Samarbeidets kunst SIDE 25 - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

KULTUR ANMELDELSER PLATE Shining In the kingdom of kitsch you will be a monster (Rune grammofon) Krevjande lekkerbisken TEKST: STEINAR SOMMERSET Med utspring frå Jaga Jazzist og Klovner i Kamp, er det ein ressurssterk kvartett som presenterer sitt tredje og mest eksperimentelle album. For det fyrste: Dette er ikkje Kvarmannsens tekopp. Shining består av element frå moderne jazz, kunstmusikk og progrock blanda i ein eksentrisk og sofistikert collage. Resultatet er optimalt på opningssporet «goretex weather report». Mørke, rytmiske dragsug dyppa i vakre harmoniar, eit slags monstruøst industrielt Jaga Jazzist, som einar gåsehud og adrenalin så det knyt seg i magen. Det freistar å døype dette årets råaste norske albumkutt allereie! For det andre: Shining er ikkje Jaga Jazzist, bandet som tilsynelatande alle likar. Shining spelar ikkje populærmusikk. Dette vert gradvis tydelegare for kvart spor. I staden vitjar vi breie jazzlandskap og streifar innom ulike etniske uttrykk, reisande på elektronikkens uransaklege vegar. Saxofon og til tider heseblesande perkusjon teiknar eit kontrastfylt stemningsspekter påsmurt lag på lag av rhodes, trekkspel og alle tenkjelege lydkjelder. Undervegs blir den disharmoniske, elektroakustiske kunstjazzen avløyst av fullstendig uventa overraskingar. Gitarbaserte «perdurabo» sjenkar oss beintøff, slepande stonerjazz. «the smoking dog» høyrest ut som Leonard Cohen og Aphex Twin på syre, medan elegante «where death comes to cry» syner unge Jørgen Munkebys universelle komposisjonstalent. Alt i alt er einaste alvorlege minus luremusa av eit førstespor, som gjer at mange vil falle frå undervegs grunna feil forventingar. Opne augo, opne sinnet, slepp Shining inn! 54 www.underdusken.no PLATE Simone Last Days and Nights (daWorks Records) Middelmådig TEKST: PÅL VIKESLAND Etter 11 år som vokalist i D'Sound er Simone klar med sin solodebut i form av langspilleren Last Days and Nights. Dette er et steg i riktig retning fordi D'Sound var på grensen til å bli dønn kjedelig. Første singel og åpningsspor er «Last Days and Nights of Rock & Roll», og dette er også platas klart beste låt. «We used to have so much fun. Stay `til the morning comes» synger Simone smektende og småforførerisk, men samtidig med et distansert, tilbakeskuende blikk. Låtas blå stemning gir assosiasjoner til en mørk jazzkjeller hvor whiskyen utelukkende serveres dobbel og sigarettrøyken henger tungt i lokalet. Og jeg har lyst til å bli i denne kjelleren etter stengetid. Kysse den vakre bestyrerinnen. Uten at vi er elskede. Bare to ensomme sjeler som søker hverandres selskap. Ja, ja, nok om det. Som du skjønner, en slik åpning legger lista høyt for resten av albumet, men dessverre blir kvaliteten på låtene for variabel etterhvert som plata skrider fram. Den Neil Young-aktige «New Time» er flott, og «Little Cowboygirl» er ektefølt popmelankoli litt i samme landskap som Kent beveger seg i. En del låter blir imidlertid for anonyme, og helhetsinntrykket skjemmes betraktelig ved et par spor som er pinlige. «Chrismas Alone» gir unektelig en litt «Wham Unpluggedfølelse» og på siste låta «No Loosers» skrus tempoet malplassert opp. Alt i alt er plata for ujevn til at man blir tatt med storm. Men hun er definitivt inne på noe. Forhåpentligvis kommer det tydeligere fram på neste album. Last Days and Nights inneholder noen virkelig flotte øyeblikk, en del intetsigende materiale, og dessverre og så et par småpinlige feilskjær. UKAS RADIOALBUM FILM Jøss! Low The Great distroyer (Rough Trade/Sub Pop) TEKST: DANIEL FLATHAGEN Du skrur deg innom Studentradion en sjelden gang, men musikken de spiller er alltid så snodig. Og det er også en sjeldenhet at du faktisk har hørt om