Samarbeidets kunst SIDE 25 - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

NYHET 20 www.underdusken.no BETENKNINGSTID Den sovende student Dersom du er trøtt når du leser dette, er det kanskje fordi du ikke sov 9,25 timer i natt. TEKST: PÅL VIKESLAND vikeslan@underdusken.no ILLUSTRASJON: KRISTIAN ENDRESEN En tysk undersøkelse viste nylig at ungdom er genetisk betinget til å sove lengre enn andre. Hvorfor er du i utgangspunktet skeptisk? – Funnene er interessante. Undersøkelsen viste at ungdom sover stadig mer fram mot tyveårene, til trenden plutselig når et vendepunkt. Umiddelbart vil jeg anta at det er mange faktorer som spiller inn på en slik helomvending i søvnmønsteret. De trenger ikke nødvendingvis være medfødt. I tyveårene forandres ofte ʻʻ I Under Duskens spalte Betenkningstid snakker vi med søvnforsker Eli Sørensen ved Universitetet i Bergen. Ungdom sover stadig mer fram mot tyveårene livssituasjonen, slik at man kan bli tvunget til å sove mindre. Ungdommer begynner i jobber som krever en tidlig start på dagen, eller de blir foreldre og vekkes ved morgengry. Jeg vet enda ikke om forskerne tok høyde for disse tingene. Derfor stiller jeg meg foreløpig noe avventende. Men det er faktisk slik at ungdom trenger mer søvn enn både barn og voksne? – Ja, det ser sånn ut. Og vi har harde data som viser dette. Jeg har akkurat vært i USA hos verdens ledende forsker på søvn og døgnrytme hos ungdommer, professor Mary A. Carskadon ved Brown University School of Medicine. Hun har gjennomført og publisert en rekke studier som alle viser at unge mennesker trenger mye søvn. Blant annet gjorde de undersøkelser hvor studenter ble plassert i søvnlaboratorier uten vinduer, og uten mobiltelefoner og klokker. Forskerne fant ut at unge i og etter puberteten trenger 9,25 timers søvn. Carskadons gruppe har funn som tyder på at dette er biologisk bestemt. I flere rapporter fra WHO ligger norske barn og ungdommer på verdenstoppen i morgentretthet. Har du fått noen indikasjoner på hvorfor det er slik, og hvorvidt det er gjort noe med det? – Vi strever fortsatt med å finne ut hvilke faktorer som ligger grunn for den store graden av morgentretthet hos norske barn og ungdommer. Vi har funnet at norsk ungdom har en stor forskjell i døgnrytme i helga og på hverdagene. Dersom man sover lenge i helgen, styrkes trøtthetsfølelsen når man plutselig må begynne å stå tidlig opp på hverdagene. Det blir som å stå opp midt på natta. Dermed kan det ta flere dager før man kommer inn i normalt gjenge igjen i ukedagene, og det er ikke heldig. Hva med faktorer som geografiske og klimatiske forhold? Det er jo utvilsomt mørkt og bikkjekaldt her i landet store deler av året, noe som ikke akkurat gjør det fristende å stå opp. – En skulle i utgangspunktet tro at slike forhold du nevner der hadde betydning for menneskers søvnmønster. Men Israel for eks empel, er et av de landene som ligger helt i toppen sammen med Norge, og der er det jo utvilsomt et annet klima enn her hjemme. Det var også interessant å registrere at de landene som endte langt nede på lista var blant andre landene i Baltikum. Også Grønland var med i undersøkelsen og endte langt nede. De landene som endte høyt oppe på lista, og hvor morgentretthet dermed inntreffer i høy grad var mange av de landene vi kaller “høyt industrialiserte”. Det kan være verdt å merke seg at dette er samfunn hvor effektiviteten settes i høysetet. Undervurderer vi viktigheten av en god natts søvn? – Ja, det kan du si. Folk har ofte så mange gjøremål at søvn blir noe de rett og slett prioriterer bort. Men det er viktig å huske på at betydningen av å ha et regelmessig søvnmønster er svært høy. Man blir klarere og skarpere i hjernen, og klarer å fungere mer optimalt. Det kan jo være nyttig å huske på for dere studenter når eksamensperioden kommer. Har søvnvanene våre noe med hvilket tidspunkt på døgnet vi er født, for
