvenninnen 

Borghild Sand skryter av den gode 

stemningen som hersker i laget for 

tiden. 

– I dag hadde vi dessuten 

kjempegod uttelling i angrep, en 

av de beste hele sesongen, mener 

Sand. 

Ved siden av Myhr pekte 

landslagsspiller Ellen Mari Berg seg ut 

som et sterkt kort i angrepsspillet. 

Til og med den rutinerte 

landslagsspilleren Susanne 

Glesnes hos BSI hadde problemer 

med å demme opp for de harde 

ballene som kom susende fra 

trondheimsstudentene. Men det var 

ikke bare angrepet som satt som 

et skudd. Solide blokker gjorde at 

NTNUI Gløshaugen plukket mange 

lettjente poeng. 

Målet er medalje 

Men volleyballspill i eliteserien 

er ikke bare en dans på roser for 

trondheimsstudentene. I likhet med 

de andre lagene i NTNUI som satser 

på elitenivå, kan all reisingen i vårt 

langstrakte land kan fort bli en dyr 

affære. 

– Vi sliter med å få tak i sponsorer, 

forteller Sand, som spekulerer i at 

Rosenborg og Byåsen stikker av med 

de fleste sponsormidlene i idretten 

i Trondheim. 

Dårlig økonomi til tross: Med 

fire kamper igjen å spille tar NTNUI 

Gløshaugen sikte på å gjenta bedriften 

fra i fjor. 

– Målet er medalje også i år, 

sier Sand. UD 

HIST IL PÅ TRAPPENE 


SPORT 

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) går inn 

for et samlet idrettslag for HiST. 

– Målet er at det skal være på plass 

til høsten 2005, sier Lennart Krohn- 

Hansen, leder for arbeidsgruppen med 

ansvaret for samlingen. 

I dag består HiST av fire 

eksisterende idrettslag. Krohn-Hansen 

tror HiST-studentene vil stille sterkere 

ved å samle disse. 

– Vi vil være lettere å forholde seg 

til og få større innflytelse i forhold til 

kommunen og andre samarbeidspartnere. 

Dette vil gi studentene et bedre og 

bredere tilbud. 

SIGER FOR VOLLEYGUTTA 

(NTNUI Dragvoll - Oslo Volley 3-0) NTNUI 

Dragvoll tok ein overtydande siger over 

Oslo Volley på Dragvoll idrettssenter 

laurdag 22. januar. 

Trenar Bård Hogne Kjosås var 

spesielt nøgd med angrepsspelet. 

– Vi har lagt opp treningane litt 

annleis no i januar. Innsatsviljen blant 

spelarane har vore god, og det såg vi 

effekten av no. 

Laget har no spelt ni kampar og 

ligg på tredje siste plass, men viss 

volleyballspelarane held fram som mot 

NTNU Volley, kan dei klatre på tabellen, 

trur Kjosås. 

Neste kamp er mot Randaberg 

søndag 30. januar i idrettsbygget på 

Dragvoll. 

UJAMN HANDBALLHELG 

(Kjelsås - NTNUI Gløshaugen 22 - 26, 

Follo - NTNUI Gløshaugen 34 - 23) 

Utruleg godt forsvarsspel av handballaget 

til NTNUI Gløshaugen sørga for ein 

overtydande siger mot krigarane frå 

Kjelsås laurdag 29. januar. 

Forsvarsspelet fungerte også godt 

mot Follo dagen etter, men laget kasta 

vekk ballen gang på gang i angrep og 

fekk kontringar imot. 

Trenar Atle Oliver Johansen er 

nøgd med innsatsen mot Kjelsås. 

– Ekstra gledeleg var å sjå debutant 

Jan Reidar Andenes storspele i forsvar, 

men mot Follo gjorde vi for mange 

tekniske feil, seier han. 

Neste kamp er heime mot Alta 

søndag 30. januar kl. 18.00. 

– Alta har mange dyktige 

einskildspelarar, men med godt 

forsvarsspel kan vi klarer å frustrere 

dei, trur Johansen. 

17 

NYHET

NYHET 

TRANSIT 

Utdanning i et 

internasjonalt 

perspektiv. 

Abort eller fattigdom? 

© planiglobe 2004 

I Storbritannia må du ha en rik familie i bakhånd 

hvis du velger å få barn i løpet av studietiden. 

TEKST: SIAN CONSTANCE O´HARA 

ohara@underdusken.no 

FOTO: SCANPIX 

– Vi vet at en del studenter føler 

seg presset til å velge abort på 

grunn av manglende økonomisk 

støtte, sier Kate Byron ved den 

britiske studentunionens lokallag 

ved Universitetet i Manchester. Hun 

presiserer likevel at Studentunionen 

aldri anbefaler studenter å gjennomgå 

en abort for å berge økonomien. 

I Storbritannia betraktes 

barneoppdragelse som en 

privatsak, og ikke som et offentlig 

anliggende. Blant annet debatteres 

ikke foreldres rett til å utøve fysisk 

avstraffelse overfor barn som et ledd 

i barneoppdragelsen. I stedet går det 

en heftig diskusjon om i hvilken grad 

myndighetene bør blande seg inn i 

borgernes private liv. Forholdene er 

noe annerledes i Skottland, men i 

Belfast 

Glasgow 

Cardiff 

Manchester 


London 

de tre øvige nasjonene; England, 

Wales og Nord-Irland, gjelder samme 

regelverk for fødselspermisjon. I 

Nord-Irland er abort forbudt. 

Det finnes heller ingen nasjonal 

statistikk over antall studenter som 

får barn. 

– Umulig å studere 

– For å få fødselspermisjon må 

mor ha arbeidet i 26 av de siste 

66 ukene før fødselen og må i 

gjennomsnitt ha tjent rundt 350 

kroner uken. Først da har man rett 

til å ta ut 26 ukers fødselspermisjon, 

forklarer pressetalskvinne Madeleine 

Jamieson ved det britiske arbeid- og 

velferdsdepartement. 

Fulltidsstudenter faller utenfor 

regelverket og har ingen etablerte 

ordninger som tilrettelegger 

forholdene spesielt for dem. 

– Det er ikke alltid sikkert at 

studenter som føder barn forlater 

FAKTA 

STORBRITANNIA 

studiene, men i realiteten er det 

svært vanskelig å fortsette å studere 

dersom man har fått barn. Spesielt 

dersom mor ikke har en velstående 

partner eller familie. Vi har likevel 

noen studenter som fortsetter, sier 

Byron i studentunionen. 

Om man ikke fyller kriteriene for 

fødselspermisjon, må man henvende 

seg til sitt lokale trygdekontor og 

motta støtte på lik linje med andre 

arbeidsløse. Støttesatsene varierer 

likevel med alder og arbeidserfaring. 

I Storbritannia begynner man oftest 

med universitetsstudiene ved 17- 

18-årsalderen, og får man barn før 

man er fylt nitten, blir barnetrygden 

eneste inntekt. Dette tilsvarer rundt 

1500 kroner i uken for ett barn, og 

knapt 2500 kroner for to eller flere 

barn. Hvis man har mottatt lån og 

stipend for samme periode, reduseres 

trygden tilsvarende, opplyser arbeids- 

og velferdsdepartementet om. 

Den offentlige støtten til studenter som får barn dekker ikke utgiftene, og den 

nybakte mor eller far er som regel avhengig av en bemidlet bakgrunn, for å 

kunne forsørge seg selv og barnet. 

Klasseskillene i Storbritannia er i revers, men sammenlignet med Skandinavia 

befinner de seg fremdeles flere hakk bak i utviklingen på f.eks. likestilling og 

fattigdom. 

Høyresiden i Storbritannia er utpreget konservativ, ikke nødvendigvis 

markedsliberalistisk. Blair-regjeringen har utspring i det politiske partiet Labour, 

men selv om partiets navn henspiller på arbeiderklassen, ligger likevel partiet 

lenger ut til høyresiden i det politiske rom enn det norske Arbeiderpartiet. 

Staten Storbritannia består av fire nasjoner: England, Wales, Skottland og Nord- 

Irland. Regionene har sine egne lover i tillegg til de som vedtas sentralt. 

– Vi arbeider med et prosjekt 

rettet mot myndighetene, hvor akkurat 

disse temaene er foreslått diskutert. I 

tillegg krever vi også et sikkerhetsnett 

som garanterer en minsteinntekt for 

dem som må ta pause fra studiene 

som følge av sykdom eller graviditet, 

sier Liz Hutchinson ved den britiske 

studentunionen. 

Universitetet avgjør 

Et pauseår fra studiene er heller ikke 

en selvfølge i Storbritannia. Det er 

den enkelte utdanningsinstitusjon 

som behandler og eventuelt innvilger 

en søknad om permisjon hvis man 

er skolelei, syk eller gravid. Ikke 

alle er like nådige, og det er ikke 

sjelden britiske universiteter nekter 

studenter å ta seg fri fra forelesninger 

og seminarer for å ta seg av barnet. 

– Heldigvis forholder Universitetet 

i Manchester seg ganske 

fleksibelt til sine studenter dersom 

de ønsker en pause. Man får stort 

sett innvilget permisjon om man 

gjenopptar studiene innen ett år, 

sier Kate Byron. 

Derimot kan universitetene 

bistå rent økonomisk overfor 

enkelte studenter i pengeknipe, 

for eksempel ved fødsel. Men disse 

ordningene varierer fra institusjon til 

institusjon. Hvem som får støtte eller 

ikke vurderes også individuelt. 

Kø i barnehagen 

Selv om Blair-regjeringen har satset 

på flere barnehageplasser, er disse 

først og fremst myntet på barn i 

førskolealder. Barnehageplasser for 

barn under tre år finnes nesten ikke, 

og står heller ikke på den politiske

dagsorden. Man har tradisjonelt fryktet 

en såkalt «maternity deprivation», der 

barnet blir psykisk skadet hvis det 

holdes adskilt fra mor. Dette basert 

på en psykiatrisk rapport fra 1940årene, 

men er enda aktuell på de 

konservative øyene i vest. 

– Tilstanden for studentbarnehager 

er rett og slett nitriste. Her 

ved Universitetet i Manchester har 

vi 36 000 studenter, men kun femti 

barnehageplasser. Ventetiden er som 

regel lenger enn mors utdanning, 

hevder Byron. 

Løsningen blir dermed private 

barnehager, eller som regel 

dagmamma. Det er beregnet at 

utgiftene til dagmamma spiser 

opp omtrent tretti prosent 

av et gjennomsnittlig britisk 

familiebudsjett. 

– Barnetrygden dekker dessuten 

ikke hele barnehageavgiften på 

universitetet. Privat barnepass 

varierer i pris, og ofte er det 

vanskelig å finne en dagmamma i 

nærheten av studiestedet, sier hun, 

og understreker at studentunionen 

driver lobbyvirksomhet opp 

mot universitetet for å forbedre 

og utvide barnehagetilbudet til 

studentforeldre. 

– Hvordan man kombinerer 

barn og studier avhenger helt av 

mors eller partners økonomiske 

utgangspunkt, eventuelt familiens 

økonomiske bakgrunn og velvilje, 

avslutter Byron.UD 

GAMMELDAGS: I Storbritannia kan også 

økonomisk bakgrunn eller klassetilhørighet 

være en viktig motivfaktor for å avbryte 

svangerskap. 

TRANSIT 

19 

NYHET 

NYHET

NYHET 


BETENKNINGSTID 

Den sovende student 

Dersom du er trøtt når 

du leser dette, er det 

kanskje fordi du ikke 

sov 9,25 timer i natt. 


vikeslan@underdusken.no 

ILLUSTRASJON: KRISTIAN ENDRESEN 

En tysk undersøkelse viste nylig at 

ungdom er genetisk betinget til å 

sove lengre enn andre. Hvorfor er du i 

utgangspunktet skeptisk? 

– Funnene er interessante. 

Undersøkelsen viste at ungdom sover 

stadig mer fram mot tyveårene, til 

trenden plutselig når et vendepunkt. 

Umiddelbart vil jeg anta at det er 

mange faktorer som spiller inn på en 

slik helomvending i søvnmønsteret. 

De trenger ikke nødvendingvis være 

medfødt. I tyveårene forandres ofte 

ʻʻ 

I Under Duskens spalte 

Betenkningstid snakker vi 

med søvnforsker Eli Sørensen 

ved Universitetet i Bergen. 

Ungdom sover 

stadig mer fram 

mot tyveårene 

livssituasjonen, slik at man kan bli 

tvunget til å sove mindre. Ungdommer 

begynner i jobber som krever en tidlig 

start på dagen, eller de blir foreldre 

og vekkes ved morgengry. Jeg vet 

enda ikke om forskerne tok høyde 

for disse tingene. Derfor stiller jeg 

meg foreløpig noe avventende. 

Men det er faktisk slik at ungdom 

trenger mer søvn enn både barn og 

voksne? 

– Ja, det ser sånn ut. Og vi 

har harde data som viser dette. 

Jeg har akkurat vært i USA hos 

verdens ledende forsker på søvn 

og døgnrytme hos ungdommer, 

professor Mary A. Carskadon 

ved Brown University School of 

Medicine. Hun har gjennomført og 

publisert en rekke studier som alle 

viser at unge mennesker trenger 

mye søvn. Blant annet gjorde de 

undersøkelser hvor studenter ble 

plassert i søvnlaboratorier uten 

vinduer, og uten mobiltelefoner og 

klokker. Forskerne fant ut at unge i 

og etter puberteten trenger 9,25 timers 

søvn. Carskadons gruppe har funn 

som tyder på at dette er biologisk 

bestemt. 

I flere rapporter fra WHO ligger norske 

barn og ungdommer på verdenstoppen 

i morgentretthet. Har du fått noen 

indikasjoner på hvorfor det er slik, og 

hvorvidt det er gjort noe med det? 

– Vi strever fortsatt med å finne 

ut hvilke faktorer som ligger grunn for 

den store graden av morgentretthet 

hos norske barn og ungdommer. Vi 

har funnet at norsk ungdom har en 

stor forskjell i døgnrytme i helga og på 

hverdagene. Dersom man sover lenge 

i helgen, styrkes trøtthetsfølelsen når 

man plutselig må begynne å stå tidlig 

opp på hverdagene. Det blir som å stå 

opp midt på natta. Dermed kan det 

ta flere dager før man kommer inn 

i normalt gjenge igjen i ukedagene, 

og det er ikke heldig. 

Hva med faktorer som geografiske og 

klimatiske forhold? Det er jo utvilsomt 

mørkt og bikkjekaldt her i landet store 

deler av året, noe som ikke akkurat gjør 

det fristende å stå opp. 

– En skulle i utgangspunktet 

tro at slike forhold du nevner der 

hadde betydning for menneskers 

søvnmønster. Men Israel for eks 

empel, er et av de landene som 

ligger helt i toppen sammen med 

Norge, og der er det jo utvilsomt et 

annet klima enn her hjemme. 

Det var også interessant å 

registrere at de landene som endte 

langt nede på lista var blant andre 

landene i Baltikum. Også Grønland 

var med i undersøkelsen og endte 

langt nede. 

De landene som endte høyt 

oppe på lista, og hvor morgentretthet 

dermed inntreffer i høy grad var 

mange av de landene vi kaller “høyt 

industrialiserte”. Det kan være verdt 

å merke seg at dette er samfunn hvor 

effektiviteten settes i høysetet. 

Undervurderer vi viktigheten av en god 

natts søvn? 

– Ja, det kan du si. Folk har ofte 

så mange gjøremål at søvn blir noe de 

rett og slett prioriterer bort. Men det 

er viktig å huske på at betydningen 

av å ha et regelmessig søvnmønster 

er svært høy. Man blir klarere og 

skarpere i hjernen, og klarer å fungere 

mer optimalt. Det kan jo være nyttig 

å huske på for dere studenter når 

eksamensperioden kommer. 

Har søvnvanene våre noe med hvilket 

tidspunkt på døgnet vi er født, for

SOV MED SAMVITTIGHET: Det har lenge vært kjent at ungdom sover lenger enn andre. 

Nå mener tyske forskere at dette er genetisk bestemt. 

eksempel at dersom en er født sent 

på dagen så blir man et utpreget Bmenneske? 

– Nei, den har jeg aldri hørt. Men 

det som er et faktum er at søvnen 

forandrer seg kontinuerlig gjennom 

hele livet. Babyer sover mange små 

“snutter” gjennom hele døgnet, mens 

etter hvert som ungene blir eldre 

sover de gjennom hele natta og er 

opplagte hele dagen. Så når man 

kommer opp i tenårene skjer det ofte 

en fragmentering i søvnmønsteret. 

Ungdom får ofte perioder hvor de 

føler seg slitne en gang i løpet av 

formiddagen og ut på ettermiddagen. 

Da tar de gjerne en høneblund, kort 

eller lang, på ettermiddagen. Hvis 

man imidlertid sover lenger enn 

ʻʻ 

Forskerne fant 

ut at unge 

i og etter 

puberteten 

trenger 9,25 

timers søvn 

omtrent 30-45 minutter, kommer man 

inn i en så tung søvn at man bruker 

lenger tid på å bli skikkelig opplagt 

når man først våkner. Da kan man 

bli så opplagt senere på kvelden at 

man ikke får sove når det er “normal” 

leggetid. Dette søvnmønsteret endrer 

seg imidlertid når man kommer litt 

opp i årene. 

BETENKNINGSTID 

Ja, hva har man i vente etter hvert 

som man blir voksen? 

– Vel, voksne sover stort sett 

gjennom natta, men opplever en 

trøttere periode utpå ettermiddagen. 

Da blir det gjerne en dupp på sofaen. 

Når man så kommer godt opp i åren 

e inntreffer en ny fragmentering i 

søvnmønsteret. Eldre mennesker 

begynner gjerne dagen tidlig, men 

sover ofte flere ganger i løpet av 

dagen. 

Så det er derfor vi aldri hører om 

pensjonister som sover til langt ut 

på dagen? 

– Det er riktig. Det forekommer 

i hvertfall sjelden. Men legger vi 

sammen antall timer eldre mennesker 

sover i døgnet, så kommer vi opp i 

ganske mange timer likevel. 

Hvordan er det med drømmesøvnen? 

Forandrer den også seg med alderen? 

– Ja, den gjør det. Også de ulike 

søvnfasene forandres livet gjennom. 

En baby som er født altfor tidlig 

drømmer for eksempel 80 prosent 

av tiden, mens dette synker nedover 

til rundt 50 prosent ved tidspunktet for 

normal fødsel. Senere, fra 5-6 årsalder 

av, er rundt 20-25 prosent av en natts 

søvn såkalt drømmesøvn. 

I tillegg kan det være nyttig å vite 

at den virkelig tunge, dype søvnen 

avtar allerede fra 20-årsalderen. 

Eldre mennesker kan mangle 

denne typen søvn fullstendig og 

sover derfor lettere. Alt dette ser 

ut til å være biologisk og typisk for 

mennesker.UD 


21 

NYHET

NYHET 

KRONIKK 

Vegard Austmo, 

Tillitsrepresentant 

ved det historiskfilosofiske 

fakultet 

Sannheten om Dragvoll 

På Samfundsmøtet den 19. 

januar hevdet universitetsdirektør 

Per Ivar Maudal at det er 

kommet flere lesesalsplasser og 

studentarbeidsplasser til Dragvoll. 

Dette er en påstand som han 

også gjentok etter en replikk fra 

undertegnede siden at jeg mente at 

påstanden virket svært urimelig. Jeg 

skal i dette innlegget prøve å gi en 

oversikt over hva som har skjedd på 

de 2,5 årene jeg har vært tillitsvalgt 

og student ved Dragvoll. 

Jeg begynte som student 

sommeren 2003, og ble samtidig 

valgt som leder for studentutvalget 

for humaniora og samfunnsvitenskap. 

Dette skjedde samtidig med at 

psykologisk institutt ble flyttet fra 

Lade til Dragvoll. Dette medførte at 

campus Dragvoll fikk i overkant av 

1300 nye studenter. Instituttet ble 

samlet i to nye bygg, men uten at 

man tok nødvendig høyde for store 

deler av deres studentmasse hadde 

behov for mastergradsplasser, samt 

vanlige lesesalsplasser for studentene 

ved lavere grad. 

Høsten 2003 ble Kvalitetsreformen 

implementert ved 

Dragvoll og dette medførte større 

behov for lesesaler. Sammen med 

flere forelesninger og mer bruk av 

seminarer, endret dette studentenes 

opphold fra å være her kun på 

forelesninger til at flere studenter 

ble heldagsstudenter, der mange 

ville benytte anledningen til å studere 

mellom forelesningene. 

Jeg stiller spørsmålstegn ved om 

NTNU var forberedt på dette, og om 

de tok høyde for at studentene skulle 

oppholde seg lengre ved Campus. 

NTNU ikke tok høyde for det, og man 

fikk i stedet flere studenter i kafeene 

og andre steder ved Campus. 

Dragvoll har tidligere hatt de 

samme arealproblemene, de gangene 

har man løst det enten ved nybygg på 

selve Campus, eller ved paviljonger 

utenfor Campusområdet. Herunder 


TRANGT OM PLASSEN: Dragvollstudentene har mistet 300 lesesalsplasser, samtidig som de har blitt 2500 flere. – Universitetsdirektøren 

paviljong C med 624 lesesalsplasser 

fordelt på 2 plan. Plan 2 ble senere 

tatt i bruk av Pedagogisk institutt. 

Pedagogikk ønsket etter hvert å 

benytte hele paviljong C til kontorer 

og økte presset betraktelig utover 

studieåret 2003-04. Studentene så 

med stor motvilje på at man raserte 

de 312 leseplassene. Våren 2004 gikk 

vi imidlertid inn for å støtte kravet, 

mot en lovnad om at løsninger for 

økt areal skulle iverksettes. Garantien 

vi fikk var man skulle flytte brakker 

fra Gløshaugen til Dragvoll, noe som 

i følge NTNU ikke var noe problem. 

