Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 07/2002 

Med ordet i sin makt S. 24 

Nyhet: Vil saksøke NTNU 

Kultur: Til kamp mot mental forsøpling

LEDER 

Studentpolitikerens boomerang 

Det er alltid hyggelig når noen liker ideene våre. 

For noen nummer siden foreslo vi at studentlederne i 

Trondheim oftere må stå sammen for å representere studentene 

utad. Hver for seg betyr ikke Samfundet-, Studenttings- og ISFiTlederen 

stort, men sammen er de tverrsnitt av studentmassen 

i Trondheim. Og det må de utnytte. 

Nå har de altså gjort det. I forrige uke brukte studentlederne 

pressen for å kreve at NTNU engasjerer seg mer i samfunnet 

forøvrig, og fremmet lørdag et resolusjonsforslag i Studentersamfundet 

som oppfordret universitetet i Trondheim til å bryte 

tausheten. NTNU er som kjent det eneste universitetet i Norge 

som ikke vil ta stilling til politiske spørsmål. 

Det er mildt sagt et paradoks at forslaget falt fordi ikke mange 

nok hadde møtt frem i Samfundet. Det runde hus krever som 

kjent minimum 100 stemmer i favør av et slikt forslag før det 

kan godkjennes. Selv om det ikke ble vedtatt, reiser det likevel 

et par interessante spørsmål. 

Under Dusken har i en årrekke, og senest for to uker siden, 

kritisert vitenskapelige ansatte og universitetets ledelse for 

deres fravær i samfunnsdebatten. Vi mener at NTNUs forskere 

og ledere må bli synligere i det offentlige rom – ikke bare i det 

politiske ordskiftet, men vel så mye gjennom allmennrettet 

forskningsformidling. De høyere utdanningsinstitusjonene 

forvalter en kunnskapsbank som kan bidra til økt forståelse og 

produktivitet, og plikter å dele denne med resten av samfunnet. 

Derfor er det lett å støtte seg til hovedbudskapet til 

studentlederne. Men samtidig er det problematisk når de skriver 

at universitetets ledelse har en «plikt» til å uttale seg om saker 

som angår samfunnet forøvrig. Rent formelt har ikke Kollegiet 

en slik plikt, og vi kan samtidig ikke se hvordan denne plikten 

skulle gjennomføres i praksis. Hvem skal være, for å låne et 

uttrykk fra Noam Chomsky, de verdige ofrene? Det er en fare 

for at et slikt politisk pliktløp vil bli like forutsigbart som 

Klassekampens utenriksstoff. 

Vi må innse at Kollegiet er mer som et styringsredskap å regne 

enn et kollegium bestående av samfunnskritikere. Det er blitt 

et «toppfolkenes partnerskap», hvor fire næringslivstopper er 

med på å strømlinjeforme og effektivisere universitetet i 

Trondheim. Ta kollegiemedlem Christian Thommessen som 

eksempel. Ikke bare er han sønn av den nær legendariske Annette 

Thommessen, tidligere leder av Norsk organisasjon for 

asylsøkere, men også styreformann i Redd Barna - men hadde 

ingen sterke meninger da Kollegiet diskuterte palestinasaken. 

Kollegiet befinner seg i politisk eksil. 

Så skal det være opp til studentpolitikerne å bryte lydmuren? 

Under Dusken tror kritikken de retter mot kollegiemedlemmene 

også kan rettes mot dem selv. 

Tross sin nyansatte «informasjonskonsulent» har ikke 

studentdemokratiet satt sitt preg på samfunnsdebatten - verken 

i form av uttalelser eller leserbrev. 

Tross to fulltidsstillinger kan vi ikke huske at 

studentpolitikerne i Kollegiet har målbært kritisk analyse av 

NTNUs rolle i samfunnet. De maktet ikke engang å stille et forslag 

om at NTNU skulle ta stilling til den pågående konflikten i 

Midtøsten. 

Og vi kan ikke glemme at den sittende studenttingslederens 

debut i det offentlige rom kom i form av et gratulasjonstelegram 

til Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn. 

Noen ganger kan det være lettere å slåss for sine idealer enn 

å leve opp til dem. 

INNHOLD 07/2002 

NYHETER 

4 NTNUs styre vil ikke mene noe 

6 Tapirs verste resultat på 30 år 

6 Ulovlig sein klagebehandling 

12 Medisinske fjols til fjells 

13 Pirbadet pirrer med studentrabatt 

15 Rollebytte i ISFiT 

8Spilte bort ett årsverk 

Studenter bruker så mye tid på Internett og dataspill at det går på 

helsa løs. «Jonas» kastet bort ett år på nettspillet EverQuest, men 

ble til gjengjeld verdensmester. Nå advarer psykiatere mot overdreven 

databruk. 

19 

Palestina - med skjerfet i hånden 

Mens George Bush og Ariel Sharon slåss mot Yassir Arafat og 

selvmordsbombere der nede, holder palestinavenner i Trondheim sin 

egen markering - på Nordre gate. Og der skal de stå, hver lørdag, helt 

til Israel trekker seg ut. Hvis de noen gang gjør det. 

