Kulturarv som varer, boka om pilotprosjektene

Bud
Norskehavet
Atlanterhavsvegen
Bud–Kristiansund
EIDE
KRISTIANSUND
Kristiansund
AVERØY
FRÆNA
MØRE OG ROMSDAL
Molde
Finansiering:
Kvernesorden
Riksantikvaren 8 195 000
Møre og Romsdal
fylkeskommune
8 780 000
Kommunene 1 600 000
Andre (IN, næringsfond mv.) 465 000
Norsk kulturminnefond har i tillegg gitt eiere av kulturminner
kr. 1 656 500 til istandsetting.
70
Atlanterhavsvegen
Bud–Kristiansund
Møre og Romsdal fylkeskommune har,
sammen med de fire prosjektkommunene
Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund, tatt et
samordnet grep for forvaltning av kystens
kulturarv.
Kyststrekningen Bud–Kristiansund er
rik på arkeologiske kulturminner, ikke
minst fra Fosnakulturen, og på nyere
kulturminner knyttet til fiske, sjøverts
ferdsel og kystlandbruk. Området byr på
verdifulle natur- og kulturlandskap, levende
fiskevær, pulserende bymiljø og moderne
Næminger i arbeid på Prestegårdsnaustet.
reiselivsbedrifter. Og midt i det hele:
ingeniørkunstverket Atlanterhavsvegen
– kulturminne, moderne ferdselsåre og
internasjonalt kjent turistmål.
Mål
Målet med prosjektet har vært å styrke
bosetting og næringsliv ved å gjøre
området mer attraktivt for fastboende
og turister gjennom en positiv steds- og
samfunnsutvikling med utgangspunkt i
kulturminner og en helhetlig satsing på
kystens kulturarv og landskap.
Resultat
Det er laget portaler, dvs. moderne
turistinformasjonsstasjoner, i Kristiansund
og Bud. I tillegg er det installert miniportaler
i Molde og på Averøy. Portalene informerer
om natur- og kulturminnebaserte
attraksjoner i området og om spise-, sove- og
reisemuligheter.
Et loskorps med lokale fortellere formidler
kulturhistorien. Seks ny-produserte
guidemanus danner det fagtematiske
grunnlaget. Det tilbys tematiske
kulturminneløyper, blant annet om klippfisk,
Fosnakulturen og gjenreisningsarkitektur.
Trespråklige kartbrosjyrer sammen med ca. 40
informasjonsskilt veileder den besøkende ute
i landskapet.
I 2008 var det premiere på scene-fortellingen
Losen – med livet som innsats. Forestillingen,
som beretter om det lumske farvannet i
Hustadvika og det farlige losyrket, vakte stor
begeistring i lokalsamfunnene. Historien lever
videre, med flere årlige oppsetninger.
Formidling av kulturhistorien bidrar til å
heve kunnskaps- og bevissthetsnivået
blant lokalbefolkningen og gir grunnlag
for utøvelse av vertskapsrollen. Slik legges
det bedre til rette for de tilreisende, de kan
oppsøke attraksjonene og jakte opplevelser
på egen hånd.
Omlag 25 bygninger og andre kulturminneobjekter
er restaurert i prosjektperioden.
Det er lagt vekt på ny bruk. I tillegg har fire
større byggeprosjekter mottatt plan- og
arkitektstøtte. Kommunalt ansatte har
gjennomført et nyutviklet kursopplegg.
Næmingprosjektet, ved Geitbåtmuseet
i Halsa, fokuserer på opplæring i
tradisjonshåndverk med høy kvalitet. I
løpet av prosjektperioden har tre snekkere
gjennomført utdanning på høyskolenivå, og
tre nye er i gang med studiet.
I tillegg til arbeidet med å øke den kulturelle
infrastrukturen gjennom istandsetting og
kulturhistorisk formidling er det tatt initiativ
til næringsutvikling og -nettverk, blant annet
gjennom et etablererkurs. På Averøy er det
opprettet en næringshage der utvikling av
kulturminnenæringene står i sentrum.
Veien videre
Et oppfølgingsprosjekt vil i 2011–2012
fokusere på realisering av næringspotensialet.
Det etablerte aktørnettverket, de
kompetansehevende tiltakene og
det holdningsskapende arbeidet
i pilotprosjektperioden har gitt et
godt utgangspunkt. Kommunene og
fylkeskommunen skal fortsatt fokusere
på formidling og god forvaltning av
kulturminnene samt på å legge til rette
for sosiale og kulturelle møteplasser langs
kyststrekningen.
www.mrfylke.no
Atlanterhavsvegen
Bud–Kristiansund
Fakta om Pilotprosjekt Atlanterhavsvegen
Bud–Kristiansund
Prosjekteier har vært Møre og Romsdal
fylkeskommune. Øvrige deltakere har
vært Kristiansund, Averøy, Eide og Fræna
kommuner, Romsdalsmuseet, Nordmøre
Museum, Destinasjon Kristiansund og
Nordmøre, Destinasjon Molde og Romsdal,
Nordmøre og Romsdal Friluftsråd,
Fortidsminneforeningen, Nordmøre
Historielag og Kystverket Midt-Norge.
Andre samarbeidaktører har vært: Bonde- og
småbrukarlaget Møre og Romsdal, Møre og
Romsdal NHO, Innovasjon Norge, sogelag,
venneforeninger, velforeninger og private
aktører samt prosjektorganisasjonene
Nasjonal Turistveg, Næmingordninga,
Reiselivsprogrammet i fylket og
fylkesprosjektet «Fiskarbonden sin arv
2005–2009».
Prosjektledelsen har vært lagt til
kulturavdelingen i fylkeskommunen. Arbeidet
har vært organisert med styringsgruppe og
prosjektgruppe.
71