Problemene oppsto først etter at vi 

hadde gitt fra oss paviljongen. Det 

største problemet var at en flytting 

av brakkene krevde en omregulering, 

noe som viste seg å være feil da 

arealet ved Dragvoll allerede tar 

høyde for brakker. Dette skulle 

senere vise seg å ikke spille noen 

rolle, siden brakkene ikke kunne la 

seg flytte uansett da den var opptatt. 

Det vil si at studentene ble lurt trill 

rundt og forutsetningene ikke tatt 

hensyn til. 

Sommeren 2004 fikk studentene 

et lite løft. Da fikk man lagt fram at 

det jobbes med et bygg 13. Et bygg 

som utelukkende skal brukes til 

studentarbeidsplasser. Den gangen 

mente man at dette ville være langt 

mer kostnadseffektiv siden man ville 

få igjen byggekostnadene ved salg av 

Dragvoll. Det ble samtidig hevdet at 

det ikke ville være tilfelle dersom man 

valgte de nevnte brakkene. På nytt 

ble et studentpolitisk hjerte tent. 

Rektor ble tidlig i januar 2005 

spurt på SVT- fakultetets allmøte om 

hva som skjer med bygg 13, og svaret 

var pass, han hadde ikke tenkt tanken. 

Til tross for lovnaden om at dette 

skulle være klart høsten 2004! 

Innledningsvis henviste jeg 

til Samfundsmøte 19. januar, 

der ble det nok en gang tatt opp 

behovet for mer bygg på Dragvoll. 

Universitetsdirektøren ga to svar, den 

ene er at det kreves bevilgninger fra 

departementet, det andre var det 

ikke er blitt færre lesesalsplasser ved 

Dragvoll. Dette passer heller ikke inn 

i sannhetens kontekst. Universitetsdirektøren, 

svarte 6. desember på 

spørsmål fra studentrepresentantene, 

at det lå penger i budsjettet, men ikke 

spesifikt merket bygg 13. Han har også 

hevdet at han er positiv til å bygge mer 

på Dragvoll, men problemet er at han 

sier en ting og gjør noe annet. Dette er 

ikke en akademisk organisasjon verdig 

og jeg vil be studentrepresentantene 

i Styret fremme sak der de pålegger 

universitetsdirektøren å gjøre det han 

sagt han skal gjøre. Vi har akkurat nå 

300 færre lesesalsplasser og 2500 flere 

studenter enn da jeg startet sommeren 

2003. Det er, kjære Maudal, bedre med 

et ærlig nei, enn med ett løgnaktig 

ja. 

Vegard Austmo 

Fakultetstillitsvalgt HF

RAGHILD HAUGLI BRÅTEN 

DEBATTANSVARLIG 

Under Dusken ønsker å skape debatt 

rundt det som angår studentene i 

Trondheim. Har du en mening? Husk 

at ingenting blir bedre hvis du ikke 

sier i fra. 

For å gi rom for alle, begrenses 

lengden på et innlegg til 3000 

tegn. Korte kommentarer og replikker 

begrenses til 1800 tegn. 

Innlegg kan sendes til: 

meninger@underdusken.no 

Frist: torsdag 3. februar 

TOMMELTRYKK 

«Jeg syns noen kan sjekke meg opp i 

pausen på forelesningen snart. Jeg er 

veldig singel!» 

«I en verden hvor vi kan sende romskip 

til mars, burde d ik være mulig å få 

bussen fram i tide? :)» 

«Få opp temperaturen på Cafe Sito!! 

Jeg fryser! *brrrrrrrr*» 

«Tor Milde! ÆSJ!! Han ligner på 

hunden Droopey!!» 

«Æ e i harnisk! Kolles kainn dæm 

forveint at vi ska kuinn driv frivili 

studentarbei når vi på ein lørdag 

må sitti på gløs med pænn & pappir! 

FAAN!!» 

«Hva er alt dette snakket om 

samlokalisering? JEG GIR FAEN I 

HVOR SAM BEFINNER SEG!!» 

«Navlelo må være det som lukter 

vondest på hele menneskekroppen. 

Bulenavle er bedre en hulenavle.» 

Si din mening på SMS! 

Under Dusken ønsker å gjøre det 

allment attraktivt å mene noe 

om det som skjer. Ønsker du din 

mening her: 

Send: DUSKEN til 1933. 

Tjenesten koster tre kroner per 

melding. 

Vil du bli psykolog? 

Ikke velg NTNU! 

Profesjonsstudiet i psykologi er et av 

de mest populære studiene ved NTNU 

og karakterpresset for å komme inn 

er stort. Mange velger derfor å ta opp 

eksamener på grunnstudiet og bruke 

mer enn 1 år som er normert studietid. 

For å hindre dette har NTNU, som 

eneste universitet, endret regelverket 

og gjort det vanskeligere å forbedre 

karakterer. Med de nye reglene er 

det kun lov til å ta opp en eksamen 

i året, og eksamen i et emne kan kun 

tas opp en gang. 

Når en student skal søke om 

opptak på profesjonsstudiet spiller 

det ingen rolle hvor grunnstudiet 

er avlagt, men studenter fra NTNU 

har dårligere mulighet til å forbedre 

karakterene. For studenter fra Oslo, 

Bergen eller Tromsø må dette 

oppleves som en gavepakning fra 

NTNU. Det finnes mange eksempel 

på at universiteter gjør endringer 

for å favorisere egne studenter, 

men her har vi altså et eksempel på 

det motsatte. 

For studenter som har lyst til å bli 

psykolog bør de vite at mulighetene 

for å forbedre karakterene er bedre 

om de tar grunnstudiene i Oslo, 

Bergen eller Tromsø. Når karakterene 

er på plass vil jeg anbefale at de 

reiser tilbake til Trondheim da 

profesjonsstudiet her er svært bra. For 

studentene håper jeg at de håpløse 

reglene blir endret tilbake. Dette ville 

også vært en stor lettelse for NTNUpatrioter 

som synes det er tungt å 

anbefale studenter å flytte. 

Endringene har også ført til 

andre uheldige konsekvenser. For 

kort tid siden snakket jeg med 

en dyktig student som opplevde 

samlivsbrudd like før eksamen. På 

tross av bruddet syntes han det var 

viktig å gå videre med studiene og 

valgte å ta eksamen. Resultatene 

ble forståelig nok dårligere enn han 

under andre omstendigheter ville 

ha oppnådd. Selv om dette er en 

student som vanligvis ville oppnådd 

bedre resultater, må han ved NTNU 

bruke 3 år for å få lov til å ta opp 3 

eksamener. 

En annen student samlet 

ekstrapoeng for å komme inn på 

medisinstudiet og tok et semester 

dobbel mengde psykologiemner i 

forhold til normert. Han fikk bestått 

på alle emnene, men naturlig nok 

ikke toppkarakter. Problemet var at 

han i etterkant syntes psykologifaget 


MENINGER 

SLIPPER IKKE INN: Når psykologistudenter bare kan ta opp en eksamen i året, blir det vanskeligere å komme inn på profesjonsstudiet 

ved NTNU enn ved andre universiteter, mener innskriveren. (Foto: Birger Jensen) 

var topp og nå ønsket å gå videre med 

dette. Selv om han etter ett semester 

hadde klart å oppnå kunnskapsnivået 

som kreves for å få toppkarakterer, 

må han ved NTNU vente i 4 år for å 

få lov til å vise dette. 

I forbindelse med overgangen fra 

videregående skole til universitetet 

bruker studenter ofte et semester eller 

to på å utvikle god studieteknikk. 

De som velger psykologi som første 

fag har med andre ord et elendig 

utgangspunkt om de ønsker å bli 

psykologer. Det er ikke lett å hevde 

seg i konkurranse med erfarne 

studenter og når de selv har fått 

erfaring blir de ved NTNU hindret 

fra å forbedre resultatene. 

Da en venn av meg tok eksamen 

gikk det bra, men ikke kjempe bra. 

Mulighetene for å ta opp eksamen 

er ved NTNU best for studenter som 

stryker, så han valgte å satse på stryk. 

Etter eksamen ble han redd for at han 

kanskje kom til å stå, men ble lykkelig 

da F`en tikket inn: ”nå trodde jeg alt 

håp var ute! Men jeg fikk stryk. Jeg 

klarte det!” 

Bjarne Hansen 

Psykolog utdannet ved NTNU 

23 

NYHET

NYHET 

MIN STUDIETID 


JACOB MARGIDO ESP 

62 ÅR 

UTDANNET SKUSPILLER VED 

ELEVSKOLEN PÅ TRØNDELAG 

TEATER FRA 1961-64 

Hvordan var studietiden? 

– Jeg var veldig tidlig klar over at det var teater 

jeg ville drive med. Før jeg gikk på elevskolen ved 

teateret, gjennomførte jeg imidlertid Butikk fagskolen 

i Trondheim. Så kom jeg til teateret i 1961, og der 

ble det veldig travelt og intensivt, men likevel noen 

utrolige spennende år. 

Så du måtte ikke tvinge deg selv til å lese 

altså? 

– Nei, absolutt ikke! Det er noe ekstraordinært ved 

teateret som jeg alltid har følt en sterk dragning 

mot, så for meg var det et privilegium å få lov til å 

være en del av et levende teatermiljø. 

Så fritid ble det lite av med andre ord? 

– Nei, det var det ikke mye av. Det går i ett med 

en slik utdanning. Man stemler ikke ut klokken fire 

akkurat. Dersom jeg hadde fri var jeg gjerne nysgjerrig 

på andre forestillinger, eller jeg måtte lese selv. 

Hva er ditt beste minne? 

– Jeg har veldig mange gode minner. Det var spesielt 

flott å få jobbe med en del eldre, erfarne mennesker. 

Slik det er i dag er man nesten blitt for gammel når 

man har rundet 37 år. I kulturlivet føler jeg imidlertid 

at vi har klart å styre unna denne utviklingen. Det 

er en flott opplevelse når mennesker, uavhengig av 

alder, kan jobbe sammen mot et mål. 

Ellers var det en spesiell opplevelse den gang 

jeg spilte i Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt, 

og Falkberget selv satt i salen. 

Og det verste? 

– Vel, hvis jeg har noen dårlige minner har jeg vel 

fortrengt dem. Men husker godt da jeg ble irrettesatt 

av daværende teaterdirektør Victor Husby. Han syntes 

ikke jeg var høflig nok, fordi jeg ikke sa “god dag, 

herr teaterdirektør” en gang han gjorde sin entrè. 

Det var jo litt mer autoritært den gangen. 

Har du et godt råd til dagens studenter? 

– Jeg har veldig respekt for at det er mye mer 

komplisert nå enn da jeg tok utdannelse. Jeg forstår 

at det kan være vanskelig for unge mennesker som 

utdanner seg og som virkelig vil noe, men som likevel 

risikerer å falle utenfor. 

Et råd kan imidlertid være å ta seg god tid 

til å kjenne etter hva en virkelig vil før en satser 

skikkelig på noe. 

Pål Vikesland 

MENINGER 

Deadline for NTNU-styret! 

Samlokaliseringsdebatten startet i det NTNUstyret 

innså at de hadde to motstridende 

vedtak. På den ene siden hadde man bygging 

av nytt universitetsbibliotek på Dragvoll som 

førsteprioritet overfor Stortinget, på den annen 

side sa Styret at deres langsiktige mål var å flytte 

Dragvollmiljøene ned til området rundt Gløshaugen. 

Studentrepresentantene i Styret ba i mars 2004 om 

en klargjøring vedrørende samlokaliseringsplanene 

– dette utløste dagens samlokaliseringsdebatt. 

NTNU må nå avklare hvorvidt man skal 

samlokalisere eller ikke, slik at man kan bruke 

alle krefter å utvikle den campusløsningen NTNU 

ender opp med. Samlokaliseringsdebatten har 

tydelig vist at NTNU står – sammen med resten 

av universitetssektoren – overfor store utfordringer 

fremover. Kampen om gode studenter og forskere 

vil tilspisses både nasjonalt og internasjonalt 

fremover. Og for dem som mener prosessen har 

gått alt for fort kan det være grunn til å minne om 

at det er tre år siden NTNU-styret i sammenheng 

med ”Øya-saken” sa at de ønsket å samlokalisere 

universitetet - og svært lite har skjedd siden da. 

Nå må NTNU bestemme seg! 

Samlokaliseringsdebatten later nå imidlertid 

til å være inne i en foreløpig sluttfase etter å ha 

preget universitetsdebatten gjennom store deler av 

høsten. Hestnesutvalget, som ble nedsatt av rektor 

i september, la med sin rapport og sitt ”travelling 

road show” opp til at fagmiljøene skulle diskutere 

fremtidens utfordringer i universitetssektoren, og 

NTNUs posisjonering i forhold til disse. Viljen til 

å diskutere fag – slik Hestnesutvalget la opp til – 

Velferdstinget gjorde på sitt forrige møte (20. 

januar) et vedtak som blant annet sier at frivillig 

engasjement settes høyest i prioriteringen av 

studentens verdiskapning. For oss som brenner 

for å drive frivillig aktivitet blant studenter treffer et 

slikt vedtak rett i hjertet! Det unike ved Trondheim 

som studieby er jo nettopp studentens ønske og 

vilje om selv å forme sin egen fritid. NTNUI har 

gjennom 95 år vært NTNU-studentenes idrettslag 

hvor aktiviteten har vært drevet på frivillig basis. 

Nå i 2005 har vi Norges mest allsidige idrettstilbud 

har vært ulik, mye engasjementet i saken har vært 

knyttet opp til prosessen, og man har ikke klart å 

løfte debatten opp på et høyt faglig nivå. 

Studenttinget vedtok i april 2004 at man 

var positive til samlokaliseringsprosessen under 

forutsetning av at samlokaliseringen ikke skulle 

gå utover det kortsiktige og mellomlangsiktige 

læringsmiljøet på Dragvoll. Dette har vært 

studentenes politisk vedtatte politikk frem til nå, 

og dette standpunktet er det som har vært frontet av 

Studenttingets ledelse. Studenttinget skal imidlertid 

ta opp spørsmålet på nytt den 27. januar da vi 

skal vedta våre innspill til NTNU-styret i forkant 

av styremøtet den 8. februar. 

Situasjonen er nå den at Styret den 8. februar 

kan si ”nei” til videre samlokaliseringsprosess, eller 

Styret kan si ”ja” til videre og mer kostnadskrevende 

utredninger, det vil kun være et betinget ”ja”, og 

det er anslått at prosessen vil være reversibel frem 

til juli/august 2005. 

Det er viktig at samlokaliseringsprosessen blir 

kjørt langt nok slik at man kan fatte en endelig 

beslutning. Hvis prosessen ikke kjøres helt ut og 

man får ordentlige utredninger på bordet kan 

debatten blusse opp igjen etter kort tid. En slik 

stadig tilbakevendende debatt vil skape unødig mye 

uro og vil ikke gagne positivt. Slik er det viktig at 

prosessen nå går langt nok til at Styrets beslutning 

blir stående i lang tid. Dette gjelder både om man 

velger å gå for- eller i mot en samlokalisering. 

Ronny Sødahl Furunes 

Leder Studenttinget NTNU 

Lenge leve frivilligheten 

som gjøres mulig ved at alt fra verdensmestere til 

den jevne student gjør sin del av jobben – ulønnet 

i form av penger, men med venner for livet og en 

fantastisk studietid som resultat! Med et slikt vedtak 

sier VT at det er dette Trondheimsstudentenes 

velferdstilbud skal bygges på også i fremtiden, 

og det er en meget god støtte å ha med seg inn 

i det nye året! 

Kristin Herder Kaggerud 

Leder, NTNUI 

Har Maudal har løpt fra plassløftene sine, eller er 

det Dragvollstudentene som må slutte å syte? 

Hva mener du? Se kronikken på side 22. 

Delta i debatten på www.underdusken.no

Foto: Mathias Fossum 

Kan blanke ark og fargestifter utdanne 

deg til morgendagens ekspert? 


25 

REPORTASJE

REPORTASJE 

EKSPERTER I TEAM 

Fra fagbøker til fingermaling 

Eksperter i Team er NTNUs omstridte hjertebarn. 

Kan visjonene overvinne barnesykdommene? 

TEKST: IDA MARIE HAUGEN, RAGNHILD HAUGLI 

BRÅTEN OG TONE NJØLSTAD SLOTSVIK 


FOTO: MATHIAS FOSSUM, CHRISTIAN NØRSTEBØ 

OG EIRIN CATHRINE LADE 

I et lyst og åpent rom kalt Oasen på Gløshaugen 

sitter 25 studenter på gulvet i fargerike omgivelser 

og maler border og motiver med glitter og stas på 

store plakater. Gruppen er en salig blanding av 

alt fra drama- til maskinstudenter. Felles for dem 

alle er at det er deres første dag på Eksperter i 

Team (EiT). 

I etasjen over troner Christian Thaulow på 

sitt kontor. Han var med på å utforme NTNUs 

prestisjefag, og fikk i 2002 æren av å motta 

Utdanningsdepartementets kvalitetspris for 

satsningen. Thaulow forteller at det hele oppsto 

med sivilingeniørstudenters behov for å sette 

kunnskapene sine ut i live. Nå tilrettelegges faget 

i stadig økende grad også for humanistiske og 

samfunnsvitenskapelige fag. Hans visjon er at 

FAKTA 

EKSPERTER I TEAM: 

Eksperter i Team (EiT) er et obligatorisk fag på 

de fleste mastergrader ved NTNU. Faget teller 

7,5 studiepoeng. Studentene plasseres i rundt 50 

såkalte «landsbyer», alle med ulike temaer. 

Emnet gjennomføres ved at studenter med 

forskjellig fagbakgrunn arbeider sammen i 

grupper. Navnet symboliserer at den enkelte 

student skal være gruppens ekspert på sitt 

spesielle fagområde. 

EiT vant i 2002 Undervisnings- og forskningsdepartementets 

nasjonale utdanningskvalitetspris. 

Begrunnelsen var det at et viktig mål med 

studiene ikke bare er å jobbe isolert innenfor 

de ulike faggruppene, men at man snarere bør 

konsentrere arbeidet mot et felles mål. 

EiT ble obligatorisk for siv.ing.-graden våren 

2001. Tre år senere ble faget også innlemmet 

i mastergraden på historisk-filosofisk fakultet 

og fakultet for Naturvitenskap og teknologi. 

Høsten 2006 er det samme planlagt å skje ved 

samfunnsvitenskapelig fakultet og medisin. 


faget skal gi studentene økt kompetanse, gjerne 

med slike utradisjonelle midler som tas i bruk i 

underetasjen. 

– Eksperter i Team skal være gøy og 

kreativt! 

– Etter endt studie skal man bringe kunnskapen 

ut i konkrete prosjekter i arbeidslivet. Man må jo 

utvikle det man lærer inn i en jobbsammenheng. 

Eksperter i Team er en første smak på hvordan 

dette kan foregå, informerer den engasjerte 

bakmannen. 

Basert på sine erfaringer som landsbyhøvding 

stiller Thaulow intet spørsmålstegn ved 

nødvendigheten av denne lærdommen. 

– I begynnelsen satt studentene og ventet 

på at jeg skulle fortelle dem hva de skulle gjøre. 

Men hele poenget med Team-samarbeidet er jo 

at de skal tenke kreativt og selvstendig. De skal 

også selv komme opp med et prosjekt som skal 

løses. Elevene må tørre å tenke nytt og vågalt i 

konkrete sammenhenger for å tilføre prosjekter en 

ny dimensjon, mener Thaulow. Han synes EiT er 

en fremragende treningsarena for dette. 

LUNKNE STUDENTER. Ikke alle deler Thaulows 

entusiasme. Under Dusken samlet en gruppe 

studenter for å snakke om deres erfaringer med 

EiT. Synet på hva de fikk ut av opplegget var vidt 

forskjellig. 

– Jeg var heldig med gruppen min, derfor fikk 

jeg mye ut av faget, sier Johan Løwig Rambech 

Dahl på industriell matematikk. De to andre gutta 

KREATIV UTDANNING: Eksperter i Team ber studentene visualisere sin egen personlighet og kompetanse i farger. 

Gjennom alternative metoder skal de få innsikt i hva hver enkelt har å bidra med i teamet.

fra Gløshaugen synes også de har lært mye av 

faget, både personlig og metodisk. 

– Før EiT hadde vi bare sittet og regnet i 

fire år, og verken diskutert eller produsert noen 

sammenhengende tekst. Derfor var det veldig 

lærerikt å få bruke seg selv på nye måter, sier Ole 

Marius Smestad, siv.ing.-student i datateknikk. 

Dragvollstudenten Jenny Helene Sværen ville 

derimot heller brukt tiden på faglige kurs. 

– Du kan få både gruppearbeid og 

tverrfaglighet gjennom andre former enn EiT, sier 

masterstudenten fra religionsvitenskap. 

– Tverrfaglighet er blitt NTNUs nye kjepphest. 

Det ligger så mye prestisje i EiT at det ikke 

kan fjernes, selv om det ikke fungerer, mener 

Sværen. 

– EiT har ingen umiddelbar relevans for 

arbeidslivet, utbryter studievenninnen Berit 

Leinum Prytz. 

– I arbeidslivet innhenter de folk med riktig 

kompetanse for å løse et problem. De setter 

ikke sammen en gruppe personer for å lage 

det. Hvor relevant er en religionsviter på Statoils 

skroganalyseprosjekt, spør hun, og kan ikke se for 

seg at EiT skal være noe fordel hos en framtidig 

arbeidsgiver. 

