Samarbeidets kunst SIDE 25 - Under Dusken

REPORTASJE
EKSPERTER I TEAM
DELTE MENINGER BLANT STUDENTENE: Gutta fra Gløshaugen har lært mye av samarbeidet i EiT, mens jentene fra Dragvoll synes faget er bortkastet
og frustrerende. Fra venstre: Johan Erlend Janbu, Berit Leinum Prytz, Ole Marius Smestad, Johan Løwig Rambech Dahl og Jenny Helene Sværen.
Han presiserer at næringslivet har etterspurt et
slikt fag.
– Næringslivet og etterhvert også det offentlige
blir stadig mer bevisste på verdien av samarbeid
og kommunikasjon mellom ulike fagfelt. Bare se
på dagens problemer i Forsvaret. Der er det tydelig
at noen typer kompetanse har vært fraværende.
Det er en kjensgjerning at mange med høyere
utdanning ender opp i lederstillinger etter noen
år. Kommunikasjonsevner og
forståelse for de ulike fagfeltene
er kanskje de viktigste egenskapene
en leder må ha, mener han.
– Men hva med en religionsviter?
Er det ikke litt søkt at han skal jobbe
sammen med teknologer og fysikere
i arbeidslivet?
– Arbeidslivet er veldig
mangfoldig, og det er selvfølgelig
forskjell på hvor stor grad av tverrfaglig samarbeid
det er i ulike jobber. Noen sitter nedgravd i sitt
eget spesialfelt, men det blir færre og færre av
dem, sier Johnsen.
– Og gode kommunikasjonsegenskaper er
viktig i enhver jobb, om det er ovenfor kollegaer,
oppdragsgivere eller i såkalte tverrfaglige team.
– Er EiT noe å skryte av på det første
jobbintervjuet?
– Hvis en arbeidssøker kan vise til gode
referanser på egne samarbeids- og kommunikasjonsevner,
sier det seg selv at dette er et pluss på de
aller fleste arbeidsplasser, sier Johnsen.
28 www.underdusken.no
TVERRFAGLIG HVERDAG. Et godt stykke ut i
Trondheimsfjorden ligger Statoils framtidsrettede
forskningssenter på Rotvoll. Statoil er en bedrift som
legger stadig større vekt på tverrfaglig forståelse
og samarbeidsevner ved nyansettelser.
Her møter vi sosialantropolog Vidar Hepsø,
som er prosjektleder i et stort tverrfaglig prosjekt
for Statoil. Han vektlegger det å sette sammen
team med forskjellig faglig bakgrunn, for eksempel
«Studentene må utvikle det de lærer
inn i en jobbsamenheng, EiT er en
forsmak på hvordan dette kan foregå»
Christian Thaulow, tidligere EiT-leder
geologer, antropologer, økonomer og ingeniører,
og mener at de fleste oppgaver i arbeidslivet bør
løses tverrfaglig. Dette gir større grobunn for
nyskapning og kreativitet, mener han.
– Hver fagretning har sin egen tankegang
og metode, og folk med høyere utdanning har
ofte liten forståelse for andres måter å tenke på.
Dette gjelder også mellom ulike ingeniører, som
kan ha liten respekt for hverandre. Det er først
når de klarer å åpne øynene for at alle har noe å
bidra med, at gruppen presterer gode resultater,
sier han. Han synes Eksperter i Team er en god
trening i å utvikle disse egenskapene.
– Vi definerer kompetanse ut i fra tre
punkter; faglig kunnskap, evne til å bruke
denne kunnskapen, og til slutt engasjement og
pågangsmot. Alle tre elementene er viktig i et godt
lagarbeid. EiT er med og utvikler de to siste, tror
Hepsø. Han merker stor forskjell på studenter som
har hatt dette faget og ikke.
– De som har vært med på Eksperter i Team
har en større grad av samarbeidsvilje, respekt
og ydmykhet ovenfor andres
kunnskaper.
«KARAKTERER ER FEIL FOKUS».
Hos Statoil på Rotvoll har de god
kjennskap til NTNUs nyeste fjær i
hatten, og de er stort sett enige at
et slikt fag er viktig å ta inn i høyere
utdanning. Likevel er det delte
oppfatninger om formen på faget.
– Den største forbedringen som må gjøres med
EiT-faget er å fjerne karakterene og kun gi bestått
eller ikke-bestått, mener nyinnleide Pål Johansen.
Han tok EiT for to år siden.
– Det er umulig å sette en karakter på folks
kommunikasjonsevner for en utenforstående som
ikke har vært med på prosessen. Dessuten bør
ikke studentenes mål være en best mulig karakter,
mener han. To viktige mål styrer mye av jobbingen
på Statoil: ha det gøy, og å lære bort noen av
ens egne kunnskaper til kollegaene. Slik mener
de at de oppnår nyskapning gjennom kreative
gruppeprosesser.