på STUDiETOppEn - Studvest

More documents

Recommendations

Info

2 Synspunkt. på tide med klarsignal for heroin NESLIHAN CIN Nyhetsjournalist En Ung gUTT står stille og prøver slapt å ta stødige skritt framover. Han ser ut som en fugleunge på sin første flyrute over Torgallmenningen. Skuldrene trekkes tilbake, men faller fort ned igjen. Ryggen er krummet og brystkassa er hul. En blek, mager hals stikker ut, med et tomt ansiktsuttrykk på toppen. Hverdagens frykteligste syn er de menneskene som strever med å få tak i dagens skudd. Hver dag passerer jeg mennesker i de mest stakkarslige situasjoner. Det er på den ene siden uunngåelig å legge merke til dem. Og på den annen side har øyet utviklet en slags immunitet mot disse menneskene slik at hjernen ikke kan reflektere over problemet. Men narkotikaproblemet eksisterer og burde bli definert som er et helseproblem, snarere enn et kriminalitetsproblem. graTiS HErOin er en god løsning. I Norge har narkotikapolitikken hatt feil og mangler. Metadonprosjektet var en gang den store hjelpen. Men det var nesten umulig å komme med, blant annet fordi man krevde at pasienten skulle være Det gir følelsen av at samfunnet fungerer som et støtteapparat for narkomane også ren i perioden før han ble godkjent som pasient. Å holde seg unna stoff måtte de narkomane klare på egenhånd. Dette viser den manglende forståelsen som norsk behandlingspraksis har for narkomanes situasjon. Profesjonell hjelp som herointilbudet vil være, kan på sin side hindre at flere dør av overdose. Smitte av HIV vil dessuten bli unngått, og det vil bidra til å redusere kriminalitet som tyveri og ran. Tallet på prostituerte vil synke, nettopp fordi noen mennesker har vært nødt til ty til slike midler for å skaffe nok penger til det daglige skuddet. nOEn Er kriTiSkE til den statlige utdelingen av heroin fordi det ikke vil være et behjelpelig tiltak for de som ønsker å være rusfrie. Men for de som ikke ser en annen utvei enn å ruse seg er utdelingen av heroin den beste løsningen både for samfunnet som helhet og rusmisbrukerne. Det moralske poenget med et slikt tiltak er at det vil dekke behovet narkomane har, og viktigst, at det gir følelsen av at samfunnet fungerer som et støtteapparat for narkomane også. lEngE Har HVErDagEn til mange narkotikaavhengige vært en evig stoffjakt der de er forlatt i total ensomhet. Herointiltaket burde derfor gis grønt lys, spesielt også fordi det har vært et vellykket prosjekt der er utprøvet, som i Sveits. Norsk narkotikapolitikk har ikke lenger råd til å stryke på testen. Tips oss! studvest@uib.no ansvarlig redaktør: matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 11. mars 2009 STUDVEST Leder. Personer med innvandrerbakgrunn integreres bedre enn noen gang, men samfunnet henger fortsatt etter. inn i kulden DEnnE UkEn kan vi lese at kvinner med innvandrerforeldre tar høyere utdanning i større grad enn resten av befolkningen. Menn i samme gruppe ligger på landsgjennomsnittet. Det er åpenbart gledelig lesning. Samtidig er det rimelig å tro og håpe at utdanningen skaper et mer integrert samfunn generelt, og at det forenkler mange av hindrene personer med innvandrerbakgrunn møter på. Det første stemmer nok heldigvis, noe årsrapporten fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bekrefter. Det andre punktet er det verre med: Denne høyt utdannede gruppen får mindre igjen for utdanningen enn andre når de søker jobb. Hvorfor? HEr bUrDE DET ikkE være snakk om store tak som må tas eller en voldsom innsats som må til for å løse problemet. Det finnes ingen logikk i at et utvalg høyt utdannede mennesker, fra de samme institusjonene, skal behandles forskjellig. Det er holdninger, inngrodde rutiner og et samfunn som ikke følger med i tida som har skylda. Når mennesker med