på STUDiETOppEn - Studvest

More documents

Recommendations

Info

6 NYHeT Rektorvalget. Splittet Studentparlament studentparlamentet er delt i synet på om det skal støtte én av rektorkandidatene ved Universitetet i Bergen. dermed forblir de nøytrale. Tekst: CHRisTOFFeR VesTLi Foto: åse HOLTe Det var under et ekstraordinært møte tirsdag ikke tilstrekkelig med stemmer for at Studentparlamentet skulle stille seg bak én av kandidatene ved rektorvalget ved Universitetet i Bergen (UiB). – Arbeidsutvalgets innstilling var at Studentparlamentet burde stille seg bak én av kandidatene, sier leder for Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU- UiB), Helene Christiansen. Det kreves 2/3 flertall. Nåværende rektor Sigmund Grønmo fikk tolv stemmer, Rolf Reed fikk ni, mens tre stemte blankt. – NY KVARTeR-ViLLA Begge kandidatene holdt hvert sitt innlegg på møtet, hvor de presenterte sitt lag og sine ambisjoner for de neste fire årene i rektorstillingen. Sigmund Grønmo viste miljøengasjement i sitt innlegg, og hadde store ambisjoner om et grønt universitet. – UiB skal være det grønneste universitetet. Dette vil være viktig på alle nivåer, sier Grønmo. I tillegg lover rektoren å stille en ny villa til disposisjon for Kvarteret. – Det vil være en erstatning for den som måtte rives, sier han. BLe UTsPURT Utfordrerkandidat Rolf Reed fokuserte på at UiB skal være et internasjonalt anerkjent universitet. – Det dreier seg om kvalitet, understreker han. – UiB skal være et betydningsfullt forskningsuniversitet på høyt internasjonalt nivå. De to kandidatene mottok også spørsmål fra studentene. Blant annet ble spørsmålet om fagspesifikke bachelortitler tatt opp. Fra spørsmål fra salen om dette vil gjøres noe med, svarer kandidatene følgende: – Studentene har vært viktige pådrivere i denne saken. Målet er å endre bachelortitlene, men vi vet ikke helt hvordan, sier Grønmo. Reed var på sin side skeptisk til å være for spesifikk i titlene. – Når man om tre-fire år skal endre innholdet i studiet, må ikke fagtitlene være for spesifikke. Det blir for mye byråkrati. Men dette er ikke et enten-eller-spørsmål, det er fullt mulig å finne mellomløsninger her, svarer Reed. KAOTisK AVsLUTNiNG Selv om ikke Studentparlamentet valgte å stille seg bak noen av kandidatene, ble det drøftet om det på prinsippielt grunnlag, altså ved senere rektorvalg, skulle stille seg bak en kandidat. Det var i denne saken stor forvirring blant studentpolitikerne. Flere uttrykte at de ikke forsto hva som foregikk, og etterlyste mer utfyllende saksopplysninger. Det gjorde debatten svært kaotisk. Også denne saken endte uten 2/3 flertall, som var kravet. HENDA i VÆrET. Sigmund Grønmo (til høyre) var sammen med motkandidat Rolf Reed invitert til å fortelle studentpolitikerne om sine ambisjoner, men ingen av de to kandidatene lykkes. – Det er viktig å skille mellom valg som en demokratisk prosess, og hvem man kommer ut med som rektorkandidat. Ved stortingsvalg har man for eksempel ikke direkte valg på statsminister, sier Rolf Reed, instituttleder for Biomedisin. På arbeidslivsdagen i regi av sosiologisk fagutvalg møttes de to utfordrerne for første gang til duell. Mens Grønmo kjemper for å beholde dagens ledelsesformer, vil Reed styrke den faglige ledelsen på Universitetet i Bergen (UiB). Han understreker likevel at han ikke vil arbeide for noe et flertall på universitetet ikke ønsker. – Det er et er et svært spredt syn på spørsmålet om ansatt rektor ved UiB, og jeg vil ikke splitte universitetet, sier Reed. Universitetsrektor Sigmund Grønmo er derimot svært skeptisk til ansettelse av rektor uten å gjennomføre valg i forkant. – Vi vil arbeide hardt for å fortsette å arrangere rektorvalg ved universitetet. For studentmedvirkning er dette spesielt viktig. Da har vi anledning til å debattere studentspørsmål, sier Grønmo. Leder for NSU-UiB, Helene Christiansen, frykter at