SOV MED SAMVITTIGHET: Det har lenge vært kjent at ungdom sover lenger enn andre. Nå mener tyske forskere at dette er genetisk bestemt. eksempel at dersom en er født sent på dagen så blir man et utpreget Bmenneske? – Nei, den har jeg aldri hørt. Men det som er et faktum er at søvnen forandrer seg kontinuerlig gjennom hele livet. Babyer sover mange små “snutter” gjennom hele døgnet, mens etter hvert som ungene blir eldre sover de gjennom hele natta og er opplagte hele dagen. Så når man kommer opp i tenårene skjer det ofte en fragmentering i søvnmønsteret. Ungdom får ofte perioder hvor de føler seg slitne en gang i løpet av formiddagen og ut på ettermiddagen. Da tar de gjerne en høneblund, kort eller lang, på ettermiddagen. Hvis man imidlertid sover lenger enn ʻʻ Forskerne fant ut at unge i og etter puberteten trenger 9,25 timers søvn omtrent 30-45 minutter, kommer man inn i en så tung søvn at man bruker lenger tid på å bli skikkelig opplagt når man først våkner. Da kan man bli så opplagt senere på kvelden at man ikke får sove når det er “normal” leggetid. Dette søvnmønsteret endrer seg imidlertid når man kommer litt opp i årene. BETENKNINGSTID Ja, hva har man i vente etter hvert som man blir voksen? – Vel, voksne sover stort sett gjennom natta, men opplever en trøttere periode utpå ettermiddagen. Da blir det gjerne en dupp på sofaen. Når man så kommer godt opp i åren e inntreffer en ny fragmentering i søvnmønsteret. Eldre mennesker begynner gjerne dagen tidlig, men sover ofte flere ganger i løpet av dagen. Så det er derfor vi aldri hører om pensjonister som sover til langt ut på dagen? – Det er riktig. Det forekommer i hvertfall sjelden. Men legger vi sammen antall timer eldre mennesker sover i døgnet, så kommer vi opp i ganske mange timer likevel. Hvordan er det med drømmesøvnen? Forandrer den også seg med alderen? – Ja, den gjør det. Også de ulike søvnfasene forandres livet gjennom. En baby som er født altfor tidlig drømmer for eksempel 80 prosent av tiden, mens dette synker nedover til rundt 50 prosent ved tidspunktet for normal fødsel. Senere, fra 5-6 årsalder av, er rundt 20-25 prosent av en natts søvn såkalt drømmesøvn. I tillegg kan det være nyttig å vite at den virkelig tunge, dype søvnen avtar allerede fra 20-årsalderen. Eldre mennesker kan mangle denne typen søvn fullstendig og sover derfor lettere. Alt dette ser ut til å være biologisk og typisk for mennesker.UD UNDER DUSKEN NR 2, 2005 21 NYHET
Page 1 and 2: STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 200
Page 3 and 4: STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914
Page 5: NTNU-BUDSJETTET - Vi vedtok budsjet
Page 8 and 9: NYHET NYNORSK Fnyser av nynorsk - i
Page 10 and 11: Magedanskurs - Majken Wærdahl Majk
Page 12 and 13: Irritert? Engasjert? Eller bare lys
Page 14 and 15: NYHET T-KORTET Ikke t-kort dette se
Page 16 and 17: NYHET UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN
Page 18 and 19: NYHET TRANSIT Utdanning i et intern
Page 22 and 23: NYHET KRONIKK Vegard Austmo, Tillit
Page 24 and 25: NYHET MIN STUDIETID 24 www.underdus
Page 26 and 27: REPORTASJE EKSPERTER I TEAM Fra fag
Page 28 and 29: REPORTASJE EKSPERTER I TEAM DELTE M
Page 30 and 31: REPORTASJE PORTRETT Musikkens leden
Page 32 and 33: REPORTASJE PORTRETT Poden har blitt
Page 35 and 36: LATINFESTIVALEN Tango på trønders
Page 37 and 38: KREVENDE: Tango er en ekstremsport
Page 39 and 40: kategorisert som et nasjonalromanti
Page 41 and 42: Foto: Christian Nørstebø Rensker
Page 43 and 44: er lesere INFORMERT: Diplomstudent
Page 45 and 46: STVs nye kjepphest Student-TV vil 3
Page 47 and 48: FILMFESTIVAL Minimalen blir bred BA
Page 49: IHERDIG ØVING. Skuespillere fra St
Page 53 and 54: Eirik Søreide er en 22 år gammel
Page 55 and 56: KONSERT Thom Hell Storsalen 22. jan
Page 57 and 58: ner en forestilling om at man må s
Page 59 and 60: Årets låt: «Kjendisparty» Jeg k
Page 61: eturadresse Under Dusken postboks 6

Samarbeidets kunst SIDE 25 - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?