Samarbeidets kunst SIDE 25 - Under Dusken

KULTUR
KULTURKOMMENTAR
Ukjent gullgruve
TEKST: CAMILLA KILNES
Du søker på universitetsbibliokets søkemotor for å
finne pensumboka to uker før eksamen. «Utlånt/20
reservasjoner» blinker trist mot deg. Et annet scenario.
Du vil lese månedens utgave av Illustrert Vitenskap,
men en idiot har sittet og siklet over bladet i over en
time ved biblioteket nå. Få vet at både pensumbøker
og tidsskrifter ligger tilgjengelig elektronisk noen
tastetrykk unna. Trondheims universitetsbibliotek har
trolig Norges største utvalg i elektroniske bøker som
kan leses på skjerm eller printes ut. Vederlagsfritt.
20 000 e-bøker gir et grunnlag for at absolutt alle
fagretninger skal finne relevant tilleggslitteratur på
informasjonsveven.
Elektroniske tidsskrifter er også representert
i et betydelig mangfold. Over 8 000 unike blader,
magasiner, fagpublikasjoner og aviser finnes på
internett. Gratis gullgruve av informasjon. Som
dessverre ingen vet om.
Gitt navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet har de en forpliktelse til å være teknologisk
framtidsrettet. Men studentene er ikke alltid klar
for nyvinninger av den tekniske sorten. NTNU var
tydelig forut for sin tid i dette tilfellet. En forløper,
men likevel en taper. Og risikofylte teknologiske
satsninger svir i lommeboka.
Nesten tolv millioner kroner ble brukt på
elektroniske ressurser i 2004. Det viser en vilje
fra NTNU sin side. Kan hende en naiv vilje, men
de tilbyr likevel et tilbud man ikke skal kimse av.
Her er mulighetene mange. Kø på fysiske bøker kan
bli historie. Aldri mer trenger man banne over at
man må kjøpe ei overpriset Tapir-bok man kanskje
trenger en fjerdel av.
Tolv millioner viser også noe annet. Feil
prioritering. Deler av de økonomiske ressursene
burde helt klart gått til bedre markedsføring.
Universitetsbiblioteket har lovet en betraktelig
forbedring av hjemmesidene sine, og en anbefaling
om en synliggjøring av elektroniske ressurser er neppe
for mye forlangt.
Med fare for at tjenestene kan bli redusert eller
i verste fall falle helt bort, er det på tide at både
studenter og institusjonen NTNU gjør sitt for at
det ikke skjer. Universitetsbiblioteket kan vurdere
å gå fullstendig over til elektroniske tidsskrifter,
slik man har gjort med stort hell ved universitetet
i Tromsø. Men før man går til slike drastiske steg,
bør man kartlegge hva slags etterspørsel som finnes.
Det er bekymringsverdig at det ikke foreligger en
undersøkelse til tross for at denne tjenesten har
vært tilgjengelig en god del år. Studenter på sin
side, burde se hva slags gullgruve som finnes en
datamaskin unna.
42 www.underdusken.no
E-RESSURSER
E-bøker søk
Universitetsbiblioteket har
20 000 e-bøker og 8 000 etidsskrifter,
men studentene
kjenner ikke til tilbudet.
TEKST: DANIEL FLATHAGEN
danielf@underdusken.no
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Etter å ha syslet med elektroniske tidsskrifter i
årevis, valgte Universitetsbiblioteket i Trondheim
(UBiT) for et par år siden, som første universitet i
Norge, å forsøke med et hundretalls e-bøker uten
at dette var etterspurt.
– På bakgrunn av erfaringer fra e-tidsskrifter
var e-bøker et naturlig neste skritt, forteller
universitetsbibliotekar Wenche Nærbø Dahl.
Tilbudet slo ikke an.
– Det var dårlig markedsføring fra vår side, og
det var tungvint å bruke e-bøkene, medgir Mildrid
Liasjø i Informasjon og markedsføring ved UBiT.