de som blir spilt. Men her kommer en god grunn til å lytte på studentradion. Low er sannsynligvis enda en musikkgruppe du ikke kjenner til, og de slipper i disse dager sitt syvende album, The Great Destroyer. Denne gangen har radion bortprioritert postgrunge-noiserock-fusionbandene til fordel for noe jeg velger å kalle depperock. Brorparten av albumet er preget av et stemningsfylt lydbilde fylt med avslappende, koselige sanger (i den grad depressive melodier kan sies å være koselige). Det er litt skummelt å hive bandnavn ut i lufta, men enkelte kutt kan minne litt om Madrugada (For eksempel Just stand back). Andre gjør det ikke. Trioen fra Minnesota innehar et ektepar, og det er disse to som veksler på syngingen. Aller best blir det likevel når de synger flerstemt sammen, som i det herlige åpningskuttet Monkey. Ikke la deg lure av de ulende første sekundene av platen, her venter det mye godt, også videre ut i platen. Ekteparets stemmer er vakre, det harmoniserer og det høres fordømt bra ut. Den gitardrevne musikken er enkel å absorbere og enkel å like, og den er heller ikke særlig teknisk utfordrende, så her er det bare å plukke ned gitaren og memorisere akkorder. Låta Pissing starter rolig, men lader herlig opp til et røft og mer tempofylt uttrykk. The Great Destroyer innehar i alt tretten låter, femtito minutter, null nedturer og mange høydepunkter. Om lommeboka bare er stinn av møll, er det bare å skru radiofrekvensen inn på Studentradion i Trondheim. Low har levert en plate som er gjennomsyret av kvalitet. Fjellstøtt En folkefiende (2004) Regi: Eirik Skjoldbærg TEKST: PÅL VIKESLAND En bærebjelke i norsk litteraturhistorie, Henrik Ibsens En Folkefiende, har nå funnet veien til filmlerretet i ny og moderne utgave. Jørgen Langhelle spiller TV-kjendis Tomas Stockman som flytter fra Oslo til hjembygda Bredal for å produsere verdens reneste vann, og i samme åndedrag gi framtidshåpet tilbake til den lille bygda. Vannet er imidlertid forgiftet, og Stockman møter uventet motstand fra alle hold da han vil offentliggjøre funnene som truer bygdas eksistens. Erik Skjoldbjærg, mannen bak Insomnia og Prozac Nation, regisserer, og bare det garanterer høy kvalitet. Dette er imidlertid først og fremst Jørgen Langhelles film. En mann vi kjenner fra Jeg er Dina, Elling og Søndagsengler. Han er kanskje den beste skuespilleren vi har her på berget, og hans forbløffende portrett av den innbitte, rettferdighetssøkende og etterhvert forstyrrede Stockman, er skuespillerkunst fra øverste hylle. Spesielt scenen der han går amok på en av firmabilene til tapperiet er gull. En folkefiende er en solid film på nesten alle punkter, men er likevel ikke helt på høyde med de aller beste øyeblikkene fra fjoråret. Fordi historien er så kjent makter ikke Skjoldbjærg og manusforfatter Nikolaj Frobenius helt å gi filmen nok spenning og intensitet. Spesielt i scenen hvor det dramtiske folkemøtet finner sted, burde man nok gått mer grundig til verks. Heller ikke funksjonen til det beryktede bygdedyret presenteres ordentlig. Synd, fordi slike grep hadde gjort en god film enda litt bedre. Solid start på det norske filmåret. Jørgen Langhelle imponerer
KONSERT Thom Hell Storsalen 22. januar Mesterlig TEKST: PÅL VIKESLAND FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN «Du e så træææge trønder». Først litt refs til trondheimspublikummet som ikke kjenner sin besøkelsestid. Sørlendingen Thom Hell ga i 2004 ut fjorårets beste norske album I Love You, og det var skuffende å registrere at Storsalen ikke en gang var halvfull under lørdagens konsert. Vi som var der fikk imidlertid 75 meget hyggelige minutter. For anledningen var det satt ut bord og stoler i samfundets storstue, og kombinert med stearinlys fikk vi heldigvis følelsen av intimkonsert i stedet for