Gammel, ikke grå S. 24

More documents

Recommendations

Info

ANMELDELSER Poetisk pop 42 Anmeldelser CD: The Margarets, What Kept You? (UNIVERSAL) Kanskje det ikke praktiseres på treningene hos dagens unge fotballspillere, men på 80-tallet måtte man lære å slå innside- og utsidepasninger. Innsidepasninger var noe alle klarte, men det å kunne slå en perfekt utsidepasning brakte mang en ung og håpefull fotballspiller til fortvilelsens rand. Det var bare de mest talentfulle som klarte å mestre slike pasninger. Trenerne ville at alle skulle nøye seg med å slå innsidepasninger - han ville at guttene skulle satse på det trygge og sikre. Kanskje var denne higen etter kun og slå innsidepasninger et siktemål å gjøre dem til anonyme lagspillere i et samfunn hvis eksistens er basert på at flest mulig innordner seg. At man finner sin plass og gjør sin plikt for konge og fedreland. The Margarets slår perfekte utsidepasninger. Det er hevet over enhver tvil. De forakter innsidepasninger. Bandet tar sjansen på å leve i en risikosone, og musikken framstår på mange måter som en fundamental protest mot konvensjonell popmusikk. Mot det åpenbare og forutsigelige. Bandet er villig til å forbause det tradisjonelle poppublikumet som ikke er vant til de store overraskelsene. Med nesten krampaktig besluttsomhet insisterer bandet på at pop kan være et intetelligent uttrykk. At det ikke for all tid er dømt til å tilhøre ungdommen som noe ubetydelig, men kan være protest Svart-hvitt fellesskap Tegneserier: Forresten #1 2 (Jippi Forlag 2002 ) Det som er greit med Forresten er at du aldri helt vet hva du får. Med sine mange forskjellige bidragsytere blir aldri heftet statisk eller forutsigbart. Nummer tolv byr på mange føljetonger fra de etablerte i Jippi-gjengen, pluss en presentasjon av finske tegneserieskapere. Førstemann ut, Flu Hartberg, kom akkurat ut med det lite vellykkede heftet Hygiene. I denne historien viser han større talent som historieforteller enn tidligere. Det er derfor synd at det ikke er noen vei utenom de helt forferdelige tegningene. Robert Sørensens Lime og Kanel, er som vanlig fra den kanten, mer et tegneeksperiment enn en spennende historie. Det som er positivt er at Sørensen begynner å få en ganske distinkt særegen strek, men historien om den døde mannen i trappeoppgangen blir verken absurd eller morsom nok til å holde på interessen. Øystein Runde har lykkes i større grad med sin serie Jon Svulst, som nettopp blir absurd siden den tar utgangspunkt i hverdagen til en svulst og hvordan han må takle problemer som ensomhet og cellegift. Odd Henning Skyllingstad tegner sauer og kuer igjen uten at det blir så veldig morsomt. Skyllingstad mot opphav og etablissement. Bandet gjør pop til noe poetisk - de elsker med instrumentene. The Margarets skriver tidvis uendelig vakre vers som vil sitte som spikret i enhver hjerne som elsker god pop. Låtene er spenstige, og på en eller annen merkverdig måte, nye. Bandet peker ut over seg selv, peker videre. Solid og ekte. Dette er ei nydelig plate. Kjærligheten har ofte trange kår, men skjønnheten i musikken går i hvert fall fram på alle fronter. Og den herlige og lavmælte vokalen leder det tyngste artilleriet. Det skal mot til for å beholde troen på at alle fargene som trengs for å lage god musikk fortsatt er tilgjengelig innenfor popformatet, eller at musikkformen som kalles utbrukt kan være kilde for nye musikalske opplevelser. The Margarets tror fortsatt at det er tilfelle. På What Kept You?, gjør bandet den kanskje mest fullendte og overbevisende norske popforestillingen de siste ti årene. Noen låter har en lett huskende rytme med flotte gitarriff og man forstår ganske raskt at bandet er på sporet av en klassiker. Gitarspillingen er kompleks som symfoniske strykere – den er innsmigrende melodisk. Musikken er melodiøs og magisk. Strykerne fungerer utmerket, og det skal vi være glade for. På What Kept You? spiller vokalen som sagt en hovedrolle. Den er dramatisk og lengselsfull på platas beste låter. Spesielt låtene Harbour Smiles og How Can Someone skiller seg sterkt ut. Plata er i sin helhet full av melankoli. De tolv låtene er alle en hymne om tapt kjærlighet og livets harde realiteter og selvsagt om musikk og harmoni. Låta Last Night On Earth, og har