innvandrerbakgrunn selv tar tak og møter utfordringene med å aktivt integrere seg i samfunn og arbeidsliv, er det bare trist å se at arbeidslivet gir de en kald skulder, uansett hvor mange dette gjelder. lEDEr i nOrSk STUDEnTUniOn, Ingvild Reymert, ønsker seg en handlingsplan fra regjeringen for hvordan man skal forhindre dette. Det er vanskelig å si seg uenig, men samtidig trist å innse at man trenger handlingsplaner for å motarbeide åpenbar dumskap som burde vært utryddet for lenge siden. Har vi ikke kommet lenger? Ved Sosiologisk institutt snakkes det sågar om underrapportering, altså at problemet er større enn man har tall på. At rasisme fortsatt finnes er ikke ny viten, men at arbeidsgivere med høyt utdannede ansatte skal tenke så kort er uansett kaldt vann i fjeset. «inTEgrEringEn går i riktig retning» konkluderer IMDi. Sant nok, og dess lenger den kommer, dess tydeligere blir de gjenværende hemskoene. Det er ikke menneskene som har innvandret, og det er ikke utdanningsnorge, som er blant de viktigste faktorene for å fremskynde integreringen. Det er arbeidsgiverne, og det er mangelen på kontrollsluser som lar de fortsette med diskrimineringen. Her fremstår løsningen som en selvsagthet: 1) Oppfordre til bedre rapporteringsrutiner for å få flere saker fram i dagslys og 2) Straff synderne. DETTE Er ikkE engang så kontroversielt som den kvoteringen som foregår på andre områder der likestilling ikke har kommet langt nok. Her er det bare snakk om en grunnleggende menneskerettighet. Det vil alltid være mørketall, og å finne fram til de konkrete tilfellene der diskriminering har foregått er vanskelig, sikkert umulig i visse tilfeller. Men en mer direkte oppfølging og påpassing av arbeidslivet bør innebære en mindre tilgivende tone. Og til arbeidsgiverne er det bare én oppfordring å komme med: Skjerp dere. Uken som gikk. Metronomy spilte på Hulen på fredag og tok i bruk dette undervurderte instrumentet. Foto: Åse Holte
STUDVEST 11. mars 2009 3 Kommentar. Medan riksaviser ropar «JA!» til likestilling og kvinnlege prestar, seier dei nei til språkleg likestilling og nynorskjournalistar. Slepp meg inn! JANNE G. SøRGULEN Kulturjournalist kVar VEkE klarar Studvest noko ikkje Aftenposten, Dagbladet og VG klarar. Å produsere artiklar med «eg» og «jeg» i same avis. Eit døme på språkleg kaos, skal ein godta VG-redaktør Bernt Olufsen sin karakteristikk av blandingsaviser. Motparten finn ein hjå Språkrådet, som meiner at nettopp slike aviser burde vore sjølvsagt. I samband med at Stortinget handsamar ei ny språkmelding, føreslår dei at pressestønad berre skal myntast på toskriftlege aviser. Ein årleg gåvepakke frå staten til norske mediehus på til saman 1,3 milliardar kroner. Stiller dei andre osloredaktørane seg bak karakteristikken til Olufsen om at blandingsaviser er synonymt med dårleg kvalitet, rakkar dei ned på langt fleire enn berre denne blekka og underteikna. rEDakTørar Er OfTE pionerar i viktige saker. Som til dømes likestilling, kvinnelege prestar og homofili. Men når det kjem til språkleg likestilling, rynkar ikkje vaktbikkjene på nasen over at dei sjølv diskriminerer nynorskjournalistar. Jamfør punkt 1.4 i Ver varsamplakaten, som konstaterer at aviser ikkje berre må kritisere andre, men òg gå inn i seg sjølv frå tid til annan: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» la OSS lEggjE pressestønaden til sides i denne debatten. Ved å dra pressestønad-kortet opp av lomma, har riksavis-redaktørane allereie funne skjul langt nede i kvar si skyttelgrav. Dømd ut i frå språ- Sitert. Fra media de siste dagene. Tidsrammen er skåret ned til smertegrensen. gunnar Skirbekk, professor og filosof, vil ha et lengre ex.phil-studieløp. (Morgenbladet) ket i riksavisene, har vandringa til Ivar Aasen vore fånyttes. Trist, men