et glissent konsertlokale. Når Thom Hell bandet hans The Love Connection i tillegg begynte konserten med de smellvakre «Movin`slow» og «Tired» fra I Love You-plata, ble den gode stemningen etablert. Et smakfullt lysarrangement sto fint til de vare tonene som ble formidlet fra scenen. Lyden fungerte også som den skulle, bortsett fra litt rusk innimellom under konsertens første halvdel. Det som først og fremst gjør en konsert med Thom Hell til en særdeles hyggelig opplevelse, er den enkle grunn at mannen utøver låtskriverkunst fra øverste hylle, og dermed legger et solid fundament for framtidige musikalske bedrifter. Bandet var meget samspilt, og strålende låter som «Some Guy», «I Need Your Love« og «Queen Of Beauty» satt alle som de skulle. Eneste ankepunkt: Hvor ble det av fjorårets fineste poplåt, den Beatles-aktige «Broken Pigeon Wings»? Et annet høydepunkt var «So you`re leaving» hvor Thoms kjæreste Marte Wulff overtok hovedvokalen. Et klassisk klump-i-halsen-øyeblikk. Selv om det er sørgmodigheten og melankolien som preger musikken til Hell, var det en munter stemning på scenen. Bandet trivdes tydelig i hverandres selskap, og spesielt bassist Frank Hammersland så ut til å kose seg glugg i hjel. «Vi tør igge sadse på at dere klapper heile tia mens vi e ude, så nå kommer ekstranummeret» sa Hell etter drøye tre kvarter, i overkant beskjedent. For publikum, om enn fåtallige, ga klart uttrykk for at de likte det de så og hørte. Og når første ekstranummer ble Jonny melankoli Logans Grand Prix-sviske «Hold Me Now» sunget med suggerende innlevelse, var det vanskelig ikke å dra på smilebåndet. Til slutt var det bare Thom Hell selv som sto igjen på scenen. «She`s so tender, she`s so fine», sang han skjørt og utleverende. Og jeg tenkte at akkurat dèt var denne kvelden i storsalen også. En fabelaktig aften i Storsalen. Thom Hell and the Love Connection leverte sørgmodig ogtander popmelankoli av ypperste merke. Synd at det store ANMELDELSER BLÅ STEMNING: Thom Hell og hans dyktige hjelpere i The Love Connection leverte en sørgmodig konsertopplevelse i Storsalen. publikum ikke har fått ørene opp for denne mannen. Se flere bilder på Under Duskens nettsider. UNDER DUSKEN NR 2, 2005 55 KULTUR
Page 1 and 2:
STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 200
Page 3 and 4: STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914
Page 5: NTNU-BUDSJETTET - Vi vedtok budsjet
Page 8 and 9: NYHET NYNORSK Fnyser av nynorsk - i
Page 10 and 11: Magedanskurs - Majken Wærdahl Majk
Page 12 and 13: Irritert? Engasjert? Eller bare lys
Page 14 and 15: NYHET T-KORTET Ikke t-kort dette se
Page 16 and 17: NYHET UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN
Page 18 and 19: NYHET TRANSIT Utdanning i et intern
Page 20 and 21: NYHET 20 www.underdusken.no BETENKN
Page 22 and 23: NYHET KRONIKK Vegard Austmo, Tillit
Page 24 and 25: NYHET MIN STUDIETID 24 www.underdus
Page 26 and 27: REPORTASJE EKSPERTER I TEAM Fra fag
Page 28 and 29: REPORTASJE EKSPERTER I TEAM DELTE M
Page 30 and 31: REPORTASJE PORTRETT Musikkens leden
Page 32 and 33: REPORTASJE PORTRETT Poden har blitt
Page 35 and 36: LATINFESTIVALEN Tango på trønders
Page 37 and 38: KREVENDE: Tango er en ekstremsport
Page 39 and 40: kategorisert som et nasjonalromanti
Page 41 and 42: Foto: Christian Nørstebø Rensker
Page 43 and 44: er lesere INFORMERT: Diplomstudent
Page 45 and 46: STVs nye kjepphest Student-TV vil 3
Page 47 and 48: FILMFESTIVAL Minimalen blir bred BA
Page 49: IHERDIG ØVING. Skuespillere fra St
Page 53: Eirik Søreide er en 22 år gammel
Page 57 and 58: ner en forestilling om at man må s
Page 59 and 60: Årets låt: «Kjendisparty» Jeg k
Page 61: eturadresse Under Dusken postboks 6
show all

Samarbeidets kunst SIDE 25 - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?