det vil bli vanskeligere for studenter å påvirke gjennom en vanlig ansettelsesprosess i forbindelse med ny rektor. – Det å ha noen studentrepresentanter i en ansettelsesprosess kan aldri erstatte et valg. Rektorkandidatene må ved et valg fokusere på studentene, våre stemmer teller trossalt 25 prosent av stemmene, sier Christiansen. ViL sTYRKe iNsTiTUTTRådeNe Reed begrunner sitt syn ved å henvise til en undersøkelse fra norsk forskning som påpeker at det er for lite faglig ledelse ved norsk universiteter. Som rektor vil han jobbe for å styrke den faglige ledelsen, også på instituttnivå. – Det matematisk - naturvitenskaplige fakultet var det første som fulgte opp anbefalingene om å styrke faglig ledelse, og fikk som første fakultet ansatte instituttledere i 2003. Vi mener også det er behov for å gjennomgå mandatene for instituttrådene, der en skal ha representasjon fra 11. mars 2009 Siste rektorvalg ved Uib? STUDVEST rEKTOrKAMp. På fagkritisk dag for sosiologisk institutt møttes rektorkandidatene Sigmund Grønmo og Rolf Reed for første gang til duell. sittende rektor sigmund Grønmo vil arbeide hardt for å beholde rektorvalget ved UiB. Rektorutfordrer Rolf Reed stiller seg skeptisk til den nåværende ordningen. Tekst: KRisTiNe NÆss THORseN Foto: LiNe ANdReAsseN siLseTH Det å ha noen studentrepresentanter i en ansettelsesprosess kan aldri erstatte et valg. Helene Christiansen, leder for NSU-UiB alle grupper, forklarer Reed. Grønmo er klar på at han vil styrke instituttrådenes rolle. – I dag fungerer disse kun som rådgivende organer, men vi vil arbeide for at instituttrådene skal få beslutningsmyndighet i viktige saker, sier Grønmo, som får støtte fra Christiansen. ULiK sTUdeNTPåViRKNiNG Grønmo mener også at instuttrådene er en av mange viktige påvirkningorganer for studentene. – Det er essensielt at studentene er representert i styrer og råd, sier Grønmo, og legger til at det også er viktig at studentene er med å påvirke gjennom Studentparlamentet, studentmedier og studentorganisasjoner. Reed synes også kontakten mellom ansatte og studenter bør skje gjennom uformelle organer på universitetet. – I tillegg til kontakt med studenter i alle de formelle organer, råd og utvalg, synes vi de uformelle kontaktarenaene er viktige. Ved studentfrokoster og over en lunsj kan man for eksempel møte studenter jevnlig uten en veldig streng arena, mener Reed. REKToRVALGET • 27. mars til 2. april 2009 avholdes det rektorvalg ved UiB. • Stemmene vektlegges på denne måten: Akademisk ansatte, 59 prosent. Studenter, 25 prosent. Adm. ansatte, 16 prosent.
STUDVEST 11. mars 2009 7 NYHeT integrering. innvandrerkvinner studerer mest Kvinner med innvandrerforeldre er bedre representert i høyere utdanning enn resten av befolkninga, viser ny rapport. Tekst: KeNNeTH NOdeLANd Foto: HiLdeGUNN HOLTeT – Høyere utdanning er en måte å oppnå mer frihet på, sier Mette Andersson, førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB). Årsrapporten for 2008 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet viser at kvinner med innvandrerforeldre er forholdsvis best representert i høyere utdanning, mens menn i den samme gruppen ligger på landsgjennomsnittet. – FOReGANGsKViNNeR Andersson tror én årsak er at kvinner med innvandrerbakgrunn har vært sterkt representert i forskjellige studentersamfunn. – Det har vært mange kvinner i styrene i disse miljøene, og de har nok på mange måter vært foregangskvinner. Jeg tror det er en enorm bevissthet blant jentene selv om å være rollemodeller for fremtidige ungdomsgenerasjoner, sier hun. Hun legger til at stadig flere kvinner i høyere utdanning er en trend som gjelder for samfunnet som helhet, og påpeker samtidig også at mange gutter med innvandrerbakgrunn faller fra i den videregående skolen. dåRLiGeRe MULiGHeTeR Ifølge rapporten fra IMDi er det likevel fremdeles store utfordringer som må løses. Ikke minst sier