er på sitt beste når han utforsker det ultra-triste som i de foregående numrene med historien om pingvinene som drømmer om å kunne fly, og fortellingen om gutten som må se faren ta livet av hesten som er bestevennen hans. Bark og Lasse av Marius Martinussen begynner å bli en gammel traver (beklager). Det kan virke som om tegningene er blitt mye stødigere. Tidligere virket det som om Martinussen la seg på en bevisst skisseaktig stil, men nå er den blitt renere. Så får leseren selv bedømme om det er til det bedre eller verre. Han er uansett den eneste som klarer å få en historie om en hest og bendelormen dens til å bli søt. En som kaller seg Henry Bronken har skrevet historien Gunnar & Co i Rockstars. Den mest synlige inspirasjonskilden er muligens Peter Bagges Hate, men det er jo slettes ikke noen dårlig ting å være inspirert av. Øyvind Lauvdal presenterer 29. kapittel i Fragmentserien, og det gjør han ved å eksperimentere med vinkler, samt med lys og mørke. Lauvdal er kanskje den tegneren i Norge med det største visuelle potensialet til å kunne gjennomføre noe på høyde med Manga-tegnerne når det gjelder kvalitet. Det vil bli ekstremt spennende å følge ham videre. Piken med Luen av Sabrina Milena er også et ganske hyggelig bekjentskap mest takket være hennes varme og spesielle strek. Ronny Haugland har helt til slutt nok et kapittel av publikumsfavoritten Downs Duck, der den en sårhet og dybde i seg som resolutt bringer fram klumpen i halsen på lytteren. The Margarets er i storform; engasjert, potent og med låter som sitter. De dårligste låtene finnes ikke på plata og de beste er noen skikkelige kanonkrypere. What Kept You? er rett og slett seks og sju i lotto. Av Tommy Halvorsen trege anden hører på Venga Boys. Jippi har for lengst klart å etablere seg i en ugjestmild bransje, og Forresten er fortsatt deres viktigste arena for tegnere som går egne veier. Av Henning Wisth ANMELDELSER Advarsel: Slibrige tæksta CD: Tungtvann, Mørketid (EMI) Nord-Norges mellomstore sønner er tilbake, enda tøffere i trynet enn på forrige plate. Så tøffe er de faktisk at de har ertet på seg både lovens voktere i Bodø og de høye herrer i Rikskringkastningen. To bragder som nok vil kunne kategoriseres som «klassiske» blant alle som bedriver den noble sporten hip-hop. Etter å ha feid over det ganske land med sin selvoppnevnte «reinspikka hip-hop» og vunnet over både seriøse kritikere og useriøse fans, var oppgaven klar for Tungtvann: Kom opp med noe bedre eller glem det. Om det funker? Jepp, som Tungtvann selv ville ha formulert det; funker som faen. Ikke nok til et stilrent telemarknedslag, men nok til å legge inn en knallsterkt nominasjon som årets vorspiel-plate. Forskjellen på Tungtvann og andre morsmålsrappere er enkelt og greit at Tungtvann låter sinnsykt mye fetere. Svett, tungt og bitende. Kanskje skyldes det dialekten, som lyder heftig mye bedre i «søringører» enn noe annet østkant-gutta klarer å komme opp med (unnskyld, Pen Jakke). Eller er det kanskje tekstene, som faktisk er hakket råere enn på Nord og ned. Noe som kler låtarrangementet til Poppa Lars aldeles ypperlig. Det som pumpes ut av høyttalerene er ikke akkurat politisk korrekt: «1 2 3 - Alle bransjehora kom dokker ned på kne», og den uforglemmelige «Sett flaska mot kjæften og kjør i dæ ræsten». Og det er faktisk tekstene, og ikke minst fremføringen, til Jørg- 1 som løfter denne plata opp av den leie oppfølgergropa. Når det ikke kaukes om damer og sprit, klarer faktisk Tungtvann å være noe så sjeldent som en samfunnskritisk røst i appellerende innpakning. Ikke uten betydning, særlig med tanke på hvem som er hovedmålgruppen til denne plata. Her har faktisk den oppvoksende generasjon mulighet til å få seg en dose sosialt engasjement og sunn autoritetsskepsis inn med hip-hopmelka. Med seg på Mørketid har gutta fått med seg de vokale prestasjonene til Terje «bassrøst» Nilsen, som legger en ekstra dimensjon på låter som Pøbla og D E Sånn. I tillegg anes Klaus Hagerups nærvær på tekstsiden. Dessverre klarer ikke Tungtvann å styre unna de verste klisjeene, der de vasser i bannskap, sprit og hor, noen ganger gjentatt til det kjedsommelige. Det er ikke alt som funker like godt på det jevne stereoanlegg som i hodet til Jørg-1 og Poppa Lars. Innimellom blir det hele litt for «gangsta-wannabee», og det er bare å innse at vi nok enda ligger litt etter de virkelig store gutta her. Hvis du vil ha deg en kveld i hjemmebrentens tegn med moralen på behørig avstand, legg labbene på Mørketid. Men en advarsel er på sin plass: Slibrige tæksta. Spør mor di først. Anniken Eid Kjeserud Anmeldelser Pressefoto 43