Der er ikke filosofistudent Jens André Maseng 

enig. 

– Hadde EiT vært bedre kjent kunne det vært 

en lakmustest for arbeidsgivere. Det ville sagt mye 

om deg som person dersom du fortalte om hva du 

fikk ut av faget. Jeg ville nevnt at jeg hadde tatt 

EiT på et jobbintervju dersom det var en større 

del av mastergraden min, forteller han. 

Studentenes uenigheter er representative for 

fjorårets sluttevaluering av EiT. Av de 168 som 

deltok, mente omtrent halvparten at de i liten grad 

bidro med sitt fagområde under prosjektarbeidet. 

Dette står fjernt fra målsetningen om at faget 

skal være relevant for det studentene møter i 

arbeidslivet. 

ETTERSPURT AV NÆRINGSLIVET. Eivind Johnsen i NHO 

Trondheim kjenner godt til Eksperter i Team. 

GIR ET VIDERE UTSYN: - Jo høyere utdanning 

folk har, dess snevrere er ofte tankegangen 

deres, sier Vidar Hepsø, prosjektleder i 

Statoil. - Tverrfaglige grupper gir grunnlag for 

nyskapning og felles perspektiv . 


UNDER DUSKEN NR 2, 2005 27 

REPORTASJE

REPORTASJE 


DELTE MENINGER BLANT STUDENTENE: Gutta fra Gløshaugen har lært mye av samarbeidet i EiT, mens jentene fra Dragvoll synes faget er bortkastet 

og frustrerende. Fra venstre: Johan Erlend Janbu, Berit Leinum Prytz, Ole Marius Smestad, Johan Løwig Rambech Dahl og Jenny Helene Sværen. 

Han presiserer at næringslivet har etterspurt et 

slikt fag. 

– Næringslivet og etterhvert også det offentlige 

blir stadig mer bevisste på verdien av samarbeid 

og kommunikasjon mellom ulike fagfelt. Bare se 

på dagens problemer i Forsvaret. Der er det tydelig 

at noen typer kompetanse har vært fraværende. 

Det er en kjensgjerning at mange med høyere 

utdanning ender opp i lederstillinger etter noen 

år. Kommunikasjonsevner og 

forståelse for de ulike fagfeltene 

er kanskje de viktigste egenskapene 

en leder må ha, mener han. 

– Men hva med en religionsviter? 

Er det ikke litt søkt at han skal jobbe 

sammen med teknologer og fysikere 

i arbeidslivet? 

– Arbeidslivet er veldig 

mangfoldig, og det er selvfølgelig 

forskjell på hvor stor grad av tverrfaglig samarbeid 

det er i ulike jobber. Noen sitter nedgravd i sitt 

eget spesialfelt, men det blir færre og færre av 

dem, sier Johnsen. 

– Og gode kommunikasjonsegenskaper er 

viktig i enhver jobb, om det er ovenfor kollegaer, 

oppdragsgivere eller i såkalte tverrfaglige team. 

– Er EiT noe å skryte av på det første 

jobbintervjuet? 

– Hvis en arbeidssøker kan vise til gode 

referanser på egne samarbeids- og kommunikasjonsevner, 

sier det seg selv at dette er et pluss på de 

aller fleste arbeidsplasser, sier Johnsen. 


TVERRFAGLIG HVERDAG. Et godt stykke ut i 

Trondheimsfjorden ligger Statoils framtidsrettede 

forskningssenter på Rotvoll. Statoil er en bedrift som 

legger stadig større vekt på tverrfaglig forståelse 

og samarbeidsevner ved nyansettelser. 

Her møter vi sosialantropolog Vidar Hepsø, 

som er prosjektleder i et stort tverrfaglig prosjekt 

for Statoil. Han vektlegger det å sette sammen 

team med forskjellig faglig bakgrunn, for eksempel 

«Studentene må utvikle det de lærer 

inn i en jobbsamenheng, EiT er en 

forsmak på hvordan dette kan foregå» 

Christian Thaulow, tidligere EiT-leder 

geologer, antropologer, økonomer og ingeniører, 

og mener at de fleste oppgaver i arbeidslivet bør 

løses tverrfaglig. Dette gir større grobunn for 

nyskapning og kreativitet, mener han. 

– Hver fagretning har sin egen tankegang 

og metode, og folk med høyere utdanning har 

ofte liten forståelse for andres måter å tenke på. 

Dette gjelder også mellom ulike ingeniører, som 

kan ha liten respekt for hverandre. Det er først 

når de klarer å åpne øynene for at alle har noe å 

bidra med, at gruppen presterer gode resultater, 

sier han. Han synes Eksperter i Team er en god 

trening i å utvikle disse egenskapene. 

– Vi definerer kompetanse ut i fra tre 

punkter; faglig kunnskap, evne til å bruke 

denne kunnskapen, og til slutt engasjement og 

pågangsmot. Alle tre elementene er viktig i et godt 

lagarbeid. EiT er med og utvikler de to siste, tror 

Hepsø. Han merker stor forskjell på studenter som 

har hatt dette faget og ikke. 

– De som har vært med på Eksperter i Team 

har en større grad av samarbeidsvilje, respekt 

og ydmykhet ovenfor andres 

kunnskaper. 

«KARAKTERER ER FEIL FOKUS». 

Hos Statoil på Rotvoll har de god 

kjennskap til NTNUs nyeste fjær i 

hatten, og de er stort sett enige at 

et slikt fag er viktig å ta inn i høyere 

utdanning. Likevel er det delte 

oppfatninger om formen på faget. 

– Den største forbedringen som må gjøres med 

EiT-faget er å fjerne karakterene og kun gi bestått 

eller ikke-bestått, mener nyinnleide Pål Johansen. 

Han tok EiT for to år siden. 

– Det er umulig å sette en karakter på folks 

kommunikasjonsevner for en utenforstående som 

ikke har vært med på prosessen. Dessuten bør 

ikke studentenes mål være en best mulig karakter, 

mener han. To viktige mål styrer mye av jobbingen 

på Statoil: ha det gøy, og å lære bort noen av 

ens egne kunnskaper til kollegaene. Slik mener 

de at de oppnår nyskapning gjennom kreative 

gruppeprosesser.

Vårt studentpanel er hjertens enige. 

– Hvordan skal en som aldri har vært på 

møtene våre, kunne sette karakter på min innsikt, 

spør Berit Prytz. Hun tror karaktersettingen i stor 

grad blir tilfeldig. 

Johan Erlend Janbu mente at gruppen gjorde 

en god jobb, og ble overrasket over at de fikk en 

dårlig karakter på prosjektet. I begrunnelsen fikk 

han inntrykk av at læreren ikke trodde på det som 

sto i møtereferatene. De var rett og 

slett for gode. 

En av hjernene bak Eksperter 

i Team, Bjørn Sortland, skjønner 

at karakterer av og til kan virke 

urettferdige og er vanskelige 

å fastsette. Likevel har han 

betenkeligheter med å slutte med 

karaktergivningen. 

– Hvis bokstavkarakterene skal 

fjernes må vi heve nivået for å bestå faget. Da kan 

vi få studenter som stryker og ikke får godkjent sin 

mastergrad, sier han, og legger til at faget fortsatt er 

i utviklingsfasen. Andre løsninger som kan fungere 

bedre for framtiden diskuteres. 

MISVISENDE PERSONLIGHETSTESTER. En annen 

forbedringsmulighet som testes ut, er å sette 

sammen optimale grupper etter å ha foretatt såkalte 

personlighetstester på alle studentene. Disse testene 

er alt tatt i bruk i en del grupper, for at de skal bli 

mer bevisste på hvilke mennesketyper de er og 

hvordan de best kan samspille i teamet. 

– Testene avslørte at gruppa jeg var på var 

svært uheldig sammensatt i forhold til et samarbeid. 

Da testene ble gjort hadde prosjektet allerede 

begynt og dermed gikk vi inn i samarbeidet med 

testresultatet i bakhodet, sier Prytz. Hun synes 

uansett at psykologitester og samarbeidsleker blir 

for dumt på universitetet. 

– Når disse testene først brukes, hadde det 

vært bedre dersom testene hadde blitt tatt før 

gruppen ble sammensatt, for kanskje å forhindre 

dårlig sammensetning, foreslår hun. 

Johan Erlend Janbu er ikke enig i kritikken. 

– I min gruppe brukte vi testene aktivt. Vi 

jobbet bedre etter at vi bevisst gikk inn for at hver 

enkelt skulle få sin bestemte rolle. 

UTALLIGE BARNESYKDOMMER. Studentene fører stadig 

samtalen tilbake til de praktiske problemene de har 

møtt når de tok EiT. Under Duskens studentpanel er 

alle enige om at faget var dårlig organisert. Mangel 

på informasjon og lite tilgjengelige veiledere ødela 

mye av gleden av faget. 

Et stort problem for mange studenter på frie 

fag er at Eksperter i Team er plassert i samme 

semester som masteroppgavens feltarbeid. Det betyr 

at de enten må kutte ut empiriske studier, eller 

utsette feltarbeidet til det siste året som er avsatt 

til oppgaveskriving. Resultatet har vært at mange 

har måttet velge teoribaserte masteroppgaver, 

framfor empiriske. 

UVANT UTFOLDELSE: Eivind Alvær er ikke vant med maling 

og farger, men gleder seg til å arbeide med studenter med 

annen fagbakgrunn. - Mitt inntrykk er at Dragvollstudenter 

er mest negative til EiT, og det gir dem nok et dårligere 

utbytte av faget, tror Gløshaugenstudenten. 

– Dette er et praktisk problem som 

fakultetene er nødt til å ordne opp i, beklager 

Sortland, som innrømmer at EiT sliter med en del 

barnesykdommer. 

At mange har en oppfatning av at EiT er dårlig 

organisert smitter over på forventningene til de 

som skal i gang. 

– Folk hadde en grunnleggende negativ 

holdning til EiT. Da er heller ikke forutsetningene 

«Det ligger så mye prestisje i EiT at 

det ikke kan fjernes, selv om det ikke 

fungerer» 

Jenny Helene Sværen, masterstudent i religionsvitenskap 

for at det skal gå bra tilstede, sier siv.ing.studenten 

Ole Marius Smestad. 

EiT-bakmannen Sortland kan si seg enig i 

akkurat det poenget. 

– I begynnelsen var det stor misnøye med 

faget på Gløshaugen også. Men ettersom flere nå 

har vært i gjennom og faktisk er fornøyde, sprer de 

positive holdningene seg. Vi håper at holdningene 

vil endre seg også blant dragvollerne når faget går 

seg til, sier Sortland. 

SVT SKULKER UNNA. EiT-faget er obligatorisk for alle 

som skal ta master ved NTNU - med unntak av de 

ved samfunnsvitenskapelig fakultet. Fakultetene 

kan nemlig selv velge om det skal være obligatorisk, 

på tross av at det er oppfordringen fra sentralt 

hold. 

Per Stene ved samfunnsvitenskapelig fakultet kan 

fortelle om en viss skepsis i fagmiljøet tilknyttet EiT. 

– De vitenskapelig ansatte er redde for at et 


slikt fag går på bekostning av det faglige, som bør 

ha hovedfokus i en mastergrad. Faglig tyngde må 

gå foran tverrfaglighet, sier seksjonslederen. 

Han viser blant annet til problemet med å 

få plassert Eksperter i Team inn i mastergradene 

ved fakultetet. 

– Dette krever store endringer ettersom man 

må plukke ut noe av masteren for å få plass til 

de 7,5 studiepoengene EiT er normert til. På 

grunn av EiTs mangel på faglig 

innhold forsvinner en del av 

fagligheten i mastergraden. Det 

kunne vært en fordel om faget i 

stedet kunne plasseres i slutten av 

bachelorgraden, forteller Stene. 

Petter Aaslestad, dekan 

ved HF fakultetet, synes SVTs 

fravær hindrer EiTs tverrfaglige 

utvikling. 

– Vi er fremdeles skeptiske til EiT, men man 

må jobbe for å få det til å fungere som best mulig. 

De fleste negative innvendinger mot EiT har vært 

at det er for dominert av Gløshaugen. Det hadde 

blitt mer likevekt om SVT også hadde vært med, 

mener Aaslestad. 

FARGERIK KOMPETANSE. Vi vender tilbake til vår 

fargerike landsby på Oasen. Her skal estetisk 

motivasjon øke kreativiteten på teamet. 

Eivind Alvær sitter over pensel og malingsskrin 

og avdekker sin kompetanse i farger. Han studerer 

produksjon og produktutvikling på Gløshaugen 

og er stort sett ganske avslappet til samarbeidet i 

Eksperter i Team. 

– Det som er mest spennende blir å få innsikt 

i samarbeid med andre linjer, og få en forståelse 

for hva dette går ut på, forteller Alvær og maler 

iherdig mens resten av gruppa ser litt lunkne ut 

rundt ham.UD 


29 

REPORTASJE

REPORTASJE 

PORTRETT 

Musikkens ledende blikk 

Barndommens forelskelse var en fiolin. Etter det har Vegar Snøfugl 

latt tonene lede veien. 

TEKST: MERETE SIRNES 

merete@underdusken.no 


En dag på slutten av nittitallet ble det gjort et spesielt 

funn i Rådhussalen på Trondheim Folkebibliotek. 

Taket skulle restaureres, og under takplatene 

dukket det opp bunker med eldgamle noter 

og konsertprogram, skrevet på bøttepapapir, et 

materiale som kan lagres lenge uten at det morkner 

eller går i oppløsning. 

Papirene hadde blitt gjemt unna av Det 

Kammermusikalske Selskap, som ble stiftet av en 

del unge og noen litt eldre herrer i Trondheim 

på slutten av 1700-tallet. De var en gruppe 

musikere som møttes på kammerset for å holde 

seg oppdatert innen kunstene, og kanskje også 

samtidig komponere noe nytt. Men et sted på veien 

opphørte foreningen og det ble stille. 

Kanskje ønsket herrene å overlevere en 

hemmelighet til kommende generasjoner, for i 1999 

VEGAR SNØFUGL 


VEGAR SNØFUGL 

34 ÅR 

LEDER FOR TRONDHEIM 

KAMMERMUSIKKFESTIVAL 

Vegar Snøfugl er født 25.mars 1971 

Han er en av to ildsjeler bak Trondheim 

Kammermusikk festival. Sammen med 

studiekompisen Sigmund Tvete Vik stiftet han 

festivalen i 1996. I år feirer de tiårsjubileum. I 

desember 2004 ble han tatt opp som vara i Norsk 

Kulturråd. 

Snøfugl ønsker å bryte ned folks fordommer mot 

kammermusikk. Han mener også at kronene til 

musikkorpsene i Forsvaret burde øremerkes dersom 

Forsvaret ikke kan holde styr på pengene sine. 

Han er utdannet fiolinist og pedagog ved Barratt 

Dues musikkinstitutt. Snøfugl har bakgrunn fra 

Trondheim komunale musikkskole, Trøndelag 

musikkonservatorum og TrondheimSolistene. 

Da Vegar var yngre var han en aktiv friskus i 

skimiljøet. 

Vegar liker helst å ha det stille når han er 

hjemme, men sist han satte på en plate var det 

Sting som lå i cdspilleren. 

ble selskapet gjenopprettet. Lederen for Trondheim 

Kammermusikk festival er en av disse. 

HAN KOMMER SYKLENDE MOT OSS. Balanserer elegant 

på glattisen. Parkerer sykkelen og hilser. Smiler 

usikkert. Ikke mange ord rekker å bli vekslet før 

fotografen er over han. «Poser slik! Strekk hendene 

i været! Lat som du er sinnataggen!» Folk stopper 

opp utenfor Nidarosdomen og kikker i smug. Vegar 

Snøfugl adlyder villig og smiler bredt. 

Ti år tidligere:To musikerspirer sitter på 

kammerset og pønsker. Den ene har fiolinen 

liggende på bordet framfor seg, er 24 år og har en 

dyp fure i panna: Vegar. Den andre er kompisen fra 

musikkonservatoriet i Trondheim, Sigmund Tvete 

Vik. Han har fiolinkassa si stående ved bordkanten. 

Tankene kretser rundt et prosjekt de holder på 

å utarbeide. Skal vi virkelig gjøre dette? Skal vi 

virkelig satse og stable en kammerfestival på bena, 

spør de seg. 

Furen i panna er stort sett glattet ut nå. 

Trondheim Kammermusikkfestival har i ettertid 

vokst se g stor og har blitt et kjent navn både i 

inn- og utland. I høst er det altså tiårsjubileum. 

Festivalen avholdes alltid i september, for da er 

studentene på plass. 

– Studenter er en viktig målgruppe for oss, de 

har mye å bidra med. Både som publikummere 

og som aktører. I fjor stod studenter og unge for 

hele førtifem prosent av billettinntektene, sier 

Vegar med ettertrykk. 

Han tenker litt. Vi går noen meter i stillhet før 

han utdyper tankene bak festivalen. 

– Det begynte med at Sigmund og jeg mente 

det manglet en scene for kammermusikk. Vi ville 

gjøre bybildet mer levende. Enhver by med respekt 

for seg selv burde ha et lignende arrangement. I 

Trondheim var tilbudet fraværende. Men fornuft 

var definitivt ikke den avgjørende faktoren for 

festivalens eksistens, sier Vegar og ler. 

ET AV PUNKTENE Vegar har jobbet myemed er 

avmystifiseringen av sjangeren. Han sier at folk 

ofte forbinder den type musikk med dress og 

hvitsnipp, kjoler og rak rygg. Et ønske han har er 

at folk generelt kunne ha et mer avslappet forhold 

kammermusikk. Det viktigste er at musikken står 

i sentrum - og ikke de konservative normene om 

hvordan den skalvære. 

– Det er mange fordommer mot kammermusikk. 

Men det betyr ganske enkelt «musikk på 

kammerset». Musikk som blir lagd på et rom,hvor 

flere musikere sitter sammen og komponerer. Fra 

gammelt av hadde den utspring i klassisk musikk 

- datidens popmusikk. Nå inneholder den like 

mye elementer av jazz, elektronika og house, sier 

Snøfugl på utpust. 

Vegar Snøfugl har en fasinasjon for hva 

artister kan få ut av å smelte sammen former, 

sjangre og stil. 

– Mange musikere får inspirasjon av å lese 

litteratur, og mange forfattere blir inspirert av å 

lytte til klassisk musikk. Da er det interessant å 

sette kunstnere fra ulike kunstformer sammen for 

å se hva man kan skape - sammen. Jeg er av den 

oppfatning at samarbeid er å få til noe man ikke 

ʻʻ Folk burde gjøre mer 

av det som føles 

riktig, ikke bare det 

som høres riktig ut! 

kan få til alene, uttaler han bestemt. 

Vi beveger oss nedover Nordre. Det er hustrig 

og frostrøyk kommer ut av Vegars munn når han 

snakker. Med et godt grep rundt sykkelstyret leier 

han framkomstmiddelet på høyre side og prøver 

å unngå de verste holkene. 

– Det var slitsomt å drive festivalen i 

begynnelsen. De to første årene studerte jeg i 

tillegg. Festivaljobbinga ga ikke akkurat inntekter, 

så jeg ble pent nødt til å ta et par strøjobber også. 

Men det er rart med det. Driver en med noe en 

virkelig brenner for, så får man mye energi tilbake. 

Det var slitsomt såklart, men slitsomt på en god 

måte, oppsummerer han. 

SEKS ÅR GAMMEL troppet Vegar Snøfugl opp på 

trappa til Trondheim Kommunale musikkskole. 

Hjemme stod et skinnende piano mor og far 

nylig hadde investert i. Til foreldrenes skuffelse 

lot poden tangentene være i fred, gutten gikk hen 

og forelsket seg i et strykerinstrument. Det gikk 

som i eventyrene. Med en etterhvert sterk støtte 

hjemmefra ble fiolinen Snøfugls utkårede.


PORTRETT 

31 

REPORTASJE

REPORTASJE 

PORTRETT 

Poden har blitt en voksen mann på 34 og er 

fortsatt like forelsket. Han putter den frie hånden 

i lommen. Luften er rå og kan ødelegge fingrene 

til en utøvende musiker. Fiolinisten ser rett framfor 

seg når han funderer høyt på sine karrierevalg. 

– Jeg har aldri følt at jeg har vært nødt til å 

ta noe utdanningsmessig valg. Jeg har gått den 

stien som har ligget foran meg. Ikke stilt så mange 

spørsmål, men gjort det som har føltes riktig. Selv 

om det ikke alltid har vært det mest fornuftige, sier 

han uten å gå inn på nærmere detaljer. 

– Folk burde gjøre mere av det som føles riktig, 

ikke bare det som høres riktig ut! 

VI RUNDER HJØRNET til Burger King. Damer med tunge 

håndvesker og mannfolk på slep passerer i høyt 

tempo. Vegar og sykkelen må gå i sikksakk for ikke 

å bli meid ned. Fra fotosesjonen ved Nidarosdomen 

er vi nå på vei til Olavshallen. Begge tungvektere 

innenfor festivalens konsertscener. 

Han nikker og smiler gjenkjennende til 

husfolket i det vi blir låst inn arrtistinngangen. 

Han er godt kjent her nå etter flere års samarbeid. 

Inne er scenen rigget til konsert, notestativ og stoler 

er stilt opp. Han henger jakka over en stolrygg og 

prøvegår gulvet på scenekanten. I høst skal han stå 

her og ønske velkommen til tiårsjubileum. 

Så kommer bekjennelsen. 

– Jeg liker egentlig ikke å snakke foran 

publikum. Å spille for publikum, det elsker jeg. 

