2002-04 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

Uerstattelig kirkekunst lider under moderne komfortkrav. En løsning er å bruke kopier, mens originalen oppbevares i klimakontrollerte omgivelser. Madonnafigur fra Hedalen, original og kopi under hånds - pålegging av Svein Wiik, Oldssakssamlingen, Universi - tetets Kulturhistoriske Museer i Oslo. (Foto: Eirik Irgens Johnsen, UKM) 28 T E K S T : L I N D A S M O E , T E K N I S K K O N S E R V A T O R Bruk eller bevaring? En undersøkelse av samarbeid ved museer i Norge De viktigste punktene i museumsdrift er å bevare og formidle for framtiden, de verdier i kunnskap og samlinger et museum besitter. De som er satt til å forvalte disse verdier er konservatorene og de tekniske konservatorene. Med forskjellig ståsted og formål er ikke samarbeidet uten vanskeligheter. Å gjøre en gjenstand tilgjengelig vil i enkelte tilfeller komme i konflikt med de ønsker man har om å ivareta dem. Forholdene gjøres ikke lettere av at ansvarsforhold til tider er uklare og retningslinjer fraværende. Våren <strong>2002</strong> gjorde jeg en spørreundersøkelse blant konservatorer og tekniske konservatorer. Sytten av 23 forespurte konservatorer og tekniske konser va torer svarte. Spørsmålene fokuserte på temaene magasin, utstilling, håndtering og etiske regler. Formålet med undersøkelsen var å få svar på om, når og eventuelt hvorfor uenighet/kon flik - ter oppstår mellom de to gruppene. Halvparten opplevd konflikt Alle de tekniske konservatorene og halvparten av konservatorene svarte at de har opplevd uenighet/ konflikter omkring yrkesetiske spørsmål. Forholdsvis få av respondentene hadde opplevd uenighet/konflikt omkring magasinspørsmål. De som svarte bekreftende på dette sa at problemene lå blant annet i at for mange har tilgang til magasinene, forandring i ansvarsforhold og konservatorer som oppfatter magasinene som «sine ». Halvparten av de tekniske konservatorene, og en konservator hadde opplevd uenighet/konflikt omkring håndtering. De tekniske konservatorer sier at råd og anvisninger blir oppfattet som for omstendelige av andre ansatte og at formidling blir sett på som viktigere enn bevaring. Langt de fleste av respondentene har opplevd uenighet/konflikt i spørsmål om utstilling. Bakgrunnene for disse sies å ligge i problemet med
å forene bevaring og formidling. At de to yrkene ikke taler samme språk. En del tekniske konservatorer opplevd at de ikke blir tatt på alvor, at konservatorer ikke vet nok om hvor sammensatt og komplisert kunstkonservering kan være. Gjennom gående svarer tekniske konservatorer oftere at de har opplevd uenighet enn konservatorene. Svarene er sogar skrevet med store bokstaver som «JA!», av flere. Det forhold som nevnes oftest av respondentene er at bevaring og formidling er vanskelig å forene. Mens teknisk konservator er opptatt av gjenstandens tilstand er konservator mer opptatt av formidling/fortelling. Yrkesetikk I min undersøkelsen svarte åtte av ni tekniske konservatorer at sitt største yrkesetiske ansvar kjente de overfor museumgjenstandene. Blant konservatorene er samfunnet/allmennheten et mer hyppig forekommende svar sammen med «alle»; publikum, museet, museumsgjenstanden og samfunnet. Chief of Conservation ved National Gallery of Art, Washington (1990), Ross Merrill’s standpunkt ligner de tekniske konservatorene: «Our loyalty is not owed to our institutions, organizations, or colleagues, but rather to the unique and irreplaceable objects that embody our history, culture, and aspirations. » ICOMs yrkesetiske regler punkt 5.2 sier blant annet «Lojalitet imot kolleger og mot det museet man er ansatt er et viktig yrkesmessig ansvar, men den største lojalitet må gjelde de etiske prinsippene og museumsyrke i seg selv». ECCO Professional Guidelines, Code of ethics av 1993 nevner forpliktelser overfor både gjenstandene, eieren av gjenstanden, kolleger og yrke. Bevare og eksponere Det finnes konflikter mellom tekniske konservatorer og konservatorer. Museets grunnsteiner, bevaring og formidling, er