2002-04 - Museumsnytt

More documents

Recommendations

Info

Til venstre: Raudkoller på sommerbeite. Til høyre: Fra utstillingen. (Foto: Lyngheisenteret) 18 jeg fortsatt i sterk tvil om sammenhengen er riktig mellom effektene og utstillingens motto «Det stig av hav ... ». For den som kjenner fortsettelsen, er det ikke lett å kombinere begrepet «alveland» med denne industrialismens hovedelementer: stål, glass og betong. Utstillingens uhyre få gjenstander forsvinner helt i effektene. Hva er egentlig utstillingens formål? Med litt velvilje oppdager man selvfølgelig budskapet. Historien om lyngheiene, landskapets natur- og kulturhistorie presenteres her ved hjelp av modeller og fotografier. Lokalet er ikke stort, og mesteparten av rommet er brukt til inndeling i flere «båser». Et fiffig påfunn er å presentere en rekke påstander om miljøbevaring ved utgangen, som en tankevekker på veien ut. Likevel, jeg savnet gjenstandene som kunne vitne om den femtusenårige virksomheten. En ting er å være ute i kulturlandskapet. Noe annet er det å stå overfor gjenstander som bærer preg av mange henders slitasje. I møtet med gjenstanden kan en besøkende oppleve at det knyttes bånd med forfedrene. Slik utstillingen er formet, gir den i dag ingen utfyllende eller annerledes kunnskap i tillegg til det en kan lese seg til i Lyngheisenterets utmerkete brosjyrer. Denne utstillingen er et bevis på at innhold og form må samsvare. Her er innholdet druknet i formen. Altfor mange utstillinger er bare en opphopning av ting. Manglende kunnskap om utstillingsog formidlingsteknikk kan være et hinder i forsøket på å nå publikum. Men det må heller ikke være slik at museumsekspertisen blir overkjørt av designeren. En kan ikke uten videre overføre normer for scenografi, vindusutstillinger eller salgsmesser til museene. En lydhør forståelse fra designerens side om hva som skal formidles, er nødvendig for en vellykket museumsutstilling. Ved inngangen til utstillingen er det derimot en «installasjon» som andre museer burde lære av. I stedet for bastante figurer som viser bruken av et verktøy, er det her to ståltrådfigurer som i sin letthet og gjennomsiktighet og ikke minst abstraksjon, virkelig lar gjenstanden bli det sentrale. Synd bare at denne holdningen ikke ble gjennomført i resten av utstillingen. Stiftelsen Lyngheisenteret grunnlagt av Hordaland fylkeskommune, Universitetet i Bergen, Lindås kommune, Regionrådet for Nordhordland og Gulen, Nordhordland handverk- og industrilag, Grunneierne på Ytre Lygra. Åpnet 26. mai 2000. Formål bl.a. å ivareta autentisk drevne kyst - lyngheier for fremtidige generasjoner og sikre aktiv drift på de 5 involverte gårdene i samarbeid med grunneierne. 30 eldre bygninger samt moderne administarsjons- og utstillingsbygg. Driftstilskudd fra Hordaland fylkeskommune, Lindås kommune, andre varierende private og offentlige tilskudd foruten egeninntekter. Årsbudsjett: <strong>2002</strong>: 5 275 000 Årlige besøkende (medregnet skoleelever): 2001: 35 000 5 faste og ca. 6 årsverk på engasjement/sesongbasis (inkl. gårdsdriften). Adresse: Stiftinga Lyngheisenteret, Lygra, 5912 Seim. • www.lyngheisenteret.no Arrangere konferanse eller møte? Vi hjelper dere med: • Prosjektledelse • Inngå avtaler med • Planlegging underleverandører • Kontakte arrangørsted/ • Deltakerhåndtering Hotell • Budsjett/regnskap Vi har gode erfaringer med landsmøte i Norges museumsforbund de siste fire årene. Thue & Selvaag Forum AS Storgt. 86 - Postboks 14 - 2601 Lillehammer Tlf 61 28 73 20 • Fax 61 28 73 30 • post@tsforum.no • www.tsforum.no
