Yrkestrafikk 6-2010 - Yrkestrafikkforbundet

Y r k e s t r a f i k k
6•2010
8
Jeg har min egen katedral:
«Det er vel ingen som har bidratt mer
til jomfrufødsler omkring i landet
enn sjåførene bak rattet»
Hadde juleevangeliet blitt skrevet i dag, her Kvartbas, hadde transportbransjen
vært en medvirkende aktør. Det er vel ingen som har bidratt
mer til jomfrufødsler omkring i landet enn sjåførene bak rattet på single
biler, semitrailere, busser og vogntog. Turene innom heimen har til tider
vært så korte at hele seansen må ses på som jomfrufødsel, om det har
blitt noe resultat av en snartur innom med jekketralla.
Du trodde kanskje at denne karen bare knytter never mot Kvartbasen på
kjørekontoret og Sossen på spedisjonskontoret. Når det går mot jul folder
jeg mine hender over rattet og takker både min Skaper, øvrigheta,
keiser Augustus, Kvirinius og EU-kommisjonen som velsignet oss med
kjøre- og hviletidsbestemmelsene. I tillegg fikk vi også bestemmelsene om
«annet arbeid» som en gave for et års tid siden. Som en takk tar jeg en
time eller to ekstra i hvilepause som et julegratiale til øvrigheta. Jeg plusser
også på et par timer på døgnhvilen om det serveres frokost på veikroa.
Ukehvilen må også holdes ekstra hellig i denne tiden. Det er snart jul og
vi bryter ikke de helligste av de hellige skriftene i transportbransjen i
denne tiden.
Så Kvartbasen liker ikke mine religiøse tilnærminger, det koster for mye!
Nå kan Kvartbasen kreve et bidrag fra Kirkeskatten om han mener jeg er
for sakral i julemåneden. Kirkeskatten skal gå til åndelig føde og jeg har
min egen katedral. Jeg har juletre mellom de to første seterekkene som
blinker til møtende biler, altertavla lyser når Reima på fabrikken ringer,
telefonen er innstilt med salmen «Deilig er jorden» når speditøren ringer
og ber på sine knær om en tidlig leveranse. Det er ikke alltid at bønnen
blir besvart, selv om det leveres med noen krokodilletårer og trusler om
ild og svovel.
Her i katedralen er det jeg som besvarer bønner. Jeg har min overordnet
og sammen gjør vi det som best vi kan. De vise menn sjekker lasten,
veier kolossen og kontrollerer hviletiden. Stjernene satellitt-navigerer oss
til rampa og forsamlingen takker og bukker.
Her styres forskjellen mellom liv og død, med noen centimeter til hvitstripa
på høyresiden og den gule farlige på venstresiden. Det er så vi
kjenner vingeslagene til hjelperne til tider når speilet knuses av møtende
biler og furuskogen i Østerdalen går i svart.
Er det den «Store hvite flokk» eller snøfokka som dekker hele frontruta?
Det er forståelig at Mesteren brukte mye tid på transportbransjen de
årene han var her. Om han hadde spasert blant oss i dag hadde han hatt
kontor med filial på alle de store transportterminalene og deltatt i de fleste
kolonnene over fjellet. Nå forstår du kanskje, her Kvartbas, at det er
lett å få religiøse tilnærminger i denne jobben.
Så Kvartbasen mener det går for vidt!
Vi folder igjen våre hender over rattet etter at hvilepausen er slutt og sender noen tanker til Kvartbasen
som føler seg presset av Reima på fabrikken og Sossen på spedisjonskontoret. De blir presset av
sine sjefer og sitter klistret på veggen som innrammede bilder. Julegratialet og smørningen kommer
fra alle kanter og hjelper lite.
Brøytestikkene er i ferd med å forsvinne, vegen er silkehvit og jakten på gruskorn gjør meg snøblind.
Alt tyder på at vi er på rett veg.
God jul! Gladiola