Selv om e-bøker ikke traff studentene, valgte
UBiT i fjor å bruke hele 11,7 millioner kroner på
elektroniske ressurser.
– Rapporter fra utenlandske universitetsbibliotek
viste at det var en umiddelbar suksess, og det er
dessuten vår strategi å gå over til e-ressurser,
forklarer Dahl.
Over 20 000 e-bøker senere har systemet blitt
mye mer brukervennlig, og selv om bruken har
FAKTA
UBITS ELEKTRONISKE SATSNING
På Universitetsbibliotekets nettsider finner man
lenker til mengder av ulike elektroniske skrifter.
Over 20 000 bøker (med flere tusen på vei)
Over 8 000 tidsskrifter
Databasen huser blader og bøker innenfor alle
fagfelt, og deriblant en del pensumbøker.
De elektroniske ressursene er åpne for alle
NTNU-studenter.
I 2004 ble det brukt 11,7 millioner kroner
på elektroniske ressurser, hvorav 400 000 på
e-bøker.
De elektroniske bøkene utgjorde i 2004 6
prosent av Universitetsbibliotekets bokbudsjett.
eskalert sammen med tilbudet, er man ikke nær
der man gjerne vil være.
– Det er mye å gå på. Vi skulle gjerne sett at
flere brukte e-ressursene, og har en jobb å gjøre
der, sier hun.
Må ha høyere bruk
Universitetsbibliotekar Viggo Borg Pedersen har
holdt bibliotekkurs med opplæring i bruk av eressurser,
og hans statistikk tegner et klart bilde:
– Problemet er at altfor få kjenner mulighetene.
Kun 13 prosent av de som deltok på kurset,
visste om e-tilbudet fra før. Samtidig sa en annen
undersøkelse at 87 prosent av studentene ønsket
et bibliotek med flest mulig elektroniske tekster.
Det har dessuten vist seg at studentene bruker
e-tekstene hvis de vet om dem. Derfor er det
kjempeviktig å informere om tilbudet.
Til tross for god økning i høst, er det altså
potensial for langt større bruk, og Pedersen
poengterer at dette ikke bare er ønskelig, men
også nødvendig.
– Med så store ressurser burde man kunne
forvente høyere bruk. Hvis økningen flater ut, kan vi
ikke være fornøyde. Høyere bruk vil rettferdiggjøre
pengebruken, og tilbudet må bli brukt for at det
skal opprettholdes, fastslår han.
Ukjent blant studenter
En rask spørrerunde i biblioteket på Gløshaugen
bekrefter mye av det Pedersen sier. Diplomstudent
Katrine Karlsen er en av ytterst få som vet hva som
skjuler seg på bibliotekets nettsider.
– Jeg har brukt noen elektroniske bøker,
men utvalget innen økonomi er ikke så bra. Selv
foretrekker jeg å lese på papir, men finner jeg en
pensumbok gratis i elektronisk form, klarer jeg
meg med den, ler hun.
Øystein Kvålen fra industriell økonomi er mer
representativ for dem Under Dusken snakket med.
Hans søk på «thermodynamics» gjør ham positivt
overrasket over hva nettbiblioteket kan by på:
– Tilbudet ser ikke dumt ut, men jeg har
aldri hørt om det. Kanskje de burde kjørt en
informasjonskampanje?
Vil ha obligatorisk kursing
Dette vil universitetsbibliotekar Pedersen løse ved
å gi bibliotekkursene ny prioritet:
– Kurset bør bli obligatorisk for alle studenter
ved NTNU, slik det er i flere andre land. Dette bør
dessuten komme allerede førsteåret, og ikke når
man er på vei ut av systemet.
Han avslutter med å understreke at det ikke
er nok at studentene vet om tjenesten, men at de
også vet å bruke den riktig:
– Med kurs lærer man å bruke e-tekstene
effektivt. Det er ikke vanskelig å bruke dem, men
det hjelper å bli sparket i gang.UD