rapporten at «høyt utdannede som har innvandret, i mindre grad enn DETTE ER SAKEN • IMDi er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet og ble opprettet for å være et kompetansesenter og en pådriver for integrering og mangfold. • Årsrapporten for 2008 slår fast at innvandrere blir stadig mer integrert. • 40 prosent av kvinner med innvandrerforeldre studerer andre får uttelling for utdanningen sin i form av riktig yrke». Ingvild Reymert, leder i Norsk Studentunion (NSU), krever en handlingsplan for å få slutt på forskjellsbehandlingen. – Regjeringen og partene i arbeidslivet må legge fram en hand- Jeg tror det er en enorm bevissthet blant jentene selv om å være rollemodeller for fremtidige ungdomsgenerasjoner. Mette Andersson, førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. lingsplan for hvordan man kan hindre at etnisk bakgrunn spiller inn i ansettelsesforhold, uttaler hun til NTB. Andersson spekulerer i om diskriminering underrapporteres i Norge, og viser blant annet til at personer med utenlandsk navn ikke har fått jobb. – Det kan i tillegg være til dels vanskelig å få godkjent utdanning fra utlandet i Norge, og det er ingen tvil om at fordommer også spiller inn, mener hun. ReKORdMANGe i ARBeid – Integreringen går i hovedsak i riktig retning. Mangfoldet er større, og flere er i jobb og klarer seg selv, uttaler Osmund Kaldheim, direktør i IMDi. Slik oppsummer han integreringsarbeidet, og mener vi går i retning av integrering og ikke isolering. Rapporten slår i tillegg fast at rekordmange innvandrere var i arbeid i 2008, og at tallene for sysselsetting og arbeidsledighet er bedre enn i Sverige og Danmark. Se også leder side 2. ved høgskoler eller universiteter. Tallene for menn i samme gruppe er rundt 30 prosent, og dette tallet er det samme som befolkningen sett under ett. • Rapporten viser også at rekordmange er i arbeid og utdanning, mens norskkunnskaper og levekår blir stadig bedre. sTuDErEr. Gazal Aydin tror kvinner er mer bevisste på mulighetene som høyere utdanning gir. – kan stå på egne bein – Høyere utdanning gjør at man kan stå på egne bein, sier Gazal Aydin. Hun er kurdisk og født i Tyrkia, og studerer sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun tror det er mange grunner til at kvinner med innvandrerforeldre er best representert i høyere utdanning. – Kanskje kvinner er mer bevisste på mulighetene som høyere utdanning gir. Min mor har for eksempel ikke studert, men hun har alltid oppmuntret meg til å gjøre det, sier hun. Politikkstudenten sier hun har fått masse oppmuntring og positive tilbakemeldinger på at hun tar høyere utdanning. – Det er både kvinner og menn i min familie som har høyere utdanning og det gir jo motivasjon, men jeg tror jeg ville valgt å studere uansett, legger hun til. Aydin tror det er flere årsa- ker til at høyt utdannede personer med innvandrerbakgrunn sliter med å få jobb. – Noen årsaker kan blant annet være negative inntrykk fra media om kriminelle innvandrere og muslimer. Det kan også hende at språkproblemer spiller en rolle, mener hun.
Page 1 and 2: 11.marS 2009 Nr. 9 , årgang 65 Uke
Page 3 and 4: STUDVEST 11. mars 2009 3 Kommentar.
Page 5: 11. mars 2009 STUDVEST 5 LåNeKAsse
Page 9 and 10: STUDVEST 11. mars 2009 sPORT Tippel
Page 11 and 12: STUDVEST 11.mars 2009 5 6 7 8 fredr
Page 13 and 14: Hestekrefter
Page 15 and 16: STUDVEST Magasin 11. mars 2009 1: G
Page 17 and 18: STUDVEST Magasin 11. mars 2009 17 l
Page 19 and 20: STUDVEST 11. mars 2009 19 Eksponert
Page 21 and 22: Klassens beste. Med MacBook har du
Page 23 and 24: . . MARS ARRANGEMENTSOVERSIKT ONSD
Page 25 and 26: 11. Mars 2009 STUDVEST 25 ANiMAL AL
Page 27 and 28: STUDVEST 11.mars 2009 27 erbursdag
Page 29 and 30: STUDVEST 11. mars 2009 29 A: Kandid
Page 31 and 32: 11. mars 2009 STUDVEST 31 bakSnakk

på STUDiETOppEn - Studvest

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?