KULTUR 

38 Borderline vant demokonkurransen 

39 Åpner eteren for alle 

41 Moderne «Bard» 

44 Bølgeblikk: Filmliv 

REPORTASJE 

24 Kongen av de trønderske dialekter 

29 Hiort er gjort 

32 Frykt og avsky for tribunefeberen 

34 Eivind Hiis Hauges yngre dager 

34 Simen og Odin 

36 

Reklamens trollspeil 

De skal bruke reklamen mot de som reklamerer. De skal være 

søppelmenn som fjerner den mentale forsøplinga. Nå har det 

etablert seg i Trondheim. De kaller seg Adbusters, og snart 

kommer de til et reklameboard nær deg. 


studentavisen i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør 

nyhetsredaktør 

kulturredaktør 

reportasjeredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

økonomiansvarlig 

maskinansvarlig 

annonseansvarlig 

internettjournalist 

Journalister 

sivilarbeider 

Morten Bertelsen 

Sæba Bajoghli 

Karen Moe Møllerop 

Erlend Langeland Haugen 

Fride Haram Klykken 

Anna Aune 

Fredrik Dæhli 

Johannes Daleng 

Jonlaug Stavnes 

Harald S. Klungtveit 

Eirik Bjørsnøs, 

Richard Susegg 

Margrethe Assev, Gudmund Bartnes, Christin Dammen, 

Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Joakim Ziegler 

Gusland, Håvard Hamnaberg, Jan-Are Hansen, Tommy 

J. Halvorsen, Sigrun Haugen, Anniken Eid Kjeserud, 

Harald S. Klungtveit, Henning Wisth Pedersen, Jonas 

Skybakmoen, Torgeir Sæveraas og Hans Ørnes. 

Fotografer 

Intensiv Dolmen, Halldor Gjernes, Anders Hanevik, 

Anniken Mohr, Hans Martin Momyr, Eivind Byggesett og 

Anders Aasbø. 

Grafiske medarbeidere 

Per Anda, Aud Helen Eike, Torill Henningsen, Jørn You 

Bet!, Ola Huseth, Jostein Syvertsen og Elisabeth Vik. 

Tegnere 

Christian Hartmann, Margarida Paiva 

og Ingvill Stensheim. 

Annonser 

Erle Katina Fossum, Ane Elgesem, Silje Karin Mella og 

Anita Skagnæs. 

Data 

Anna Bergene, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter 

Eide, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Christian 

Waale Hansen, Magnar Sveen og Håvard Wigtil. 

Omslag 

Anders Aasbø (Foto) 

og Aud Helen Eike (Grafisk utforming) 

Korrektur 

Gudmund Bartnes, Silje Karin Mella og Morten Volan. 

telefon 73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

telefaks 

e-post 

nettadresse 

adresse 

kontortid 

trykk 

73 89 96 71 (fax) 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 


Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

Hverdager 09-16 

Grytting as 

Under Dusken er et indremedisinsk organ for studenter, utgitt 

i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut 

gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet 

velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger 

selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar 

med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 

Til dere som øver på låfte’ annenhver natt til mandag: «GET A LIFE» (og la oss lage avis i fred) 

NYHETER 

SAKSØKER: Ellen Hagness saksøker nå NTNU. Hun mener hun urettmessig er blitt fratatt retten til å 

gå opp til eksamen. (Foto: Halldor Gjernes) 

Vil saksøke NTNU 

Ellen Hagness vil gå til søksmål 

etter at hun ble nektet å ta eksamen 

i drama grunnfag. – Jeg er blitt 

dømt uten beviser, hevder hun. 

AV GUDMUND BARTNES 

bartnes@underdusken.no 

Kan man miste retten til å gå opp til 

eksamen på grunn av høyt fravær hvis 

ingen har ført fraværet? Det er spørsmålet 

Klagenemda må ta stilling til den 24. april. 

Høsten 2000 ble Ellen Hagness kastet 

ut av dramagruppa, og mistet retten til å 

gå opp til eksamen i grunnfag drama/teater 

teori og produksjon. Høyt fravær i 

obligatorisk undervisning var ifølge Institutt 

for kunst- og medievitenskap grunnen. 

Søksmål 

Nå snart to år etter skal saken for andre 

gang opp i Klagenemda. Hagness har 

engasjert advokat i kampen mot NTNU. 

Ankepunktet hennes advokat Karin 

Paulsrud peker på, er at det aldri ble ført 

fravær, og kravet om oppmøte var at det 

skulle være tilfredsstillende. Det fantes 

likevel ingen retningslinjer for hva som var 

tilfredsstillende. 

– «Tilfredsstillende oppmøte» er et svært 

upresist begrep og hva som oppfattes som 

tilfredsstillende vil variere fra person til 

person, skriver advokat Paulsrud i et brev 

til Klagenemda. 

I tillegg til manglende oppmøte går det 

frem av sakspapirer at Hagness skal ha 

hindret undervisningen, og ble derfor tildelt 

andre oppgaver. De gjennomførte hun ikke 

på grunn av sykdom. 

– En jurist jeg har vært i kontakt med 

mener saksdokumentene tyder på at NTNU 

er ute etter å ta meg, hevder Hagness. 

Uavhenging av utfallet av behandlingen 

i Klagenemda 24. april har Hagness nå 

bestemt seg for å gå rettens vei mot NTNU. 

– Jeg har mistet ett halvt år, det vil jeg 

har erstatning for. Dessuten mener jeg at 

jeg er blitt dømt i Klagenemda uten at det 

foreligger beviser. I avslaget fra april i fjor 

henvises det ikke til noen lover eller regler, 

hevder studenten. 

