Gammel, ikke grå S. 24

More documents

Recommendations

Info

▲ VI BLIR PLUTSELIG AVBRUTT av Felix, tre måneder. Etter navnet å dømme kunne han godt vært en ny rollefigur i Vestlys forfatterskap, men denne ungen er høyst virkelig. Det er også mammaen hans, en penn og en post-it-lapp. Lunsjen må vente - Anne-Cath. er vant til at folk kommer bort til henne for en prat og en autograf. Felix sikler litt og får et signert bilde som ligger klart til bruk ved akkurat slike anledninger. Hva syns hun om de mer tilårskomne barna? Studentene, altså. – Det går da ikke an å syns noe spesielt om studenter. De er individuelle mennesker, alle sammen. Jeg blir så sint når man på død og liv skal båssette mennesker! Anne-Cath. freser. Men legger til at studentene har vært et morsomt publikum de gangene hun tidligere har besøkt Samfundet. (Forresten, for de av dere som ikke har hørt fra de åtte ungene på en stund, kan det legges til at Maren nå er student. Hun studerer engelsk og er godt gift med danske George, og den 14. mai 2001 fikk de en liten gutt som heter Geir. Han er oppkalt etter Mormors tapte kjærlighet.) Lunsjen er over, og Anne-Cath. skal tilbake til hotellrommet for å sove litt og barske seg opp til festmøtet på Samfundet senere i kveld. Selv om hun har gjort dette utallige ganger før, er det ikke fritt for at hun har litt lampefeber. – Jeg er redd. Redd for ikke å stå løpet ut. ANNE-CATH. VESTLY STO LØPET HELT UT, med to ekstranummer attåt. Og hun var litt barsk. Det ble en timelang seanse, ikke utelukkende med Knerten og Mormor, men også med dikt hun har skrevet gjennom årene. Diktene ga forfatterinnen muligheten til å spille litt skuespill, være en annen. Kostymet begrenset seg til å buste til håret for å se ut som en obsternasig tenåring, og glatte det igjen når hun skulle være fin dame som sender brev til sin søster på Mars. Det ble trampeklapp og hjulvisp med inngravert takk fra studentene. “ Regler, planer - det er bare tull! En litt kry Anne-Cath. rekker noen ord på biblioteket på Samfundet før hun tar kvelden. En halv flaske vin fra kvelden før venter på hotellrommet. – Nå er det ålreit! Nå har jeg turt, slår hun selvsikkert fast. Det hun har turt er å presentere sitt litt utradisjonelle materiale. Satiriske dikt og småhistorier som hun har skrevet. – Jeg har forsømt det satiriske. Det drev jeg mer med før. Og det er egentlig litt dumt, for det er godt å få det ut i blant. Godt å få det ut, ja. Når noen framstår som en så sukkersøt og snill dame som hun gjør, ligger det alltid en anseelig mengde innestengt aggresjon bak. En mørk side. – Jo, iblant barsker jeg meg til. Det er ikke nødvendig å være slem, men det er klart at jeg kan bli rasende. Over ting jeg syns er urettferdig. Som i Østen. Du kan jo ikke la være å ta deg nær av det, sier hun og rister oppgitt på hodet. Det bidrar til å ytterligere å tegne et bilde av henne som mer enn bare barnebokforfatteren, radiostemmen eller mormoren. De siste årene har Anne-Cath. Vestly vist seg offentlig som en person med meninger. Hun har vært en av 137 norske forfattere som har gått sammen og talt sterkt imot bombingen av Afghanistan. Hun har engasjert seg på vegne av fanger og pårørende av fanger, blant annet med høytlesning i fengsler og ved å inkludere en voldsdømt far i en av bøkene sine. («Nåhå!! Fengsel? Nå har vi deg!» Anne-Cath. hytter med neven og illustrerer dømmesyken hun mener mange lider av.) LOs likestillingspris fikk hun også i år, om enn noe overraskende for henne selv. – Ja, det var litt morsomt, det. For akkurat i år har jeg kommet med en en bok som skulle kommet for 30 år siden - om Knerten. Og der løper jo mora nesten vettet av seg for at mannen skal få komme hjem til ferdig middag, humrer hun og unnskylder seg med at kjønnsrollene var litt annerledes for 30 år siden. Men noen temadame avviser hun bestemt at hun er. Hun skriver det hun tenker på der og da, uten tema og egentlig uten en klar plan. – Regler, planer - det er bare tull! De får folk til å bli kjedelige før de får begynt, fastslår hun. Så får vi la det stå som oppskriften på å lykkes som barnebokforfatter. Ta det fra en som skrev barnebøker for foreldrene dine. Av Hans Ørnes og Siv Solberg Dolmen (Foto) NY TYPE PREVENSJON? Du inviteres til å delta i et forskningsprosjekt der et nytt godkjent prevensjonsmiddel vil bli sammenliknet