Samarbeidets kunst SIDE 25 - Under Dusken

NYHET
20 www.underdusken.no
BETENKNINGSTID
Den sovende student
Dersom du er trøtt når
du leser dette, er det
kanskje fordi du ikke
sov 9,25 timer i natt.
TEKST: PÅL VIKESLAND
vikeslan@underdusken.no
ILLUSTRASJON: KRISTIAN ENDRESEN
En tysk undersøkelse viste nylig at
ungdom er genetisk betinget til å
sove lengre enn andre. Hvorfor er du i
utgangspunktet skeptisk?
– Funnene er interessante.
Undersøkelsen viste at ungdom sover
stadig mer fram mot tyveårene, til
trenden plutselig når et vendepunkt.
Umiddelbart vil jeg anta at det er
mange faktorer som spiller inn på en
slik helomvending i søvnmønsteret.
De trenger ikke nødvendingvis være
medfødt. I tyveårene forandres ofte
ʻʻ
I Under Duskens spalte
Betenkningstid snakker vi
med søvnforsker Eli Sørensen
ved Universitetet i Bergen.
Ungdom sover
stadig mer fram
mot tyveårene
livssituasjonen, slik at man kan bli
tvunget til å sove mindre. Ungdommer
begynner i jobber som krever en tidlig
start på dagen, eller de blir foreldre
og vekkes ved morgengry. Jeg vet
enda ikke om forskerne tok høyde
for disse tingene. Derfor stiller jeg
meg foreløpig noe avventende.
Men det er faktisk slik at ungdom
trenger mer søvn enn både barn og
voksne?
– Ja, det ser sånn ut. Og vi
har harde data som viser dette.
Jeg har akkurat vært i USA hos
verdens ledende forsker på søvn
og døgnrytme hos ungdommer,
professor Mary A. Carskadon
ved Brown University School of
Medicine. Hun har gjennomført og
publisert en rekke studier som alle
viser at unge mennesker trenger
mye søvn. Blant annet gjorde de
undersøkelser hvor studenter ble
plassert i søvnlaboratorier uten
vinduer, og uten mobiltelefoner og
klokker. Forskerne fant ut at unge i
og etter puberteten trenger 9,25 timers
søvn. Carskadons gruppe har funn
som tyder på at dette er biologisk
bestemt.
I flere rapporter fra WHO ligger norske
barn og ungdommer på verdenstoppen
i morgentretthet. Har du fått noen
indikasjoner på hvorfor det er slik, og
hvorvidt det er gjort noe med det?
– Vi strever fortsatt med å finne
ut hvilke faktorer som ligger grunn for
den store graden av morgentretthet
hos norske barn og ungdommer. Vi
har funnet at norsk ungdom har en
stor forskjell i døgnrytme i helga og på
hverdagene. Dersom man sover lenge
i helgen, styrkes trøtthetsfølelsen når
man plutselig må begynne å stå tidlig
opp på hverdagene. Det blir som å stå
opp midt på natta. Dermed kan det
ta flere dager før man kommer inn
i normalt gjenge igjen i ukedagene,
og det er ikke heldig.
Hva med faktorer som geografiske og
klimatiske forhold? Det er jo utvilsomt
mørkt og bikkjekaldt her i landet store
deler av året, noe som ikke akkurat gjør
det fristende å stå opp.
– En skulle i utgangspunktet
tro at slike forhold du nevner der
hadde betydning for menneskers
søvnmønster. Men Israel for eks
empel, er et av de landene som
ligger helt i toppen sammen med
Norge, og der er det jo utvilsomt et
annet klima enn her hjemme.
Det var også interessant å
registrere at de landene som endte
langt nede på lista var blant andre
landene i Baltikum. Også Grønland
var med i undersøkelsen og endte
langt nede.
De landene som endte høyt
oppe på lista, og hvor morgentretthet
dermed inntreffer i høy grad var
mange av de landene vi kaller “høyt
industrialiserte”. Det kan være verdt
å merke seg at dette er samfunn hvor
effektiviteten settes i høysetet.
Undervurderer vi viktigheten av en god
natts søvn?
– Ja, det kan du si. Folk har ofte
så mange gjøremål at søvn blir noe de
rett og slett prioriterer bort. Men det
er viktig å huske på at betydningen
av å ha et regelmessig søvnmønster
er svært høy. Man blir klarere og
skarpere i hjernen, og klarer å fungere
mer optimalt. Det kan jo være nyttig
å huske på for dere studenter når
eksamensperioden kommer.
Har søvnvanene våre noe med hvilket
tidspunkt på døgnet vi er født, for