Dette fokuserer også Paulsrud på i sitt 

brev til Klagenemda. 

– Vedtaket bygger på uriktig faktum på 

flere punkter. Hagness har ikke hatt et 

fravær av det omfang Klagenemda har lagt 

til grunn, hevder advokaten. 

Endrer ingenting 

Saksbehandler Bjørn Arne Halonen i 

Klagenemda mener brevet forandrer lite. 

– Dette vil ikke endre sakens realiteter. 

Om vedkommende får beskjed om at 

fraværet er for stort og at eksamenen kan 

ryke, bør det være nok, mener han. 

Halonen avviser at vedtaket bygger på 

uriktigheter. 

– Det er ingen grunn til å tvile på 

vedtaket, hevder saksbehandleren. 

Han medgir likevel at det ikke fantes 

rutiner for føring av fravær den aktuelle 

høsten. Dette til tross, han står på sitt i at 

journalen fra høsten 2000 er grundig nok 

til at man kan avvise en klage. 

– Klagenemda ville aldri godtatt at noen 

nekter en student å gå opp til eksamen på 

grunn av fravær uten en gyldig protokoll, 

avslutter Halonen.UD 

Se også side 6. 

Nyheter 

3

«NTNU vil være en aktiv medspiller i det norske og internasjonale samfunnet(...) 

Samtidig skal vi være en kritisk deltaker i samfunnsdebatten.» 

(Fra NTNUs strategidokument «Kreativ, konstruktiv, kritisk») 

– Vi har andre arbeidsoppgaver 

Rektorene i Oslo og Bergen 

fordømmer Israels behandling av 

studenter, akademikere og 

helsepersonell i Midtøsten. 

Tromsø deler ut «politiske» 

æresdoktorater. Og NTNU? 

NTNU er det eneste universitetet i 

Norge som velger å holde kjeft om 

samfunnet og verden. 

AV HARALD S. KLUNGTVEIT 

klungtve@underdusken.no 

Mange trodde at Kollegiet, NTNUs 

øverste styre, på forrige møte kom til å 

diskutere om de i framtida skal kunne 

mene noe i saker som konfliktene i 

Midtøsten og Zimbabwe. Det skjedde 

ikke. 

Anstrengende med engasjement 

I stedet ble diskusjonen holdt for lukkede 

dører, på et uformelt seminar etter den 

offisielle delen av møtet var over. Der 

ble et flertall av kollegierepresentantene 

enige om at de ikke skal ta opp politiske 

spørsmål i Kollegiet. Nøyaktig hva som 

ble diskutert eller hvem flertallet består 

av er det imidlertid ingen andre enn 

representantene selv som vet. 

– Dette var en uformell samtale rundt 

et bord, om Kollegiet skal uttale seg på 

vegne av NTNU som institusjon. Det var 

det en bastant negativ holdning til. 

Studentrepresentantene var imidlertid 

mer positive, sier rektor Eivind Hiis 

Hauge. Han grunngir det uoffisielle 

«vedtaket» med at det ikke er Kollegiets 

oppgave å uttale seg om eksterne forhold. 

– NTNU er det eneste universitetet i 

landet som har denne holdningen? 

– Av det kan man slutte at alle her i 

verden ikke tenker likt. Det må man være 

glad for. Jeg kan forstå at det i noen saker 

kan argumenteres for å uttale seg 

offentlig, men det hadde blitt ganske 

anstrengende å finne ut hvilke saker 

man skal uttale seg om og på hvilke 

premisser. Som styre har vi andre 

arbeidsoppgaver. 

Hiis Hauge synes ikke det er 

problematisk at fakultetsledere og fagpersoner 

på NTNU kommer med offentlig 

kritikk og tiltak i forbindelse med midtøstenkonflikten. 

– Jeg har store motforestillinger med 

å være meningspoliti for andre. At andre 

resonnerer forskjellig har jeg stor respekt 

for, sier han, men vedgår at det kan bli 

4 Nyheter 

NOEN HAR SNAKKET SAMMEN: Kollegiets medlemmer valgte å diskutere politisk engasjement på et lukket seminar. Der ble et flertall 

enige om at NTNUs øverste styre fremdeles skal tie stille om samfunnsspørsmål, internasjonal politikk og alt som ikke angår 

universitetet direkte. Dermed er NTNU norges eneste meningsløse universitet. (Foto: Bernt Gran) 

vanskelig å forholde seg helt taus i alle 

tilfeller. For eksempel hvis dekanmøtet 

hadde vedtatt å støtte et palestinsk 

universitet økonomisk som et politisk 

«statement». 

– Det er et interessant grenseområde, 

konstaterer rektoren. 

Alle andre mener 

«Israels stenging av de palestinske 

universitetene på Vestbredden er 

ødeleggende, ikke bare for undervisningen 

og forskningen, men også for 

hele arbeidet med å bygge institusjoner 

i de selvstyrte palestinske områdene.» Det 

skriver rektor Arild Underdal ved 

Universitetet i Oslo i et brev til den 

israelske ambassaden. 

Universitetet i Bergen(UiB) inviterte 

sine palestinske studenter på lunsj for å 

få en forståelse av hvilke problemer de 

opplever som følge av de siste hendelsene 

i hjemlandet. I tillegg har UiB lagt opp 

et faglig tibud til palestinere som ikke kan 

eller vil reise hjem i sommerferien. 

