2002-04 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

– Det er utrolig hva en får til hvis en vil, også innenfor rammene av hva en allerede har. (Foto: Inger Anne Hovland) 12 te r o g innvandre re fra he le ve rde n. No rdm e nn e r ikke le nge r b are hvite i hude n, o g no e n snakke r ikke no rsk. Hvilke utfo rdringe r gir de t fo r m use e ne ? – Jeg tror de tingene må gå seg til av seg selv langt på vei. Mange av museene våre viser ikke bare norske ting heller, vi har jo også innslag av andre nasjonaliteter i våre museer idag. Men vi er nok ikke bevisste nok i forhold til våre nye landsmenn. Integrering må bli en naturlig utvikling i museumsbildet. Se r du fo r de g no e særskilt b idrag fra m use e ne kan gi i sam funnsutviklinga o g sam funnsde b atte n? – Kunstindustrimuseet viser gjenstander vi bruker til daglig. Når vi handler inn, tenker vi ikke mye på at det står en kunstner, en designer bak det vi kjøper. Museene er med å løfte fram mye flott design, også norsk, som vi mer eller mindre ikke observerer. Det gjelder bruksting, smykker, og arkitektur. Museer kan få oss til å løfte blikket litt. På en måte vil museene være med å fornye oss selv i takt med den tida vi lever i. Bille dkunstne re n Bjarne Me lgaard hadde e n utstilling i Tyskland i m ai so m b le fo rsø kt se nsure rt. Hva e r din re aksjo n? – Jeg har ikke sett utstillingen, men jeg tror det skal veldig mye til før en får en slik sensur i Norge. Jeg har forståelse for at det var en diskusjon om jussen. Vi i Norge sensurerer ikke, men vi har også et lovverk som utstillere må holde seg innenfor. Slik jeg har skjønt Melgaard-utstillingen var det ulike syn på om han holdt seg innenfor tysk lov. Først ble det sagt nei og så ble det sagt ja. I tyske aviser sto det at jeg ville gripe inn overfor tyske myndigheter, men det ville jeg ikke gjøre, det bygget nok på feiloversettelse av en uttalelse til Aftenposten. Hvis tyske politikere hadde begynt å blande seg inn i hva vi tillot, ville vi ikke ha likt det. På samme måte vil ikke jeg blande meg inn i hva andre land gjør, vi har forskjellig lovverk. I andre sam m e nhe nge r ve nte r e n m e d straffe re - aksjo ne r til lo vb rudde t e r e t faktum ? – Det du sier der er at folk kan gjøre hva som helst fordi en ikke griper inn før etter at utstillingen er ferdig, og slik kan vi ikke ha det. Når de t gje lde r ytringsfrihe t e r de t ikke fo rhåndsse nsur. I pre sse n står fo r e kse m pe l re daktø re r o g jo urnaliste r til ansvar fo r de t so m pub lise re s. Re daktø ransvare t e r de t pre sse o rgane ne se lv so m utø ve r? – Jeg tror nok en må finne en løsning som gjør det mulig å stanse en utstilling som en vet er ulovlig. Har vi ikke lov til det, så er det egentlig fritt fram. Det hjelper ikke stort å bli dømt i ettertid dersom en allerede har fått vist fram det som er ulovlig. Men som sagt, jeg tror det skal mye til i Norge før vi sensurer en utstilling. Er de t ikke naturlig at avgjø re lse n o m hva so m kan vise s, ikke ligge r ho s påtale m yndighe te ne , m e n i de e nke lte institusjo ne r?
