2002-04 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

«Fugl Fønix» laget av Britt Marie Jern, Gøteborg. To bronseskulpturer deles ut til de beste utstillingsbidrag ved museums - festivalen. (Foto: Erik Grønnestad) 22 T E K S T : Å S E E N E R S T V E D T Den nordiske museumsfestivalen i Stavanger Arena for utstillingsdebatt I september, rett etter det norske museumsforbundets årsmøte i Bergen, går Den Fjerde Nordiske Museumsfestivalen av stabelen i Stavanger. Norske museers budsjetter er trange, så for noen må det bli et valg mellom årsmøtet og festivalen. Men festivalen er en anledning til å få kontakt med nordiske kolleger og å se hva som rører seg på utstillingsfronten i det øvrige Norden. Trass i at det er museumsfestival for fjerde gang, spørs det om norske museumsfolk har lagt merke til begivenheten og forstått hvilke muligheter den byr på. Det må vel innrømmes at blant det store antall museer som finnes i Norge, er det få som utmerker seg ved profesjonell utstillingsvirksomhet. For de fleste blir det til at museets vanlige stab ved felles anstrengelser fyller rommene med utvalgte gjenstander. Så blir det opp til publikum selv eller en omviser å skape sammenheng og «opplevelse». Et besøk på museumsfestivalen kan være en oppmuntring og kilde til inspirasjon. Men kanskje utstillinger ikke betraktes som en «kunstart» som krever ekspertise? Ser norske museums folk jevnt over denne delen av museums arbeidet som mindre viktig? Undertegnede har hørt viten - skapelig personale uttale om festivalen at «den hand ler jo bare om utstillinger». For publikum er museet utstillingen. Ved hjelp av tekst, bilder, moderne teknikk, men først og fremst ved hjelp av tredimensjonale gjenstander gir museet publikum kunnskap om et utvalgt tema. Alle bruker ett eller annet system når de lager en utstilling. Men hvis arrangørene vet noe om metoder og teknikk, kan utstillingen bli bedre og formidlingen av budskapet mer effektiv. Primus motor i Den Nordiske Museumsfestivalen har fra starten av vært Arkeologisk museums konservator Oddveig Foldøy i samarbeid med
Inga Lundstrøm ved Statens Historiska Museum i Stockholm. Oddve ig Fo ldø y, hvilke tanke r o g ide e r ligge r b ak de tte arb e ide t so m har tatt e n sto r de l av din tid de siste ti åre ne ? – Betegnelsen festival markerer bare at vi ønsker å lage noe annet og mer enn en konferanse eller seminar. En nordisk jury deler ut priser til de beste utstillingsbidragene. Hovedmålet har vært å skape et nordisk forum med fokusering på museenes formidling via utstillinger. Et mål for festivalen er også å gi rom for samarbeid over landegrensene og å skape et forum for nye nettverk. Vi ønsker å høyne utstillingenes anseelse i museumsmiljøet. Utstillingsvirksomhet har aldri vært meritterende blant vitenskapelig ansatte. Vi har ikke engang de nødvendige begrep til å bedømme utstillinger. På festivalen skal kolleger få anledning til å diskutere med utgangspunkt i konkrete konsept. Har de re o ppnådd de tte ve d de tre tidlige re fe stivale ne ? Er de t ko m m e t no e ko nkre t sam arb e id ut av fe stivalarrange m e nte ne ? Og b lir utstillingsvirkso m he t b e trakte t anne rle de s i dag e nn fo r ti år side n? – Her har vært utvikling og endringer. Den kommende festivalen er den siste av tre prøvefestivaler som har hatt ett program og et fast budsjett. Det har vært viktigere å gi form til et forum enn å forandre det fra gang til gang. Men selvsagt gjenstår det mye å utvikle på det faglige plan såvel som det tekniske, det organisatoriske og det økonomiske. Den største forandringen skjedde fra første til andre festival hvor vi innførte en diskusjonsdag, slik at festivalen gikk over tre dager i stedet for to. Diskusjonsdagen har også være den vanskeligste å få form på, men diskusjonene har gått høyt og de fleste tilbakemeldingene har vært positive. Festivalen i høst vil bli grundig evaluert og bli et barometer på om et forum for konkrete eksperimenter og ideutvekslinger om utstillinger har livets rett, og om en museumsfestival på nordisk basis skal fortsette. Har no e n av utstillingside e ne vært anne rle de s, utradisjo ne lle o g pe kt m o t e n ny utstillingsm e to - dikk? De n m åte n ide e ne b lir pre se nte rt på unde r fe stivale n, e r de n tilfre dsstille nde o g re ttfe rdig – får vi e t riktig b ilde ? – Det