2002-04 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

Kulturministeren om oppfølging av museumsreformen: – Lurt å være tålmodig 10 T E K S T : L E I F A N K E R – Jeg tror folk som arbeider i museumssektoren er vant til å være tålmodige. Det tror jeg det er lurt at de er. En må ikke slutte å ha ambisjoner og jobbe for dem. (Foto: Inger Anne Hovland) – Intensjonen er selvsagt å følge opp museumsreformen, sier Valgerd Svarstad Haugland. <strong>Museumsnytt</strong> har møtt en forbeholden kulturminister til intervju om museums politikk og oppfølging av museumsreformen. Svarstad Haugland varsler mer samarbeid mellom departementene på museumsfeltet i kulturmeldingen til våren. Og hun mener det må mye til før hun vil sensurere museumsutstillinger, men noen dato for når Norge ratifiserer UNESCO-konvensjon om ulovlig handel med kulturminner, vil hun ikke gi. ABM-m e ldinga o g b udsje tte t fo r inne være nde år har skapt sto re fo rve ntninge r til å få lø st o ppgave ne i m use um s- No rge . Hvo rdan vil de re fø lge o pp m use um sre fo rm e n? – Intensjonen er selvsagt at den skal følges opp, noe vi har gjort så langt. Jeg tror budsjettet til neste år blir ganske tøft, men det er ikke det samme som at vi ikke ønsker å følge opp målsetningen i ABM-meldinga. Om det går litt mer trått ett år enn andre år, vet vi ikke ennå, men det jeg vet er at budsjettet for neste år blir noe av det tøffeste – ja, det blir veldig tøft. Jeg skal hverken si ja eller nei om vi klarer å følge opp på kronen. Intensjonene er klare og hvis vi ikke klarer det fullt ut til neste år, må vi ta det igjen i årene som kommer. Sikrings- o g ko nse rve ringsspø rsm ål e r av de stø rste pro b le m e ne i m use um sse kto re n. Vil de t b li satt inn særskilte tiltak? – Jeg kan ikke svare på budsjettiltak nå, det må en se når budsjettet kommer, men det ligger i ABM-meldinga at dette skal følges opp. Inte rim sstyre t fo r nasjo nalt kunstm use um har fo re slått e n ø kning på 25–30 m illio ne r kro ne r fo r de se ks b e rø rte institusjo ne ne fo r at de skal kunne lø se dage ns o ppgave r. Sum m e n e r stø rre e nn de stim ule ringsm idle ne so m b le b e vilge t til e nke ltm use e r på m use um sre fo rm e n inne være nde år. Skal de t nye nasjo nale kunstm use e t finansie re s ute no m m use um sre fo rm e n? – Jeg ønsker ikke å komme inn på økonomien i dette, det er noe vi får komme tilbake til i statsbudsjettet Men at en slik satsing som interimsstyret foreslår vil koste penger, er jeg ikke i tvil om. Er de t m ulig å o ppre ttho lde tro ve rdighe te n til m use um sre fo rm e n o g til de t nye nasjo nale kunstm use e t inne nfo r de ram m e r so m e r trukke t o pp i ABM-m e ldinga? – Jeg gjentar gjerne, jeg vil ikke kommentere økonomien i det hele. Det er for tidlig. Men jeg har lagt merke til hva interimsstyret har sagt, og så får vi jobbe videre med økonomien i dette. Det er utrolig hva en får til hvis en vil, også innenfor rammene av hva en allerede har. Er du b e kym re t fo r at m use um sre fo rm e n o g fusjo ne n kan m iste le gitim ite t de rso m fram drifte n stanse r o pp? – Jeg tror folk som arbeider i museumssektoren er vant til å være tålmodige. Det tror jeg det er lurt at de er. En må ikke slutte å ha ambisjoner og jobbe for dem, ha målene i sikte. Riksutstillinge r vil ikke være m e d på fusjo ne n til nasjo nalt kunstm use um . Er du re dd fo r at de tte e r e t dårlig signal? – Signalet er ikke dårlig. Jeg har ikke tatt noe standpunkt til interimsstyrets forslag, her må jeg se på de argumentene som blir brukt. De skal uansett med på sikt. Du har tatt til o rde fo r at fo rske rne m å ta m use - e ne m e r i b ruk. Me n hva m e d fo rskninge n i m use e ne ? – Ja, forskningen må ligge i bunnen for at en skal kunne formidle på en god og pedagogisk måte. Jeg tror ikke vi klarer å få det slik at alle museer har sin forsker, men at det som blir lagt
fram på museene blir formidlet på en riktig måte utfra den forskinga som allerede er gjort og som blir gjort i framtiden. En av m use e ne s o ppgave r e r b lant anne t å fo rm idle på grunnlag av fo rskning knytte t til sam - linge ne . Muse um sfo lk se lv e r b e kym re t fo r at grunnle gge nde o ppgave r so m fo rskning o g ko nse rve ring e r e n sal de ringspo st fo rdi all aktivite t m åle s i fo rho ld til pub likum stall. – Jeg skjønner bekymringa. Slike oppgaver må følges opp bedre enn det har vært gjort. Det er mange uløste oppgaver i forhold til konservering og registrering. Sam o rdningsb e ho ve t m e llo m de parte m e nte ne på m use um sfe lte t har vært e t gje nno m gangste m a. De t var faste m ø te r på statsse kre tærnivå m e llo m b e rø rte de parte m e nte r i Åse Kle ve lands tid. Har du no e n plane r o m å institusjo nalise re sam arb e ide t m e llo m de parte m e nte ne ? – Det er ikke nødvendig å institusjonalisere dette, men samarbeid på tvers av departementene er svært viktig, noe også denne regjeringa har mye av. Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet samarbeider nært. På Sem diskuterte vi å se på samordning mellom miljø og kultur. Vi har ikke gjort noe med det ennå. For meg er det viktigste ikke hvem som gjør det, men at det blir gjort en skikkelig jobb på feltet. Poenget er at vi må samarbeide, ikke hvordan det er organisert. Be dre sam arb e id e tte rlyse s, b lant anne t fra de fire m use e ne unde r Sam fe rdse lsde parte m e nte t. Po stm use e ts fram tid e r uviss nå i kjø lvanne t av at Po ste n b lir aksje se lskap. No rsk Olje m use um ve nte r på svar fra Olje - o g e ne rgide parte m e nte t o m årlige tilskudd. Mange fagde parte m e nte r ve t knapt no k at de har fo rplikte lse r i fo rho ld til unde rligge nde e tatsm use e r. Kulturde parte m e nte t har e t o ve ro rdne t ansvar, hvo rdan tar de re tak i pro b le m e t? – Dette må vi ta på alvor. Jeg er glad for hver krone som går til museer fra andre departementer. Samtidig må vi ta det overordnete ansvar på alvor. Onde tunge r har sagt at de t m å e t sto rtingsve dtak til fø r de t b lir o rde n på de tte . De t vil du de m e nte re ? – Vi trenger ikke noe stortingsvedtak. Men et gjennomgående problem er knapphet på ressurser. Hadde ressursene vært der hadde det vært lettere å følge opp. Det er utfordringen og det er ikke noe nytt. Fo r de m so m kje nne r de tte på kro ppe n e r de t ikke fø rst o g fre m st pe nge ne , m e n sam o rdning m e llo m de parte m e nte ne so m e r pro b le m e t? – Det er naturlig at vi tar en gjennomdrøfting av fragmenteringen og ansvaret i kulturmeldingen som vi vil legge fram til våren. Vil de n inne ho lde no e anne t nytt fo r m use e ne ? – Ja, jeg går utfra det. Det blir en veldig god melding (latter). Når det gjelder museene har vi tatt de store grepene for museene i ABM-mel- dingen ganske nylig, som gjør at museumssektoren ikke vil få så stor plass. Hvilke n ro lle se r du fo r de g m use e ne skal ha i sam funnsutviklinga, hvo rdan kan de b idra? – For det første er det viktig at vi tar vare på historia vår og at kommende generasjoner kan danne seg et bilde av hvordan forfedrene og -mødrene har hatt det. Museene er på en måte en del av vårt kollektive samfunnsminne og er med på å belyse utviklinga. Samtidig synes jeg det er viktig å ha samtidsmuseer, at vi får både det gamle og det nye. Fo lke m use um stanke n e r o ve r 100 år gam m e l, o g e n re kke sto re nasjo nale institusjo ne r b le e tab le rt i e t anne t sam funn e nn dage ns. Hvo rdan b ø r m use e ne takle de t? – Det er flere ting som slår meg. For det første hadde de råd til å bygge slike museer den gang da midlene var mindre. Det er et lite paradoks når vi skal i gang å bygge opera. Med de midlene vi har til rådighet har vi liksom ikke råd, sier en del motstandere. Det er en tankevekker for meg, her har vi noe å lære. Det må være noe som står etter oss også, vår generasjon. Materielt sett har vi aldri hatt det bedre. Vi må fornye oss også på museumsfronten, få tidsriktige museer som er bedre tilpasset dagen i dag. Vi har en del museer som trenger opprustning. Da No rsk Fo lke m use um b le e tab le rt var no rdm e nn no rdm e nn. I dag e r sam e ne ane rkje nt so m urfo lk, No rge har fe m nasjo nale m ino rite - – Jeg tror de tingene må gå seg til av seg selv langt på vei, sier kulturministeren om museene og den flerkulturelle utfordringen. (Foto: Inger Anne Hovland) t 11
Page 1 and 2: Museumsnytt Årgang 51 - KLP OG MOM
Page 3 and 4: Markedsliberalisme og kulturarv Noe
Page 5 and 6: Toppstyrt Finn Rønning er museumst
Page 7 and 8: Mye gjenstår I det store og hele e
Page 9: derfor har vi lagt inn økte bevilg
Page 13 and 14: - Jo, egentlig kan jeg være enig i
Page 15 and 16: Innkjøpsfond for norske museer? In
Page 17 and 18: dag, sitt liv og sine interesser gj
Page 19 and 20: Med Tone Skedsmo er en nær og kjæ
Page 21 and 22: Gratis museum ga nytt publikum Stat
Page 23 and 24: Inga Lundstrøm ved Statens Histori
Page 25 and 26: Lek skaper læring - Skal museene s
Page 27 and 28: en vet om at de finnes. Internettet
Page 29 and 30: å forene bevaring og formidling. A
Page 31 and 32: en rasjonell og enkel tilgang til s

2002-04 - Museumsnytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?