44 Kultur bølgeblikk I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører seg innen samtidens kunst- og kulturfenomener. Pippi er en anarkist Astrid Lindgren har begeistret barn gjennom generasjoner. Siden 50-tallet har mødre lest høyt for sine barna om Ronja og Mio og alle de andre. Hva er det med Astrid? Mandag 28. januar glapp taket i barndommen. Sveriges, og kanskje Nordens mest folkekjære forfatter, Astrid Lindgren, svant hen, 94 år gammel. Tilbake ligger bøkene og minnene om en fantasiverden som kapret flere generasjoner. I sin karriére ga Astrid Lindgren ut 135 fortellinger, men regner selv kun 35 av dem som «ekte bøker». De fleste av disse ble skrevet for barn og unge, men det er ikke bare de yngste som har latt seg fascinere av Lindgrens univers. Med sin varme og enkle stil favner Astrid Lindgren om voksne så vel som barn. La oss begynne med begynnelsen. Astrid Lindgren blir født Astrid Anna Emilia Ericsson, på en liten gård i Vimmerby, Småland i 1907. Hun har etter eget utsagn en trygg og kjærlig oppvekst, som hun siden sier har påvirket stemningen i bøkene hennes. Etter skolen livnærer Astrid seg som journalist i en lokalavis, og siden som sekretær etter at hun flytter til Stockholm. I 1926 føder hun en sønn, Lars, utenom ekteskap. Sitt berømte etternavn får hun i 1931 når hun gifter seg med kontorsjefen, Sture Lindgren. Det er først i begynnelsen av 1940-årene at vi aner konturene av Astrids forfatterskap. Figuren Pippi Langstrømpe dukker opp som godnatt-historie for yngstedatteren Karin. Astrid sier selv at «namnet var så förryckt att sagan blev därefter». Så i 1944 blir Astrid sengeliggende etter et benbrudd, og begynner å skrive ned alle historiene om Pippi. De er ment som en bursdagsgave til barna, men hun sender også avgårde en kopi til et forlag. Astrid får såpass positiv tilbakemelding at hun fortsetter å skrive, og året etter vinner hennes manus om Pippi forlaget Rabèn & Sjögrens «flickbokstävling». Resten er, som man sier, historie. Fantasi og virkelighet Både lærde og legfolk har tatt Astrid Lindgren til seg. På Institutt for nordisk og litteraturvitenskap sitter Lars Nylander, førsteamanuensis i allmen litteraturvitenskap. Og attpåtil en svensk sådan. – Hva er det med Astrid? – Det er ikke enkelt å definere hvorfor Lindgren er så populær. Her er det kvalitet på ulike nivåer.Det må være noe med kombinasjonen av absurditet og galskap med varme og nærhet. Lindgren synes godt om alle, men hun beskriver ikke bare gode sider av folk, forklarer han. Nylanders farmor var bibliotekar, så som barn leste han mye om Pippi Langstrømpe. Han forteller at det han likte best med det var humoren. Ifølge Lars er Pippi intet mindre enn et anarkistisk ideal. Når det gjelder statusen på barnelitteratur tror han at sjangeren kanskje ble sett på som noe mindre høy- verdig enn annen skjønnlitteratur i eldre tid, men ikke nå. Lars føler også at en eventuelt post mortem Nobelpris bare blir for at akademia skal føle seg bedre. – Hvorfor velger mødrene Astrid Lindgrens bøker framfor annen barnelitteratur? – Mamma hadde lest Lindgrens bøker selv da hun var liten, så det var sikkert derfor hun leste bøkene til meg. Jeg leste de på slutten av 50-tallet da de ble gitt ut, men økene hennes fungerer også godt i dag. Det er mye barnelitteratur fra den tida som ikke gjør det. Lindgrens forfatterskap er ikke bundet i tid. Jeg tror at hennes popularitet gjennom flere generasjoner skyldes hvordan hun beskrev mennesker. I tillegg er historiene både fantastiske og hverdagslige uten at det fantastiske tar over. Lindgrens bøker har holdt i over femti år, og det er det ikke mange barnebokforfattere som gjør. Hele produksjonen hennes leses fortsatt, og vil nok holde i mange hundre år til, mener Nylander. Ronja og Jonathan Også blant litteratur-studentene finner vi Lindgren-tilhengere. Ranveig Windingstad og Jannicke Glomsrød tar grunnfag i