Kulturarv som varer, boka om pilotprosjektene

More documents

Recommendations

Info

Hamningberg .. med varsomhet som forutsetning Vindusfikserne: Roger Persson og Ranno Randmaa har etablert et rehabiliteringsverksted for vinduer i Storhurraen. Dette huset ble bygd i 1870-årene og ble brukt som rorbu, båtverksted og tørrfisklager. 16 Først ble de lovet havn og molo. Stortinget bestemte det i 1954. Så kom veien og elektrisiteten på begynnelsen av sekstitallet, optimismen var stor, noen bygde seg nytt hus. Men det drøyde med havna. I stedet kom beskjeden om å flytte og tilbudet om fraflyttingsbidrag. Året var 1965. Noen få år senere var det tomt. Men «hamningbergindianerne» fortsatte å bo her om sommeren. Ungene leker fremdeles i fjæra og finner «sjøglass», akkurat som foreldre og besteforeldre gjorde da de var små. Her er klokka helt uvesentlig, og mobildekning finner man bare nå og da, her og der. Da Hamningberg ble med i Verdiskapingsprogrammet, var forfallet satt inn. Lokal prosjektleder Svein Harald Holmen opplevde at alt gikk i vranglås, selv havnet han mellom barken og veden. Folk kranglet, både seg imellom og med myndigheter og prosjektledelse. Da satte Svein Harald seg på flyet til Canada for å lære seg den indianske lavvometoden. De fleste husene er nå under restaurering. Mange huseiere har fått offentlige midler, andre er rett og slett blitt inspirert av all aktiviteten rundt seg til å gå i gang på egen hånd. Krongleveier og bobiler I dag er havna tom for sjarker, men bobilene står tett i Keila. Flere og flere dropper turistmaskinen Nordkapp fordi de har hørt rykter om et vakkert lite sted litt lenger øst – Hamningberg. Det kommer flere for hvert år. De kjører fram og tilbake gjennom den vesle gatestubben, de parkerer på eiendommene, og de bruker utedoene til å tømme seg. Da Hamningberg ble en del av Verdiskapingsprogrammet, var et av de første fellestiltakene å få bobilturistene ut av sentrum. Men hvordan? Dette er en nasjonal turistvei, en europavei som man ikke bare kan stenge. Det begynte med en plan fra noen svært kreative arkitekter som Statens vegvesen hadde engasjert. De foreslo en asfaltert vei opp på fjellet, der en arkitektonisk lydinstallasjon skulle fange turistenes interesse mens de så ned på de innfødte. – Det ble det heldigvis ingenting av, jeg holdt på å pådra meg juling en jonsokaften her ute på grunn av den planen, ler Svein Harald. Vi er på den svingete veien fra Vardø til «End of Europe», mellom underlige steinformasjoner som forskyvninger i jordplatene har presset opp gjennom millioner av år, som om det ble for trangt der nede. Svein Harald hilser på ulven på høyre side av veien, så på indianeren på venstre side. Han er en av de få huseierne i Hamningberg som ikke har vokst opp eller har nær slekt her. Den kreative vardøværingen har på finurlig vis klart å samle folk til et felles løft. Det har vært en minst like kronglete vei. Det som var viktig for huseierne i Hamningberg, var ikke nødvendigvis det samme som det byråkratene mente var viktig. Hamningberg .. med varsomhet som forutsetning Russekeila: Bjørn Bertheussen kan endelig dra ut og fiske. Selv om det aldri ble molo og en trygg fiskehavn, kan småbåtene legge til i Russekeila, som nå er mudra. Neste steg er en småbåthavn, og flere vil kjøpe seg båt, tror Bjørn. 17
Hamningberg .. med varsomhet som forutsetning 18 Båthavn og kaffedrikking Reinsbukker springer rastløse rundt mellom husa, det er snart parringstid. Ingen som noensinne har vært i Hamningberg, glemmer stedet. I kveld er det bygdemøte. Hele dagen har Per Ragnar Karlsen og Ivar Tindberg stått på kjøkkenet og kokt samisk «buljong», eller beinmargsuppe. Det er stappfullt på kafeen. Svein Harald starter med en oppsummering av hva de har fått til: Vi kom seint i gang. Om vi kunne begynt på nytt, hadde vi brukt pengene bedre. Men nå er iallfall over 25 ulike prosjekter ferdige eller godt påbegynt. Roger Persson er en nøkkelperson her. Siden mai har han hatt oppsyn med restaureringa av husa i Hamningberg, som faglig veileder både for håndverkere og huseiere som fikser ting selv. – Det går mange kopper kaffe i løpet av en arbeidsdag, forteller han med sitt karakteristiske, lune smil. – Selvfølgelig er ikke håndverket uviktig, men det er så mange andre faktorer som spiller inn på de mange valgene man må ta