Kulturarv som varer, boka om pilotprosjektene

Hammerdalen
Anno 1653, imellem den 2den og
3die September om natten der
Klocken var ved 12 slett, udgik de
2de mæktige Steenhuse, som var
H.Welbr. Niels Langhes, formedelst
den gruelige Vand som kom af Faris,
med den lagvarige Regn der falt
samme Tiid, desligeste Backen og
de skjønne Gaarder og Huus, saa og
Præstegaarden samt Blockhuset og
halfparten av Kirckegaarden.
Fra skipper Laurits Knutssøns dagbok
122
Katastrofen
En septembernatt i 1653 brister demningen i Farrisvannet, sender
enorme vannmasser nedover mot sjøen og er knusende på sin vei nedover
elveløpet. Kverner og sager knekker som kvisthus og slukes på et øyeblikk,
beitende kyr langs elva rives med som av en ufattelig kjeft, og de rasende
vannmassene flommer ned mot bebyggelsen og livsverket til Niels Lange
på Fresje. Jord, stein og vann river med seg minst ett hus på prestegården,
halve kirkegården og deler av jernverket og sagbruket ut i sjøen der Fritzøe
Brygge og Farris Bad nå ligger. Den natta forsvant hele Fresjegodset, som
også ble kalt Fresjeborgen. Så altfor mye ble borte, og alt ble mørkt. Slik
beskriver Kulturarv i Vestfold fylkeskommune hvordan katastrofen kunne
ha utspilt seg denne natta.
I juni 2010 graver arkeologene i Vestfold fylkeskommune i
Overinspektørens hage, i morgen vil gravemaskinene grave igjen hele
området, dekke til og så ny plen. Trude Aga Brun peker på masovnsslagg
og smieslagg og viser hva de ulike jordlagene inneholder.
– Her er det et tykt sandlag der vi ikke finner noen ting. Først trodde
vi det var storflommen i 1653, men nå vet vi at dette må være rester av en
annen og senere flom, ettersom vi har funnet yngre ting under dette laget,
forteller hun ivrig.
– På det eldste kartet fra 1685 var det ingenting her nede. Nå har vi
funnet spor etter den første jernverksproduksjonen i Hammerdalen, og
under det husholdningsavfall fra 1600-tallet.
Arkeologi er viktig i Hammerdalen siden det aller meste av det som
var nedskrevet før 1653, forsvant i flommen. Unntaket er noen svært
få dokumenter, blant annet noen linjer i dagboken til skipper Laurits
Knutssøn.
– Det må ha vært reneste syndefloden for det vesle industrisamfunnet
ved Farriselva. Vi vet at det hadde regnet voldsomt i flere dager, at
demningen brast, og det oppsto både jordras og flodbølge. I hvilken
rekkefølge er litt usikkert, forteller Trude.
– Det er sjelden vi graver for å finne spor etter nyere tid, men dette
viser hva arkeologi som metode kan brukes til, understreker arkeologen.
I bysbarnet Thor Heyerdahls ånd samarbeider nå både arkeologer,
etnologer, historikere og geologer for å sette Hammerdalens mangslungne
historie sammen bit for bit.
Hammerdalen
Spor etter storflommen?
Vibeke Lia og Susanne Pettersson
er arkeologer i Kulturarv i Vestfold
fylkeskommune. De jobber på spreng
før gravemaskinene kommer.
123