2002-04 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

24 tival. Hva syne s du o m de ltake lse n? Er no rdiske m use um sfo lk inte re sse rte i å ko m m e til Stavange r o g pre se nte re sine utstillingside e r? Elle r e r de tte no e so m strir m o t de n tradisjo ne lle m use um skulture n? Er m use e ne fo r se lvhø ytide - lige o g fo rm e lle til å de lta i fe stivale r? – Her er en påfallende forskjell i interesse – ser det ut til. Svenskene er begeistret og interesserte. De er også de mest nytenkende med mange gode, aktuelle og spreke tema, formmessig godt gjennomarbeidet. Alle de store museene i Stockholm, Lund, Gøteborg, Malmø, etc har deltatt. Hvert eneste av dem. Men store norske museer glimrer med sitt fravær. Ikke ett museum fra Bergen eller Trondheim har vist interesse. Men det er ellers god deltakelse fra norske museer. – Nationalmuseet i København har også deltatt i alle festivalene. Ellers har der vært liten respons fram til i år hvor det kommer flere museer fra andre store byer i Danmark. – Jeg tror kanskje at det er selve festivalens tema – museumsutstillinger - som ikke anses som særlig viktig i Norge. Utstillingsarbeid har aldri vært meritterende i Norge. Men det kommer. Det er det nødt til. Museumsutstillinger er tradisjonelt for anonyme. Jeg tror det også er derfor de blir lite fengende. Tradisjonelt er det museet som helhet som står bak, ikke navngitte personer som blir ansvarlige for produktet Det har også vært særdeles viktig at det skulle være «sant », objektivt sant, det som ble fremstilt. Ikke nye vinkler, ikke overraskelser på veien. Hva tro r du o m fe stivale ns fre m tid? Er Stavange r de t re tte ste de t, e lle r fo re ligge r de t tanke r o m å la fe stivale n gå på o m gang i No rde n? Og hva m e d finansie ringe n? Til nå har de re fått b idrag fra No rdisk Ministe rråd, m e n de t e r ve l lite tro lig at de re kan re gne m e d e n pe rm ane nt stø tte ? – I utgangspunktet var det meningen at festivalen skulle vandre, men det oppsto vansker med det, og for å ikke la den dø, tilbød vi på AmS å ta tre festivaler som et prøveprosjekt. Nå skal det hele evalueres, og mange nye løsninger kan komme på bordet. Jeg har ingen sterke oppfatninger om hva som er best. Men jeg tror det kreves en viss form for kontinuitet innenfor den organisasjonsmessige, økonomiske og praktiske siden. Og som et nordisk tiltak bør selvsagt alle nordiske land delta også i finansieringen. Din e ge n ro lle i de t fre m tidige b ilde t? Er du fo rnø yd m e d å ha dratt de t he le i gang, e lle r kunne du te nke de g å ha e n finge r m e d i spille t, se lv o m fe stivale n skulle le gge s e t anne t ste d e nn Stavange r? – Jeg har fått noen erfaringer på veien hit, og jeg har mange tanker om hva som kunne vært
Lek skaper læring – Skal museene spille en viktig rolle i framtida, må fokus flyttes fra magasinering til formidling. Læring og publikums behov må stå i sentrum, ellers mister museene betydning som møteplasser for folk, sier Merethe Frøyland. Hun har nylig avlagt doktorgrad i realfag og museumsdidaktikk ved Universitetet i Oslo. – Folk mangler kunnskap i naturvitenskap. De føler at faget ikke har særlig relevans for dem i hverdagen deres. Dette er en kjempeutfordring for oss naturvitere, men museene kan hjelpe til med å styrke folks allmenkunnskaper på dette området, sier Merethe Frøyland. I juni tok hun dr.scient.