Med Tone Skedsmo er en nær og kjær venn og kollega gått bort, og norsk museumsvesen har mistet en markant støttespiller og pådriver. Helt fra hun avla sin magistergradseksamen i kunsthistorie i 1976 har Tone Skedsmo hatt sitt virke i og for norske museer, de siste årene som direktør for Nasjonalgalleriet. Kreftsykdommen gjorde imidlertid at hun altfor tidlig måtte trekke seg tilbake fra et aktivt yrkesliv og nå til slutt måtte gi tapt i kampen, bare 56 år gammel. De fleste vil nok forbinde Tone Skedsmo med Nasjonalgalleriet og det var der hun hadde hoveddelen av sitt virke etter først å ha vært tilsatt ved Munchmuseet som museumsassistent og lektor fra 1970-76. Hun var dessuten redaksjonssekretær for Norsk Kunstnerleksikon fra 1977 til 1978, da hun tiltrådte som konservator ved Nasjonalgalleriet. Hun arbeidet aktivt videre i redaksjonskomiteen for kunstnerleksikonet frem til dets avslutning i 1986, og bidro sterkt til den høye vitenskapelige standard som preger dette grunnleggende verk i vår kunsthistoriske litteratur. Hun var også i flere år i redaksjonen for tidsskriftet Kunst og Kultur, et annet viktig organ for kunsthistorisk formidling. I sin tid som konservator og fra 1986 som avdelingsleder for maleriavdelingen ved Nasjonalgalleriet, arbeidet Tone Skedsmo aktivt både som forsker og formidler. Faglig var hun forankret i den norske «gullalder » innen billedkunsten, tiden rundt forrige århundreskifte, men det forhindret henne ikke fra også å være svært opptatt av samtidskunsten. Hun var interessert i andre fagfelt utover Nasjonalgalleriets rammer og påtok seg mange verv innen norsk museumsvesen. Bl.a. var hun fra 1989 til 1991styreleder i Kunst på arbeidsplassen og fra 1987 til 1991 leder av Sek- TONE SKEDSMO til minne sjonen for kunst-og kunstindustrimuseer i det daværende Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer (NKKM). Tone Skedsmo var styremedlem i kulturutvalget for OL ’94 og medlem av utstillingsutvalget. Hun deltok også aktivt under arbeidet med opprettelsen av Museet for samtidskunst, satt flere år i museets styre, og fulgte alltid med stor interesse med i museets aktiviteter. Hennes støtte og engasjement avfødte stor respekt og takknemlighet. Men Tone Skedsmos hjertebarn var og ble Nasjonalgalleriet. I 1995 tok hun opp arven etter Knut Berg og ble galleriets første kvinnelige leder. Hennes store fanesak ble arbeidet for en utvidelse av galleriet på Tullinløkka. En sak som etter at nok en arkitektkonkurranse i galleriets historie strandet, utviklet seg til å bli den sammenslåingen av 6 institusjoner, kalt Nasjonalt Kunstmuseum, som det legges frem innstilling om i disse dager. Det var ikke uten bitterhet Tone Skedsmo måtte trekke seg tilbake fra alt dette og vie sine siste krefter til kampen mot sykdommen. Både for henne selv og for oss andre syntes dette urimelig. Hennes usedvanlige menneskelige styrke og pågangsmot skulle være eslet til noe annet. Likevel rakk hun mye, og norsk museumsvesen har mye å takke henne for. Tone Skedsmos effektivitet, nærvær og omtanke satte sitt preg på hennes arbeid så vel som hennes omgang med kolleger. Hun var uegennyttig i sitt virke i kunstformidlingens tjeneste være det seg i politisk kamp eller i den direkte kontakt med publikum. Vi som har fulgt henne i hele hennes lange og særdeles aktive yrkesliv både som nær venn og som med- og motspiller bøyer oss i respekt og takknemlighet for hennes store innsats. Karin He llandsjø Sje fko nse rvato r Muse e t fo r sam tidskunst § K ( 19
Page 1 and 2: Museumsnytt Årgang 51 - KLP OG MOM
Page 3 and 4: Markedsliberalisme og kulturarv Noe
Page 5 and 6: Toppstyrt Finn Rønning er museumst
Page 7 and 8: Mye gjenstår I det store og hele e
Page 9 and 10: derfor har vi lagt inn økte bevilg
Page 11 and 12: fram på museene blir formidlet på
Page 13 and 14: - Jo, egentlig kan jeg være enig i
Page 15 and 16: Innkjøpsfond for norske museer? In
Page 17: dag, sitt liv og sine interesser gj
Page 21 and 22: Gratis museum ga nytt publikum Stat
Page 23 and 24: Inga Lundstrøm ved Statens Histori
Page 25 and 26: Lek skaper læring - Skal museene s
Page 27 and 28: en vet om at de finnes. Internettet
Page 29 and 30: å forene bevaring og formidling. A
Page 31 and 32: en rasjonell og enkel tilgang til s

2002-04 - Museumsnytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?