– Jo, egentlig kan jeg være enig i det. Og jeg tror det skulle mye til før jeg som politiker gikk inn å stanset en utstilling. Me n du har inge n prinsipie lle m o tfo re stillinge r m o t å gjø re de t? – Jeg synes det er viktig å vite hvor ansvaret ligger, og det er hos de som arrangerer utstillinger. Fo to utstillinge n «Ecce ho m o » so m b le vist i Oslo rådhus i m ai 1999 vakte m ye de b att. Er de t e n utstilling so m ikke b urde vært vist? – Nei, det tror jeg ikke. Nå har jeg ikke sett den, heller, men jeg har lest og hørt om den. At noen mente den ikke burde vært vist, har jeg skjønt. Den var ganske utfordrende, men til sjuende og sist må det være opp til Oslo rådhus hva de vil vise, hvis utstillingen holder seg innenfor norsk lov. Det var en del diskusjon blant Oslos politikere, der noen av våre folk var forholdsvis kritiske. Men det går mer på hva de som politikere følte var blasfemi og anstendighet. Er de t viktig at m use e ne o g kunstinstitusjo ne ne vise r slike utstillinge r so m ve kke r de b att? – Ja-a, hvis alt er like snilt blir det jo kjedelig. Men en skal kanskje være litt forsiktig der det tenderer mot blasfemi. Noen synes ingenting er blasfemisk, men andre har snevrere grenser. Men å vekke oppsikt for oppmerksomhetens skyld, er ikke så mye å trakte etter. Hige r no rske m use e r e tte r o ppm e rkso m he t fo r de ns e ge n skyld? – Nei, museene må prøve å nå publikum og da er de avhengige av oppmerksomhet. Hvis det bare var kjedelige utstillinger, ville ingen se dem. Muse e ne skal spe ile sam funne t. Er m use e ne fo r snille , fo r passive ? – Jeg tror ikke jeg er den rette til å svare på det. En kan ikke karakterisere hele museums-Norge under ett. De t e r lite de b att rundt no rske m use e r o g utstillinge r. Er de t fo rdi de e r upro b le m atiske e lle r sø ke r de fo r sto r grad av ko nse nsus? Hadde vi tre ngt e n de b att i No rge tilsvare nde de n rundt Me lgaard i Tyskland? – Ja-a, jeg er ikke redd for debatter, men ser ingen verdi i debatt for debattens skyld. – Jeg synes jo... en del som blir presentert som kunst.... Nå skal jeg være forsiktig.... av og til føler jeg kunstnere gjør narr av oss. Fordi du har et navn kan du gjøre stort sett hva du vil, og så skal vi synes at det er bra. Jeg tror nok at de av og til ler på kammerset óg (latter). Schø ye n-sam linge ns afghanske m anuskripte r har igje n aktualise rt No rge s tilslutning til UNESCO-ko nve nsjo ne n o m ulo vlig hande l m e d kulturgje nstande r. Ansvare t fo r de tte arb e ide t e r o ve rfø rt til Kulturde parte m e nte t. Hvilke n te m - po plan har de re fo r når No rge kan ratifise re ? – Vi hadde UNESCOs generaldirektør på besøk nylig. Han var svært glad for at vi arbeider med dette. Vi har ingen dato ennå, men prøver å bli ferdig så fort som mulig. Er de t ikke e t parado ks at de t fra o ffisie lt no rsk ho ld ikke gjø re s no e fo r å sikre afghansk kulturarv, sam tidig so m vi de ltar i e n krig i lande t? – Jeg vil ikke sette de to tingene opp mot hverandre. Det forhold at vi er inne i krigshandlinger er en side av diskusjonen. Schøyen-samlingen er en annen. Manuskriptene kom til Europa lenge før krigen startet. Jeg aner ikke bakgrunnen for at samlingen er kommet til Norge. Å kjøpe samlingene, er det ikke 800 millioner det er snakk om, så mye penger har vi ikke. Kulturbudsjettet er på 4-5 milliarder, så skjønner en kanskje at det blir et for stort løft. Det er det ene. Det andre er diskusjonen om hvor disse samlingene bør være. Her kommer arbeidet med UNESCO-konvensjonen inn, som er helt nødvendig å ha i bunnen i forhold til slike kulturminner. Det er for enkelt å si de skal være i Norge. De t e r tatt initiativ i Sve its fo r o ppkjø p av afghanske kulturgje nstande r m e d sikte på tilb ake fø ring når fo rho lde ne tillate r de t. Er de t e t initiativ so m Kulturde parte m e nte t vil stø tte ? – Det må jeg vite mer om før jeg kan svare. – Det er naturlig at vi gjør hva vi kan for at det internasjonale samfunnet ikke utnytter et land som er i krig i forhold til kulturminnene deres. At vi må ha et våkent øye i forhold til hva vi kan være med på å bygge opp landet på, er jeg forholdsvis bevisst på. En bør også stille spørsmål ved hvordan og hvorfor kulturminnene blir solgt ut av landet. Bør ikke Norge som deltaker i krigen være med å bygge opp Nasjonalmuseet i Kabul? – Vi må se nærmere på hvordan Norge best kan være med på å bygge opp igjen landet. Hvor er – Jeg synes jo... en del som blir presentert som kunst.... Nå skal jeg være forsiktig.... av og til føler jeg kunstnere gjør narr av oss. (Foto: Inger Anne Hovland) 13
Page 1 and 2: Museumsnytt Årgang 51 - KLP OG MOM
Page 3 and 4: Markedsliberalisme og kulturarv Noe
Page 5 and 6: Toppstyrt Finn Rønning er museumst
Page 7 and 8: Mye gjenstår I det store og hele e
Page 9 and 10: derfor har vi lagt inn økte bevilg
Page 11: fram på museene blir formidlet på
Page 15 and 16: Innkjøpsfond for norske museer? In
Page 17 and 18: dag, sitt liv og sine interesser gj
Page 19 and 20: Med Tone Skedsmo er en nær og kjæ
Page 21 and 22: Gratis museum ga nytt publikum Stat
Page 23 and 24: Inga Lundstrøm ved Statens Histori
Page 25 and 26: Lek skaper læring - Skal museene s
Page 27 and 28: en vet om at de finnes. Internettet
Page 29 and 30: å forene bevaring og formidling. A
Page 31 and 32: en rasjonell og enkel tilgang til s

2002-04 - Museumsnytt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?