2002-04 - Museumsnytt

Inga Lundstrøm ved Statens Historiska Museum
i Stockholm.
Oddve ig Fo ldø y, hvilke tanke r o g ide e r ligge r
b ak de tte arb e ide t so m har tatt e n sto r de l av din
tid de siste ti åre ne ?
– Betegnelsen festival markerer bare at vi
ønsker å lage noe annet og mer enn en konferanse
eller seminar. En nordisk jury deler ut priser
til de beste utstillingsbidragene. Hovedmålet
har vært å skape et nordisk forum med fokusering
på museenes formidling via utstillinger. Et
mål for festivalen er også å gi rom for samarbeid
over landegrensene og å skape et forum for nye
nettverk. Vi ønsker å høyne utstillingenes anseelse
i museumsmiljøet. Utstillingsvirksomhet har
aldri vært meritterende blant vitenskapelig
ansatte. Vi har ikke engang de nødvendige
begrep til å bedømme utstillinger. På festivalen
skal kolleger få anledning til å diskutere med
utgangspunkt i konkrete konsept.
Har de re o ppnådd de tte ve d de tre tidlige re
fe stivale ne ? Er de t ko m m e t no e ko nkre t sam arb
e id ut av fe stivalarrange m e nte ne ? Og b lir utstillingsvirkso
m he t b e trakte t anne rle de s i dag e nn
fo r ti år side n?
– Her har vært utvikling og endringer. Den
kommende festivalen er den siste av tre prøvefestivaler
som har hatt ett program og et fast budsjett.
Det har vært viktigere å gi form til et forum
enn å forandre det fra gang til gang. Men selvsagt
gjenstår det mye å utvikle på det faglige plan
såvel som det tekniske, det organisatoriske og
det økonomiske. Den største forandringen
skjedde fra første til andre festival hvor vi innførte
en diskusjonsdag, slik at festivalen gikk over
tre dager i stedet for to. Diskusjonsdagen har
også være den vanskeligste å få form på, men diskusjonene
har gått høyt og de fleste tilbakemeldingene
har vært positive.
Festivalen i høst vil bli grundig evaluert og bli et
barometer på om et forum for konkrete eksperimenter
og ideutvekslinger om utstillinger har
livets rett, og om en museumsfestival på nordisk
basis skal fortsette.
Har no e n av utstillingside e ne vært anne rle de s,
utradisjo ne lle o g pe kt m o t e n ny utstillingsm e to -
dikk? De n m åte n ide e ne b lir pre se nte rt på
unde r fe stivale n, e r de n tilfre dsstille nde o g re ttfe
rdig – får vi e t riktig b ilde ?
– Det er naturlig at museene i det siste tiåret
har vært opptatt av å presentere sine utstillinger
på weben, men personlig synes jeg at presentasjon
gjennom data eller video ikke er tilfredsstillende.
Det er den tredimensjonale og konkrete
utstillingen som er museenes særegne formidlingsart
og egenart. Kanskje den mest utfordrende.
Den må ikke oppgis, men utvikles
videre. Det beste er tredimensjonale modeller,
men her står juryen fritt til å mene hva som er
mest effektivt. Juryen - bortsett fra formannen –
skiftes for hver gang, men består bare av
museumsfolk. Det er mulig at den burde bestått
av forskjellige typer fagfolk, også
folk utenfor museumsmiljøet.
Hva slags utstillinge r har de tidlige
re prise ne gått til? Hva karakte -
rise re r utkaste ne ? Kan vi ve nte o ss
nye o g dristige re utstillinge r e tte r
de tte ?
– Utstillingen som har gjort mest
inntrykk på meg, var en som fikk
Fugl Fønixprisen i 1993, ved den
første festivalen. Den var laget av
Jan Eric Sjöberg fra Göteborg
arkeologiske museum og het
«Europa och tjuren». Den må har
vært arkeologens drømmeutstilling
som behandlet et motiv som
gjennomsyrer den gamle verdens
kulturhistorie fra dens begynnelse
til i dag, fra Altamira til Picasso.
Tyren i kunst, kult, religion, mytologi
og litteratur. Gjennomtenkt både i form og
innhold. Men helt utopisk desverre. Den ville
krevd innlån av praktgjenstander fra all verdens
museer og kostet noe av en formue. Drømmefestivalen
ville være den som kunne bidra til at et
slikt prosjekt kunne realiseres.
– I 2000 falt jeg for en utstillingsidé som jeg
også gjerne skulle sett realisert, selv om den ikke
fikk Fugl Fønix, men måtte nøye seg med diplom
og fin omtale. Utstillingen som hadde tittelen
«12 millioner for rustne nagler?! – hva fikk vi
igjen?» var laget av prosjektgruppa GRABben og
Dimmen fra Stavanger. Formmessig var den
djerv, og innholdet kunne ikke vært mer aktuelt
– å stille spørsmålet: hvorfor trenger vi museer
som graver og dokumenterer spor i landskapet,
der nye hus skal få plass og nye mennesker få livsrom?
Prosjektet åpnet for dialog og utvikling av
formidlingen ved museet.
Fe stivale n ko nse ntre re s o m utstillingspro b le -
m atikk. Burde ikke de tte være m e r synlig fo r
pub likum ? Hva b lir gjo rt fo r å tre kke pub likum
til Am S i lø pe t av disse dage ne ? Hva har arrangø
re ne gjo rt fo r at de tte skal b li e n fe stival?
Orde t skape r fo rve ntninge r o m fe stivitas, o m
hø ylydt PR, m arke ringe r på fle re o m råde r. Syne s
du ikke at fe stivale n har vært ganske stillfe rdig
o g ko nse ntre rt o m Am S? Hvo r e r Stavange rs
ø vrige m use e r? Og hva fo re går til gle de fo r fe stivalde
ltake re o g de t ø vrige pub likum rundt
o m kring i Stavange r i lø pe t av fe stivaldage ne ?
– Festivalen kan nok oppleves som mer eksklusiv
enn hva godt er, men samtidig har det også
sine fordeler at det blir et tett miljø der en kan
snakke fritt.
– De andre museene i Stavanger har for øvrig
vært begeistret. De har stilt opp og deltatt med
både deltakere og utstillingsbidrag. Slik festivalen
er lagt opp nå, ser jeg ikke helt muligheten
for at deltakerne skal ta runden på alle byens
museer, selv om sikkert mange gjør det. Å lage et
slikt program ville gjøre det til en helt annen fes-
– Utstillingsarbeid har aldri vært
meritterende i Norge. Men det
kommer. Museumsutstillinger er
tradisjonelt for anonyme, sier
Oddveig Foldøy, primus motor
i Nordisk Museumsfestival gjennom
10 år. (Foto: Lotte Selsing,
Arkeologisk museum Stavanger)
23