på STUDiETOppEn - Studvest

More documents

Recommendations

Info

4 NYHeT Examen philosophicum. – Omleggingen til seminarmodellen har vært en suksess, sier Rune Falch, som er ex.phil.-koordinator ved Universitetet i Bergen (UiB). Det er Viggo Rossvær, filosofiprofessor ved Universitetet i Tromsø (UiT), uenig i. – Alle som arbeider bare litt klarer å stå. I dag er det vanskeligere å stryke enn å stå, sier Rossvær. Han mener seminarmodellen i ex.phil. narrer studentene. – Ex.phil. gir inntrykk av å være en allmenndannende utdanning. Det er den ikke. Å skrive to små oppgaver i enkeltproblemstillinger gir ingen filosofisk dybde. Den nåværende form er så enkel at det begynner å bli komisk, sier Rossvær. NY ViRKeLiGHeT Som en reaksjon på de voldsomme stryktallene, opp i mot 50 prosent på slutten av 90-tallet, kom ideen om en omlegging av ex.phil. ordnin- gen ved UiB. I 2003 var faget gjort fakultetsspesifikt og den anbefalte seminarmodellen med obligatoriske seminarer og oppgaver var implementert ved hele UiB. Ex.phil. ble også redusert fra å utgjøre 50 prosent av førstesemesterstudiet, til bare en tredjedel. 6. mars 2008 konstaterte Morgenbladet, i likhet med Rossvær, at ex.phil.-faget som før var «selve fundamentet for universitetsutdannelsen» nå ligger nede for telling. Rune Falch mener imidlertid det ikke er snakk om en ex.phil.krise, men om en ny virkelighet. – Hele universitetsutdanningen er blitt skåret ned. Hvis ex.phil. er i krise er også bachelor- og mastergraden i krise. Da kan man si at hele universitetet er i krise, sier Falch. Han skulle gjerne sett at ex.phil. var mer omfattende, men mener man i Bergen har funnet en god løsning. Ved å fakultetsspesifisere ex.phil.-faget er det lettere for studentene å se relevansen, mener Falch. – Vi må treffe studentene med filosofiske problemstillinger på deres faglige hjemmebane. Omleggingen til seminarmodellen har vært en suksess, sier Falch. iNGeN sTRYKeR Han får støtte fra Lars Fredrik Svendsen som underviser i ex.phil. ved Det humanistiske fakultet ved UiB. – Vi har det i særklasse beste ex.phil.-opplegget i Norge, sier Svendsen og viser til at Bergen var først ute med fakultetsspesifiserin- sTUdVesT PResiseReR – Ex.phil. er for enkelt «Faget var lettere enn jeg hadde trodd» susANNE TuNEsTVEDT. Administrasjon- og organisasjonsvitenskap. «Vitenskapsfilosofien kunne vært droppet» ALEKsANDEr EGELAND. Russisk. det mener UiTprofessor. i 2008 strøk bare 0,7 prosent av seminarstudentene i faget ved UiB Tekst: JANNiKe GOTTsCHALK BALLO Foto: LiNe ANdReAsseN siLseTH ExAmEN pHILoSopHICUm • Skal gi et overordnet filosofisk perspektiv på akademisk kultur og danning. • Tar for seg et utdrag allmenne ideer og problemstillinger av både etisk, kunnskapsteoretisk, vitenskapsfilosofisk, logisk og argumentasjonsteoretisk art. • Innholdet i faget varierer noe mellom fakultetene. Dagens ex.phil. er et ganske krevende kurs. Lars Fredrik Svendsen, underviser i ex.phil. ved UiB • Studenter kan velge mellom skoleeksamens- og seminarmodellen. Sistnevnte inkluderer obligtoriske seminarer, to oppgaver, to breddetester á ti spørsmål med svaralternativer (sju riktige svar gir bestått). «Jeg tror ikke man trenger ex.phil. for å bli allmenndannet» JOHANNE HØsTHOLDT. Kunstskolen i Bergen (KIB). Tok Ex.phil. i fjor. «Jeg tror ikke det er like viktig for alle» ViDAr AMuNDsEN. Utviklingsstudier. • 11. mars 2009 STUDVEST I forrige ukes lederartikkel skrev Studvest at Høyre og Frp går til valg på