Men å prate - nei. Det er noe jeg har vært nødt 

til å lære meg etterhvert. Man kan rett og slett 

ikke drive festival og samtidig være redd for å 

stå foran folk. 

Noen arbeidere svinser fram og tilbake på 

scenekanten. Bærer på en stige og henger opp 

bannere. Hilser vennskapelig på en av Trondheims 

mest engasjerte musikersjeler. 

Han ler og ser utover den mørke, folketomme 


salen. 

– Det har hendt at jeg har blitt satt litt ut. Stått 

på scenen og hatt alles oppmerksomhet, og skulle 

ha introdusert et ensemble for en fullstappet sal. 

Her tar han en kunstpause og lager et tegn 

som symboliserer jernteppe. 

– Så stod alt stille. Ikke husket jeg et eneste 

navn, ikke hvilken musikk de spilte eller hvor 

artistene kom fra, humrer han. 

Da er det greit å ha en makker ved sin side. 

En som er trygg, rakrygget, og ikke minst har god 

hukommelse. 

– Så stod jeg ved siden av da, som en tosk og 

skjemtes, mens Sigurd tok over showet. Ensemblet 

ble i det minste introdusert, sier Snøfugl og humrer 

igjen. 

Festivallederen blir så alvorlig, retter opp 

ryggen og lar hendene hvile i fanget. 

– En helt vesentlig grunn til at festivalen har 

gått så bra er at vi alltid har vært to. Vi utfyller 

hverandre svært godt - ikke bare når hukommelsen 

er dårlig. 

Nå ser han blid ut igjen. Kroppen slapper 

av. 

I TILLEGG TIL å væredaglig leder for kammerfesivalen 

sitter unge herr Snøfugl også i styret av 

paraplyorganisasjonen Norske Festivaler. Dette 

vervet ledet ham nylig over i en annen stilling. 

Like før nyttår ble han utnevnt som varamedlem 

i Norsk Kulturråd. 

– Akkurat det der kom veldig overraskende 

på meg, sier han litt brydd. 

Vegar et usikker på hvorfor han ble valgt, men 

må innrømme at det er smigrende. 

– Hvis jeg kunne fått innvilget ett eneste 

forslag, og hvis kulturrådet hadde hatt stor nok 

gjennomlagskraft, ville jeg bedt regjeringa øke 

bevilgingene til kulturliv i Norge. Per i dag bevilges 

det litt over en halv prosent av statsbudsjett til 

kultur. Tilsammen! Det er pinglete. 

– Ta Italia for eksempel, sier fiolinisten ivrig 

og slår ut med armene. 

Vegar har blitt varm i trøya nå. Han forteller 

og gestikulerer. Om Italienerenes stolthet og 

varme eierforhold til sin kunst. Om alt det gode 

kunsten gjør for den generelle helsetilstanden. Om 

Trondheims tusenårsjubileum og hva feiringen 

gjorde med trøndernes kulturelle tankegang. Han 

lener seg bakover, strekker ut beina. Det lyser 

engasjement i øynene hans. Et par medlemmer av 

kveldens ensemble tar plass bak notestativene. 

– Jeg tror det er en umulighet at kulturbegivenheter 

alltid skal inntjene seg selv. Sett at 

billettintektene fra en konsert skulle ha dekket 

leien for konserthallen og lønn til alle aktører. 

Billettprisen ville fort ha vært opp imot en tusenlapp. 

Blir det kultur til folket da? Skal kultur kun være et 

tilbud til de som har råd til å betale tusen kroner 

for billetten? 

VEGAR FORSØKER Å SITTE STILLE. Men blikket flakker 

og hendene hviler rastløst i fanget. Kroppsspråket 

vitner om en mann som er vant til å være på 

farten. Han ser opp og smiler. Et av mange han 

har smilt i dag. 

– Hvilken artist hadde du helst sett komme på 

din egen festival? 

Snøfugl blir drømmende og oppildnet på en 

gang. Bøyer seg framover og hviler albuene på 

lårene. Holder hendene samlet. 

– Hvis jeg kunne ha valgt en artist til festivalen 

for å skape ny musikk på tvers av sjangre og normer, 

måtte det ha blitt Sting. Eller Bjørk. Begge to har 

spennende elementer i musikken sin. Tenk det: 

En strykerkvartett med Björk og Sting, sukker 

Snøfugl, mens lyden fra øvende artister stiger i 

bakgrunnen.UD

Samfundsmøte 

Når vi blir 66 

Den største velferdsreformen i nyere tid skal opp i Stortinget i 2005. 

Blir det bare kattemat på oss når vi blir 66? 

Innledere: 

Per-Kristian Foss, finansminister (H) 

Svein Reegård, sjefsøkonom LO 

Storsalen lørdag 29. januar kl 1900

LATINFESTIVALEN 

Tango på trøndersk 

Det er den høykulturelle, 

klassiske, piasolla-inspirerte 

tangoen som preger Trondheim. 

Tangoting står for bordellvarianten. 




– Ja, vi er liksom de fire horene da. Hahaha. 

Latteren sitter løst rundt bordet der 

jentekvartetten Tangoting har sin base. Alle innehar 

eller er på god vei mot en mastergrad i musikk fra 

NTNU, og kompetansen sin bruker de til å arrangere 

kjente sanger på sin egen bordelltango-måte. 

– Vi har snakket om å gjøre om Åges «levva 

livet», men det har vi ikke rukket enda. Vi får ta 

det på et nachtspiel en gang, flirer fiolinist Ann 

Helen Stamnsve. 

Jentene bedyrer at både viser, popmusikk og 

norsk folkemusikk kan bli bra tango. 

– Det eneste kravet er at det enten er 

stort og pompøst, eller veldig dystert. Teksten 

skal inneholde mye hjerte og smerte, forklarer 

trekkspillerske Sunniva Hovde. 

– Vi skal til Buenos Aires på studietur. Skal! 

Tenk å være der et helt år, og bare danse og spille 

tango. Kjenne den på pulsen. Det er drømmen. 

Lydprøven er forsinket, slik en lydprøve alltid 

er. Allerede er salen mørk, med tente kandelabere 

og hvite duker. Et enslig par fyller gulvet alene. 

De glir rundt i lokalet, snor seg rundt og smyger 

seg inntil hverandre. 

På galleriet som omkranser Lille-salen 

blir gelenderet et elektrisk gjerde. Små støt fra 

fingertupper som tapper den litt udefinérbare 

takten. Nervøse fingre som snart skal flettes i 

hverandre i klassisk argentinsk dans. 

«One-two, buckle my shoe.» Mens danserinnen 

varsomt pakker ned sine grasiøse, glitrende stilletter, 

bærer andre øltønner. Men i dette miljøet har ikke 

E.C.Dahls det naturlige herredømmet. Atmosfæren 

innbyr til rød vin i høye glass. 

– Ja, det er rødvin som er tangodrikken. Dét 

eller portvin, mener Tangoting-jentene. 

– Det er godt å se at det skal serveres 

drikkevarer her. Det vil nok føre til flere folk på 

gulvet i kveld, håper de. 

ET ARGENTINSK STILLEBEN: 

Bandonen og røde roser er to 

selvsagte motiver for enhver skildring 

av tangokulturen. 

UNDER DUSKEN NR 2, 2005 35 

REPORTASJE

REPORTASJE 


STILLET MOT PARKETT: Man vil nødig bli tråkket på tærne av disse hælene. Derfor skal mannen ha føringen fullstendig. 

Men enda har ikke folk fått de forløsende 

dråpene, og likevel skal det danses. Før kvelden 

blir en aften skal de oppmøtte eltes sammen og 

ledes inn i tangoens fristelser. 

– Alt i tango går ut ifra å legge vekten på én 

fot av gangen og lene seg mot hverandre, forklarer 

danseinstruktør Karl Johan Reite. 

Atten kropper sklir fra side til side som tause, 

rakryggede skøyteløpere. Voksne mennesker fniser 

nervøst når de blir tvunget til å skifte partner. 

Parene som ankom sammen ser lengselsfullt etter 

hverandre, mens svette hender halvhjertet holder 

omkring en fremmed. 

Imens svetter sjauerne. I tre fjerdedelstakt rigges 

det scenelys og høyttalere, og karene strever med 


et enormt tøystykke. Og så kommer det vi ikke 

visste at vi savnet, men som virkelig setter strek 

over ø’en: Langstilkede røde roser på alle bord. 

På dansegulvet sitter smilene løst. Noen smiler 

av seg selv, noen smiler av andre, og noen småler 

av den ti meter lange banneren som viste seg å bli 

hengende opp ned. Kurset er over. Øvelse skal 

omsettes til praksis. 

Fotografen ser forventningsfult ut på gulvet, 

men fotoobjektene lar vente på seg. Vi setter oss 

blant veggpryden og håper at folk snart skal ta til 

motet. Ved baren sitter to studiner og ser lengtende 

ut på gulvet. 

– Jeg blir helt fascinert av denne dansen, 

sukker den ene. 

– Jeg tok mine første tangosteg i kveld, men 

det blir ikke de siste. Drømmen er å engang reise 

til Buenos Aires og danse tango der. 

– Det er da ikke en drøm. Det er noe vi to 

skal gjøre en gang, innvender venninnen. 

Hun har danset tango før, og får kunnskapene 

frisket opp på latinfestivalen. 

Det blir annonsert pause, og jentene reiser 

seg for å kjøpe rødvin. 

– Nå, sier fotografen stille. Ordet blir hengende 

i luften, før hun smilende konstaterer: 

– Nordmenn er seg selv like. 

Hun har med tilfredshet registrert at den lille 

drikkepausen har greid å fylle dansegulvet til siste 

ledige kvadratmeter. 

De elegante skoene har atter dukket opp fra

KREVENDE: Tango er en ekstremsport i å følge den andres bevegelser. 

vesken, tatt plass nederst på en slank damefot 

og funnet veien ut på gulvet. De tripper, fletter, 

smyger, tvinner og løper. Går framlengs, baklengs 

og rundt hverandre. Men aldri på hverandre. Ikke 

et eneste tråkk på tærne. 

Et nytt band står på scenen, og på gulvet 

danser bestefar. Og ikke bare med bestemor. Han 

byr opp den gamle, den unge, den høye, den lave, 

og en og annen femme fatale, som han danser 

bordelltango med. 

«Tais-toi», synger Anne Wik Larssen, og 

salen er musestille. De dansende konsentrer seg 

inderlig om fotarbeidet, og man aner et snev av 

elektrisitet i luften, selv om Anne med fransk 

inderlighet framholder «Je ne t’aime pas» - Jeg 

elsker deg ikke. 

Fantango spiller tango av den klassiske 

sorten. Den franske, lidenskapelige, pompøse og 

sorgtyngede tangoen, som handler om de store 

følelsene. De er samspilte, og vokalen er like 

ildfull som følelsene det synges om. Den intime 

klubbtango-stemningen formidles gjennom en 

bandoneon. Du vet, det lille firkantede trekkspillet 

som er tangoinstrumentet med stor T. 

Bandoneonen trakteres kyndig av Øyvind 

Aspenes Robak. Han har vært i Uruguay på 

musikalsk utveksling, og er den som har brakt 

tangoen inn på konservatoriet. 

– Jeg ser det skrives at Fantango har sitt 

utspring i tangomiljøet på konservatoriet, men 

egentlig er det miljøet som har sprunget ut fra 

Øyvind, sier Anne. 


– Alt er så forbaska dydig her, så nå skal vi 

stå for litt bordelltango, runger Sunniva Hovdes 

stemme fra scenen. 

Tangoting drar i gang 80-tallsslageren «Sweet 

dreams», tett fulgt av Kari Bremnes, Kaizers 

Orchestra, Tango for to, og den aller mest kjente 

tango-sangen. Den ingen husker hva heter, 

men som pappa’n til Ann Helen liker så godt. 

Vi ler, nipper rødvin og drømmer oss bort til 

Argentina. 

Dagen etter skal vi bare få bekreftet fra øverste 

hold at det har vært en vellykket aften: 

– God dag. Kan jeg få snakke med lederen i 

Trondheim Tangoklubb? 

– Det går dessverre ikke. Han er i Buenos Aires. 

Men han kommer kanskje hjem i mars.UD 


37 

REPORTASJE

REPORTASJE 

HOVEDBYGNINGEN 

Teknologiens høyborg 

I år er det hundre år siden hovedbygningens 

grunnstein ble lagt ned. Dens historie lever 

fremdeles i beste velgående. 

ET KJENT SYN: Men bak 

hovedbygningens fasade ligger mye 

ukjent historie gjemt. Sivilarkitekt 

og første-amanuensis Dag Nilsen kan 

derimot videreformidle denne. 

38 

www.underdusken.no 

TEKST: ARVE ROSLAND 

rosland@underdusken.no 

FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCER-NIELSEN 

OG CHRISTIAN NØRSTEBØ 

Hver dag haster travle studenter i hopetall forbi 

hovedbygningen på vei til og fra forelesningssalene 

på Gløshaugen. Bygningen har vært NTNUs ansikt 

utad siden den høytidelige åpningen 15. september 

1910. Sjelden stopper noen opp for å reflektere 

over hvorfor den ser ut som den gjør eller hvorfor 

den ligger nettopp i Trondheim. Svarene må man 

tilbake til unionstiden for å finne. 

–Ved inngangen til det tjuende århundret mistet 

Trondheim hovedsetet til Norges Bank, forteller 

Dag Nilsen, sivilarkitekt og første-amanuensis ved 

institutt for byggekunst, historie og teknologi ved 

NTNU. 

– At dette ble flyttet til oppkomlingsbyen 

Kristiania, som trondhjemmerne alltid hadde hatt 

et nedlatende forhold til, gjorde ikke saken noe 

bedre. Når den tekniske høyskolen ble lagt til 

Trondheim var det altså trolig som et plaster på 

såret, beretter han. 

En arkitektkonkurranse om hvordan NTH skulle se 

ut ble utlyst i Teknisk Ukeblad i 1901. På denne 

tiden lå Norge i startgropen sett fra et arkitektonisk 

ståsted. Som følge av unionstiden hadde det 

ikke vært noen arkitektur som kunne stemples 

«typisk norsk» siden middelalderens stavkirke- og 

tømmerstil. Høyskolen fikk derfor stor symbolverdi 

for gjenreisningen av Norge som en selvstendig, og 

ikke minst moderne nasjon. Den skulle både være 

et monumentalbygg med nasjonal karakter, samt 

bevise at også nordmenn hadde kompetanse. 

– Mange ønsket å ytre sine meninger om 

prosjektet og debatten var sikkert ikke så forskjellig 

fra dagens diskusjon om utformingen av den nye 

Operaen i Bjørvika, fortsetter Nilsen lattermildt. 

De innsendte bidragene representerte et utvalg 

av tidens arkitekturretninger, fra den ukontroversielle 

ny-renessansen til nasjonalromantikk i ulike 

varianter. Felles for prosjektene var at de fulgte 

samtidens tyske planskjema for institusjonsbygg, 

som blant annet inkluderte en høy førsteetasje, samt 

en trappehall opp til hovedsalen i andre etasje. 

På østsiden av fasaden skinner en messingplate i 

vintersolen. Inskripsjonen stadfester konkurransens 

vinner: Bredo Greve. Han tegnet også resten av det 

opprinnelige campus, som besto av gamle kjemi, 

elektrobygget og varmekraftbygget. Sistnevnte 

brant ned under andre verdenskrig. 

Hovedbygningen blir i kunsthistorien

kategorisert som et nasjonalromantisk byggverk, 

men den inngir også til andre assosiasjoner. Nilsen 

mener den i datiden kan sies å være moderne, 

samtidig som de romanske buene over vinduene 

til Rådssalen og arkadene i trappehallen kan tyde 

på inspirasjon fra historiske stilarter. 

På baksiden av bygningen følger overgangene 

mellom steinen og den grove murpussen et 

organisk mønster, noe som kan oppfattes som 

trekk av Art Nouveau. Stilarten hadde allerede 

fotfeste på kontinentet på denne tiden og ble for 

alvor introdusert i Norge under gjenreisningen av 

Ålesund etter brannen i 1904. 

Når det gjelder det slående «borgaktige» 

inntrykket til bygget, kan det tilskrives granittsteinen 

som dekker fasaden. Den er hugget ut i en form 

kalt «råkopp». 

– Omkring århundreskiftet var dette 

fasadematerialet populært i mange europeiske land, 

og fikk betydning av å være noe spesielt nasjonalt, 

sier Nilsen, og forklarer videre at det henviser til 

landets fundament eller «grunnfjellet». 

Vi stiller oss på trappa til hovedbygningen og ser 

nedover mot byen. Beliggenheten i forhold til 

Nidarosdomen er påfallende. Den åndelige katedral 

i den ene enden av Elgeseter bro, og teknologiens 

katedral i den andre. Størrelsen, materialet og 

formmotivene til hovedbygningen leder tankene 

mot middelalderbygningen nede ved Nidelven. 

Man må kunne anta at arkitekt Greve fikk noe 

inspirasjon derfra. 

– Man skulle ikke tro at det var tilfeldig, 

bekrefter Nilsen. Likevel understreker han at det 

er vanskelig å peke ut nøyaktig hvor arkitekter får 

sine ideer fra. 

Nidarosdomen spilte uansett en annen viktig 

rolle i bygningens historie. Erfaringen ingeniører 

og arbeidere hadde tilegnet seg fra Nidarosdomens 

restaureringsprosjekt kom godt med når 

hovedbygningen skulle planlegges og reises. 

På dagtid bades trappehallen i et gyllent lys fra det 

halvsirkulære vinduet på sørsiden av bygget, og 

historiske detaljer trer tydelig fram i rommet. Den 

innvendige veggdekoren er utformet av kunstneren 

og arkitekten Enevold Thømt. Det praktfulle 

rommets eneste aber er at ekkoet nesten utelukker 

muligheten for enhver privat samtale. 

Bak store gittere rundt om i bygningen skjuler 

det seg ventilasjonskanaler som i norsk sammenheng 

var langt forut for sin tid når bygget stod ferdig 

får vi vite. 

– Ventilasjonssystemet utnyttet varmluftens 

oppdriftsprinsipp for å fylle forelesningssalene 

med friskluft, gestikulerer Nilsen, og forteller at 

det ellers på denne tiden var vanlig å åpne vinduene 

når man skulle lufte ut. 

Og dersom du har lurt på hvorfor det på 

vinteren er striper med smeltet snø på Gløshaugen, 

så kommer dette av et underjordisk varmluftsystem 

som helt siden åpningen har sørget for oppvarming 

av hovedbygningen. Varmen kom i gamle dager 

fra varmekraftbygget, men i dag kommer den fra 

Tiller. 

Hovedbygningens tilsynelatende moderne takvinduer 

er ikke bare noen dekader gamle som mange 

tror. 

– De er like gamle som bygningen selv, og ga i 

sin tid lys til tegnesalene, utdyper Nilsen, og påpeker 

at det opprinnelig var arkitekt- og ingeniørstudenter 

som holdt hus på Gløshaugen. 

– Mange av glassrutene er ikke en gang blitt 

skiftet i løpet av bygningens historie, avrunder 

Nilsen. 

På tross av dette har de i løpet av bygningens 

100-årige historie fått merke tidens tann. Umerkbart 

har gravitasjonskreftene trukket vindusglassene 

nedover mot den skiftende studentmassens 

uoppmerksomme blikk. Som i et uendelig langsomt 

timeglass har de gjennomsiktige sandkornene gjort 

vindusglassene merkbart tykkere nederst.UD 

HOVEDBYGNINGEN 

DET KONGELIGE SLOTT: Arkitekt O. Lilloes upremierte 

bidrag til NTHs arkitektkonkurranse minner mistenkelig 

mye om et bygg i Drammensveien i Oslo. 

PALLPLASSERINGER: De tre beste forslagene til hvordan 

hovebygningen skulle se ut ble trykket i Teknisk Ukeblad 

i 1902. Den nederste skissen burde se kjent ut for 

enhver NTNU-student. (Alle skisser: NTNU, Institutt for 

byggekunst, histore og teknologi) 


39 

REPORTASJE

REPORTASJE 

TANKESPINN 

I spalten tankespinn lar 

vi pennen leke fritt. 

Vår tids kjøpesenter 

Lyst på noe nytt? Kanskje en ny identitet med en ny ideologi 

på kjøpet? Samtiden er trendy. Moral og plikt er bare så forrige 

århundre. Historien må slippe taket. 

TEKST: IDA MARIE HAUGEN 

idaha@underdusken.no 


HVILKEN HERLIG TID vi lever i! Vi kan velge og 

vrake i ideologier og synspunkter. Vitenskap og 

teknologi har ført vårt vestlige samfunn så langt at 

vi verken trenger Gud, regjeringen eller Kongen. 

Som individer eier vi verden. Vi kan gjøre som 

vi vil. Det skal ingenting til. Vi kan til og med la 

være å tro at vi en dag skal dø. Innen den tid har 

nok vitenskapen kommet opp med en udødelig 

løsning. Kan vi ha det bedre? 

Livsstilsshopping er vår nye og hotteste trend. 

Kvinner kan leve ut sex og singellivdrømmen etter 

beste New York-stil. Bytter man ut kirken med en 

og annen kabbalaforening blir man automatisk 

innviet i Madonnas hemmelige trendkammer, 

samtidig som man tilfører sinnet en kledelig dybde 

- slik som Britney. 

Politikk er mote. Det liker vi å understreke 

ved å vandre rundt i gatene iført palestinaskjerf. 

