2002-04 - Museumsnytt
2002-04 - Museumsnytt
2002-04 - Museumsnytt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Informasjonsbygget er tegnet av<br />
arkitektene Bertram Brochman og<br />
Arne Ingvaldsen. Landskapsarkitekt<br />
Jan Feste er ansvarlig for<br />
terrengplasseringen.<br />
16<br />
T E K S T :<br />
Å S E<br />
E N E R S T V E D T<br />
I steingjerdet som kranser veien<br />
– geilen – ned til informasjonsbygget,<br />
har landskapsarkitekten<br />
plassert lamper for at ikke lyktestolper<br />
skal forstyrre utsynet.<br />
Direktør Mons Kvamme midt i sitt<br />
lyngheirike, ivrig opptatt med å<br />
studere spirende, ny lyng.<br />
Lyngheisenteret<br />
– «opplevelsesland» eller museum?<br />
Ravnene letter fra myra. Høyt oppe stilner lerkesangen mens hegrene i skogbrynet<br />
trekker til seg sine lange halser. En ørn flyr lavt over lyngheiene. Brått mekrer et lam,<br />
ørnen stiger og ravnene vender tilbake. Sauekadaveret som ravnene slåss om, var<br />
sannsynligvis i live så sent som i går kveld. I dag er bare beingrinda igjen. Det<br />
mekrende lammet er morløst.<br />
Denne villmarkshistorien oppleves kanskje av en<br />
ensom fjellvandrer i solide støvler og slitt vindjakke,<br />
en som søker de store vidder og ensomheten<br />
der.<br />
Feil! Opplevelsen kan bli din, mindre enn en<br />
times kjøring fra Bergen sentrum. Antrekket kan<br />
godt være søndagstøy og italienske, håndsydde<br />
sko. Film eller video? Feil igjen. Både ørnen, ravnene,<br />
hegrene og sauene befinner seg på Lyngheisenteret<br />
i Lindås. Like frie og selvfølgelige<br />
som om de skulle være på Finnmarksvidda.<br />
Mennesker sørger for at det finnes en villsaubestand<br />
på beite året rundt i lyngheiene. Mennesker<br />
svir av gammel lyng for at<br />
ny og frisk lyng skal bli saftig<br />
vinterbeite. Dyr og fugler ordner<br />
resten.<br />
Litt museumshistorie.<br />
Som en av dem som på 1980- og<br />
90-tallet strevde med et trangt<br />
budsjett som holdt mange dristige<br />
ideer i tømme, var jeg ikke<br />
overvettes glad da det ble lagt et<br />
gjøkeegg i museumsredet i<br />
Hordaland. Når krybben er<br />
tom, bites hestene. Det var vanskelig<br />
å se noe positivt og nødvendig<br />
i å bygge enda et<br />
museum i Hordaland. Og langt<br />
ute i ødemarken! Hvem ville<br />
finne veien dit? Jeg besøkte<br />
området noen ganger og for-<br />
søkte å forestille meg hvordan det kom til å bli<br />
– utstillingsbygg, parkeringsplasser og hva mer?<br />
Nysgjerrighet og andre oppgaver enn mu -<br />
seums administrasjon førte meg i året <strong>2002</strong> tilbake<br />
til «gjøkungen» som har fått navnet Lyngheisenteret.<br />
Jeg kom, jeg så - og Lyngheisenteret<br />
vant!<br />
Museum – økomuseum – senter.<br />
I Norge bruker vi ordet museum om enhver institusjon<br />
som har en samling gjenstander som vises<br />
for publikum. I 1975 ble det gjort et forsøk på å<br />
følge ICOM’s museumsdefinisjon, og på den<br />
måten stille visse krav til museer som skulle få<br />
statlig økonomisk støtte. Ett av kravene var at<br />
ledelsen skulle ha akademisk utdannelse, slik at<br />
man var sikret faglig styring og en rimelig grad av<br />
forskningsvirksomhet. Dette ble en skinnregel,<br />
for enhver som har kjennskap til småmuseene i<br />
Norge, vet at tid til forskning blir det lite av når<br />
man sitter som eneste vitenskapelig ansatt, og i<br />
tillegg til administrasjon og formidling, må ta en<br />
hånd med i alt fra rengjøring til snekring.<br />
Et annet kriterium i museumsdefinisjonen er at<br />
museet skal bygges og utvikles omkring en gjenstandssamling.<br />
Det er kanskje det eneste alle norske<br />
institusjoner som kaller seg museum, har felles.<br />
Men så dukker et nytt fenomen opp: økomuseet.<br />
I den opprinnelige ideen, utviklet blant den<br />
fattige befolkningen i Sør-Amerikas storbyer,<br />
skulle ikke økommuseet samle gjenstander. Det<br />
var publikum selv som skulle presentere sin hver-