diverre ein realitet som neppe vert endra over natta ved å halde osloredaktørane som gissel i byte mot nynorskkvote. å pOTEnSiElT raSErE eksistensgrunnlaget til ei avis som seier nei til nynorskkvote, kan på ingen måte gagne omdømet til nynorsk som skriftspråk. Når det er sagt: Tvang har aldri vore eit godt utgangspunkt for ein god handel. Ikkje frå staten si side. Og ikkje frå riksavisene si side. Slepp avissjefane nynorsken inn på desken per Den første er å forkynne Kristus. Dessuten vil jeg bidra til å utvikle gode menigheter, og jeg vil arbeide for en bedre verden. Halvor nordhaug, ny biskop i Bjørgvin, vil utover denne prioriteringen også ha flere kvinnelige prester. (Dagsavisen) i dag, vil det vere av frykt. Ikkje av sjølvinnsikt. Vi treng ikkje eit påbod eller ei kvote, men oppheving av eit målforbod. Kulturminister Trond Giske har i debatt på RedaksjonEN tydeleg tilkjennegitt at han ikkje vil nytte pressestønaden mot pressa. Ei opning for meir nynorsk i riksavisene, er derimot både Giske og underteikna samde om. I staden for å stange hovudet i veggen, bør Språkrådet difor gå over til ein plan B. rikSaViSEnE Har EiT dekkingsområde med over ein halv million nynorskbrukarar. Såleis er det Vi er inne i et generasjonsskifte og må utvikle oss. Dagens unge feminister viser vei ved å aktivisere seg på nye måter. Torill nustad, leder av Kvinnefronten, prøver å finne forklaring på at kvinneorganisasjoner opplever en medlemsflukt. (Dagsavisen) vanskeleg å ta på alvor argumentasjonen «Vi vel bokmål med tanke på lesarane». I 2005 klarte Noregs Mållag på kort tid å samle inn rundt 40 000 underskrifter i kampen om å la journalistar som ønskjer det skrive nynorsk. Mange av desse bokmålsfolk. Når fattige studentaviser som Studvest har pengar til å redigere på to målføre, burde riksavisene klare det same. Problemet er meir at der ikkje er vilje hjå redaktørane: «Om vi hadde meint det var interessant for lesarane, hadde vi brukt ressursar på det,» forklarte VG-redaktør Olufsen til RedaksjonEN på NRK. Skolens undervisning tar heteroseksualitet som utgangspunkt. Norsk seksualitet er idealisert og langt fra så likestilt som den framstilles som. åse røthing, kjønnsforsker, mener vi i Norge «ikke [er] så likestilte som vi tror» i undervisningen. (Under Dusken) kjærE OSlO-prESSE: Kvifor er du så redd målforma mi? Det einaste de risikerer er at eg skriv meir flytande, betre og kjappare enn om eg skal følgje den noverande malen dykkar. Når kvinnebladet ELLE kan sitere Jessica Simpson på nynorsk, kan de skrive om gummistøvlane til Drillo på same målføre. Forbodet dykkar gir eit inntrykk av at nynorsk er eit tullespråk som ikkje duger til noko. På tide å rette opp inntrykket. Vaskemaskinen og frigjøringen av kvinnen: putt inn pulveret, lukk døren og slapp av. Osservatore romano, vatikanets dagsavis, kobler vaskemaskinen og kvinnenes frigjøring, i «skjønn forening med alle hjelpemidlene i huset». (AFP) Illustrasjon: Åge Peterson
Page 1: 11.marS 2009 Nr. 9 , årgang 65 Uke
Page 5 and 6: 11. mars 2009 STUDVEST 5 LåNeKAsse
Page 7 and 8: STUDVEST 11. mars 2009 7 NYHeT inte
Page 9 and 10: STUDVEST 11. mars 2009 sPORT Tippel
Page 11 and 12: STUDVEST 11.mars 2009 5 6 7 8 fredr
Page 13 and 14: Hestekrefter
Page 15 and 16: STUDVEST Magasin 11. mars 2009 1: G
Page 17 and 18: STUDVEST Magasin 11. mars 2009 17 l
Page 19 and 20: STUDVEST 11. mars 2009 19 Eksponert
Page 21 and 22: Klassens beste. Med MacBook har du
Page 23 and 24: . . MARS ARRANGEMENTSOVERSIKT ONSD
Page 25 and 26: 11. Mars 2009 STUDVEST 25 ANiMAL AL
Page 27 and 28: STUDVEST 11.mars 2009 27 erbursdag
Page 29 and 30: STUDVEST 11. mars 2009 29 A: Kandid
Page 31 and 32: 11. mars 2009 STUDVEST 31 bakSnakk

på STUDiETOppEn - Studvest

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?