For internasjonale er vi. Og klare standpunkt har 

vi. Og klær forteller hvem vi er. Che Guevera var 


en pen fyr som tar seg godt ut på bilder. Tør man 

tenke en smule revolusjonært, klistre på seg noen 

buttons med det røde budskap og innimellom 

slenger ut en tankerekke om kongehusets endetid 

over en latte på en trendy kafé, er det klar bane 

for å la den fotogene revolusjonære pryde både 

inn- og utside. Litt hippere enn å ha Jesusbilder 

på veggen kan vi enes om. For ikke å snakke 

om Kongen. 

Moral er ut. Hvorfor velge fromt når man kan velge 

fritt? Man velger helst bort familien også. Det er 

så kjedelig med alle disse pliktene. Dessuten 

smaker te-kakene til grandtante Gudrun vondere 

enn brownies på kafé. Janne Haaland Matlari er et 

kjedelig bilde i medias oppspritede reality. Hun er 

nok satan selv, sier humanetikerne som mer enn 

gjerne overtar æren for normene kristendommen 

har innført i vesten. Sånne som Gud og Jesus, 

overlater man til fortidens slitere. Vi har jo god 

nok råd til å klare oss selv nå. Var Gud en kvinne, 

var hun nok velkommen i feministiske miljøer, det 

skal være sagt. Det er godt at Rose Marie Køhn 

har tatt på seg jobben med å informere Gud om 

dagens trendbilde. 

Vi kvinner har slitt i så mange år at det er 

på tide vi forbeholder kjærligheten til oss selv, 

hyler Ottar så høyt at hårsprayen slipper taket i 

piggsveisen, mens de skryter på seg idealistisk 

dybde fra de Beauvoir. For hva så med nyfødte 

barn og forsømte ektemenn? La oss hevne oss på 

historiens utro menn ved å ta igjen på nutidens 

menn. Også barna har slitt oss ut gjennom hele 

historien. Vi har bakt, sydd og revna mellom beina 

for dem. Nå er det på tide å la dem seile sin egen 

sjø. Om nå barna blir kriminelle og havner i fengsel 

- eller i Sibir for den saks skyld – er det helt greit 

så lenge vi får drikke vår Cosmopolitan i fred. 

Homofile er ikke individer, mener man også 

i dag. De er redusert til en gruppe man vil ha i 

kretsen for at de kan oppdatere oss på trender 

og lære ektemannen å drikke av stettglass. Mye 

renere enn å henge dem ut via gapestokker, slik 

som før i tiden. 

Så i dag har man altså kommet veldig langt. 

Framskrittstanken lever og ånder i oss. Ikke trenger 

vi å være bitre på fortiden, nå som vi kan ta et 

klart oppgjør med den.

Foto: Christian Nørstebø 

Rensker elektronikken bokhyllene? 


41 

KULTUR

KULTUR 

KULTURKOMMENTAR 

Ukjent gullgruve 

TEKST: CAMILLA KILNES 

Du søker på universitetsbibliokets søkemotor for å 

finne pensumboka to uker før eksamen. «Utlånt/20 

reservasjoner» blinker trist mot deg. Et annet scenario. 

Du vil lese månedens utgave av Illustrert Vitenskap, 

men en idiot har sittet og siklet over bladet i over en 

time ved biblioteket nå. Få vet at både pensumbøker 

og tidsskrifter ligger tilgjengelig elektronisk noen 

tastetrykk unna. Trondheims universitetsbibliotek har 

trolig Norges største utvalg i elektroniske bøker som 

kan leses på skjerm eller printes ut. Vederlagsfritt. 

20 000 e-bøker gir et grunnlag for at absolutt alle 

fagretninger skal finne relevant tilleggslitteratur på 

informasjonsveven. 

Elektroniske tidsskrifter er også representert 

i et betydelig mangfold. Over 8 000 unike blader, 

magasiner, fagpublikasjoner og aviser finnes på 

internett. Gratis gullgruve av informasjon. Som 

dessverre ingen vet om. 

Gitt navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet har de en forpliktelse til å være teknologisk 

framtidsrettet. Men studentene er ikke alltid klar 

for nyvinninger av den tekniske sorten. NTNU var 

tydelig forut for sin tid i dette tilfellet. En forløper, 

men likevel en taper. Og risikofylte teknologiske 

satsninger svir i lommeboka. 

Nesten tolv millioner kroner ble brukt på 

elektroniske ressurser i 2004. Det viser en vilje 

fra NTNU sin side. Kan hende en naiv vilje, men 

de tilbyr likevel et tilbud man ikke skal kimse av. 

Her er mulighetene mange. Kø på fysiske bøker kan 

bli historie. Aldri mer trenger man banne over at 

man må kjøpe ei overpriset Tapir-bok man kanskje 

trenger en fjerdel av. 

Tolv millioner viser også noe annet. Feil 

prioritering. Deler av de økonomiske ressursene 

burde helt klart gått til bedre markedsføring. 

Universitetsbiblioteket har lovet en betraktelig 

forbedring av hjemmesidene sine, og en anbefaling 

om en synliggjøring av elektroniske ressurser er neppe 

for mye forlangt. 

Med fare for at tjenestene kan bli redusert eller 

i verste fall falle helt bort, er det på tide at både 

studenter og institusjonen NTNU gjør sitt for at 

det ikke skjer. Universitetsbiblioteket kan vurdere 

å gå fullstendig over til elektroniske tidsskrifter, 

slik man har gjort med stort hell ved universitetet 

i Tromsø. Men før man går til slike drastiske steg, 

bør man kartlegge hva slags etterspørsel som finnes. 

Det er bekymringsverdig at det ikke foreligger en 

undersøkelse til tross for at denne tjenesten har 

vært tilgjengelig en god del år. Studenter på sin 

side, burde se hva slags gullgruve som finnes en 

datamaskin unna. 


E-RESSURSER 

E-bøker søk 

Universitetsbiblioteket har 

20 000 e-bøker og 8 000 etidsskrifter, 

men studentene 

kjenner ikke til tilbudet. 

TEKST: DANIEL FLATHAGEN 

danielf@underdusken.no 


Etter å ha syslet med elektroniske tidsskrifter i 

årevis, valgte Universitetsbiblioteket i Trondheim 

(UBiT) for et par år siden, som første universitet i 

Norge, å forsøke med et hundretalls e-bøker uten 

at dette var etterspurt. 

– På bakgrunn av erfaringer fra e-tidsskrifter 

var e-bøker et naturlig neste skritt, forteller 

universitetsbibliotekar Wenche Nærbø Dahl. 

Tilbudet slo ikke an. 

– Det var dårlig markedsføring fra vår side, og 

det var tungvint å bruke e-bøkene, medgir Mildrid 

Liasjø i Informasjon og markedsføring ved UBiT. 

Selv om e-bøker ikke traff studentene, valgte 

UBiT i fjor å bruke hele 11,7 millioner kroner på 

elektroniske ressurser. 

– Rapporter fra utenlandske universitetsbibliotek 

viste at det var en umiddelbar suksess, og det er 

dessuten vår strategi å gå over til e-ressurser, 

forklarer Dahl. 

Over 20 000 e-bøker senere har systemet blitt 

mye mer brukervennlig, og selv om bruken har 

FAKTA 

UBITS ELEKTRONISKE SATSNING 

På Universitetsbibliotekets nettsider finner man 

lenker til mengder av ulike elektroniske skrifter. 

Over 20 000 bøker (med flere tusen på vei) 

Over 8 000 tidsskrifter 

Databasen huser blader og bøker innenfor alle 

fagfelt, og deriblant en del pensumbøker. 

De elektroniske ressursene er åpne for alle 

NTNU-studenter. 

I 2004 ble det brukt 11,7 millioner kroner 

på elektroniske ressurser, hvorav 400 000 på 

e-bøker. 

De elektroniske bøkene utgjorde i 2004 6 

prosent av Universitetsbibliotekets bokbudsjett. 

eskalert sammen med tilbudet, er man ikke nær 

der man gjerne vil være. 

– Det er mye å gå på. Vi skulle gjerne sett at 

flere brukte e-ressursene, og har en jobb å gjøre 

der, sier hun. 

Må ha høyere bruk 

Universitetsbibliotekar Viggo Borg Pedersen har 

holdt bibliotekkurs med opplæring i bruk av eressurser, 

og hans statistikk tegner et klart bilde: 

– Problemet er at altfor få kjenner mulighetene. 

Kun 13 prosent av de som deltok på kurset, 

visste om e-tilbudet fra før. Samtidig sa en annen 

undersøkelse at 87 prosent av studentene ønsket 

et bibliotek med flest mulig elektroniske tekster. 

Det har dessuten vist seg at studentene bruker 

e-tekstene hvis de vet om dem. Derfor er det 

kjempeviktig å informere om tilbudet. 

Til tross for god økning i høst, er det altså 

potensial for langt større bruk, og Pedersen 

poengterer at dette ikke bare er ønskelig, men 

også nødvendig. 

– Med så store ressurser burde man kunne 

forvente høyere bruk. Hvis økningen flater ut, kan vi 

ikke være fornøyde. Høyere bruk vil rettferdiggjøre 

pengebruken, og tilbudet må bli brukt for at det 

skal opprettholdes, fastslår han. 

Ukjent blant studenter 

En rask spørrerunde i biblioteket på Gløshaugen 

bekrefter mye av det Pedersen sier. Diplomstudent 

Katrine Karlsen er en av ytterst få som vet hva som 

skjuler seg på bibliotekets nettsider. 

– Jeg har brukt noen elektroniske bøker, 

men utvalget innen økonomi er ikke så bra. Selv 

foretrekker jeg å lese på papir, men finner jeg en 

pensumbok gratis i elektronisk form, klarer jeg 

meg med den, ler hun. 

Øystein Kvålen fra industriell økonomi er mer 

representativ for dem Under Dusken snakket med. 

Hans søk på «thermodynamics» gjør ham positivt 

overrasket over hva nettbiblioteket kan by på: 

– Tilbudet ser ikke dumt ut, men jeg har 

aldri hørt om det. Kanskje de burde kjørt en 

informasjonskampanje? 

Vil ha obligatorisk kursing 

Dette vil universitetsbibliotekar Pedersen løse ved 

å gi bibliotekkursene ny prioritet: 

– Kurset bør bli obligatorisk for alle studenter 

ved NTNU, slik det er i flere andre land. Dette bør 

dessuten komme allerede førsteåret, og ikke når 

man er på vei ut av systemet. 

Han avslutter med å understreke at det ikke 

er nok at studentene vet om tjenesten, men at de 

også vet å bruke den riktig: 

– Med kurs lærer man å bruke e-tekstene 

effektivt. Det er ikke vanskelig å bruke dem, men 

det hjelper å bli sparket i gang.UD

er lesere 

INFORMERT: Diplomstudent Katrine Karlsen er en av få som vet om bibliotekets eletroniske ressurser, men foretrekker å lese på papir. 

E-ressurser er framtiden 

NTNU var først ute med e-bøker 

i Norge, og nå følger resten av 

utdanningsinstitusjonene etter. 

Hos Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har de valgt 

å satse på e-tidsskrifter. For øyeblikket har de over 

5000, og tilbudet er allerede høyt etterspurt. 

– Det blir trolig i 2005 det virkelig vil ta av. 

Nye fulltekstbaser blir tilgjengelige, og nå skal 

det samkjøres så alle avdelingene får tilgang til 

alt, forklarer hovedbibliotekar Randi Tyse Eriksen 

hos HiST. 

Derimot avventer de innkjøp av e-bøker. 

– NTNU har større budsjett enn oss, og derfor 

større rom for å prøve og feile. Vi har en god 

dialog med dem og vil se hvordan det går der 

før vi begir oss ut på noe slikt selv. Det er dog 

under vurdering, og vi kommer etter når tiden er 

inne! lover hun. 

Hos UiO kan leder av fakultetsbiblioteket 

for humaniora, Randi Rønningen, rapportere 

en lignende status. Databasen i Oslo huset ved 

årsskiftet 7 056 tidsskrifter, mens e-bøker sakte 

er på vei inn. 

– Vi begynte med e-bøker først i fjor, og 

derfor har vi bare noen hundretalls inne ennå, 

sier hun. 

Om bruken av elektroniske tekster er hun 

positiv: 

– Folk benytter seg av det selv om det blir 

E-RESSURSER 

elektronisk. Blir de tvunget, begynner de å bruke 

det, og da blir man vant til det. 

Og tvunget blir de. Et vedtak i biblioteksstyret 

ved UiO sier at tidsskrift som kan lagres elektronisk 

skal kun det, med unntak der det er helt nødvendig 

med papirutgave. 

Også i Tromsø er det de elektroniske 

tidsskriftene som dominerer. 

– Vi gjorde et valg tidlig, og har nå knapt 

trykte tidsskrifter tilgjengelig. Bruken er høy, 

både blant realfagsstudenter og humaniora, selv 

om sistnevnte kanskje foreviser mer reservasjon til 

å bruke e-tjenester, meddeler Mona Magnussen, 

avdelingsbibliotekar ved UiT. 

Her teller de hele 11 000 tidsskrifter og cirka 

15 500 bøker tilgjengelig på skjerm.UD 


43 

KULTUR

KULTUR 

UTESTEDER 

LENGE LEVE POSEPILTEN: Daniel Børmark, styreleiar i Posepilten, trur og vonar at Posepilten og konseptet til utestaden vil kunne flytte inn i de gamle lokala til Café Dalí. 

Posepilten på flyttefot til Dalí 

Nytt år, nye moglegheiter. 

Slutten på rockeeventyret i 

Prinsens gate skal no snuast til 

ei ny byrjing i Brattørgata. 

OPTIMISTISK: Daniel Børmark ved Posepilten ser fram 

mot en ny start for den populære uteplassen. 


TEKST: STEINAR SOMMERSET 

sommerse@underdusken.no 

FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN 

Trolig rockescene på 3B 

TEKST: ARVE ROSLAND 

rosland@underdusken.no 

3Bs planer om å åpne ny rockescene i Brattørgata 

5, og dermed utvide utestedets lokaler til det 

dobbelte, er fremdeles uavklarte. Daglig leder 

ved Cafe 3B, Per Hansen, har tidligere uttalt til 

Adresseavisen at det vil bli plass til over 200 

mennesker i de nye lokalene, som da vil bli en 

scene å regne med i Trondheim. 

Leiekontrakten skal være signert, og det ble 

20. januar utført lydprøver i det nye lokalet. 

– Vi presset volumnivået på PA-anlegget til 

det ytterste for så å måle støynivået til etasjen 

over og ut på gata, forteller Hansen. 

Under Dusken kunne i fjorårets siste utgåve fortelje 

at ein av byens mest populære utestadar song på 

siste verset. Jan Erik Sten, direktør hos huseigar 

Maja eiendom, stadfesta i førre veke at leigeavtalen 

går ut i januar. 

– Posepilten har ikkje søkt om nokon vidare 

avtale med driftsendring etter månadsskiftet, 

hevda han. 

Lokala skal etter planen romme annan type 

aktivitet i framtida, som glir betre inn hos dei som 

bur i bygarden. 

– Tidlegare eigarskap av Posepilten har ikkje 

ønska å rette seg etter kommunen sitt generelle 

rovedtak, fastslo Sten tørt. 

Frisk nysatsing 

No ser situasjonen ut til å ha snudd drastisk, skal 

vi tru styreleiar Daniel Børmark i Posepilten. Etter 

Dersom det viser seg at støynivået er for høyt 

kan det sette kjepper i hjulene for prosjektet. 

– I verste fall frafaller leiekontrakten, legger 

han til. 

Da Under Dusken gikk i trykken var 

resultatene fra målingene ikke klare, og 

Hansen ønsker ikke å fortelle ytterligere om 

prosjektet før alle papirer er i orden. Etter det 

Under Dusken erfarer er overnevnte lydprøve 

trolig det siste som må på plass før lokalene 

kan tas i bruk. 

– Hvordan er magefølelsen? 

– Prøvene gikk tilsynelatende bra, og det 

ser ut som om resultatet går i vår favør, avslutter 

Hansen.UD 

lengre tids planlegging er floka snart løyst, og den 

tidlegare barsjefen kan lette på lokket og avsløre 

det som truleg vert utvegen. 

– Posepilten har søkt om å forlenge kontrakta i 

Prinsens gate fram til mars. Vi ventar på ei snarleg 

stadfesting frå Maja Eiendom, men løysinga ser ut 

til å gå i boks. Ein intensjonsavtale med eigarane av 

dei tidlegare lokala til Cafe Dalí er forhandla fram, 

så når alle formalitetar er i orden, tek vi med oss 

drifta og arbeidarane og flyttar inn i Brattørgata. 

Han understrekar at det er mange moment som 

skal på plass før ein kjem så langt. Ei nyetablering 

er tidkrevjande, mellom anna er sjenkeløyve ein 

langsam prosess. Kva som skjer dersom Maja ikkje 

vil innvilge utvida leigekontrakt i Prinsens gate, 

vil ikkje Børmark spekulere i. 

– Dette vil gjere ting vanskelegare for oss. 

Styreleiaren forstår at alle partars interesser 

må vektleggjast, og vil ikkje bruke tid på å vere 

bitter for endelykta i Prinsens gate. 

– Forviklingane har ført både positive og 

negative ting med seg. Vi satsar no uansett på ei 

ny byrjing med nye lokaler. 

Gullgata 

Om alt går etter planen, og Posepilten flyttar til 

Brattørgata i mars, er det ikkje urørte, duggfriske 

beitemarker som ventar. Scapa og ikkje minst 3B 

er godt etablerte i strøket. Konkurransen uroar 

Børmark i særs liten grad, han meiner Posepilten 

er annleis nok til å kunne operere i nabolaget. 

– Vårt utestadkonsept ligg eit stykkje unna 

kafeen 3B. Eg trur ikkje dette blir eit problem, 

Posepilten tilbyr snarare eit ikkje-kommersielt 

alternativ til dei to andre, hos oss vil det bli fullt 

trøkk utover kvelden. 

Kollegiet som har drive Posepilten og Jesper 

Nattmann med stor suksess er erfarne, og veit 

kva som skal til. 

– Omstarten vert ei kjempeutfordring, men 

kanskje blir Posepilten endå betre? 

Konseptet vil bli tilpassa dei nye lokala, og ei 

eventuell namneendring er ikkje fastlagt endå. 

– Vi tek med det vi kan, her skal piltens ånd 

og prinsipp leve vidare.UD

STVs nye kjepphest 

Student-TV vil 30. januar 

ha premiere på Otto Olsens 

ligkistemagasin. Forvent at en 

hest vil skape blest. 


kilnes@underdusken.no 


Otto Olsen er visstnok en danske i København 

som driver et ligkistebyrå. Men hvorfor programmet 

har blitt kalt opp etter ham, forblir et mysterium. 

Nils Lian vil lede programmet sammen med et 

hestehode på en kjepp. Med fare for at hesten vil 

stjele showet og ri vekk, satser den mannsterke 

redaksjonen (fire personer) på et «sammensurium 

av absurde ting» 

– Et ellevilt og sært alternativ til hovedsendingen 

vår. Tror de fleste vil få et elsk- og hatforhold til 

programmet, sier programsjef Gorm Fegstad. De 

fire guttene i redaksjonen fikk ikke utfolde seg 

nok på bare fem minutter, og fikk derfor egen 

sendetid. 

– Vi ønsker å gi et nytt tilbud til våre seere, og 

valgte å erstatte reprisesendingene våre. Otto Olsen 

vil gå annenhver søndag klokka 10.15, forteller 

ansvarlig redaktør for STV, Marius Mangseth. 

Men hvor lenge Marius vil sitte i den juridiske 

sjefsstolen, er uvisst. Gutta i Otto Olsen planlegger 

et lite statskupp. 

– Målet må jo være å få sparka Marius, siden 

han er juridisk ansvarlig for dette eksperimentet. 

Der andre TV-kanaler har respekt for sitt publikum, 

har vi egentlig bare forakt, sier gjengen med glimt 

i øyet. 

ELEKTRONIKA 

- Bort med bart og ball 

Norsk elektronika har lenge vært 

i vinden. I Trondheim er det 

derimot dørgende stille. 

TEKST: ALF TORE BERGSLI 

alftorb@underdusken.no 


Det er lørdagskveld på Samfundet. På Knaus - 

husets minste scene - står to musikere og lar sine 

selvkomponerte digitale toner strømme ut i det 

halvfulle lokalet. De utgjør elektronikabandet «Kara 

med maskin» og har vært Trondheimsutøvere av 

sjangeren de siste årene. Det er de forholdsvis 

alene om. 

Trøndersk treghet 

– Jeg må velte ut noen Trondheimsfordommer 

her, begynner Erik Erikson aka DJ Friendly. Som 

«elektronikaguru» i radiokanalen P3, har han god 

oversikt over hva som rører seg på plate- og 

mp3fronten nasjonalt og internasjonalt. Og her er 

ikke Trondheim nok til stede, konstaterer han. 

– Elektronika er i en særstilling i og med at 

den i stor grad er basert på kommunikasjon og 

musikalsk samarbeid over internett, men et lokalt 

miljø for utveksling av ideer er likevel viktig - og 

der stiller Trondheim svakt, sier han. 

– Trondheim og Trøndelag har vært 

ensbetydende med rock så lenge, at det synes 

å være vanskelig å gjære noen endringer der. 

Det virker som det er høyst nødvendig å barbere 

barten og glemme ballen for å si det sånn, sier 

han, og legger til at studentmassen i byen i 

MENNESKE OG MASKIN: «Kara med Maskin» i digital utfoldelse på Knaus. 

utgangspunktet burde være en utmerket grobunn 

for større mangfold. 

– Pionerene mangler 

– Jeg har ikke inntrykk av at det finnes et samlet 

miljø for elektronika i Trondheim, slik som i de 

fleste av Norges andre større byer. Det er nok mye 

på grunn av at Trondheimsmiljøet i for stor grad 

er fokusert på rock og beslektede musikksjangre, 

istemmer Øystein Borgen, den ene halvdel av 

elektronikaduoen «Kara med maskin». 

