Samarbeidets kunst SIDE 25 - Under Dusken

NYHET
MIN STUDIETID
24 www.underdusken.no
JACOB MARGIDO ESP
62 ÅR
UTDANNET SKUSPILLER VED
ELEVSKOLEN PÅ TRØNDELAG
TEATER FRA 1961-64
Hvordan var studietiden?
– Jeg var veldig tidlig klar over at det var teater
jeg ville drive med. Før jeg gikk på elevskolen ved
teateret, gjennomførte jeg imidlertid Butikk fagskolen
i Trondheim. Så kom jeg til teateret i 1961, og der
ble det veldig travelt og intensivt, men likevel noen
utrolige spennende år.
Så du måtte ikke tvinge deg selv til å lese
altså?
– Nei, absolutt ikke! Det er noe ekstraordinært ved
teateret som jeg alltid har følt en sterk dragning
mot, så for meg var det et privilegium å få lov til å
være en del av et levende teatermiljø.
Så fritid ble det lite av med andre ord?
– Nei, det var det ikke mye av. Det går i ett med
en slik utdanning. Man stemler ikke ut klokken fire
akkurat. Dersom jeg hadde fri var jeg gjerne nysgjerrig
på andre forestillinger, eller jeg måtte lese selv.
Hva er ditt beste minne?
– Jeg har veldig mange gode minner. Det var spesielt
flott å få jobbe med en del eldre, erfarne mennesker.
Slik det er i dag er man nesten blitt for gammel når
man har rundet 37 år. I kulturlivet føler jeg imidlertid
at vi har klart å styre unna denne utviklingen. Det
er en flott opplevelse når mennesker, uavhengig av
alder, kan jobbe sammen mot et mål.
Ellers var det en spesiell opplevelse den gang
jeg spilte i Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt,
og Falkberget selv satt i salen.
Og det verste?
– Vel, hvis jeg har noen dårlige minner har jeg vel
fortrengt dem. Men husker godt da jeg ble irrettesatt
av daværende teaterdirektør Victor Husby. Han syntes
ikke jeg var høflig nok, fordi jeg ikke sa “god dag,
herr teaterdirektør” en gang han gjorde sin entrè.
Det var jo litt mer autoritært den gangen.
Har du et godt råd til dagens studenter?
– Jeg har veldig respekt for at det er mye mer
komplisert nå enn da jeg tok utdannelse. Jeg forstår
at det kan være vanskelig for unge mennesker som
utdanner seg og som virkelig vil noe, men som likevel
risikerer å falle utenfor.
Et råd kan imidlertid være å ta seg god tid
til å kjenne etter hva en virkelig vil før en satser
skikkelig på noe.
Pål Vikesland
MENINGER
Deadline for NTNU-styret!
Samlokaliseringsdebatten startet i det NTNUstyret
innså at de hadde to motstridende
vedtak. På den ene siden hadde man bygging
av nytt universitetsbibliotek på Dragvoll som
førsteprioritet overfor Stortinget, på den annen
side sa Styret at deres langsiktige mål var å flytte
Dragvollmiljøene ned til området rundt Gløshaugen.
Studentrepresentantene i Styret ba i mars 2004 om
en klargjøring vedrørende samlokaliseringsplanene
– dette utløste dagens samlokaliseringsdebatt.
NTNU må nå avklare hvorvidt man skal
samlokalisere eller ikke, slik at man kan bruke
alle krefter å utvikle den campusløsningen NTNU
ender opp med. Samlokaliseringsdebatten har
tydelig vist at NTNU står – sammen med resten
av universitetssektoren – overfor store utfordringer
fremover. Kampen om gode studenter og forskere
vil tilspisses både nasjonalt og internasjonalt
fremover. Og for dem som mener prosessen har
gått alt for fort kan det være grunn til å minne om
at det er tre år siden NTNU-styret i sammenheng
med ”Øya-saken” sa at de ønsket å samlokalisere
universitetet - og svært lite har skjedd siden da.
Nå må NTNU bestemme seg!
Samlokaliseringsdebatten later nå imidlertid
til å være inne i en foreløpig sluttfase etter å ha
preget universitetsdebatten gjennom store deler av
høsten. Hestnesutvalget, som ble nedsatt av rektor
i september, la med sin rapport og sitt ”travelling
road show” opp til at fagmiljøene skulle diskutere
fremtidens utfordringer i universitetssektoren, og
NTNUs posisjonering i forhold til disse. Viljen til
å diskutere fag – slik Hestnesutvalget la opp til –
Velferdstinget gjorde på sitt forrige møte (20.
januar) et vedtak som blant annet sier at frivillig
engasjement settes høyest i prioriteringen av
studentens verdiskapning. For oss som brenner
for å drive frivillig aktivitet blant studenter treffer et
slikt vedtak rett i hjertet! Det unike ved Trondheim
som studieby er jo nettopp studentens ønske og
vilje om selv å forme sin egen fritid. NTNUI har
gjennom 95 år vært NTNU-studentenes idrettslag
hvor aktiviteten har vært drevet på frivillig basis.
Nå i 2005 har vi Norges mest allsidige idrettstilbud
har vært ulik, mye engasjementet i saken har vært
knyttet opp til prosessen, og man har ikke klart å
løfte debatten opp på et høyt faglig nivå.
Studenttinget vedtok i april 2004 at man
var positive til samlokaliseringsprosessen under
forutsetning av at samlokaliseringen ikke skulle
gå utover det kortsiktige og mellomlangsiktige
læringsmiljøet på Dragvoll. Dette har vært
studentenes politisk vedtatte politikk frem til nå,
og dette standpunktet er det som har vært frontet av
Studenttingets ledelse. Studenttinget skal imidlertid
ta opp spørsmålet på nytt den 27. januar da vi
skal vedta våre innspill til NTNU-styret i forkant
av styremøtet den 8. februar.
Situasjonen er nå den at Styret den 8. februar
kan si ”nei” til videre samlokaliseringsprosess, eller
Styret kan si ”ja” til videre og mer kostnadskrevende
utredninger, det vil kun være et betinget ”ja”, og
det er anslått at prosessen vil være reversibel frem
til juli/august 2005.
Det er viktig at samlokaliseringsprosessen blir
kjørt langt nok slik at man kan fatte en endelig
beslutning. Hvis prosessen ikke kjøres helt ut og
man får ordentlige utredninger på bordet kan
debatten blusse opp igjen etter kort tid. En slik
stadig tilbakevendende debatt vil skape unødig mye
uro og vil ikke gagne positivt. Slik er det viktig at
prosessen nå går langt nok til at Styrets beslutning
blir stående i lang tid. Dette gjelder både om man
velger å gå for- eller i mot en samlokalisering.
Ronny Sødahl Furunes
Leder Studenttinget NTNU
Lenge leve frivilligheten
som gjøres mulig ved at alt fra verdensmestere til
den jevne student gjør sin del av jobben – ulønnet
i form av penger, men med venner for livet og en
fantastisk studietid som resultat! Med et slikt vedtak
sier VT at det er dette Trondheimsstudentenes
velferdstilbud skal bygges på også i fremtiden,
og det er en meget god støtte å ha med seg inn
i det nye året!
Kristin Herder Kaggerud
Leder, NTNUI
Har Maudal har løpt fra plassløftene sine, eller er
det Dragvollstudentene som må slutte å syte?
Hva mener du? Se kronikken på side 22.
Delta i debatten på www.underdusken.no