Ledelsen ved universitetet nøler heller 

ikke med å kritisere Israel. 

– På UiB er linjen at alt som kan bidra 

til å svekke studenters mulighet til å 

studere, forskeres mulighet til å forske 

og akademiske institusjoner i å drive sin 

virksomhet, forkastelig. Vi er beredt til 

å gå ut med sterke protester mot alt som 

skjer med andre akademiske institusjoner 

i denne konflikten, sier rektor Kirsti 

Koch Christensen. 

Hun er imidlertid forsiktig med å 

kommentere NTNUs mangel på politisk 

engasjement 

– Jeg vil ikke kritisere en søsterinstitusjon. 

Hva NTNU måtte ønske å 

gjøre er deres sak. Men vi har altså 

sterke oppfatninger om denne saken, 

og det gir vi uttrykk for, avslutter 

Christensen.UD 

– Kollegiet er feigt 

Alt som kan krype og gå av 

studentledere i Trondheim retter 

kraftig kritikk mot NTNUs 

selvpålagte munnkurv. Kritikken 

fra lederne i Studenttinget, UKA, 

ISFiT og Studentersamfundet er 

rungende. 



– Det er feigt å ikke ta stilling når det dreier 

seg om klare normer og brudd på 

menneskerettigheter, mener Øystein 

Mørch. Han er leder i den internasjonale 

studentfestivalen ISFiT, og mener NTNU 

forsømmer en oppgave de har i det 

offentlige rom. 

Passive og tilbakeholdne 

– NTNU er en kunnskapsbauta i 

samfunnet. Men uten å ta standpunkt til 

noen ting blir kunnskapen verdiløs, NTNU 

hadde blitt hørt hvis de hadde uttalt seg. 

Universitetet er en så sentral institusjon i 

samfunnet at det absolutt burde gå ut med 

meninger. De har makt, innflytelse og 

mulighet til å vinkle og presse, sier han. 

Mørch viser til at tittelen på NTNUs 

strategiplan er «Kritisk, kreativ, konstruktivt», 

og mener ikke universitetet har 

fulgt opp slagordet. 

UKEsjef Kristian Wright Kristoffersen 

mener også det er veldig mange problemstillinger 

NTNU opplagt burde ta stilling 

til. 

– Holdningen de inntar nå er passiv og 

tilbakeholden. Dette dreier seg jo om enkle 

ryggmargsreflekser. Passiviteten kan også 

være med på å hemme engasjementet 

blant studentene, sier han. 

Forskning for fred 

NTNU vil ikke mene, men hva gjør 

universitetets forskere for en 

fredligere verden? 

AV EIRIK BJØRSNØS 

bjorsnos@underdusken.no 

– Vi skaper verdensbilder når vi snakker 

sammen, sier Ellen Andenes ved Insitutt 

for anvendt språkvitenskap. Hun understreker 

hvor viktig språk er for menneskers 

oppfating av verden. Som 

eksempel nevner hun hvordan presssen 

omtaler «muslimene» når det egentlig 

bare gjelder noen få. 

– Bare ble det en konflikt, eller var 

det noen som startet stridighetene?, spør 

Andenæs, som mener pressespråket har 

stigmatisert muslimer som gale terrorister 

etter 11. september. 

Spillteori 

Ved Institutt for industriell økonomi og 

Leder Christian Fjellstad i Studenttinget 

har forståelse for at Kollegiet synes 

det er problematisk å være politisk, men 

synes ikke det er noen unnskyldning for 

å være helt tause. 

– Om ikke Kollegiet vil mene noe, bør 

i hvert fall rektor gjøre det. Han burde ta 

standpunkt med støtte i dekanmøtet og ha 

en profil utad. NTNU må gjøre konkrete 

ting, som Universitetet i Bergen gjorde for 

de palestinske studentene! 

Meningskoalisjon 

ISFiT har sammen med UKA, Samfundet 

og Studenttinget blitt enige om å samarbeide 

i saker som angår studenter, for å 

få en sterkere profil utad. 

– Vi kan plukke opp temaer fra hverandre 

som vi kanskje ikke hadde sett hver 

for oss. Det er mange saker vi kjemper for 

der vi har felles interesser, tror Fjellstad.. 

Påtroppende leder for Samfundet 

Håvard Hamnaberg la som første manifestering 

av samarbeidet fram et krasst 

resolusjonsforslag på forrige lørdagsmøte 

i Storsalen, undertegnet av alle de fire 

organene. 

«Kollegiet (...) har rett og plikt til å uttale 

seg om saker som vedgår samfunnet forøvrig 

(...) Storsalen oppmodar med dette 

NTNU til å bryte tausheten. Handlingas 

tid er inne.», het det i forslaget.UD 

ENGASJERTE OM ENGASJEMENT: Lederne i Trondheims mest sentrale 

studentorganer forstår ikke hvorfor NTNU er redde for ta standpunkt. 

F.v.: Øystein Mørch, Håvard Hamnaberg, Christian Fjellstad og 

Kristian Wright Kristoffersen. (Foto: Halldor Gjernes) 

teknologiledelse forskes det i spillteori. 

Metoden har tradisjonelt blitt brukt i analyse 

av økonomiske markeder, men 

professor II Stein Wallace mener spillteori 

godt kan brukes for å forstå kompliserte 

internasjonale konflikter. 