med en kjent p-pille. Det nye prevensjonsmiddelet er en ring som inneholder hormoner av samme type som p-piller og som skal settes inn i skjeden. Ringen skal sammenliknes med en vanlig p-pille for å se om den gir kortere og mindre menstruasjonsblødninger. Halvparten av pasientene vil få ringen, halvparten p-pille. Studien varer i 13 måneder. Prevensjonsmidler og legekontroller er gratis så lenge du deltar i studien. Reiseutgifter blir dekket med kr. 190,- per kontroll. For å delta må du være over 18 år, ha regelmessig menstruasjon og behov for prevensjon. Studien er vurdert av Regional komite for medisinsk forskningsetikk, Region Midt-Norge. Hvis du er interessert i å delta eller ønsker mer informasjon kan du sende SMS til en av oss, så kan vi ta kontakt. Du kan også ringe eller sende e-mail. 1. 2. 3. Dr. Berglind Steffensen, Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital i Trondheim Tlf. 930 82159 E-mail: bsteffensen@hotmail.com Dr. Kristjan Oddsson, Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital i Trondheim Tlf. 920 46036 E-mail: oddsson@hotmail.com Barbro Kjølen, studie koordinator Tlf. 9964 1978 E-mail: barbro_kjolen@hotmail.com
Patriotens spill Hva får 200 trøndere til å samles i en kjeller en vanlig natt til mandag for å bivåne et tre timers maraton med det mest amerikanske av det amerikanske? EN TID TILBAKE ble en venn utsatt for følgende ultimatum fra sin kjæreste: – Er du gutt eller mann? – Jeg vet ikke, svarer han og kontrer: – Hva med disse gutta da? Er de gutter eller menn? spør han og peker på tv-skjermen som viser bilder fra en amerikansk fotballkamp. – De er vel menn fordi de føler seg som menn, svarer hun. Med dette i bakhodet beveger jeg meg inne på en pub blant dusinvis av mannfolk med en gjennomsnitts matchvekt på cirka 130 kilo. Det er stappfullt og veldig varmt. Etter å ha blåst meg opp til dobbel størrelse får jeg bartenderens oppmerksomhet. – To Buds, bjeffer jeg i et fåfengt forsøk på å sette meg i respekt, og ser den overdimensjonerte typen bak baren fiske opp to flasker fra et skap som utelukkende inneholder amerikanske ølsorter. Hans kollega bak baren spaserer rundt med skulderbeskyttere. Han må riktig nok brøyte seg vei gjennom folkemylderet og samle inn tomflasker. Av en eller annen grunn har mannen ved siden av valgt og gå med en Jean EKSPLOSIV STYRKE: Den trettisjette utgaven av Super Bowl trekker til seg de store gutta. 28 Reportasje Cleaude van Damme-t-skjorte, noe fotografen påpeker er en typisk jenteting. Men The Muscles from Brussels er jo nesten en amerikansk folkehelt med politikerambisjoner à la deres nye landsmann Schwarzenegger, så vi lar det passere. Det er altså Super Bowl XXXVI folk skal sette til livs bak pannebrasken denne natten, og som de fleste sikkert vet er dette amerikanernes svar på cupfinalen. Ifølge mer eller mindre pålitelig statistikk blir Super Bowl sett av over 130 millioner mennesker, og fjorårets sending var det femte mest sette tv-programmet noensinne. På ti-tolv skjermer rundt omkring i lokalet strømmer bildene fra oppvarmingsinnslagene. Småprat fra kommentatorer og eksperter, introduksjon av spillerne, hvilke sjanser lagene har pluss litt statistikk-onani. Et av de mer underholdende innslagene er med en spiller som på grunn av sin sterke religiøse overbevisning hjelper handikappede, foreldreløse barn på fritiden sin. Rett bak meg blinker en lettkledd dame fra en spilleautomat med en tematisk variasjon over Amigas strip-poker. UTIFRA EN TEORI, ok da, så er det en fordom, regner jeg med at en av grunnene til at så mange nordmenn fatter interesse for fenomenet Super Bowl er utvekslingsstudentordningen. Av en eller annen grunn har de intetanende sjelene som drar ut for å studere ett år i USA en tendens til å komme tilbake mer amerikanske enn amerikanerne selv. De snakker litt høyere, har generelt bedre selvtillit, snakker varmt om friheten til å bære våpen og avslutter mange av setningene med insisteringen «y’know?!». Mistanken blir ikke mindre når jeg ser hvordan folk har kledd seg her i kveld. En jente bærer stolt en Axl Rose-aktig bandana med Stars and Stripes på, og hennes «partner in crime» er ditto kledd i en fasjonabel flagg-singlet. Guttene har stort sett crew-cut-lengde på håret. Jentene foretrekker det langt og blondt. Overraskende mange svirrer rundt i grønne og