-graden sin i realfag og museumsdidaktikk, og her forsvarte hun avhandlingen «Fra gråstein til ekte sølv. En modell og et teoretisk rammeverk for hvordan museene kan bidra til å øke folks naturvitenskapelige forståelse, med geologi som eksempel. » – Dessverre er det mange som forbinder museene med støv, og mener de er gammeldagse og statiske. Er problemet at magasineringsoppgavene har fjernet fokus fra formidlingsansvaret som museene har? spør Frøyland. Hun mener at de naturvitenskapelige museene må konsentrere mer av virksomheten sin på å skape nysgjerrighet og på å øke folks allmendannelse. Homo ludens – det lekende menneske I ABM-meldinga er vitensenterpedagogikken trukket inn som en presentasjonsform som har ført til økt interesse og flere besøkende på museene. – Mange mener vitensentre bare er tull og tøys, men da må vi gå i oss sjøl. Jeg tror denne forakten skyldes holdningen til læring. Mange mener at læring skal være noe man skal slite for. Vi behøver å se på læring som noe spennende som Danske museer under sparekniven pirrer nysgjerrigheten i oss. Vi har en snever forståelse av læring, og det er viktig at museene lærer om læring, og om hva som skal til for at læring skal skje. Museene må tilby flere forskjellige innfallsvinkler til tilegnelse av stoffet de vil formidle. Vi må dessuten gjøre publikumsundersøkelser for å få innsikt i folks interesser, holdninger og hva de synes er vanskelig å forstå. Sist, men ikke minst: Det er aldri nøytralt det vi forteller. Vi har gjort mange valg på veien. Kanskje vi heller må ta stilling og være tydelige. Da vekker vi interesse, sier Frøyland. Det ligger an til sparebluss for danske museer kommende år. Museene har fått fem til 10 prosent mindre å rutte med. I oktober foreligger en rapport som skal kartlegge konsekvensene. Dansk Kulturhistorisk Museumsforening er bekymret. Museene er pålagt innstramninger som tilsvarer fem til ti prosent nedskjæring, og den danske museums for en ingen har satt i gang en under - søkelse som skal gi overblikk over følgene av nedskjæringen, skriver Jyllandsposten. – Vi vil belyse hvordan den nåværende økonomien fortoner seg. Dette gjør vi ved å velge ut en rekke kulturhistoriske museer over hele landet, sier foreningens leder Lars Buus Eriksen. Tilstandsrapporten ventes å være ferdig i oktober. – Det virker verken logisk eller veloverveid å spare på befolkningens adgang til egen kulturarv. Er det ikke viktig for samfunnet at borgerne, uansett etnisk og sosial bakgrunn, får tilgang på på kunnskap om den historiske kulturen som har formet samfunnet vårt, på godt og vondt? spør Buus Eriksen. – Den kulturarv som museene ikke har råd til å forvalte i dag går tapt, og kan ikke gjenreises ved et «kulturreisingsprosjekt» om noen tiår. Museene kan ikke skru på sparebluss uten at det får store konsekvenser for ettertiden, sier han videre. IAH T E K S T : I N G E R A N N E H O V L A N D Merethe Frøyland forsvarte doktorgradsavhandlingen sin 14. juni. Hun jobber nå heltid med naturvitenskap og museumsformidling i NMU. (Foto: IAH) 25
Page 1 and 2: Museumsnytt Årgang 51 - KLP OG MOM
Page 3 and 4: Markedsliberalisme og kulturarv Noe
Page 5 and 6: Toppstyrt Finn Rønning er museumst
Page 7 and 8: Mye gjenstår I det store og hele e
Page 9 and 10: derfor har vi lagt inn økte bevilg
Page 11 and 12: fram på museene blir formidlet på
Page 13 and 14: - Jo, egentlig kan jeg være enig i
Page 15 and 16: Innkjøpsfond for norske museer? In
Page 17 and 18: dag, sitt liv og sine interesser gj
Page 19 and 20: Med Tone Skedsmo er en nær og kjæ
Page 21 and 22: Gratis museum ga nytt publikum Stat
Page 23: Inga Lundstrøm ved Statens Histori
Page 27 and 28: en vet om at de finnes. Internettet
Page 29 and 30: å forene bevaring og formidling. A
Page 31 and 32: en rasjonell og enkel tilgang til s

2002-04 - Museumsnytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?