og blir et problemområde. Magne Velure skriver i sin artikkel «Den usagde bodskapen: museum som symbol» følgende om forholdet mellom formidling og bevaring: «Kvar på si vis representerer vernaren og formidlaren utopiar. Vernaren vil i ytterste konsekvens halda objekta borte frå alt som kan tenkjast å verka nedbrytande og øydeleggjande. Samstundes veit vi at ’vern for all framtid’ er ein utopi, i beste fall kan åtgjerder på eit museum forseinka nedbryting, men aldri stoppa prosessen. Ønskjet om å bevara museumsobjekt ’for all framtid’. Under optimale forhold, står prinsippielt sett i motsetnad til folkeopplysarens ønskje om friast mogleg tilgang for flest mogleg til mest mogleg av det tilfanget som er i ei samling. Medan gode og sikre magasin er vernarens viktigaste hjelpemiddel for å sikra den materielle kulturarven tilnærma evig liv, kan folkeopplysaren oppfatta det å ha samlingar i magasin som ei fornærming mot publikum og samfunnet utanfor museumsgjerdet. Dette er ein innebygd motsetnad i alt museumsarbeid. … Det verste som kan skje for eit museum, er at ein av retningane ’vinn’, og vi får fundamentalistiske tilstandar med utgangspunkt i det eine perspektivet.» For å unngå at museer oppfattes som mausoleer må man ta visse risker, museet er ikke nødvendigvis begynnelsen på slutten. Formidling og kontakten med publikum kan bøte på dette inntrykket. Intensjoner etterlyses Hva man gjør for å unngå slike konflikter har ikke vært tema for spørreundersøkelsen, men noen av respondentene svarer at en kan komme langt med diskusjoner og kompromisser. Andre nevner også hvor viktig det er at ansvar og retningslinjer er klart definert i stillingsbeskrivelser og museets forskrifter. Et skritt i retning for å skape klare forutsetninger og retningslinjer ville være at alle museer innlemmer ICOMs yrkesetiske regler i museumsforskriftene.Tekniske konservatorer har yrkesetiske regler som går direkte på hvordan de skal og bør utøve sitt yrke. Konservatorene har ingen felles museumsfaglig utdanning, ei heller noen felles yrkesetiske regler. Norges museumsforbund har ennå ikke forpliktet seg til å følge ICOM s yrkesetiske regler. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det mangler en helhetlig tanke bak behandlingen av museumssamlingene. Fra øverste ansvar, til historieskriving og håndtering, utstilling og framtids visjoner. Klare intensjoner og formål med samlingene etterlyses. Det er uunngåelig og nødvendig å ha en kontinuerlig diskusjon om problemstillingen: bruk og bevaring. Bevisbyrden ligger ennå oftest hos den tekniske konservatoren, ingen av konservatorene nevner vanskeligheter med å nå fram eller manglende forståelse. Min oppfatning er at uten bevarte samlinger fins det ingenting å formidle, og uten formidlingen mister bevarte samlinger sin hensikt. Med dette som utgangspunkt vil det være vanskelig ikke å ha respekt for hverandre. Spørreunderssøkelsen det refereres til i artikkelen ble utført av forfatteren som del av utdanning ved Gøteborgs Universitet, avdeling Kulturvård Konservatorprogrammet. Fra Vikingskipshuset i Oslo. Ønsket om å flytte samlingen reiser blant annet spørsmål om skaderisiko i forhold til bedre publikumseksponering. 29
Page 1 and 2: Museumsnytt Årgang 51 - KLP OG MOM
Page 3 and 4: Markedsliberalisme og kulturarv Noe
Page 5 and 6: Toppstyrt Finn Rønning er museumst
Page 7 and 8: Mye gjenstår I det store og hele e
Page 9 and 10: derfor har vi lagt inn økte bevilg
Page 11 and 12: fram på museene blir formidlet på
Page 13 and 14: - Jo, egentlig kan jeg være enig i
Page 15 and 16: Innkjøpsfond for norske museer? In
Page 17 and 18: dag, sitt liv og sine interesser gj
Page 19 and 20: Med Tone Skedsmo er en nær og kjæ
Page 21 and 22: Gratis museum ga nytt publikum Stat
Page 23 and 24: Inga Lundstrøm ved Statens Histori
Page 25 and 26: Lek skaper læring - Skal museene s
Page 27: en vet om at de finnes. Internettet
Page 31 and 32: en rasjonell og enkel tilgang til s

2002-04 - Museumsnytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?