– Samtidig har det aldri vært noe velkjent 

Trondhjemsk elektronikaband, som dermed kunne 

ledet veien an for etterfølgere, fortsetter han, og 

peker på eksemplene Bergen og Tromsø. 

– Heller er det ikke noen undergrunnsband 

som peker seg ut, beklager han, og viser også til 

at byens klubbscene er alt for mangelfull - på tross 

av at han har et inntrykk av at byens publikum er 

rede for satsninger i den retning.UD 

PARHESTER: Nils Lian (t.h.) og medprogramleder Hest1 

gleder seg til sendestart på Otto Olsens ligkistemagasin. 

Den lille, mannsdominerte redaksjonen gleder 

seg til å prøve ut et nytt format, og har allerede 

noen faste poster på programmet. 

– Sveinungs språkhjørne og visning av 

innsendte bidrag fra andre studenter er smakebiter 

fra det 25-minutter lange magasinet. UD 


45 

KULTUR

KULTUR 

LITT PÅ SIDEN ISFIT 

Vi suser av gårde 

Jeg forlot julehysteriet i fedrelandet til fordel 

for det gjennomkorrupte og livsfarlige Brasil. 

Hva som er verst etterlater jeg som et åpent 

spørsmål. 

Søramerikansk og vestlig kultur er ulike 

på mange områder, men den mest påfallende 

er kanskje vår oppfatning av tid. At nordmenn 

generelt suser av gårde og ønsker at døgnet hadde 

25 timer, er ingen banebrytende nyhet, men at 

vi har dårlig tid også i banale og uvesentlige 

situasjoner, er en morsom refleksjon. 

Tanken slo meg først etter den 50 

minutter lange flyturen fra Trondheim til 

Oslo. Fest setebelte-skiltet ble slukket og i 

samme øyeblikk hersket det et fullstendig kaos 

ombord. Alle skulle reise seg, kle på seg, fatte 

bagasje og gå ut samtidig. At dette er fysisk 

umulig bryr de færreste seg om. Minutter spart 

er minutter tjent. 

Nordmenn på kino er et annet kremeksempel. 

I samme øyeblikk som lerretet blir svart, før 

rulleteksten har dukket opp, er det kø ved 

utgangene. Jeg har vært på flere forestillinger 

der folk blir stående å se siste delen av filmen 

fordi de reiste seg for tidlig. Enkelte sitter med 

ytterjakken på i 10 minutter før filmen slutter, 

bare for å komme seg raskt ut. Hvor mye tid 

sparer man egentlig på dette? 

Å sidestille Brasils problemer med fattigdom, 

narkotikatrafikk og korrupsjon med vårt samfunn 

der vi har så mye å gjøre at vi ikke får tid til 

noen ting er kanskje i drøyeste laget – Men det 

ser sannelig ut som jeg nettopp gjorde det 


Anthonio 

FORBILDE: Wangari Maathai var den første kvinnen i Afrika som har mottatt Nobels Fredspris. (Foto: UNDP) 

Wangari Maathai til ISFiT 

Vinneren av Nobels fredspris 

2004 skal presentere sitt 

syn på utdanning under 

studentfestivalen. 

TEKST: HILDE FOSSANGER 

fossange@underdusken.no 

Møtegjengen i den internasjonale studentfestivalen 

i Trondheim (ISFiT) har brukt flere inngangsporter 

for å komme i kontakt med Maathai. 

– Det er veldig gøy at vi får lønn for strevet, 

og at Maathai kommer, forteller en ivrig ISFiTleder 

Sæba Bajoghli. 

Maathai skal holde foredrag i Olavshallen 

den 12. februar. 

– En inspirasjon 

ISFiT-lederen håper Maathai kan inspirere 

festivaldeltagerne: 

– Å tenke globalt – men handle lokalt – er 

på mange måter et kjernepunkt i hva ISFiT dreier 

seg om. Vi må få deltakerne til å handle. Maathai 

er et glimrende eksempel på hva man kan få til 

dersom man tror at man kan gjøre en forskjell, 

fortsetter ISFiT-lederen. 

– For å forstå sammenhengen mellom hvordan 

vi som individer handler, og problemene vi møter 

i samfunnet rundt oss, er utdanning viktig. Maathai 

viser hvor viktig kunnskap er. 

Utdanningsministre fra tre verdensdeler 

ISFiT kan dessuten by på debatt mellom tre 

utdanningsministre: Maria del Carmen Aceña fra 

Guatemala, Dr Naim Abu-Humos fra Palestina og 

vår egen Kristin Clemet. 

– Det fine med dette er at deltakerne, som 

alle er studenter, får mulighet til å konfrontere 

sine ledere med utdanningssystemet. Hele vårt 

verdensbilde og tankesett påvirkes av den 

utdanningen vi tar, og disse tre lederne er ansvarlige 

for system som påvirker borgerne sine i tre ulike 

retninger, avslutter Bajoghli. UD 

Kontroversiell kunst på vei 

Kunst bør også være engasjerende, mener ISFiT. De 

har invitert et omstridt svensk-israelsk kunstnerpar, 

Dror og Gunnilla Sköld Feiler, som stod bak en 

installasjon som den israelske ambassadøren i 

Sverige mislikte så sterkt at han gikk amok og 

prøvde å ødelegge den. 

– Det er en styrke for ISFiT at vi har en 

kontroversiell kunstutstilling som denne. Da 

får vi sterke meninger og temperatur, mener 

ISFiT-leder Sæba Bajoghli. Blant flere politiske 

kunstarrangementer og -utstillinger på programmet 

vil trolig selvmordsbombeinstallasjonen «Snøhvit 

og sannhetens galskap» vekke mest utsikt. Den 

består av en båt med et bilde av den kvinnelige 

palestinske selvmordsbomberen Hanadi Jaradat, 

som drepte 21 mennesker i Haifa. 

Den israelske ambassadøren i Sverige mente 

verket glorifiserte antijødisk terrorisme. 

– Vi er opptatt av at dette ikke skal være 

«enighetsfestival» der alle er enige i at utdanning 

er bra. Vi må ha noe å diskutere, forteller Bajoghli, 

og legger til: 

– Det kan godt hende at noen av deltakerne 

kommer til å synes at dette er problematisk. 

Paret har også laget politiske lydinstallasjoner 

som vil bli plassert rundt omkring i byen. Deltakerne 

vil få snakke med og konfrontere kunstnerne med 

det de har sett og hørt under festivalen. 

I forbindelse med Trondheimsbesøket 

vil kunstnerne også holde et foredrag på 

Studentersamfundets Exenteraften den 8. februar. 

Det er leder i Studentersamfundet, Gøril Forbord, 

fornøyd med: 

– Vi er veldig glade for å kunne få besøk av 

en israelsk kunstner som ønsker å stille spørsmål 

ved det som skjer i Midtøsten.UD

FILMFESTIVAL 

Minimalen blir bred 

BADER I BIDRAG: Festivalsjef Per Fikse (t. h.) og Joakim Pedersen, ansvarlig for hovedprogrammet, vil få en tøff jobb med å velge ut 35 filmer fra 110 innsendte bidrag. 

Kortfilmfestivalen i Trondheim 

drukner i bidrag. 110 innsendte 

filmer i alle slags kategorier 

garanterer et vidt spekter i 

hovedprogrammet. 




– Det er veldig tilfredsstillende å se at vi når ut til 

vårt publikum til tross for at det dukker opp nye 

filmfestivaler, forteller en fornøyd festivalsjef Per 

Fikse. Den 17. Minimalen Kortfilmfestival arrangeres 

i Trondheim fra 4. til 6. mars. 

En rekordstor innsendelse av bidrag fra hele 

landet fører også til en markant økning i kvaliteten 

skal vi tro Fikse. 

– Vi har hatt en fordobling i antall bidrag siden 

1995, forteller han. 

De 110 bidragene skal reduseres til omtrent 35 

heldige utvalgte, og den utfordrende jobben med 

å velge ut, har Joakim Pedersen og Brit Tjørstad 

Moen fått. De er begge førstegangsreisende 

på festivalskuta, men Fikse har full tillit til at 

de to nyutdannede filmviterne er kvalifisert til 

oppgaven. 

– Brtt og jeg vil dele bunken mellom oss, og 

se filmene med hver vår komité. Jeg gleder meg 

til å se det store spennet mellom eksperimentelle 

filmer og de med mer alminnelig fortellerstruktur, 

sier Pedersen. Det store mangfoldet skyldes både 

ulike aldersgrupper og kostnader. 

Bare lavbudsjettfilmer 

– Minimalens særtrekk i forhold til andre 

festivaler er at vi opererer med en maksimal 

kostnadsgrense på 50 000. Det er dermed en 

lavbudsjettkonkurranse, men det er ikke ensbetydende 

med dårlig kvalitet, forsikrer Fikse. 

Han tror begrensede midler gjør folk kreative, og 

man får de virkelig originale løsningene. 

– Teknisk gjennomføring er ikke det vi setter 

mest fokus på. Det er ideen bak kortfilmen som 

gjelder. Penger trenger dermed ikke spille en rolle, 

fastslår arrangørene. 

– Hollywood produserer hele tiden perfekt 

tekniske og tungt finansierte filmer med tomt 

innhold, legger Fikse til sarkastisk. 

Og for dere som trodde Norge ligger i bakevja 

på kortfilmfronten, vil Fikse avvise det med en 

gang. 

– Det er en godt skjult hemmelighet at norske 

kortilmer i 2004 vant 40 priser internasjonalt. 

Mangfoldig festivalprogram 

Det øvrige programmet er også mangfoldig med 

hundreårsmarkering, seminar om nett-streaming og 

besøk av den anerkjente animatøren Phil Mulloy 

fra Storbritannia. 

– Å få Mulloy til Trondheim var en av mine 

personlige mål for festivalen, og han viste seg 

å være svært medgjørlig. Han har fantastiske 

animasjonsfilmer. Det er et rått uttrykk i svart-hvite 

tegninger med en svart humor. Deprimerende, men 

hysterisk morsomt, beskriver Pedersen. 

Minimalen har hatt et stabilt besøksantall 

på 2000 de siste årene, og gjennomsnittsalderen 

ligger rundt 22 til 25 år. Festivalen har vokst fra 

en regional foreteelse til en nasjonal begivenhet. 

Fikse savner likevel det regionale aspektet. 

– Det er 20 med regional tilknytning blant 

bidragene, men skulle gjerne sett en større 

produksjon. Jeg håper det ordner seg når vi får 

på plass et filmfond til våren.UD 


47 

KULTUR

KULTUR 

KIT-UTSTILLING 

Fusjon av kunstformer 

Litteratur, maleri og musikk 

forenes i et forsøk på å nå 

bredere ut til publikum på Galleri 

KiT til helga. 




En utstilling litt utenom det vanlige, selv i 

kunstkretser, vil ta plass i Galleri KiT lørdag 29. 

og søndag 30. januar. Etter initiativ fra Are Blytt, 

bachelorstudent ved Kunstakademiet i Trondheim 

(KiT), ble det tatt kontakt med henholdsvis 

Henrik Skotte og Ingrid Storholmen. Førstnevnte 

er masterstudent ved KiT, mens Storholmen er 

medredaktør i litteraturtidsskriftet Luj. 

– Målsetningen er å kunne vise et arrangement 

som skal innbefatte flere sjangere, og tiltrekke seg 

et publikum som er interessert i kultur generellt, 

forteller en entusiastisk Blytt. Han får bilfallende 

nikk fra sine kunstnerkolleger. 

– Det er en blanding av klassiske 

uttrykksformer, og vi mangler vel egentlig bare 

drama, legger Skotte til. 

– Det kan hende at det blir noe gresk drama 

utover kvelden, frister Storholmen med. 

Slippfest for tidsskrift 

Det litterære tidsskriftet Luj kom for første gang ut 

i fjor, og ble raskt en høyt debatert utgivelse. 

– Noen av skiftningene innenfor litteraturmiljøet 

og hvordan man oppfatter litteratur det siste året 

skyldes Luj, påstår kunstnerne uten blygsel. Og den 

selvutnevnte kåringen av Norges beste tidsskrift 

begrunnes med mangfold. 

– Vi har over 50 bidragsytere fra flere ulike 

land, blant annet Japan og Tyskland. I årets første 

nummer av Luj har vi samtidsdrama fra Norden, 

visuell poesi, tegneserielyrikk og prosa, forteller 

Storholmen, som selv er poet. 

I tillegg til tidsskriftet vil det være en samling 

med litterære essays fra hele Norden, og til 

og med oversettelse av Peter Waterhouse sin 

diktsamling. 

– Under arrangementet vil det være høytlesning 

fra det 236 siders lange tidsskriftet, og selvsagt 

mulighet til å kjøpe det. 

Modernistiske malerier 

Langs veggen i det ene lokalet står det flere 

fargerike og store malerier. Blytt driver ennå på 

med noen av verkene, og utstillingens omfang er 

fortsatt usikkert. 

– Det er foreløpig et ukjent antall malerier, men 

de vil være en oppsummering av mine arbeider 

det siste halvannet året. Jeg prøver å videreføre 

tanker rundt modernismen, og maleriene består 

av mye farger, former og spenninger. Det er ikke 


SKJERP SANSENE: Tre kunstformer representert ved litteratur, musikk og maleri vil kunne sees, høres og leses på 

galleri KiT til helga. Henrik Skotte (f. v.), Ingrid Storholmen og Are Blytt ønsker velkommen til en kunstnerisk aften. 

noe budskap i så måte, det er mye visuelt, forklarer 

Blytt. Blytt er heller ikke avvisende til salg. 

– Ja, bevares. Hvis noen er interessert, er det 

bare hyggelig, og det aller meste er til salgs. 

Isolerte lydarbeider 

Skotte viser fram et stort, nakent og hvitt rom. 

– Se for deg lydmonitorer her. En benk midt 

på gulvet. Dempet belysning. Det vil bare være 

lyden som er selve uttrykket, forteller en tent Skotte. 

Han skal stille ut arbeid fra de siste fem årene, 

og karakteriserer lydinstallasjonene som språk, 

stemmebruk og tekst som har blitt abstrahert. 

– Det er stort sett min egen stemme som 

bidrar med lydene. Innimellom er det opptak av 

samtaler fordi jeg finner rytmen og dynamikken i 

en samtale interessant, sier han. 

Arrangørene håper at flere enn bare vennene 

fra KiT vil finne veien til galleriet som ligger på 

andre siden av Solsiden. 

– Dørterskelen kan virke høy, og noen kan 

se på oss som en ekslusiv gruppe, men vi har 

forhåpninger om at et slikt arrangement vil kunne 

få hit litt andre mennesker, avslutter Skotte.UD 

CISV SØKER LEDERE 

Children’s International Summer Villages (CISV) er 

en politisk og religiøs uavhengig organisasjon som 

jobber frivillig for større forståelse og toleranse 

for andre kulturer. 

De trenger en leder over 21 år til hver av de tre 

barneleirene som de avvikler i juli til henholdsvis 

Belgia, USA og Aust-Agder. 

Årets sommerleir vil foregå i Rogaland over tre 

uker i juli, og CISV Sør-Trøndelag trenger en leder 

til den delegasjonen de sender nedover. 

I juli vil det også være Interchange med Italia 

der man trenger en leder for å passe på ti barn som 

skal være to uker i Italia og to uker i Norge. 

CISV Sør-Trøndelag vil ha egen barneleir i 

sommer, og de søker en stab som skal organisere 

det praktiske, samt bestemme innholdet. 

Søkerne bør ha engelskkunnskaper, være 

ansvarsfull, evne til å kommunisere med barn og 

være interessert i andre kulturer. Søknadsfristen 

er satt til 1. februar.

IHERDIG ØVING. Skuespillere fra Studentersamfundets Interne Teater, (SIT) ligger i hardtrening før vårens oppsetning. 

Revy - et sikkert vårtegn 

Revy sier du? Amatørteater på 

bygda, eller noe man gjorde i 

russetida? Revy er i vinden hos 

studentene. 

TEKST: MERETE JENTOFT SIRNES 

merete@underdusken.no 

FOTO: ANNE STINE JOHNSBRÅTEN 

Det er ingen ting i veien med entusiasmen for 

revysjangeren. Flere hundre studenter pugger i 

disse tider replikker utenatt, finpusser kostymer 

eller snekrer sceneografi. Revy er i vinden og 

Trondheimsstudentene bidrar med sitt. 

– Stemningen innad i gjengen er kjempegod 

og vi gleder oss enormt til premieren, sier en 

Politisk vår på Avant Garden 

TEKST: HILDE FOSSANGER 

fossange@underdusken.no 

Teaterhuset Avant Garden har tatt mål av seg å være 

et motstykke til institusjonsteateret, og fortsetter med 

oppsetninger fra ulike frigrupper utover våren. Programmet 

er preget av at politikken har entret scenen, både fra 

regionale, nasjonale og internasjonale bidrag. 

– Jeg synes det er en tendens at folk jobber mer 

politisk nå. Et eksempel er Hooman Sharifi som kommer 

til Avant Garden 9. februar. Han tamediebilder inn i 

forestillingene sine. Det blir lettere å bearbeide de sterke 

entusiastisk presseansvarlig for medisinstudentenes 

revy, Børge Lillebo. 

Han forteller at revyen er representerert av alle 

kull på medisin, og oppsluttningen er stor. 

– Hovedmotivasjonen er at det er gøy å lage 

revy, og at det er morsomt å være en del av noe 

vi har produsert selv på alle plan. I tillegg går 

overskuddet til HIV/AIDS-utdanning i Afrika, og 

det føles godt å kunne bidra, sier Børge Lilllebo. 

Stor oppslutning 

Emil og Smørekoppen, linjeforeningene for 

henholdsvis energi og miljø og maskin, har i år 

som i fjor slått seg sammen for å produsere revy. 

Revysjef Arne Marius Ditlefsen er imponert over 

at så mange ønsker å være med. 

– Det er faktisk så mange som har meldt sin 

interesse at vi ikke helt vet hvordan vi skal syselsette 

bildene når de blir estetisert og satt inn i en annen 

sammenheng, sier kunsterisk leder Silje Engeness. 

Den politiske trenden er også synlig i billedkunstfeltet. 

– Vi har hatt flere saker det siste året som vitner om 

det. For ett år siden gikk den israelske ambassadøren i 

Sverige løs på et kunstverk han fant svært provoserende. 

Et annet eksempel er Youngstorget i Oslo der et kunstverk 

ble tatt ned fordi det var for provoserende, forteller 

Engeness. 

Et annet Avantgarden-stykke av mer psykologisk art 

denne våren er tyske Eva Meyer-Kellers «Death is certain». 

Kunstnererens konsept er å drepe cocktailtomater på 

FAKTA 

STUDENTOPPSETNINGER 

Improopperatørene, Avant Garden , 26.januar 

Gal Kanal, Lærerhøyskolen, Rotvoll 28.januar, 

3 forestillinger 

HIV og HOI - Medisinstudentenes 

Humanitæraksjon, ISAK, 

17. februar, 6 forestillinger 

Bursdagsfesten, SIT, Knaus, 3.Mars, 


STUDENTTEATER 

Emil og Smørekoppens revy, 17.april Klubben, 


alle. Min oppfatning er at mange er glade i revy, 

og at deltakerene setter pris på det samholdet som 

oppstår under slik jobbing, sier Ditlefsen. 

Det er ikke bare på NTNU man snekrer sammen 

latter og fjas. Studentene ved lærerhøyskolen på 

Rotvoll har premiere på Gal Kanal 28. januar. 

– Nervene er på topp. Noen dager til nå, så 

er vi i mål. Selvfølgelig er det en del å finpusse 

på, men jeg har en god følelse. Vi ligger godt an, 

forsikrer revysjef Birger Fløtten Andreassen i en 

pause mellom revyøvingene. 

Intensiv sluttspurt 

Bursdagsfesten er riktignok ingen revy, men et 

absurd stykke av Harold Pinter fra slutten av 50tallet 

som Studentersamfundets Interne Teater (SIT) 

setter opp i mars. 

– Forestillingen tar opp spørsmål rundt frykt 

på en morsom og litt bitter måte. Handlingen i 

stykket får nesten ingen logiske slutter, sier regissør 

Endre Volden ivrig. 

Revy- og teaterproduksjon er dog ikke kun 

lek og latter. 

– De siste to ukene i en produksjon er alltid 

vill Texas, med intensiv jobbing. Det er vanskelig 

å være morsom på kommando og å ha høyenergi 

til en hver tid. Men så lenge alle jobber mot de 

frister som er satt, skal dette også gå i boks, smiler 

Volden lurt.UD 

ulike måter. 

– Fantasien settes i spill, og dermed blir det utrolig 

grotesk, mener Engeness. 

Også mannen bak t-skjorteprosjektet Håkki skal bidra 

på teaterhuset med et stunt under BASTARD-festivalen. 

Svenske Thomas Eriksson startet i sin tid det kunstpolitiske 

prosjektet med å trykke t-skjorter med politiske tekster. 

Overskuddet går tilbake til hjembygda Ljungavärk. Da 

hjørnestensbedriften som var et datterselskap av Hydro 

ble lagt ned, sank innbyggertallet ned til 200 stykker. 

Kanskje ikke tilfeldig at en av t-skortene viser Hydros 

gamle vikingskiplogo, der selskapets navn er erstattet 

med ordet "mongo"?UD 


49 

KULTUR

EYSTEIN GARBERG 

26 ÅR 

GITARIST I LUMSK 

Trolsk og trangt 

i studio 

KLAR TIL DYST: Espen Godø (f. v.), Eystein Garberg, Ketil Sæther og Steinar Årdal utgjør halvparten av bandet Lumsk. Seks ukers studiotilværelse skal ende opp i plata Troll. 