å avvikle Statens Lånekasse for utdanning. Det medfører ikke riktighet at Høyre har dette standpunktet. Høyre vil beholde dagens ordning, hvor Lånekassen tar seg av studiefinansieringen. gen av førstesemesterstudiet. Statistikk fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) viser en strykprosent på kun 0,7 for UiB-studenter som tok ex.phil. som seminarmodell i 2008. – Er ex.phil. blitt så enkelt at det har mistet sin akademisk dannende funksjon? – Jeg vil slett ikke si at det er for enkelt, dagens ex.phil. er et ganske krevende kurs, mener Svendsen. – sTUdeNTeR LiKeR eX.PHiL. – Ex.phil. er ikke allmenndannende slik det var før, da en akademisk dannet person skulle kjenne filosofihistorien. I dag må vi velge utdrag, sier Falch. Han understreker imidlertid at akademisk dannelse ikke bare dreier seg om filosofi, men også om tenke- og arbeidsmåter. Ifølge Falch er seminarmodellen på dette punktet god, fordi den integrerer både diskusjon og skrivetrening under veiledning, noe studentene selv er positive til. Tendensen i studentevalueringene ser ut til å være at over halvparten er enten fornøyd eller veldig fornøyd med faget. – Likevel skal vi innrømme at vi neppe er kommet langt nok i prosessen med å samarbeide enda tettere med fakultetene, legger Falch til. Nyhetskommentar. phillefaget AGNETE moLAND KLEVSTRAND Nyhetsjournalist Nok en gang jubles det over karakterstatistikken på UiB. Kunnskapstestene bestås nesten uten unntak, men hvor mange husker noe etterpå? Hva er egentlig vitsen med et fag som alle består? For det første: En lav strykprosent er ikke en kvalitetsgaranti. Snarere tvert imot: En avkrysningseksamen hvor man i teorien kan gjette seg frem til karakteren bestått, tyder på at terskelen er lagt for lavt. Det er ikke kvaliteten på faget som har økt; det er kravene som har sunket. Ex.phil. har rett og slett blitt for lettvint. Tvangstrøyen har blitt en strykefri suksess. En light-versjon av ex.phil. gagner tilsynelatende alle parter: Hver beståtte eksamen gir universitetet inntekter fra staten. Studentene kan på sin side nedlegge minimal innsats i et fag mange opplever som umotiverende, unødvendig og irrelevant i forhold til studiet. Få har ambisjoner om en god ex.phil-karakter, og det går nærmest sport i å lese minst mulig til eksamen. Heller ikke universitetet viser tegn til ambisjoner for ex.phil. når de gir studentene minste motstands vei, en slags mellomløsning mellom et filosofiemne og ti gratis studiepoeng. Seminarmodellen er behagelig, javisst, men jeg tror de færreste føler de sitter igjen med mye kunnskap når faget er avsluttet. Det kan virke som universitetet har forsøkt å gjøre det beste ut av det som egentlig er problemet; nemlig at faget er obligatorisk. Dagens ex.phil-ordning gjør studentene til tapere: De som virkelig er interesserte i filosofi, får ingen uttelling for kunnskapen gjennom pinlig enkle avkrysningsprøver. Og studenter som ikke finner faget relevant, tvinges til å bruke en tredjedel av et semester på ex.phil - tid som kunne vært investert i et fag de fikk mer relevant kunnskap av. Det er altså ikke nok å kunne velge mellom skoleeksamens- og seminarmodell. Studenter må få muligheten til å velge faget helt bort, hvis de ønsker å prioritere andre fag. Samtidig må universitetet stille tilstrekkelig krav til at faget faktisk forsvarer et tredjedels semester. Et strykefritt fag med minimale krav til studentene, er det nemlig ingen andre enn universitetet som tjener på.