er naturlig at museene i det siste tiåret har vært opptatt av å presentere sine utstillinger på weben, men personlig synes jeg at presentasjon gjennom data eller video ikke er tilfredsstillende. Det er den tredimensjonale og konkrete utstillingen som er museenes særegne formidlingsart og egenart. Kanskje den mest utfordrende. Den må ikke oppgis, men utvikles videre. Det beste er tredimensjonale modeller, men her står juryen fritt til å mene hva som er mest effektivt. Juryen - bortsett fra formannen – skiftes for hver gang, men består bare av museumsfolk. Det er mulig at den burde bestått av forskjellige typer fagfolk, også folk utenfor museumsmiljøet. Hva slags utstillinge r har de tidlige re prise ne gått til? Hva karakte - rise re r utkaste ne ? Kan vi ve nte o ss nye o g dristige re utstillinge r e tte r de tte ? – Utstillingen som har gjort mest inntrykk på meg, var en som fikk Fugl Fønixprisen i 1993, ved den første festivalen. Den var laget av Jan Eric Sjöberg fra Göteborg arkeologiske museum og het «Europa och tjuren». Den må har vært arkeologens drømmeutstilling som behandlet et motiv som gjennomsyrer den gamle verdens kulturhistorie fra dens begynnelse til i dag, fra Altamira til Picasso. Tyren i kunst, kult, religion, mytologi og litteratur. Gjennomtenkt både i form og innhold. Men helt utopisk desverre. Den ville krevd innlån av praktgjenstander fra all verdens museer og kostet noe av en formue. Drømmefestivalen ville være den som kunne bidra til at et slikt prosjekt kunne realiseres. – I 2000 falt jeg for en utstillingsidé som jeg også gjerne skulle sett realisert, selv om den ikke fikk Fugl Fønix, men måtte nøye seg med diplom og fin omtale. Utstillingen som hadde tittelen «12 millioner for rustne nagler?! – hva fikk vi igjen?» var laget av prosjektgruppa GRABben og Dimmen fra Stavanger. Formmessig var den djerv, og innholdet kunne ikke vært mer aktuelt – å stille spørsmålet: hvorfor trenger vi museer som graver og dokumenterer spor i landskapet, der nye hus skal få plass og nye mennesker få livsrom? Prosjektet åpnet for dialog og utvikling av formidlingen ved museet. Fe stivale n ko nse ntre re s o m utstillingspro b le - m atikk. Burde ikke de tte være m e r synlig fo r pub likum ? Hva b lir gjo rt fo r å tre kke pub likum til Am S i lø pe t av disse dage ne ? Hva har arrangø re ne gjo rt fo r at de tte skal b li e n fe stival? Orde t skape r fo rve ntninge r o m fe stivitas, o m hø ylydt PR, m arke ringe r på fle re o m råde r. Syne s du ikke at fe stivale n har vært ganske stillfe rdig o g ko nse ntre rt o m Am S? Hvo r e r Stavange rs ø vrige m use e r? Og hva fo re går til gle de fo r fe stivalde ltake re o g de t ø vrige pub likum rundt o m kring i Stavange r i lø pe t av fe stivaldage ne ? – Festivalen kan nok oppleves som mer eksklusiv enn hva godt er, men samtidig har det også sine fordeler at det blir et tett miljø der en kan snakke fritt. – De andre museene i Stavanger har for øvrig vært begeistret. De har stilt opp og deltatt med både deltakere og utstillingsbidrag. Slik festivalen er lagt opp nå, ser jeg ikke helt muligheten for at deltakerne skal ta runden på alle byens museer, selv om sikkert mange gjør det. Å lage et slikt program ville gjøre det til en helt annen fes- – Utstillingsarbeid har aldri vært meritterende i Norge. Men det kommer. Museumsutstillinger er tradisjonelt for anonyme, sier Oddveig Foldøy, primus motor i Nordisk Museumsfestival gjennom 10 år. (Foto: Lotte Selsing, Arkeologisk museum Stavanger) 23
Page 1 and 2: Museumsnytt Årgang 51 - KLP OG MOM
Page 3 and 4: Markedsliberalisme og kulturarv Noe
Page 5 and 6: Toppstyrt Finn Rønning er museumst
Page 7 and 8: Mye gjenstår I det store og hele e
Page 9 and 10: derfor har vi lagt inn økte bevilg
Page 11 and 12: fram på museene blir formidlet på
Page 13 and 14: - Jo, egentlig kan jeg være enig i
Page 15 and 16: Innkjøpsfond for norske museer? In
Page 17 and 18: dag, sitt liv og sine interesser gj
Page 19 and 20: Med Tone Skedsmo er en nær og kjæ
Page 21: Gratis museum ga nytt publikum Stat
Page 25 and 26: Lek skaper læring - Skal museene s
Page 27 and 28: en vet om at de finnes. Internettet
Page 29 and 30: å forene bevaring og formidling. A
Page 31 and 32: en rasjonell og enkel tilgang til s

2002-04 - Museumsnytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?