Åtte låter, åtte musikere, seks 

uker og 30 gjesteartister. Vi 

besøkte Lumsk i studio. 




– Føler meg litt svimmel jeg. Ketil Sæther står ustøtt 

på beina med gitaren hengende over halsen. 

– Se på dette som dagens trening, trøster 

Eystein Garberg, også lettere sjokkert over 

tilstanden. 

En liten fotoseanse med head-bangning viser 

seg å være en tøffere oppgave enn først antatt. 

Bandet består av Siv Lena Laugtug på fiolin, 

Espen Hammer spiller bass, Ketil Sæther og Eystein 

Garberg trakterer gitar, Alf Helge Lund på trommer 

og Espen Godø på keyboard. De to vokalistene er 

Steinar Årdal og Stine Mari Langstrand. 

Spesialskrevne tekster 

Men la oss spole tilbake noen måneder. Lumsk tar 

kontakt med Trondheimsforfatteren Birger og hans 

kone Kristin Sivertsen og ber de skrive låter til det 

kommende albumet. Et musikalsk samarbeid som 

har resultert i mer vokalbaserte låter i forhold til 

førsteplaten Åsmund Frægdegjevar. Alle tekstene 

handler om vesener fra norsk folketro. 

– Vi har en sang om hvordan Olav den 

Hellige fikk trollet Blæster fra Ladehammeren 

til å bygge spiret på Nidarosdomen. Det er artig 

med lokal forankring, fastslår bandet. En skepsis 

fra ekteparet Sivertsen som aldri hadde skrevet 

sangtekster før, gled over i entusiasme etter å ha 

hørt pre-produksjonen. 

– Forrige plate lærte oss hvor smart det er å 

spille inn albumet i full fart før man går skikkelig 

i studio. Det blir en generalprøve som viser hva 

som fungerer, forteller låtskriver Espen. 

Med åtte bandmedlemmer skulle man tro det 

ble mer søl. 

– Alle åtte kan ikke få utløp for alle sine 

fantasier, men vi finpusser sangene i fellesskap. 

Står i kø for studiotid 

Når låtene endelig sitter, er det tid for besøk i studio. 

Men innspilling er et puslespill med arbeidende 

og studerende bandmedlemmer. 

– Alle kan ikke være i studio samtidig. Det er 

praktisk umulig, og vi hadde alle gått på veggene. 

I morgen skal vi høre gjennom sangene, og det blir 

faktisk første gang med full besetning i studio. 

Men selv med uvanlig stort band, har de 

også invitert hele 30 gjesteartister. Damekoret 

Embla stiller kvinnesterke med 22 sangere, samt 

gjesteopptredener fra musikkvitenskap og jazzlinja 

på NTNU. 

– Vi er bevisst på at ingen instrumenter 

skal legges til ved hjelp av datamaskin. Det er 

ingenting som kan måle seg med ekte vare, 

forklarer Eystein. 

Gåte vs. Lumsk 

I medias forenklede verden blir Lumsk ofte avfeid 

INTERVJUET 

som en kopi av Gåte. 

– De startet samtidig som oss, men har vært 

mer effektiv og hatt mindre utskiftninger. Noen vil 

tro vi er i samme landskap, men likhetene stopper 

når folk hører på platene, svarer Eystein. 

– Men i utlandet er det Gåtes nye plate Iselilja 

som blir omtalt som «mer Lumsk». 

– Det er artig at det går den veien også. Den 

vesentligste forskjellen er at vi lager musikken selv, 

mens Gåte tar utgangspunkt i gamle folketoner. 

Med pressens trang til å sette merkelapp, er 

det enklere å bare kalle Lumsk «Gåte-aktig» enn å 

beskrive musikken selv. Med plate nummer to vil 

det bli enda hardere å karakterisere bandet. 

– Musikken er tilpasset tekstene, og har ført til 

store kontraster, og det kan høres ut som om det er 

to forskjellige band som står bak fremførelsene. 

Klar for Bylarm 

3. januar gikk bandet i studio, og siste frist er 

10. februar. Dagen derpå skal de nedover og ta 

musikkpressen med storm i Stavanger. 

– Vi håper det er særegenheten vår som gjør at 

folk legger merke til oss. Det var en overraskelse 

å bli plukket ut. Men vi har sett tendensen til 

at de legger mer vekt på de etablerte bandene, 

poengterer Eystein og Espen. 

Selv om de setter pris på billetten, har de ikke 

forhåpninger om at Bylarm er en umiddelbar vei 

til suksess. 

– Det er et utstillingsvindu og det kan bli lettere 

for oss å få oppdrag. Men vi er ellers fornøyd med 

å få spille i Stavanger hvor vi aldri har vært.UD 


51 

KULTUR

Eirik Søreide er en 22 år gammel musikkteknologistudent på første året, og vokalist i det Oppdalsbaserte bandet 

The Rooph. I tillegg klimprer han litt på gitar. De spiller musikk inspirert av tidlig 70-tallsrock tilnærmet The 

Who og Led Zeppelin blandet med litt britisk 90-tall. Sangen Between echoes ble skrevet av Eirik, og musikken 

ble komponert av bandet i fjor, og ble spilt for første gang live på Knaus, Samfundet. 

– Det er en standard dama-har-dratt-sang. Men bare fantasi, og ingen rot i virkeligheten. En depressiv låt som 

vi har spilt inn i Brygga studios i helga faktisk. Den kommer på en single nær deg. 

PROSPEKT 

Prospekt er den utøvende 

trondheimsstudentens egen spalte. 

Alle uttrykk som kan trykkes på en 

avisside er av interesse; spekteret 

defineres av studentene selv. 

Bidrag eller spørsmål kan sendes til 

prospekt@underdusken.no. 


53 

KULTUR

KULTUR 

ANMELDELSER 

PLATE 

Shining 

In the kingdom of kitsch 

you will be a monster 

(Rune grammofon) 

Krevjande 

lekkerbisken 

TEKST: STEINAR SOMMERSET 

Med utspring frå Jaga Jazzist og 

Klovner i Kamp, er det ein ressurssterk 

kvartett som presenterer sitt tredje og 

mest eksperimentelle album. For det 

fyrste: Dette er ikkje Kvarmannsens 

tekopp. Shining består av element 

frå moderne jazz, kunstmusikk og 

progrock blanda i ein eksentrisk 

og sofistikert collage. Resultatet er 

optimalt på opningssporet «goretex 

weather report». Mørke, rytmiske 

dragsug dyppa i vakre harmoniar, 

eit slags monstruøst industrielt 

Jaga Jazzist, som einar gåsehud og 

adrenalin så det knyt seg i magen. 

Det freistar å døype dette årets råaste 

norske albumkutt allereie! 

For det andre: Shining er 

ikkje Jaga Jazzist, bandet som 

tilsynelatande alle likar. Shining 

spelar ikkje populærmusikk. Dette 

vert gradvis tydelegare for kvart spor. 

I staden vitjar vi breie jazzlandskap 

og streifar innom ulike etniske 

uttrykk, reisande på elektronikkens 

uransaklege vegar. Saxofon og til tider 

heseblesande perkusjon teiknar eit 

kontrastfylt stemningsspekter påsmurt 

lag på lag av rhodes, trekkspel og 

alle tenkjelege lydkjelder. 

Undervegs blir den disharmoniske, 

elektroakustiske 

kunstjazzen avløyst av fullstendig 

uventa overraskingar. Gitarbaserte 

«perdurabo» sjenkar oss beintøff, 

slepande stonerjazz. «the smoking 

dog» høyrest ut som Leonard Cohen 

og Aphex Twin på syre, medan 

elegante «where death comes to 

cry» syner unge Jørgen Munkebys 

universelle komposisjonstalent. 

Alt i alt er einaste alvorlege minus 

luremusa av eit førstespor, som gjer at 

mange vil falle frå undervegs grunna 

feil forventingar. 

Opne augo, opne sinnet, slepp Shining 

inn! 


PLATE 

Simone 

Last Days and Nights 

(daWorks Records) 

Middelmådig 


Etter 11 år som vokalist i D'Sound 

er Simone klar med sin solodebut i 

form av langspilleren Last Days and 

Nights. Dette er et steg i riktig retning 

fordi D'Sound var på grensen til å bli 

dønn kjedelig. 

Første singel og åpningsspor 

er «Last Days and Nights of Rock 

& Roll», og dette er også platas 

klart beste låt. «We used to have 

so much fun. Stay `til the morning 

comes» synger Simone smektende 

og småforførerisk, men samtidig 

med et distansert, tilbakeskuende 

blikk. Låtas blå stemning gir 

assosiasjoner til en mørk jazzkjeller 

hvor whiskyen utelukkende serveres 

dobbel og sigarettrøyken henger 

tungt i lokalet. Og jeg har lyst til å 

bli i denne kjelleren etter stengetid. 

Kysse den vakre bestyrerinnen. Uten 

at vi er elskede. Bare to ensomme 

sjeler som søker hverandres selskap. 

Ja, ja, nok om det. 

Som du skjønner, en slik 

åpning legger lista høyt for resten 

av albumet, men dessverre blir 

kvaliteten på låtene for variabel 

etterhvert som plata skrider fram. 

Den Neil Young-aktige «New Time» 

er flott, og «Little Cowboygirl» er 

ektefølt popmelankoli litt i samme 

landskap som Kent beveger seg 

i. En del låter blir imidlertid for 

anonyme, og helhetsinntrykket 

skjemmes betraktelig ved et par spor 

som er pinlige. «Chrismas Alone» gir 

unektelig en litt «Wham Unpluggedfølelse» 

og på siste låta «No Loosers» 

skrus tempoet malplassert opp. 

Alt i alt er plata for ujevn til at 

man blir tatt med storm. Men hun er 

definitivt inne på noe. Forhåpentligvis 

kommer det tydeligere fram på neste 

album. 

Last Days and Nights inneholder 

noen virkelig flotte øyeblikk, en del 

intetsigende materiale, og dessverre og 

så et par småpinlige feilskjær. 

UKAS RADIOALBUM FILM 

Jøss! 

Low 

The Great distroyer (Rough 

Trade/Sub Pop) 

TEKST: DANIEL FLATHAGEN 

Du skrur deg innom Studentradion 

en sjelden gang, men musikken de 

spiller er alltid så snodig. Og det er 

også en sjeldenhet at du faktisk har 

hørt om de som blir spilt. Men her 

kommer en god grunn til å lytte på 

studentradion. 

Low er sannsynligvis enda en 

musikkgruppe du ikke kjenner til, og 

de slipper i disse dager sitt syvende 

album, The Great Destroyer. Denne 

gangen har radion bortprioritert 

postgrunge-noiserock-fusionbandene 

til fordel for noe jeg velger 

å kalle depperock. Brorparten av 

albumet er preget av et stemningsfylt 

lydbilde fylt med avslappende, 

koselige sanger (i den grad depressive 

melodier kan sies å være koselige). 

Det er litt skummelt å hive bandnavn 

ut i lufta, men enkelte kutt kan minne 

litt om Madrugada (For eksempel Just 

stand back). Andre gjør det ikke. 

Trioen fra Minnesota innehar et 

ektepar, og det er disse to som veksler 

på syngingen. Aller best blir det likevel 

når de synger flerstemt sammen, som 

i det herlige åpningskuttet Monkey. 

Ikke la deg lure av de ulende første 

sekundene av platen, her venter det 

mye godt, også videre ut i platen. 

Ekteparets stemmer er vakre, det 

harmoniserer og det høres fordømt 

bra ut. Den gitardrevne musikken er 

enkel å absorbere og enkel å like, 

og den er heller ikke særlig teknisk 

utfordrende, så her er det bare å 

plukke ned gitaren og memorisere 

akkorder. Låta Pissing starter rolig, 

men lader herlig opp til et røft og 

mer tempofylt uttrykk. 

The Great Destroyer innehar i alt 

tretten låter, femtito minutter, null 

nedturer og mange høydepunkter. 

Om lommeboka bare er stinn av møll, 

er det bare å skru radiofrekvensen inn 

på Studentradion i Trondheim. 

Low har levert en plate som er 

gjennomsyret av kvalitet. 

Fjellstøtt 

En folkefiende (2004) 

Regi: Eirik Skjoldbærg 


En bærebjelke i norsk litteraturhistorie, 

Henrik Ibsens En Folkefiende, har nå 

funnet veien til filmlerretet i ny og 

moderne utgave. Jørgen Langhelle 

spiller TV-kjendis Tomas Stockman 

som flytter fra Oslo til hjembygda 

Bredal for å produsere verdens 

reneste vann, og i samme åndedrag 

gi framtidshåpet tilbake til den 

lille bygda. Vannet er imidlertid 

forgiftet, og Stockman møter uventet 

motstand fra alle hold da han vil 

offentliggjøre funnene som truer 

bygdas eksistens. 

Erik Skjoldbjærg, mannen 

bak Insomnia og Prozac Nation, 

regisserer, og bare det garanterer 

høy kvalitet. 

Dette er imidlertid først og fremst 

Jørgen Langhelles film. En mann vi 

kjenner fra Jeg er Dina, Elling og 

Søndagsengler. 

Han er kanskje den beste 

skuespilleren vi har her på berget, 

og hans forbløffende portrett av 

den innbitte, rettferdighetssøkende 

og etterhvert forstyrrede Stockman, 

er skuespillerkunst fra øverste hylle. 

Spesielt scenen der han går amok 

på en av firmabilene til tapperiet 

er gull. 

En folkefiende er en solid film på 

nesten alle punkter, men er likevel 

ikke helt på høyde med de aller beste 

øyeblikkene fra fjoråret. 

Fordi historien er så kjent makter 

ikke Skjoldbjærg og manusforfatter 

Nikolaj Frobenius helt å gi filmen 

nok spenning og intensitet. Spesielt 

i scenen hvor det dramtiske 

folkemøtet finner sted, burde man 

nok gått mer grundig til verks. Heller 

ikke funksjonen til det beryktede 

bygdedyret presenteres ordentlig. 

Synd, fordi slike grep hadde gjort 

en god film enda litt bedre. 

Solid start på det norske filmåret. Jørgen 

Langhelle imponerer

KONSERT 

Thom Hell 

Storsalen 22. januar Mesterlig 



«Du e så træææge trønder». Først 

litt refs til trondheimspublikummet 

som ikke kjenner sin besøkelsestid. 

Sørlendingen Thom Hell ga i 2004 ut 

fjorårets beste norske album I Love 

You, og det var skuffende å registrere 

at Storsalen ikke en gang var halvfull 

under lørdagens konsert. Vi som var 

der fikk imidlertid 75 meget hyggelige 

minutter. 

For anledningen var det satt ut 

bord og stoler i samfundets storstue, 

og kombinert med stearinlys fikk vi 

heldigvis følelsen av intimkonsert i 

stedet for et glissent konsertlokale. 

Når Thom Hell bandet hans The 

Love Connection i tillegg begynte 

konserten med de smellvakre 

«Movin`slow» og «Tired» fra I Love 

You-plata, ble den gode stemningen 

etablert. Et smakfullt lysarrangement 

sto fint til de vare tonene som ble 

formidlet fra scenen. Lyden fungerte 

også som den skulle, bortsett fra litt 

rusk innimellom under konsertens 

første halvdel. 

Det som først og fremst gjør 

en konsert med Thom Hell til en 

særdeles hyggelig opplevelse, er 

den enkle grunn at mannen utøver 

låtskriverkunst fra øverste hylle, og 

dermed legger et solid fundament 

for framtidige musikalske bedrifter. 

Bandet var meget samspilt, og 

strålende låter som «Some Guy», 

«I Need Your Love« og «Queen Of 

Beauty» satt alle som de skulle. Eneste 

ankepunkt: Hvor ble det av fjorårets 

fineste poplåt, den Beatles-aktige 

«Broken Pigeon Wings»? Et annet 

høydepunkt var «So you`re leaving» 

hvor Thoms kjæreste Marte Wulff 

overtok hovedvokalen. Et klassisk 

klump-i-halsen-øyeblikk. 

Selv om det er sørgmodigheten 

og melankolien som preger musikken 

til Hell, var det en munter stemning 

på scenen. Bandet trivdes tydelig i 

hverandres selskap, og spesielt bassist 

Frank Hammersland så ut til å kose 

seg glugg i hjel. 

«Vi tør igge sadse på at dere 

klapper heile tia mens vi e ude, 

så nå kommer ekstranummeret» 

sa Hell etter drøye tre kvarter, i 

overkant beskjedent. For publikum, 

om enn fåtallige, ga klart uttrykk for 

at de likte det de så og hørte. Og 

når første ekstranummer ble Jonny 

melankoli 

Logans Grand Prix-sviske «Hold 

Me Now» sunget med suggerende 

innlevelse, var det vanskelig ikke å 

dra på smilebåndet. Til slutt var det 

bare Thom Hell selv som sto igjen 

på scenen. «She`s so tender, she`s so 

fine», sang han skjørt og utleverende. 

Og jeg tenkte at akkurat dèt var denne 

kvelden i storsalen også. 

En fabelaktig aften i Storsalen. Thom 

Hell and the Love Connection leverte 

sørgmodig ogtander popmelankoli av 

ypperste merke. Synd at det store 

ANMELDELSER 

BLÅ STEMNING: Thom Hell og hans dyktige hjelpere i The Love Connection leverte en sørgmodig konsertopplevelse i Storsalen. 

publikum ikke har fått ørene opp for 

denne mannen. 

Se flere bilder på Under 

Duskens nettsider. 


55 

KULTUR

KULTUR 

MIN ANBEFALING 


MADS ERIKSEN 

26 ÅR 

TEGNESERIESKAPER 

BOK 

– Har akkurat gjort meg ferdig med Bill Brysons 

A Short History Of Nearly Everything. Det er en 

gjennomgang av vitenskapshistorien frem til i dag. 

Kunne i utgangspunktet blitt kjedelig, men Bryson 

skriver meget bra, og tar også tak i en rekke morsomme 

karakterer fra vitenskapshistorien. 

FILM 

– Utvilsomt Bruce Robinsons brilijante Whitnail and 

I. Den er rett og slett fantastisk bra! Filmen har 

verdens beste dialog, hvor onelinerene kommer som 

perler på en snor. 

MUSIKK 

– I spilleren min akkurat nu har jeg Iron Maidens 

Live After Death. Hvorfor? 

Det er en udiskutabel klassiker, og verdens beste 

konsertplate fra verdens beste band! Ferdig 

arbeid. 

TV-SERIE 

– Hmm, jeg ser jo ikke så mye TV-serier... eller jo, 

skriv The Simpsons, du. Selvfølgelig The Simpsons. 

Det er like bra selv om det går i reprise for femte 

gangen. Eller vent, driver ikke TVNorge og sender 

noen nye episoder, tro...? Ja, ja, nok om det. 

BILLEDKUNST 

– Er det tegneserier på den lista di? 

– Jeps, det er neste punkt. 

– Greit, da får jeg finne på noe annet nå. Jeg liker 

veldig best renessansekunst, og kunst fra 1500 og 

1600-tallet. Gode, gamle Leonardo Da Vincis greier 

er jo absolutt å anbefale. Han var jo veldig flink med 

anatomi, og jeg kikker faktisk av og til på hans verker 

når jeg lurer på noe i mitt eget arbeid. 

TEGNESERIE 

– Kan jo anbefale noe som er kommet ut på norsk. 

Jeg sier The League Of Extraordinary Gentlemen av 

Alan Moore både første og andre boka. I tillegg er 

jo samme Moores Watchmen et mesterverk som alle 

bør få med seg. 

TEATER 

– Oops, dette som gikk så fint. Nei, den ble verre. Ja! 

Det siste jeg så var Black Rider på Det Norske Teater 

i Oslo. Det var jo forsyne meg i 2000. Men uansett 

det var et flott stykke som er skrevet av Tom Waits 

og William S.Burroughs, og handler om en kar som 

inngår tvilsomme avtaler med djevelen. 

KOMIKER 

– Er det lov til å si Monthy Pyton? 

– Ja, det er lov til å si Monthy Pyton. 

– God knall! Monthy Pyton. 

av Pål Vikesland 

KULTURTEGN 

I denne spalten ser vi på nye 

trender og fenomen innenfor 

kulturens verden. 

Gode vibrasjo 

Nytelse er på alles lepper. 

Men kan det også gå for langt? 

TEKST: HILDE FOSSANGER OG 

RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN 



Forrige uke offentliggjorde kondomprodusenten 

Durex en undersøkelse der det kom fram at 

annenhver nordmann har en vibrator. Det plasserer 

oss på vibratortoppen i verden. 

Olaug Gimse Storrø er nyutdannet sexolog 

og ansatt ved St.Olavs hospital. Der veileder hun 

pasienter ved hjelp av samtaler og demonstrasjon 

av hjelpemidler. Hun er ikke overrasket over at 

Norge kommer høyt opp på lista hva vibratorer 

angår. 

– At folk går til anskaffelse av vibrator er bare 

positivt, mener Gimse Storrø. Hun får gjennom 

jobben bekreftet at befolkningen er storbrukere. 

Ofte har hun anbefalt pasienter å gå til anskaffelse 

av en vibrator, for så å få høre at de har det fra 

før. 

Stueren nytelse 

Æren for at vibratoren har blitt allemannseie 

tilskriver hun kvinnefrigjøringen. 

– Man har i større grad erkjent at kvinner har 

en egen seksualitet. Å tilfredsstille kvinnen er blitt 

viktig, bedyrer Gimse Storrø og legger til at hun 

synes det er flott at kvinner tar ansvar selv og at 

de tør og vil kjenne på sin egen seksualitet. 