11. mars 2009 STUDVEST 5 LåNeKAsseN TReGesT • Aftenposten Aften har ringt kundeservice-telefoner i Norge, og Lånekassen kommer aller dårligst ut. Det tok hele 43 minutter før noen tok telefonen hos Lånekassen, og det kostet 70 kroner for den som eventuelt måtte ha funnet seg i ventetiden. – Den dagen dere ringte, offentliggjorde vi tidenes laveste fastrente, 3,5 prosent, sier informasjonssjef Astrid Mjærum. – I tillegg hadde vi stort sykefravær. Men det hjelper selvfølgelig ikke kundene som ringer oss, og sånn skal det ikke være. I 2008 ble 75 prosent av telefonene til Lånekassen besvart, mens det i år har gått litt dårligere igjen. Studentenes fredspris 2009. Trosser truslene elkouria «Rabab» Amidane fra Vestsahara føler seg aldri trygg. Bare 23 år gammel utkjemper hun en uavhengighetskamp for et landområde få har hørt om. Tekst: CHRisTeR BAARdseN Foto: HiLdeGUNN HOLTeT Livet i Marokko har vært alt annet enn lett for årets vinner av Studentenes fredspris. Rabab Amidane kan fortelle at huset har vært stormet av politiet et tjuetalls ganger, om telefonavlytting, avhør og tortur av familiemedlemmer og venner. I fengsel sitter broren hennes. Han har en dom på fem år for sin deltakelse i ulovlige demonstrasjoner. – Jeg er veldig lei meg for at de må lide på grunn av meg. Men det er bedre at jeg er her og at stemmen min blir hørt, sier Amidane. eTTeRLYseR PRess Vest-Sahara er kalt Afrikas siste kolonispørsmål. Etter at Spania trakk seg ut av området i 1975, har det vært under marokkansk kontroll. Territoriets status har siden vært uavklart. Rabab Amidane lever i visshet om at hun selv, hennes familie, slektninger og venner hele tiden overvåkes av marokkanske styringsmakter. Likevel jobber hun uavbrutt for å fortelle omverdenen om sitt folks situasjon på Afrikas vestkyst. – Vi trenger politisk handling fra Norge og de andre landene. Siden 1975 har sahrawierne stått uten et eget land. Håpet mitt er at norske ungdomspartier fortsetter å dytte på moderpartiene sine, slik at Norge kan legge press på Marokko. Gi oss rett til å bestemme over oss selv, ber Amidane. OPPMeRKsOMHeT Den unge studenten har fått mye oppmerksomhet i norske medier i forbindelse med prisen. Samtidig som hun er opptatt av å takke for tildelingen, er Amidane også klar over dens betydning for hennes videre arbeid. – Denne prisen oppmuntrer oss til å fortsette arbeidet for uavhengighet og bidrar til at jeg kan føle meg tryggere. OppMErKsOMHET. — Norske studenter gjør en god jobb når de er informerte. Så kunnskap om situasjonen vår er det første som må på plass, sier Elkouria «Rabab» Amidane. Her med flagget til Den Sahrawiske Arabiske Demokratiske Republikk (SADR). Oppmerksomhet betyr beskyttelse, forklarer hun. Selv visste hun ingenting om Vest-Saharas tilknytning til Marokko før i 2005. Foreldrene unnlot å fortelle henne om sahrawiernes situasjon, for at hun ikke skulle begynne å protestere mot myndighetene og slik utsette seg for fare. – Mange tror Vest-Sahara er marokkansk. Det gjelder både marokkanere og sahrawiere. Man lærer det på skolen. I lære- Gi oss rett til å bestemme over oss selv. Elkouria «Rabab» Amidane, vinner av Studentenes fredspris 2009. bøkene finnes ingen grense mellom Vest-Sahara og Marokko, forteller 23-åringen. Demonstrasjonene mot myndighetene har Rabab Amidane dokumentert flere ganger, blant