2002-04 - Museumsnytt

Markedsliberalisme og kulturarv
Noen museumsdirektører i hovedstaden skaffet
seg avisoppslag i sommerheten med angrep på
Nasjonalgalleriet. Gratis adgang for publikum
er tyveri av markedsandeler, heter det. En
tidligere og to yrkesaktive museumsdirektører
røper ufrivillig en kulturpolitisk horisont som
ikke strekker seg lenger enn til lommebøkene
foran billettluka. Nasjonalgalleriet har forsvart
sin pulikumspolitikk, og skal ha all ære av det.
Taushet fra andre museer får en anta skyldes
overbærende høflighet. For spørsmål om inngangspenger
er et svært viktig kulturpolitisk
spørsmål. Adgang til kunnskap og opplevelse av
egen og andres kulturarv er et spørsmål om
demokratisk deltakelse i samfunnet.
På Historiska Museet i Stockholm har forsøk
med gratis adgang fra januar til mai tredoblet
besøket (se side 21). Store deler av publikum var
nykommere på museum. Tendensen sammenfaller
med erfaringene fra England, hvor det ble
innført gratis adgang på statsstøttede museer i
fjor. En sluttrapport om forsøket i Stockholm
skal foreligge i februar neste år, men de foreløpige
resultatene er tankevekkende og utfordrer
den stilltiende konsensus som råder om adgangs -
penger i norsk museumsverden.
Norske museers billettpriser har økt jamt og
trutt gjennom år, i takt med mangelfulle offentlige
tilskudd. I takt med dårlig økonomi og
omseggripende markedsliberalisme har diskusjonen
rundt adgangspenger ved museene
avtatt. Illustrerende nok innførte universitetsmuseene
i Oslo betalt adgang i vår. Billett -
inntektene ved landets museer utgjør om lag
150 millioner kr. årlig, og er en betydelig og
høyst tiltrengt inntektskilde. Prisene avgjøres i
prinsippet av den enkelte institusjon, men
De afghanske manuskriptene i Martin Schøyens
samling har vakt internasjonal oppmerksomhet.
Lord Renfrew, leder av McDonald Institute for
Archaeolocial Research i Cambridge oppfordrer
i The Times (22.juni) Schøyen å donere
det afghanske materialet til det UNESCO-godkjente
Afghanistan Museum i Bubendorf,
Sveits. Museet er opprettet i 1998 med tilslutning
både fra Taliban og fra
den afghanske Nord-alliansen.
Formålet er å sikre
afghanske kulturgjenstander
med sikte på tilbakeføring
når forholdene tillater det.
Men Schøyen har tidligere
uttalt at det er uaktuelt å
returnere de omdiskuterte
manuskriptene til Afghanis-
premis sene legges gjennom størrelsen på den
offentlige støtten. I dét lyset er dagens adgangs -
penger ved museene i stor grad kulturpolitisk
diktert. Med dagens situasjon vil bortfall av billettinntekter
ramme mange museer hardt. Det
er knapt tenkelig at det kan la seg gjøre uten
full kompensasjon fra det offentlige.
Fra før har storting og regjering lovet en betydelig
opptrapping av museumstilskuddene
over en femårsperiode. Så langt har mye blitt
spist opp av moms og økte pensjonsforpliktelser.
Kulturministeren signaliserer at det kan bli
vanskelig å følge opp løftene til neste år (se s.
l0). Da vil det ikke bli mye igjen å drive
museumsreform med. Det vil i såfall være en
kulturpolitisk fallitt for regjeringen. Men spørsmålet
om oppfølging av museumsreformen må
ikke skygge for erfaringene utenlands med gratis
adgang til museene. Her må det være mulig
å ha flere tanker i hodet samtidig. For spørsmål
om gratis adgang rommer også spørsmålet om
hvem som går på museum, og derigjennom
museenes rolle og funksjon i samfunnet. Så kan
det til og med hende at forståelsen for museenes
situasjon i samfunnet vil øke i takt med besøket.
En god begynnelse ville være at alle statlige
museer fjerner billettskranken, og at skoleklasser
og elever får gratis adgang til øvrige museer.
De t ville være et kulturpolitisk grep som gir
innhold til alt snakk om
kulturmøte og adgang til
kulturarven.
Le if Anke r
Schøyensamlingen nok en gang
tan (Museumsnytt nr. 1/02). Manuskriptene
ble helt eller delvis kjøpt av det engelske firmaet
Sam Fogg. Proveniensen og omsten dighetene
rundt manuskriptene er fremdeles uklar.
Også andre gjenstander i Schøyensamlingen
har uklar proveniens. I følge Dagens Næringsliv
(19/7) har egyptiske myndigheter bedt om å
få tilbake en krukke som skal være stjålet og
siden solgt på auksjon hos Sotheby’s i New
York. Schøyen sier at den er ervervet på lovlig
vis. Schøyensamlingen inneholder 12.536 num -
re. Bare en liten del er lagt på nettsidene til
Nasjonalbiblioteket, og ikke alle har like klar
eller udiskutabel proveniens. Det gjelder særlig
materiale fra Asia og Midt-Østen. Martin Schøy -
en bør selv ta initiativ til å redegjøre for proveniensen
til sin samling. Bare slik kan uberettiget
tvil tilbakevises.
3