– Med vibrator som et akseptert og vanlig 

hjelpemiddel viser det også at man ikke trenger 

å være to for å være seksuelt aktiv, fastslår Gimse 

Storrø. 

Daglig leder av Beate Uhse i Trondheim, 

Janne Roos, kan bekrefte at salget av vibratorer har 

eksplodert siden de åpnet butikken for tre år siden. 

Hun tror det skyldes at det er blitt mer akseptert 

og at folk prater mer om det. Plutselig er det «in» 

å ha batteridrevet nytelse i nattbordsskuffen. 

– Det har vært en stor forandring de siste 

årene. Før var det småharry å ha vibrator, nå er 

du kjedelig og faller utenfor hvis du ikke har en, 

mener butikksjefen. Til tross for økning i salg av 

vibratorer, blir Roos overrasket over at så mange 

som halvparten av Norges befolkning har en 

batteridrevet sengekamerat. Hun tror overraskelsen 

skyldes at det fortsatt ikke er husrent å snakke om 

vibratorsex, selv om de har det ofte. 

– Singelsex er ikke et like naturlig samtaleemne 

som parsex, fastslår hun. 

– Folk har lettere for å fortelle om en runde i 

høyet med en kjekk type, enn når de tar en kjapp 

en med seg selv, sier Roos. Hun er likevel rask ute 

og tilføyer at det ikke bare er single som kjøper 

vibratorer, men minst like mange par. 

Sex handler om makt 

Norge ligger også høyt på lista når det gjelder 

seksuelle utskeielser som fastbinding og håndjern 

(45 prosent) og bruk av pornofilm for å vekke 

lysten (52 prosent). I bunn og grunn finnes dreier 

seksualitet seg om makt, mener sexolog Gimse 

Storrø. 

– Finnes det en grense for når sex slutter å 

være utelukkende positivt og frigjørende? 

– Det er nøye avtalte spilleregler i miljøer 

der folk pleier å binde hverandre. Dersom leken 

begynner å få psykopatiske trekk, er det klart at 

grensen er overtrådt. Det er både riktig og viktig at 

unge prøver ut egen seksualitet, men fortusetningen 

er at man tar vare på seg selv, både følelsesmessig 

og med hensyn til sykdommer, sier sexologen. 

– Et annet problem kan være at man må 

ha stadig sterkere stimuli for å bli stimulert slik 

at ingenting lenger blir opphissende, fortsetter 

hun. 

Sexologen opplever også at mange sliter med 

triste seksuelle opplevelser, og velger derfor et liv 

som aseksuell. 

– I jobben min snakker jeg med mange jenter 

som har smerter i underlivet. Dette kan skyldes 

alt fra stramme muskler i underlivet til overgrep. 

Gutters problemer består i prestasjonsangst og 

potensproblemer. 

Eneste veien til lykke? 

– Får vi det bedre av å ha god sex? 

– I den medieverden vi lever i, kan det nesten 

virke som om det er den eneste og beste vei til 

lykke. Mange unge tror at et samleie skal være så 

voldsomt fantastisk og flott, og for mange resulterer 

dette i frustrasjon og skuffelse. 

Gimse Storrø hevder også at media har skapt

ner 

en forestilling om at man må se perfekt ut for å ha 

et bra sexliv. Som et resultat av det, blir det mer 

og mer vanlig at unge kvinner ber om kirurgisk 

operasjon av kjønnsleppene sine. 

– Er et gjennomseksualisert samfunn baksiden 

av medaljen for en større og større åpenhet rundt 

sex? 

– Det kan hende. Det som uansett er sikkert, 

er at åpenheten rundt seksualtekniske hjelpemidler 

er bra for mennesker som av en eller annen grunn 

ikke kan ha sex på vanlig måte. For eksempel er det 

bra for fysisk og psykisk utviklingshemmede. 

Men åpenhet og aksept trenger ikke 

nødvendigvis føre til mer bruk av vibrator eller 

sex med partner hevder sexolog Gimse Storrø. 

– Manglende lyst er den nye folkesykdommen. 

Vi har ikke tid til å kjenne etter om vi har lyst, og 

vi er for slitne.UD 

FAKTA 

SEX I TALL 

50 prosent av nordmenn har en vibrator, bare 

slått av islendingene med 52 prosent. 

Verdensgjennomsnittet ligger på 27 prosent, 

mens bare 20 prosent av franskmenn har 

batterisex. 

Til gjengjeld er det franskmenn som har oftest 

sex, gjennomsnittlig 137 ganger i året. Nordmenn 

kan skilte med 102 ganger, nært verdenssnittet 

på 103 ganger. Japan ligger på desidert 

jumboplass med 45 akter per år. 

Også når det gjelder bruk av håndjern og 

fastbinding ligger Norge høyt oppe, med 45 

prosent, mens danskene scorer høyest med 55 

prosent. 

Den gjennomsnittlige verdensborger har hatt 

10,5 seksualpartnere. Nordmenn ligger på 11,1 

stykk, mens Kina er overlegent på topp med 19,3. 

Vietnamesere ligger nederst med gjennomsnittlig 

2,5 seksualpartnere. 

Undersøkelsen er foretatt av kondomprodusenten 

Durex. 350 000 mennesker fra 41 forskjellige land 

deltok. 

Kilde: www.durex.com 

KULTURTEGN 

57 

KULTUR

spit awards 

spit (frå lågtysk) erting, krenking; spot 

Eksperter 

i PRIM 

Spitposten 

registrerer 

... at Phillip og Sandra 

endelig har sluppet kremlåten 

Sommerflørt med glimrende 

timing. 

... at Phillip også har møtt 

Sandra i koseligere omgivelser 

utenfor studio. 

... at de kan ta fart og drite i å 

bli kjærester så lenge Sandra 

bor på duskenhybelen. 

... at jeg skal ringe deg opp 

når jeg får tid 

... at jeg vet du ikke har glemt 

at jeg var din favoritt. 

... at det er valg i Irak snart. 

... at meningsmålingene 

viser at “Ikke bomb oss på 

jakt etter ikke-eksisterende 

masseødeleggelsesvåpen”partiet 

leder klart. 

... at Hareide mener at ulven 

ikke er utrydningtruet. 

... at han tydligvis ikke hadde 

så mye å si om kampen. 

... at forsvarsministeren har 

brukt én budsjettmilliard 

på strømpebukser og alle 

sprakk. 

..at gladhopperen Tommy 

Ingebriksen ville vært i godt 

gladselskap under 

Mayhemkonserten sist 

lørdag 

..at Andreas Tangen ikke 

fikk på seg skolesekken pga 

naglene på jakka, og derfor 

måtte booke en gjeng med 

satanister før han fikk brukt 

den til noe fornuftig. 

..at under samme happening 

så spitpostens redaksjon mang 

en sexy rompe ikledd latex 

for så å oppdage at rockere i 

latexbukse ser like ut -uansett 

kjønn. 

... at spitpostens redaksjon ikke 

lenger bryr seg om kjønn, så 

lenge man 

er barbert og utøver diskresjon. 

..at kain it d hælvetes bænne 

spæll fortar, høgar & harar.. 

..svarte.. 

..musa te dama mi har mer 

liv!! 

... at det som regel går rett 

til helvete med satanrock på 

Samfundet. 

... at svartmetallmiljøet her til 

lands burde ha lært at man 

ikke kødder med litt tøysete 

journalister. Da Satyricon ville 

trekke et legendarisk sixpackintervju 

med Spitposten for 

et par år siden endte det i 

nasjonal medie-latterliggjøring 

og rennende liksminke. 

Eksperter 

i KLIN 

Adresseavisa oppfordret 

sine lesere til å stemme 

fram vinnerne av Ut-Awards. 

Kjempesuksess! 

(talleksempel: (vi siterer) 

«Årets utested 

Studentersamfundet vant med 

68 stemmer, foran Blæst med 

39, tett fulgt av Kafé Stolt, som 

fikk hele 33 stemmer» 

Årets neger: Gåte. 

Gåte vant denne uhyre 

spennende kåringen med 

hele 15 stemmer. Dette var 

to mer enn Bang-allo´ allo 

Tsunami. 

Årets riking: Gåte. 

Eneste konkurrent, 3,14 

Maudal, måtte trekke 

seg fra kåringen etter 

at han røykte en dårlig 

tusenlapp. 

Årets hovedbygning: 

Gåte. De har opparbeidet 

seg et solid fundament 

som en grunnstein i 

trøndersk alt. 

Årets muggsopp: Gåte. 

Her fantes det ingen 

reell konkurrent etter at 

Gåte-Magnus tok turen 

innom idrettsbygget på 

Dragvoll og lot eimen av 

det blå håret ta knekken 

på selv den mest resistente 

fungus. 

Årets mest sexye 

samlokalisering: Gåte- 

Gunhild. Hele juryen 

ønsker å samlokaliseres 

med denne tøsen. (Og det 

gjorde samtlige i løpet av 

nachspielet, red.anm.) 

Årets Gåte: NTNUbudsjettet 

Bangaloo Zooh: 

Eksperter 

i PIM 

Spit-Awards 

konstaterer at hvis 

alle i redaksjonen 

hadde stemt på 

Kulturadressa som 

«Årets flopp, ville vi 

fått det gjennom». 

ÅRETS PRESSERUNDE 

De tre første i 

kåringen «Årets 

mest sexy 

trønder» fikk 

tilsammen 67 

stemmer. 

Plutselig het han Peirik Pling (Dagbladet.no) 

Ikke putt barn i kjøleskapet (Dagbladet.no) 

Eksperter på elendighet. (Nordlys) 

Eksperter i Team (NTNU) 

Fikk bostøtte – bodde på horehus (Sydvesten) 

I harnisk etter skyting av flyplass-elger (Vesterålen Online) 

Har du sett Inga Berit Lein slik? (Verdalingen) 

Inga Berit i brudeshow (Verdalingen) 

Spent Inga Berit (Verdalingen) 

Inga Berit nominert til «Årets Bygdeprofil» (Verdalingen) 

Inga Berits onkel avslører hvor hun har latteren fra 

(Verdalingen) 

Avlyser vinteren (Bergens Tidende) 

Hva slags vær er du? (Bergens Tidende) 

Too Far Gone gikk lengst (Fosna-Folket) 

Er det en fugl? Nei. Er det et fly? Nei. Det er en kommunist! 

(Klassekampen) 

Få reinen vekk fra veiene (Finnmarken) 

Kvæven Kro har overteke kafedrifta i Ålsheia (Sirdølen) 

Anal-problem for Kanal 24 (VG 

Målingar visar at Bygland Kyrkje vendar mot Mekka 

(Setesdølen) 

Vonar muslimar skal kuppe Bygland kyrkje (Setesdølen) 

Byglendingar i harnisk: Brenn kyrkja før dei kjem rennande 

med teppane 

sine! (Setesdølen) 

Sauebøndene raser i Bygland: – Ulven like fri som Mullah 

Krekar (Setesdølen) 

Barberte pungen i retten (Bergensavisen) 

Minigris avlivet av politiet (Bergens Tidende)

Årets låt: 

«Kjendisparty» 

Jeg kom meg inn på adressaparty. Tenkte det ble fett. 

men trønd’re som digger trønd’re sku’ jeg ønsk’ jeg ikk’hadd 

sett. 

Folk sto i mindre grupper, og pratet avansert, 

om trøndersodd, og hainn gammel-Odd - mens jeg var der 

på KØDD! 

(Onkl Skru E) 

Æsj for en kveld, var nemlig ikke bedt 

på en spitsensurert, svett, utrendy adressafest 

Der hvor Jakob M. Esp og Flikke-prest delte leppestift, 

og PIM penetrerte pensjonen sin og sin egen bedrift, 

og Sæba B gurgla billetten ned til en inuitt, 

og Håkon K. prøvde å pule seg til suksess, men det fucka 

seg visst. 

Og han Ola B (åhh!) etter en time var jeg lei’n. 

så jeg slang meg etter Margaret, men puppa til Gøril var i 

veien. 

Ho hang og slang, og var ikke overraska over «Beste 

utested». 

Mona G lærte Gåte å være sexy på en måte. 

og Maggie svinsa rundt i kriminelt kort skjørt, 

mens jeg og Sandra (Sandra?) var klar for en fl ørt 

LookAwards 

Flatfyllkjørt Sommerfl ørt 

Flyr langt Flyr langt - for å bombe 

Kjepphest 

Pest 

Av: En god bekjent. 

Redaktør på fest 

Opp trappa no. Eg ynskjer meg ho Margaret 

til den derre sixpackpraten. Ho ska visstnok 

vere på VIP-fest på Selskapssidå, den tøsa. 

Vakta ser stram ut. Eg freister går direkte på 

sak til vakta: 

– KOKO! Kor e hu derre Margaret Berger 

egentlig? 

Evjedialekta hjelpe sikkert ein stakkar i 

nøden. Han ska fankern mæ få unngjelde, den 

sneipen, om han ikkje let meg inn. 

– Beklager, du kommer ikke inn her. 

Pokker! Vakta let seg ikkje lure utan pass. 

Eg skjeller han ut. Eg stryk meg over mine 

orientalske formar. Nei. Nei. Eg treng eg ein plan 

for neste gang eg ska inn. Eg treng alkohol. Inn 

på nordre sideloft. Snedig disse sidelofta i grunn. 

Ein whisky og kaffi . Sånn ja. Ein te. To te. Tre 

te. Der, der! Eg kjennar sinnets ambivalens! Ser 

du det ja: et VIP-pass rundt halsen på Tallak, 

ein kjenning heime frå Evje. Eg lyt nett ta ein 

whisky tel før eg tar passet med meg. 

Opp trappa no, vakta e opptatt. Eg smyg 

forbi med VIP-passet i handa. Inne! Kor e 

Margaret? Norunn svinsar rundt i lokalet, men 

fortapar seg raskt i ein stakkars skjeggete 

kvasisiddis. Nuvel. Der e ho! Dansande, 

glinsande, duvande. Dritings! Eg ska ha ho med 

på sixpackpraten. Eg lurar meg innpå ho. 

– Halloo! Eg e frå den derre Sixpackpraten! 

– Heeei! Kørr trivle! Kah du gjehr påh? 

– Kan ikkje du ta å så bli med på hybelen 

litt? 

SPITAWARDS 

GOES VIP 

SEXY-BEIBI: At denne kvinnen ikke ble kåret til «Årets samlokalisering» er for oss en Gåte. 

Jakten på sixpack-praten 

Kva må du gjere for å ikkje få 

tak i Margaret Berger? Her er 

en guide. 

– Hybelen din? E du reine gæli toillat? 

– Eg e fankern mæ´kje toillat. Hyyyl! 

Pokker. Margaret lurar seg ut døra. Ein 

whisky med kaffi tel før eg smyg ned trappa 

att. Ein te. Eg lis Med ett bli trappa plutseleg 

bratt. Eg rullar ned mens to store karar iakttar 

meg. Eg kan høyre dei pratar saman: Maggie 

har gått på do. Hyyyl! 

Feil do. Eg rekk å betrakte nok svinsande 

svansar i fullt vigør før eg spring opp trappa. 

Ein fyrrig nordlending riv nesten av meg 

lendekledet mitt. Iveren hans stog som eit 

bankande lem mot badstubenk når eg fortel 

at Maggie e venninna mi. Ménage a trois, e det 

ein sånn sitronfromasj med mel i? 

Pokker! Oppe i gang ser eg Maggie e på 

vei opp trappa! Siste runde inn på den derre 

Selskapssiden. Hyyyyl! Gåte-Gunnhild svinger 

seg i svansen medan Norunn tok meg i rauvå! 

Margaret er endelig i sikte, i den inste kretsen 

av kjendisar. 

– KOKO Margaret, der e du! Bli du med 

meg inn der nede no? 

– Nei, di toillkjærring! Eg ska dans fl etta 

tå dæ! 

– Ska du danse fi tta tå dykk? Eg kan lære 

deg litegranne magedans, kanskje? 

Plutselig fyk han inn frå venstre som ein 

brasandes biff. Ein sånn derre PR-manager med 

rauoransjt apetryne og peniskompleks. Han 

skuer olmt på meg, den bavianganen! 

– Det der blir du ikke med på, Margaret. 

Meg hivar han til sides. Fankern for ein 

frekk fyr! Jækla postmodernistiske imbesill! Eg 

bit han i handa. Kort og greit. Litt sånn med ein 

liten tvist på slutten. Eg fyk på hodet og rauvå 

ut tå lokalet. Bjøro Håland i Evjehallen kunne 

ikkje vore verre. Pokker! Pokker! Hyyyyl!

eturadresse 

Under Dusken 

postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM

eturadresse 

Under Dusken 

postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM 

Dobbel dose med prog-rock på Kafe 

Larssen 29. januar - White Willow 

og Anti Depressive Delivery velter 

seg i 2/9 og 6/12 takter, snodige 

akkordprogresjoner og låter 

som aldri varer kortere enn åtte 

minutter. Ølfestival (les: fylleorgie 

i malt og humle) på Samfundet 4. 

februar. 

Tirsdag 25. Januar 

Samfundet: Excenteraften: Anime klokka 1900. Quiz i 

Edgar klokka 1900 

Onsdag 26. Januar 

Blæst: Rock & Cocktails i Smia 

Trondheim Filmklubb: Hustruer klokka 1830 og Bak den 

røde lykten klokka 2100 

Tordag 27. Januar 

Samfundet: Møte i Studenttinget i Klubben klokka 1800. 

Kino i Storsalen - 

Cowboy Bebop: Knockin on Heavens Door klokka 2000 

Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester 

klokka 1930 

Fredag 28. Januar 

Samfundet: Young Neils spiller i Storsalen klokka 2200. 

Joamiie er DJ i Strossa klokka 2200. Tuluve er DJ på 

Selskapssiden 2200. Adnan (Mostar) er DJ i Bodegaen 

klokka 2200. Tellusalie spiller på Knaus ved midnatt. Rolls 

Kulturkalender 

Rotce og DJ Bush finner du i Klubben klokka 0000 

Blæst: Konsert med Stonegard og Torch 

Bybroen Scene: Sleppfæst for Josephines første fullengder, 

Support av Mary Me Young 

Jazzkjeller’n: Staffan William-Olson Quartet klokka 22.00 

Lørdag 29. Januar 

Samfundet: Samfundsmøte under headingen “Når vi blir 

66” klokka 1900. Åsleik Engmark er moromann i Storsalen 

klokka 2200. Konsert med Shining i Klubben 2230. Konsert 

med Marthe Valle på Knaus klokka 2359. DJ Lørdag in hele 

huset etter midnatt 

Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester og 

Arve Tellefsen klokka 1400 

Kafe Larssen: Dobbel dose prog med White Willow og Anti 

Depressive Delivery 

Galleri KiT: Utstilling og arrangement med slippfest 

på litteraturtidsskriftet Luj, malerier av Are Blytt og 

lydinstallasjoner av Henrik Skotte.Klokken 1900 

Søndag 30. Januar 

Samfundet: Få med deg Coffee and Cigarettes i Storsalen 

klokka 2000. Søndagsjazz i Edgar klokka 2000 

Trondheim Filmklubb: Fersk film fra Tromsø Filmfestival 

klokka 1830 og 2100 

Onsdag 2. Februar 

Samfundet: Samfundsmøte: Brød og Sirkus klokka 2030. 

Møtet blir sendt direkte på TV 

Blæst: Konsert med The Thing 

Trondheim Filmklubb: Spellbound klokka 1830 og City of 

God klokka 2100Fredag 4. Februar 

Samfundet: Ølfestival i hele huset fra klokka 2100. I Klubben 

er det Wrock klokka 2100. DJ Olaug finner du i Bodegaen 

klokka 2200. Adnan (Mostar) er i DJ på Selskapssiden klokka 

2200. Sunkissed m/ Kango er DJ i Strossa klokka 2200. På 

Knaus lager Superfaun leven fra midnatt 

Torsdag 3. Februar: 

Jazzkjeller’n: Trondheim Jazzorkester med Maria Kannegaard 

Trio klokka 2100 

Lørdag 5. Februar 

Samfundet: Samfundsmøte med “NM i nødhjelp” som 

tema i Storsalen klokka 1900. Konsert med My Midnight 

Creeps i Klubben klokka 2230. Lukestar spiller på Knaus 

klokka 2359 

Jazzkjeller’n: Tord Gustavsen Trio klokka 2200 

Søndag 6. Februar 

Samfundet: Kino i Storsalen. Få med deg Ondt blod i vesten 

klokka 2000 

Trondheim Filmklubb: Veien hjem klokka 1830 og Bus 

174 klokka 2100 

Mandag 7. Februar 

3B: Nina og Stine spiller sandvolleyball på bakrommet i 

Hardangerbunad, 

gymsokker og kledelige 2, 2 i promille. Et syn for guder! 

Tirsdag 8. Februar 

Samfundet: Excenteraften på Knaus klokka 1900 med “Who is 

afraid of art” som tema. I Edgar er det Quiz klokka 1900 

Jazzkjeller’n: Konsert med TINGeLING fra klokka 2100. 

Nytt nummer av Under Dusken - studentens egen vaktbikkje 

som både bjeffer og biter (hardt). 

Vet du om noe som skjer i Trondheim som akademiske 

livsformer kan ta del i? I 

så fall send en mail til kulturkal@underdusken.no. Men det 

lyt skje før torsdag 3. februar 

Hvis du har en tegneserie på lager og vil ha den 

publisert i ti tusen eksemplar, send den inn til 

kultur@underdusken.no 

Erlend S.R.

Samarbeidets kunst SIDE 25 - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?