– For å mekle i en konflikt må man 

kjenne partene og årsakene til at de 

handler som de gjør. Men diplomoppgaver 

om fred i Midtøsten vil nok ikke 

få så mange tilslag, sier Wallace lakonisk. 

Amanuensis Trond Andresen ved 

Institutt for teknisk kybernetikk er imidlertid 

skeptisk til å teknifisere Midtøstenkonflikten. 

– Det er en gedigen avsporing å bruke 

matematiske modeller i en ren politisk 

konflikt, hevder Andresen. Han har imidlertid 

anvendt kybernetiske teorier for å 

forstå den voldsomme veksten i det 

amerikanske aksjemarkedet. 

– Her kan kybernetikken i stor grad 

tilføre noe, fastslår Andresen. Likevel 

ønsker han at teknologer engasjerte seg 

mer for et fredeligere samfunn. 

– La ingeniørene bygge en tunnel 

mellom Gaza og Vestbredden, oppfordrer 

den engasjerte akademikeren. 

En bedre samfunn 

Sintef har «Teknologi for et bedre 

samfunn» som motto. Men i hvilken 

grad har Sintefs teknologi bidratt til en 

bedre verden? 

– Vi engasjerer oss i miljøteknologi, 

forteller direktør Gunnar Sand. Da hans 

forskere jobbet med sortering av søppel 

kom noen på at teknologien kunne 

brukes for å lage bedre mineryddingsutstyr. 

– Dette er flott, slike ideer får støtte 

hos oss , forsikrer Sand. Han synes ikke 

det er et problem at Sintef også har oppdrag 

for forsvarsindustrien. 

– Det norske forsvaret driver fredsbevarende 

virksomhet. Da er det viktig 

å ha skikkelig utstyr, avslutter direktør 

Gunnar Sand.UD 

Nyheter 

5

Tapirs verste resultat på 30 år 

Rabatt på utenlandske bøker og 

nytt kalkulatorreglement på 

NTNU førte til SiT Tapirs verste 

resultat på 30 år. 

AV MORTEN BERTELSEN 

mortenb@underdusken.no 

Tapir, som driver bokhandel, forlag, 

trykkeri og storkiosk på lærestedene i 

Trondheim, oppnådde i fjor et årsresultat 

på minus 760 000 kroner mot pluss 4,3 

millioner kroner året før. Administrerende 

direktør Hans Gunnar Auganes gir følgende 

forklaring til tilbakegangen på 118 prosent: 

• Kalkulatorsalget sank med en halv million 

kroner etter at NTNU forbød bruk av store 

og dyre kalkulatorer på eksamen. I tillegg 

kommer en generell inntektssvikt på vel 

fem prosent. 

• Et nytt datasystem på forlaget ble 

FAKTA RESULTAT 2001 (tall i millioner) 

Samskipnaden (SiT) morselskap 

Driftsinntekter 128,9 (2001) 114,3 (2000) 

Driftsresultat 16,8 (2001) 12,8 (2000) 

Finansinntekter 9,9 (2001) 23,7 (2000) 

Årsresultat 9,4 (2001) 22,6 (2000) 

Datterselskapene 

SiT Tapir - 0,76 (2001) 4,3 (2000) 

SiT Reiser 0,76 (2001) -- 

SiT Bolig 0,61 (2001) 0,19 (2000) 

SiT Kafe 0,02 (2001) 0,66 (2000) 

SiT Bygg 0,03 (2001) 0,07 (2000) 

Beklagelig klagebehandling 

Datastudent Sondre Skaug 

Bjørnebekk klagde på eksamenskarakteren 

i februar. I dag, over to 

måneder senere, har han ennå 

ikke fått svar fra NTNU. 

AV MARGRETHE ASSEV 

assev@underdusken.no 

– Dette strider mot regelverket, sier 

Studiedirektør Jon Walstad. Ifølge 

VENTER: Sondre Skaug Bjørnebekk er 

oppgitt over NTNUs trege behnadling av 

klagesaker. (Foto: Siv Solberg Dolmen) 

6 Nyheter 

vesentlig dyrere. 

• 3,1 millioner kroner ble gitt i rabatt på 

utenlandske bøker. 

Bokrabatten i fare 

Det betyr at Tapir må kutte kostnader og 

redusere bemanningen på trykkeriet for å 

gå i null. For studentene kan det på sikt 

bety at rabatten på utenlandske bøker 

forsvinner hvis ikke resultatet bedrer seg. 

– Vi kan ikke låne penger i banken for 

å gi rabatt til studentene. Rabatten er en 

tilbakeføring av tidligere års gode resultater, 

sier Auganes. 

Styreleder og studentrepresentant Erling 

Paulsen tror at salget har gått ned fordi 

mange studenter handler bøker på internett 

istedenfor i Tapirs butikker. Derfor vil 

styret premiere trofaste kunder, selv om 

Pauslen ikke vil avsløre hvilke konkrete 

tiltak Tapir vurderer. 

– Det er tøffere konkurranse enn 

noensinne, og vi må klare å overbevise 

studentene om at det lønner seg å handle 

hos oss. Vi har gitt oss selv to år på å nå 

tidligere års resultater, sier Paulsen. 

Stygge tall for SiT 

Også Samskipnaden (SiT), som eier Tapir, 

tjener mindre penger enn før, men går 

forsatt med overskudd - selv om det ble 

redusert med 13 millioner kroner i fjor. 