underveis i en antikvarisk restaureringsprosess. Med mye kaffe, underfundige metaforer og god tid skjønner huseiere og håndverkere etter hvert hva det dreier seg om, forklarer han. Den etterlengtede småbåthavna i Russekeila, eller bare Keila, er mudra, og småbåter kan igjen ligge trygt for vær og vind. Parkeringsplassen er ferdig, men langt fra alle bobilene parkerer der. En huseier har sett seg nødt til å sette hengelås på utedassen sin! – Men Veivesenet har lovet å bygge et sanitæranlegg ved parkeringsplassen, og neste sommer vil det komme opp skilt, dersom vi blir enige om hva som skal stå på dem, sier Svein Harald ironisk. Arkitekt Tormod Amundsen stiller som ny representant fra Finnmark fylkeskommune. – Kidnapp doen i krysset og sett den på parkeringsplassen, så skjer det noe, sier han og blir øyeblikkelig godkjent. Her er en som snakker rett fra levra. Gjennomtrekken er så stor at man knapt rekker å bli kjent med en saksbehandler før neste tar over. – Dere må bestemme dere for hva slags turister dere vil ha, fortsetter han. Gjøre det enkelt for fuglekikkere og syklister, men vanskelig for bobilene. – Du må bli, Tormod! ber folk i Hamningberg. Deg går det an å snakke med. Lavvomøtet Lørdag er det lavvomøte, det sjuende i rekka. Svein Harald er alle steder, han skal sette opp lavvoen, sørge for mat og drikke, be hver enkelt om å komme og hundre andre ting. En time etter annonsert tid sitter fjorten deltakere rundt bålet. Stemningen er avslappet, men samtidig forventningsfull. Et lavvomøte har fire runder. Først en kort presentasjonsrunde, så får hver enkelt si litt om forventingene til møtet og komme med innspill til hvordan det blir avholdt. I tredje runde er ordet fritt, alle får komme Hamningberg .. med varsomhet som forutsetning Lavvomøte nr. 7: Respektfullt, høytidelig – og alle får snakke etter tur uten å bli avbrutt. Slik beskriver deltakerne lavvomøtene. Fra venstre: Sissel Holt, Inger Marie Mykland, Ole Karlsen, Tormod Amundsen, Arnljot Esbensen, Svein Harald Holmen og Nils Kristian Pettersen. 19
Page 1 and 2: Jarle Leirpoll, filmskaper, Elverum
Page 3 and 4: Verdiskapingsprogrammet på kulturm
Page 5 and 6: Innhald Kulturminner skaper verdier
Page 7 and 8: Rimstigen Kulturarv som varer Somma
Page 9: Hamningberg .. med varsomhet som fo
Page 13 and 14: Hamningberg .. med varsomhet som fo
Page 15 and 16: Den verdifulle kystkulturen i Nordl
Page 23 and 24: Norsk tradisjonsfisk 42 Norsk tradi
Page 25 and 26: Norsk tradisjonsfisk Oppskrift på
Page 27 and 28: Norsk tradisjonsfisk Egen historie:
Page 29 and 30: Helgeland Herøy Haugesund Finansie
Page 31 and 32: Atlanterhavsvegen Bud-Kristiansund
Page 37 and 38: Bud Norskehavet Atlanterhavsvegen B
Page 39 and 40: Perler i Nordsjøløypa Førre opps
Page 41 and 42: Perler i Nordsjøløypa Spor av Kai
Page 43 and 44: Perler i Nordsjøløypa Kongen: End
Page 45 and 46: Oddaprosessen 86 Oddaprosessen Odda
Page 47 and 48: Oddaprosessen Den største karbidsm
Page 49 and 50: Oddaprosessen 94 Vitensenteret Før
Page 51 and 52: Bergen Finansiering: Oddaprosessen
Page 53 and 54: Porto Franco Kristiansands kulturel
Page 59 and 60: Hammerdalen 112 Hammerdalen Hammerd
Page 61 and 62:
Hammerdalen Inspirerende arbeidspla
Page 63 and 64:
Hammerdalen 120 - Vanligvis er Riks
Page 65 and 66:
Skien Farris Larvik Finansiering: L
Page 67 and 68:
Pilegrimsleden Forrige oppslag: Mil
Page 69 and 70:
Pilegrimsleden Uten mat og drikke:
Page 71 and 72:
Pilegrimsleden Jeg fester ikke lit
Page 73 and 74:
Oppland Valdres 142 Oppland Valdres
Page 75 and 76:
Oppland Valdres Effektivt gjerde: G
Page 77 and 78:
Oppland Valdres Olestølen: Nabobud
Page 79 and 80:
SOGN OG FJORDANE Finansiering: VANG
Page 81 and 82:
Nærøyfjorden Verdsarvpark Massetu
Page 83 and 84:
Nærøyfjorden Verdsarvpark Sognef
Page 85 and 86:
Sogne orden Nærøyorden VOSS VIK
Page 87 and 88:
Oppland Nord-Gudbrandsdalen Førre
Page 89 and 90:
Oppland Nord-Gudbrandsdalen Nedstø
Page 91 and 92:
Oppland Nord-Gudbrandsdalen Ordet n
Page 93 and 94:
Hva har vi lœrt? 182 Hva har vi l
Page 95 and 96:
Hva har vi lœrt? Kommunikasjon: De
Page 97 and 98:
Hva har vi lœrt? Tolken: Kåre Spi
Page 99 and 100:
Hva har vi lœrt? Bærekraftig: St
Page 101:
Kulturarv som varer Verdiskapingspr
show all

Kulturarv som varer, boka om pilotprosjektene

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?