litteraturvitenskap. – Hvordan er deres forhold til Astrid Lindgren? – Hun er den store barndomsforfatteren, kommer det i kor fra de begge. – Lindgren skriver voksen litteratur for barn. Hun tar opp store spørsmål som livet og døden, blant annet i Brødrene Løvehjerte, påpeker Ranveig. Jentene mener hun tar barn på alvor, og skriver på barns premisser om ting som i utgangspunktet kan være vanskelig å forklare for de. Begge anser jentene i bøkene hennes for å være feminister, som for eksempel Ronja Røverdatter. – Og opprørske Pippi som bor for seg selv. Lindgren setter barna opp mot de voksne, mener Ranveig. Jannicke forteller at hun godt kunne tenkt seg å lese bøkene hennes igjen, og mener at de absolutt er tidløse. Ranveig er enig: – Bøkene handler om universelle temaer som aldri går av moten. Mange i vår generasjon har jo lest bøkene. Jentene tror barnelitteratur av noen blir sett på som noe mindre høyverdig enn annen skjønnlitteratur. – Men hennes litteratur er god litteratur. De er skrevet for barn. men gleder også voksne. Bøkene hennes er ikke typisk barnslige, sier Jannicke. De tror det ville glede mange om Astrid Lindgen fikk Nobelprisen etter sin død. – Bøkene hennes blir lest over hele verden. Til og med barneskoler i Tyskland er oppkalt etter henne, MINNENE BESTÅR: Alle barns Astrid lever videre i figurene hennes. forteller Ranveig. På spørsmål om hvilken romanfigur de liker best, fremhever Ranveig lille Ronja Røverdatter, mens Jannicke svarer kontant: – Jonathan i Brødrene Løvehjerte. Han største. «Aldrig våld!» Astrid Lindgren har fått mye ros for sine karakterer, og måten hun skildrer barnas verden på. Ofte er det barna selv som legger premissene for sin oppvekst, sånn som med Pippi Langstrømpe. Faktisk tar Pippi til de grader kontroll over seg selv og omgivelsene, at det blir for sterk kost for det franske forlaget som gir ut Pippi i 1951. De sensurerer henne kraftig, og stryker alt som kan oppfattes som for provoserende eller for anarkistisk. Særlig er de opprørt over forsideillustrasjonen, som viser Pippi løfte en hest på strake armer. Begrunnelsen er at franske barn har mer reelle erfaringer med krig enn svenske barn, og følgelig er mer realistisk innstilte. De ville derfor aldri tro at en så liten jente ville klare å løfte en hel hest. Det franske forlaget kan til nød gå med på at Pippi kunne løfte en liten ponni. Så bastante er de i sin sensur, at Pippi først får slippe til i sin originale prakt i 1995. Det er ikke bare i bøkenes verden at Astrid Lindgren viser mot. I 1978 bli hun tildelt de tyske bokhandlernes fredspris. I forbindelse med overrekkelsen skriver Astrid en tale som hun kaller «Aldrig våld!». Her ser hun krigsproblematikken fra de unges synspunkt. Hun mener at man i sitt fredsarbeide bør begynne med barna, for å hindre at disse senere vokser opp til å bli krigshissere. Temaet for talen skaper oppstyr i Tyskland, og hun blir bedt om å motta prisen uten takketale. Men Astrid står på sitt, og får både motta pris og holde tale. Den svenske Riksdagen vedtar senere en lov mot foreldrevold ovenfor barn. Over 40 filmer er laget basert på Astrid Lindgrens verker, og bøkene hennes er oversatt til over 80 språk. I 1999 blir hun kåret til århundrets mest beundrede og elskede svenske av Aftonbladets lesere. I januar i år sovner Astrid Lindgren inn etter lang tids sykdom, i leiligheten ved Vasaparken i Stockholm som har vært hennes hjem siden 1941. En stor forfatter er død. Men Ronja, Emil og alle de andre figurene hun har skapt lever fortsatt videre. Av Anniken Eid Kjeserud, Karen Moe Møllerop og Anniken C. Mohr (Foto) Kultur 45
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: Krisen i student.no: - Styret i SiT
Page 5 and 6: UKE-kampen braker løs 17. februar
Page 7 and 8: 12 Nyheter nytt fra provinsen Ønsk
Page 9 and 10: 16 Debatt betenkningstid I Betenkni
Page 11 and 12: ▲ DET ER TIRSDAG MORGEN klokka ti
Page 13 and 14: 24 Portrett Anne-Cath. Vestly 82 å
Page 15 and 16: Patriotens spill Hva får 200 trøn
Page 17 and 18: 32 Kultur KULTUR Død over handling
Page 19 and 20: LangTUR Helga 8.-10. februar dro Tr
Page 21: ANMELDELSER Trønderske uttrykk Uts
Page 25: eturadresse Under Dusken postboks 6

Gammel, ikke grå S. 24

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?