Årsresultatet for 2001 ble på 9,4 

millioner kroner mot 22,6 millioner kroner 

året før, en nedgang på 58 prosent. Det 

svake resultatet i morselskapet skyldes 

svak inntjening i datterselskapene og 

Universitetsloven har studenten krav på 

ny vurdering innen tre uker. 

Bjørnebekk er oppgitt over tregheten 

i systemet. Den langvarige prosessen 

begynte da han ba om en begrunnelse 

for karakteren fra faglærer. Etter en 

måned fikk han svar tilbake, men kun 

med hvor mange poeng han hadde 

oppnådd. Noen utdypende begrunnelse 

fikk han ikke. Universitetsloven sier at 

begrunnelsen bør komme to uker etter 

forespørsel. 

Faglærer Amund Tveit hevder at han 

ikke kjente til regelverket rundt 

begrunnelser. Nå svever 

eksamensoppgaven rundt i systemet, og 

ingen på Institutt for datateknikk og 

informasjonsvitenskap kan svare på om 

den er tatt opp til ny vurdering eller 

ikke. 

– Dette kan ha store konsekveneser 

for studenter som skal søke på nye 

studier. Kanskje nettopp denne 

karakteren avgjør om man søker eller 

ikke, eller om man melder seg opp i 

faget på nytt, sier Bjørnebekk. 

Bjørnebekk påpeker at dette ikke er 

TAPTE FEM MILL.: På ett år ble 4,3 millioner kroner i overskudd snudd til 

et underskudd på trekvart million kroner for Tapir og adm.dir. Hans 

Gunnar Auganes. (Foto: Eivind Yggeseth) 

vesentlig lavere finansinntekter. SiTledelsen 

hevder at terrorangrepene den 11. 

september er den viktigste årsaken til at 

finansinntektene dalte med 13,7 millioner 

kroner i fjor. 

– Hvis vi hadde vært på børs, ville vi 

ikke vært veldig attraktive nå, sier 

økonomisjef Jan Hoff i SiT. 

Også konsernstyreleder Bjørn Johan 

Bye ser med bekymring på avkastningen. 

– For å si det sånn: Vår inntreden i 

aktuelt i hans tilfelle. Dette er første gang 

han klager på eksamenskarakterer, og 

han understreker at han ikke ønsker å 

sløse med sensorers tid. Han synes 

allikevel det er viktig å benytte seg av 

klageretten hvis man føler seg urettferdig 

behandla. 

Evigvarende problem? 

Walstad sier at treg behandling av klager 

er et tilbakevendende tema på NTNU. 

Senest i fjor fremmet Kollegiet et forslag 

om et utvalg som skulle granske 

instituttenes overholdelse av regelverket. 

Dette utvalget har aldri eksistert. 

studentrepresentant i Kollegiet, Hanne 

Skaare Pedersen er opprørt. 

– Treg klagebehandling er et 

kjempeproblem på NTNU, og dette er noe 

Kollegiet må jobbe mer med, sier hun. 

Hvordan vet hun ikke. Bård Kjos er 

kontorsjef ved instituttet, og bekrefter at 

dette er et kjent problem. 

– Er det ikke urovekkende at instituttet 

stadig bryter loven? 

– Det er selvfølgelig beklagelig, men 

treukersregelen er vanskelig å overholde. 

aksjemarkedet har ikke vært optimal. Men 

samlet sett er årsresultatet greit nok, skjønt 

det burde vært høyere, sier Bye. 

Han forteller at konsernledelsen har 

forsikret seg om at datterselskapene ser 

alvorlig på utviklingen og jobber målrettet 

for å snu trenden. 

SiT hadde budsjettert med et overskudd 

på rundt tolv millioner kroner, eller 

cirka én prosent av forvaltningskapitalen.UD 

I datafag er det vanskelig å få tak i 

eksterne sensorer. 

Kjos tror dessuten noen faglærere 

synes klagebehandling er sløsing med tid 

som kunne vært brukt til forskning og 

undervisning.UD 

FAKTA KLAGEBEHANDLING 

Du bør be om begrunnelse fra faglærer før du 

klager på eksamenskarakteren. Begrunnelse skal 

normalt gis innen to uker etter at du har bedt om 

det. I begrunnelsen skal det redegjøres for hvilke 

prinsipper som er lagt til grunn for karakteren 

Klage på karakter må framsettes overfor fakultetet, 

tre uker innen du har fått eksamensresultatet. Har 

du bedt om begrunnelse, løper klagefristen fra 

tidspunktet du fikk begrunnelsen 

En ekstern og en intern sensor må behandle 

klagen. Ny vurdering skal skje innen tre uker etter 

at fakultetet har mottatt klagen 

Kilde: Lov om universiteter og høgskoler, kap. 10, §§ 

51-52. 

Tapir trykkeri/ScanPartner.Foto: R. Rognskaug 

«Ei oppblåst studine frå Seim 

Ankom Gløshaugen utan ei reim 

Ho blei møtt med eit nei 

Oss lurar du ei 

Det finst betre tilbod i Trondheim» 

Du jobber sikkert med å skaffe deg et levelig studieliv, men enkelte tilbud 

koster mer enn de smaker. Derfor prøver SiT å være der for deg og andre studenter 

- på deres egne premisser - og med god kvalitet til overkommelige priser. 