svarte Nidaros Domers-skjorter - NTNUIs amerikanske footballlag. Flere røper at de slettes ikke spiller selv, men bare er fans. En av de volumøse muskelbuntene tar kontakt og forteller følgende at TVNorge visstnok skal begynne å vise kamper fra den norske eliteserien i amerikansk fotball. På grunn av økt antall kamper og mangel på nordliggende motstandere må dermed gutta i Nidaros Domers arrangere dugnader for å samle inn penger til å kunne reise rundt. – Vi har arrangert kakelotteri og måttet sjaue gjerder og denslags på arrangementer som kvinneløp og sånt, men ikke faen om du får oss til å arrangere loppemarked, sier han og setter opp en dødsens alvorlig mine. – Når vi fra Domers spiser her på puben, spiser vi «Real Deal» fordi det får vi rabatt på, flirer kompisen hans mens han illustrerer størrelsen på måltidet med hendene. DET ER IKKE LENGE IGJEN TIL AVSPARK. Dette kan man gjette seg til fordi Mariah Carey har tatt oppstilling på podiet og begynner på sin egen versjon av The Star- Spangled Banner med masse gospel-oouus og ooooaaas. Dette medfører en del spredt klapping rundt i lokalet. Under nasjonalsangen står en liten gruppe politifolk i patriotisk positur rett under et gigantisk amerikansk flagg. Så rusler George Bush senior inn på banen for å assistere dommeren med å slå mynt, og klappingen blir enda sterkere. Forklaringen ligger sikkert bare i at folk sikkert ikke vet hvem Mister Gulfwar og ex-CIA-sjef er. At de ikke er så interessert i politikk og at de egentlig bare tror det er en snill onkel av en pensjonert fotballspiller (en spinkel en, men dog). Ok, så er det endelig klart for kick-off. Forsamlingen brøler og hoier så import-ølet skvetter og vommene rister. Lagene på skjermen braker sammen og folk nikker fornøyd etter hvert som laget deres avanserer og erobrer et par meter. Jeg kommer til å tenke på Oliver Stones’Any Given Sunday, der en spiller blir taklet så hardt at øyeeplet hans henger og slenger på kinnet. I samme film blir scener fra fotballkampene på en ikke alt for subtil måte kryssklippet med gladiatorkamper. En fyr blotter en t-skjorte der det står «FIS ER MORO». FIS er så vidt jeg vet navnet på Det internasjonale skiforbundet, men jeg velger å tro at det betyr noe annet. En jente går rundt med Stig van Eijk-striper under øynene. Hun forklarer at spillerne bruker dette som et taktisk middel slik at motstanderne ikke skal se hvilken retning de skuer til. Som om det forklarte hvorfor hun gikk med det selv. Jeg kan bare se på hvordan fotografen blir vartet opp av pr-kåte gutter resten av kvelden, mens jeg blir stående sammen med strip poker-maskinen. Bak meg gestikulerer en diger fyr heftig: – Etter at jeg begynte å trene er jeg gått ned seks-sju kilo, sier han tydelig bekymret. Mot slutten blir det sendt rundt bøtter med popkorn som folk forgjeves prøver å treffe munnen sin med, men som stort sett havner på gulvet. Man får håpe kastearmen er bedre finstilt på fotballbanen. Etter kampen kan man lese at folk som satt hjemme var mer opptatt av å se de digitale reprisene av Britney Spears’ reklamefilmer for en leskedrikksgigant enn det avgjørende straffesparket. Og litt sånn er det her i kjelleren under matchen også. Folk er mye mer opptatt av å kjenne på hverandres muskler og daske hverandre på magen enn å følge nøye med på skjermen. Kampen er mer alibiet til å kunne være tilstede her og «bonde» menn i mellom. Så man etterpå kan da dra hjem til kjæresten og slå seg på brystet og bekrefte hva det vil si å være mann. Av Henning Wisth og Anniken C. Mohr (Foto) REAL DEAL: For å holde koken gjennom hele matchen er det helt essensielt med proteiner («y’want fries with that?»). Reportasje 29
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: Krisen i student.no: - Styret i SiT
Page 5 and 6: UKE-kampen braker løs 17. februar
Page 7 and 8: 12 Nyheter nytt fra provinsen Ønsk
Page 9 and 10: 16 Debatt betenkningstid I Betenkni
Page 11 and 12: ▲ DET ER TIRSDAG MORGEN klokka ti
Page 13: 24 Portrett Anne-Cath. Vestly 82 å
Page 17 and 18: 32 Kultur KULTUR Død over handling
Page 19 and 20: LangTUR Helga 8.-10. februar dro Tr
Page 21 and 22: ANMELDELSER Trønderske uttrykk Uts
Page 23 and 24: 44 Kultur bølgeblikk I spalten Bø
Page 25: eturadresse Under Dusken postboks 6

Gammel, ikke grå S. 24

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?