annet gjennom filmer på Youtube. Det har hatt sine konsekvenser. VOLdTATT Før norgesbesøket ble faren hennes oppsøkt av sivilt politi. De NTNU sTRAFFeR FiLdeLeRe • NTNU i Trondheim strammer inn IT-reglene sine og truer nå med nettnekt for studenter som laster ned ulovlig kopiert innhold, melder Under Dusken og Aftenposten. – Vi følger bare norsk lov. Det er forbudt å kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale, og det må vi håndheve sier IT-direktør ved NTNU i Trondheim Tor Holmen, til Aftenposten.no. Studenter som bryter mot regelverket får i første omgang en advarsel, hvis man oppdager nye tilfeller av ulovlig fildeling vil de bli utestengt fra universitets datanett i to uker. Telenor nekter på sin side å utestenge brukere fra nettstedet Pirate bay. advarte ham mot å la henne dra til Norge. To av Rababs venner skal også ha blitt slått under avhør og utspurt om hennes planlagte reise. – I forrige uke ble en venninne av lillesøsteren min kidnappet av politiet på vei til skolen. De tok henne med til politistasjonen hvor hun så ble voldtatt. Det er en vanlig metode i Marokko, opplyser hun. Amidane er klar på at hun på langt nær er den eneste som bør anerkjennes for sitt arbeide for Vest-Saharas selvstendighet. – Mange har gjort mye mer enn meg, men flere er fengslet eller forsvunnet. Disse fortjener prisen og oppmerksomheten. Jeg er bare et eksempel som forteller om overgrepene. – Hva er dine planer videre? Elkouria Rabab Amidane rister forsiktig på hodet. – Jeg har ingen planer for morgendagen. Det er umulig å vite hva som skjer når jeg kommer hjem. Jeg tar én dag av gangen. STUDENTENES FREDSpRIS • Første gang utdelt i 1999. • Deles ut annethvert år under ISFiT (The International Student Festival in Trondheim). • Deles ut av studenter i Norge og støttes av flere studentorganisasjoner. VEST-SAHARA • Territorium på vestkysten av Nord-Afrika. Grenser til Marokko, Algerie og Mauritania. • Tidligere spansk koloni. Under marokkansk kontroll siden Spania trakk seg ut i 1975. På FNs liste over ikke-selvstyrte områder. • Delt i to av en 2200 km lang, delvis minebelagt mur. Ser du noe, skjer det noe? • Hvem som helst kan nominere kandidater til prisen. • Vinneren mottar 50 000 kr og inviteres til Norge. • En ekstern fredspriskomité står for utvelgelsen. • Marokkos råderett over området bestrides av frigjøringsbevegelsen Polisario. • Areal: 266 000 km². Består stort sett av ørken. • Største by: El Aaiún. • Befolkning: ca 393 000. Kilde: Wikipedia Tips oss: studvest@uib.no
Page 1 and 2: 11.marS 2009 Nr. 9 , årgang 65 Uke
Page 3: STUDVEST 11. mars 2009 3 Kommentar.
Page 7 and 8: STUDVEST 11. mars 2009 7 NYHeT inte
Page 9 and 10: STUDVEST 11. mars 2009 sPORT Tippel
Page 11 and 12: STUDVEST 11.mars 2009 5 6 7 8 fredr
Page 13 and 14: Hestekrefter
Page 15 and 16: STUDVEST Magasin 11. mars 2009 1: G
Page 17 and 18: STUDVEST Magasin 11. mars 2009 17 l
Page 19 and 20: STUDVEST 11. mars 2009 19 Eksponert
Page 21 and 22: Klassens beste. Med MacBook har du
Page 23 and 24: . . MARS ARRANGEMENTSOVERSIKT ONSD
Page 25 and 26: 11. Mars 2009 STUDVEST 25 ANiMAL AL
Page 27 and 28: STUDVEST 11.mars 2009 27 erbursdag
Page 29 and 30: STUDVEST 11. mars 2009 29 A: Kandid
Page 31 and 32: 11. mars 2009 STUDVEST 31 bakSnakk

på STUDiETOppEn - Studvest

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?