De som er ute etter billige lokkevarer, får heller søke lykken andre steder. . . 

www.sit.no

Spilte pc-spill i 84 døgn 

Studenter med internett på 

hybelen befinner seg døgn i strekk 

i gisselsituasjoner og eventyrslott. 

Datamaskinen er blitt et vindu inn 

i en annen verden som synes mer 

interessant enn studier og venner 

av kjøtt og blod. 

AV HANS ØRNES 

ornes@underdusken.no 

Mens dataspill for de fleste er en 

fritidssyssel, kan det utvikle seg til 

avhengighet for andre. Ingen vet hvor 

Illustrasjon: Ingvill Stensheim 

8 Nyheter 

mange det gjelder, man vet bare at det er 

et stadig økende problem. Noen studenter 

lever et dobbeltliv på nett, som antiterrorpoliti, 

alvetrollmann eller general. 

På kjøret 

«Jonas» er en vanlig student ved NTNU, 

men det siste året har han ikke vært så 

ofte å se på lesesaler og i auditorier. De 

to foregeående semestrene har vært viet 

rollespillet EverQuest. 

– Jeg begynte 4. januar i fjor. Siden da 

jeg en total spilletid på 84 døgn. Jeg har 

hatt noen spillefrie perioder, så tilsammen 

skulle det bli omtrent et år med spilling, 

sier «Jonas». 

2016 spilletimer og 42 spilleminutter 

har det altså tatt å bli en «Level 60 Arch 

Mage» - for å bruke spillsjarong. Altså godt 

over et norsk årsverk. 

– Jeg har nok hatt et problem, ja, sier 

studenten og bruker uttrykk som ramla på 

kjøret om de verste periodene. Da han satt 

40 timer i strekk. Eller da han satt 14 timer 

om dagen flere dager på rad. 

– Men det som er med EverQuest er 

at du blir så sinnsykt avhengig. Du kan 

alltid bli bedre og det ender aldri, forklarer 

han. Derav navnet på spillet. 

Virkelighetsflukt 

«Jonas» mener han har spillingen under 

kontroll nå. Det betyr for tiden fullstendig 

spillestopp. Men han kommer ikke til å 

slutte med dataspill. Det kan hende han 

prøver EverQuest igjen, i mer kontrollerte 

former. 

– Jeg har alltid hatt en svakhet for 

dataspill helt siden Commodore 64. Ever- 

Quest er jo spennende. Det er god 

underholdning og man opplever et 

kameratskap med de andre spillerne. 

Spillet er slik at gjerne 60-70 spillere må 

jobbe sammen. Det er et alternativ til TV, 

mener han. Men når spillet blir en 

virkelighetsflukt, der de daglige problemene 

forsvinner, mener han problemene kan 

oppstå. 

– Man blir asosial og begynner å 

prioritere spilling framfor venner. Jeg har 

opplevd å tenke på fest at nå er det på tide 

å komme seg hjem - nå skjer det ting på 

EverQuest som jeg ikke vil gå glipp av, sier 

«Jonas». Det gjorde at han fant ut at han 

hadde et problem. Det og at venner fortalte 

at de var bekymret for han. 

– Jeg er glad for at jeg ikke begynte å 

spille de første årene jeg gikk i Trondheim, 

slik at jeg rakk å bygge meg et sosialt nettverk. 

Ellers er jeg ærlig talt ikke sikker på 

hvor det hadde endt, sier han med et skjevt 

smil. 

Innhentet av det virkelige liv 

«Jonas» er sikker på at problemet er større 

enn folk aner. Mange klarer å opprettholde 

en normal fasade selv om de lever en større 

del av livet på nett enn i virkeligheten. Og 

de lever ikke bare i EverQuest-verdenen. 

Det fins en mengde spill som er like fengslende, 

bare på andre måter. Og det er ikke 

bare ungdom og studenter det gjelder, han 

har møtt alle typer mennesker på nett. 

– I guildet mitt fantes det arbeidsledige, 

tolvåringer, en som jobbet på casino, to 

stykker med doktorgrad. Og de var alle 

venner i en virtuell verden, forklarer han. 

Men før eller siden finner de ut at de må 

passe på de virkelige vennene også. 

Kanskje få orden på livet sitt. Få en jobb. 

Slutte å spille. 

– På EverQuest har vi et sitat vi bruker 

når folk takker for seg: «Real life gets you 

in the end.» Men det varer som regel bare 

noen måneder før de er tilbake igjen.UD 

FAKTA NETTSPILL 

Rollespill: Man spiller en person som samhandler 

med andre spillere (EverQuest, Anarchy Online, 

Diablo II) 

Skytespill: På egen hånd eller i lag skal man kjempe 

mot hverandre og som regel drepe hverandre 

(CounterStrike, Quake, DeltaForce) 

Strategisspill: Bygg et bærekraftig og slagkraftig 

samfunn som kan utrydde de andre spillerne 

(Warcraft, Age of Empires, Starcraft) 

Føler du at du har et spilleproblem? Ta kontakt 

med SiTs (Samskipnaden) Psykososiale helsetjeneste 

for en prat 

Advarer mot nettet 

Overlege Hanne Gro Wenzel ved Brøset 

psykiatriske poliklinikk mener studenter 

bør være på vakt mot å tilbringe for mye 

tid på internett. 

AV HANS ØRNES 

ornes@underdusken.no 

Hun er psykiater og medlem av forskningsgruppen 

ved Institutt for psykiatri og medisinske 

adferdsfag på NTNU. Hun tror studenter er mer 

utsatte for «nettavhengighet» enn andre. 

