2002-04 - Museumsnytt

20
N Y T T F R A N O R G E S M U S E U M S F O R B U N D
Landsmøtet
Hvorledes gjøre museene synlige i mediesamfunnet?
Som nevnt i forrige nummer av Museumsnytt har vi arbeidet for
å få et reklamebyrå til å komme og presentere et kampanjeopplegg
for et av Oslomuseene. I tillegg vil IdaLou Larsen, tidligere
mangeårig kulturredaktør i Nationen, holde innledning.
IdaLou Larsen har arbeidet i Nationen siden 1986 og de siste 10
årene har hun dekket små og store kulturaktiviteter på sine 2
sider – året rundt. Avisa har vært et «must» for store deler av landets
kulturliv, og ikke minst kulturpolitikerne på Stortinget. Nå
har hun begynt som leder i prosjektet «Kommunikasjon – Informasjon
– Scenekunst», som skal spre informasjon om profesjonell
scenekunst på tvers av institusjons- og gruppebarrierene.
I vinter var det en del medieoppmerksomhet rundt lave besøks -
tall på Munch-museet. Dette førte til at museet utfordret reklamebransjen
til å lage en kampanje for 50.000 kr. Hele 13
reklame- og mediebyråer responderte på utfordringa. Til topps
gikk «Folk» som utkonkurrerte flere av de mer kjente firmaene.
De hevder bl.a. «…at norsk kulturarv e r blitt me r og me r
usynlig og at muse e ne miste r sin rolle som kulturformidle re .
De har få e lle r inge n inte re ssante budskap å formidle . Muse -
e ne e r «ne dstøve de » statiste r i e t samfunn som stadig utvikle r
se g. Dårlig økonomi kombine rt me d for få ansatte , lite n forståe
lse fra kommune /stat, publikumssvikt (for mange ) og
lite n inte re sse blant sponsore r skape r e n ond sirke l.
Mange l på visjon og e n klar målse tting gjør at muse e ne blir
ståe nde stille . Vi tre nge r de dike rte bidragsyte re og formidle re
av historie og kultur…». Maya Lie og Inger Døskeland fra
«Folk» vil presentere sitt opplegg for Munch-museet på landsmøtet.
Museumsstatistikk
T R O N W I G E L A N D N I L S E N ,
G E N E R A L S E K R E T Æ R
GODBITER FRA MUSEUMSSTATISTIKKEN 2001
Også i år byr museumsstatistikken på pussige godbiter – her taktfullt anonymisert av NMU.
Dyrt besøk
Et mindre museum på Vestlandet hadde 1.130 besøkende, hvorav 15
betalte. Til gjengjeld var billettinntektene 1.500 kroner!
Hvor var de?
Et lite museum i en stor by rapporterer at det har ingen verneverdige bygninger,
ingen gjenstander, ikke åpningstider, ingen årsverk, null kroner i
inntekter og null i utgifter, men det hadde besøk av 250 voksne personer
– som alle kom i grupper.
Dårlig korttidshukommelse?
Et bygdemuseum har med en ukes mellomrom sendt inn to statistikkskjemaer
for 2001, undertegnet av samme person. På bokmål har de 172
besøk og på nynorsk har de 257 besøk.
Mange bekker små
I 2001 fikk et bygdemuseum 10 kroner i prosjektmidler og ekstraordinære
tilskudd fra det offentlige.
Kontraster
Et stort museum skriver at det i 2001 hadde hele 82 millioner kroner i inntekter,
mens et lite museum anmerker at de ikke helt vet hvor mange
15. juli presenterte Statistisk Sentralbyrå hovedtallene fra
museumsstatistikken for 2001. Den omfatter 521 museer som
hadde vel 8,5 millioner besøk. Statistikken fra 2000 omfattet
511 institusjoner som hadde vel 9,2 millioner besøk.
Museumsforbundet har tidligere vært ute med uoffisielle
besøkstall som viser ca. 10% nedgang ved de største museene
fra 1999 til 2001 (se Museumsnytt 2/2002). Selv om det er
variasjoner i hvilke institusjoner omfattes av museumsstatistikken,
bekrefter dette en nedgang i museumsbesøk.
Revidert nasjonalbudsjett
Det er med stor beklagelse Museumsforbundet konstaterte at
Regjeringa ikke fulgte opp Stortingets budsjettinnstilling før
jul. I forbindelse med statsbudsjettbehandlinga vedtok Stortinget
følgende (kap. 328):
Komite e ns fle rtall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
ser med uro på de økede kostnadene som rammer
mange institusjoner som en følge av momsreformen, og
økede premier til Kommunal Landspensjonskasse. Fle rtalle t
er bekymret for at disse kostnadene svekker institusjonenes
evne til å følge opp reformarbeidet som er under iverksettelse
på museumsfeltet, og vil påpeke det særlig uheldige
sammenfall i tid mellom museumsreformen og momsreformen.
Fle rtalle t ber derfor Regjeringen kartlegge virkningene
av momsreformen med sikte på å komme tilbake med
forslag til tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Det er ikke mindre skuffende at stortingsflertallet ikke fulgte
opp sin egen budsjettinnstilling, med unntak av SV og Kystpartiet.
Museumsforbundet har i sommer mottatt tilbakemeldinger
fra museer som vil få ytterligere premieøkning fra KLP. For
Trøndelag Folkemuseum vil økninga bare de to siste årene
komme til å utgjøre over en 1 million kr. Forbundet konstaterer
derfor at store deler av budsjettøkninga på 40 millioner
til museene blir spist opp av økte pensjonsutgifter og momsreformen.
Dette beklager vi meget sterkt, og vil fortsette å syn-
gjenstander de fikk inn, men blir ikke «overraska» om det dreier seg om
mellom 20 og 30 - og legger til at det «reint konkret gjeld ei kasse med
gamalt verkty.»
Tallproblemer
I statistikken ber vi museene oppgi antall årsverk med en desimal. Et
mindre museum beskriver sine problemer slik: «Forstår ikke hva som
menes med en desimal. Vi hadde 395 årsverk.»
Et annet museum hadde ansatt 6 personer på deltid og 2 faste på fulltid
– til sammen 0,8 årsverk, mens et annet museum summerer stillingene
sine slik: 1 + 1 = 5.
I 2001 ervervet et museum 10 gjenstander og 100 fotografier, av dette
var 200 fotografier fra perioden 1900-1045.
Et museum hadde besøk av 170 voksne og 70 barn, noe som til sammen
ble 100 besøk, mens et annet hadde besøk av 125 enkeltpersoner og 100
i gruppe, og her ble det 375 personer totalt.
Tungnemme byråkrater
Et museum oppgir følgende besøkstall: 7.345 voksne + 1.768 barn og
summerer dette til 22.961 besøk. Per telefon ber NMU museet sjekke
tallene, og svaret kommer raskt per e-post: «... sender de nye utregningene
på besøk som kanskje er litt mer lettfattelig.»