– Flere studenter som kommer hit for å 

snakke om problemene sine, viser tegn på 

internettavhengighet og dataspillavhengighet. 

Problemet er økende. Det er vanskeligere å 

oppdage hos studentere siden de har en så fri 

studiesituasjon. Jeg tror også at studentilværelsen 

ikke alltid er like lett, og da er det mange som 

liker å kunne ta rollen som en som seirer over 

demoner og drager. Man får en bekreftelse man 

kanskje ikke får gjennom studiet. 

Hun tror spillene gir en opplevelse av 

mestring, men også en intellektuell stimulering 

idet man må ta valg, bygge relasjoner med andre 

spillere, og få samfunn til å fungere. Faren er når 

dette blir en alternativ virkelighet for spilleren. 

– Man kan få psykososiale skader når 

spillingen tar overhånd. Relasjoner til andre 

mennesker svekkes. Fysisk kan man skades av 

dårlig kosthold og å sitte oppe lang tid i strekk. 

Noen få lever seg også langt inn i spillverdenen, 

De vanskelige vennene 

kommentar 

Joakim Ziegler Gusland 

Du sitter en kveld i godt lag. Gjengen er samlet, 

og nostalgien sitter løst. Gamle historier som 

smaker av sommer. Som da du og bestekameraten 

din sendte hverandre til legevakten over 

nintendokontrollen. 

– Hvor er han for tida, egentlig? er det en 

som spør 

– Søren om jeg veit, sier du. Han driver vel 

med sitt. 

Selvfølgelig driver han med sitt. Dessuten 

vet du godt hvor han er. Han sitter der han stort 

sett sitter. Innestengt på et lite rom. Oppslukt av 

datamaskinen. Eller er det ølen? Eller reven? 

Samme det. 

Kameraten din har et problem. Som mange 

andre har han mistet kontakten med samfunnet 

rundt seg. Kanskje har han også flyktet fra 

virkeligheten. I sin lille borg har han full kontroll 

over omgivelsene. Han er avhengig av 

tryggheten i sin fantasiverden, og livredd 

virkårligheten i den virkelige verden. Mannen er 

men disse har gjerne andre problemer i tillegg. 

– Fins det håp for studenter med spilleproblemer? 

– Å ja! Det fins effektive behandlinger for disse 

problemene. Men motivasjonen må komme 

innenfra: Man må ville slutte. Ved å ta kontakt 

for å få hjelp tar man ansvar fordi man vet at 

spillingen har blitt et problem. Da er man på god 

vei. 

– Hva slags faresignaler bør man være på vakt 

for? 

– Hvis folk forsvinner inn på hybelen og 

man blir vanskelig å få kontakt med. Man slutter 

å følge studiene. Mange snur døgnet fordi de ikke 

får avsluttet spillet. Hvis man ikke får spilt er 

ikke dagen noe verdt. Man kan sammenlikne det 

med avhengighet av rusmidler, så man kan også 

oppleve abstinenser. 

Wenzel tror de såkalte rollespillene oppleves 

som mest fengslende. Fellestrekket for spillene 

er at de er en virkelighetsflukt, og spillprodusentene 

vil jo gjerne fange folk. Og psykiateren tror 

det er store mørketall omkring problemet. 

– Det er nok fler enn vi er oppmerksomme 

på, for det er vanskelig å vite hvor grensen går. 

Hjemme hos meg blir det jo spilt mye data: Jeg 

syns jeg hører «Construction completed! 

Construction completed!» hele tiden så man 

nesten hører det i søvne. 

– Har du forsøkt disse spillene selv? 

– Jada. Og jeg kan godt skjønne at folk syns 

det er moro.UD 

syk. Han trenger hjelp, og er ikke i stand til å 

oppsøke den selv. Og du er klar over det. 

Du er faktisk så klar over det at du helst 

ikke vil bli minnet på det. Samvittigheten vil ha 

sin bit av kaka, og det hender den biter vel 

hardt. Hva vil den deg egentlig? Det er da ikke 

din feil at han har gravd seg inn i sin egen 

fantasi. Skal du holde ham i hånden hele livet? 

Du er da ikke mora hans. 

Sannheten er at du vet inderlig godt hvorfor 

det kniper litt magen og stikker litt i hodet. Det 

er fordi du valgte den enkle løsningen. Selvfølgelig 

kan du ikke klandres. Fyren ble jo helt 

asosial. At han trengte et tupp i ræva var ikke 

vanskelig å se, men hvorfor skulle skoen være 

din? Dessuten er du komfortabel med slik det er 

nå. Det er det det handler om. Å være sosialt 

komfortabel. Å slippe å måtte omgås de slitsomme, 

de vanskelige vennene. Da er det greiere 

å bare la dem gå. Trenger han hjelp, så 

finner han den. Dessuten har du ikke tid. Men 

samvittigheten er en klegg. Du vet hva du må 

gjøre for å bli kvitt den. Det koster deg en kveld, 

en kopp kaffe og et par ærlige ord. 

– Se å søk hjelp, kamerat, kan du si. Det 

smaker nok mer enn det koster, skal du se. De 

vanskelige vennene er dem som virkelig trenger 

en venn. 

mitt forskningsprosjekt 

Navn: Gunnar M. Lamvik 

Stilling: Forsker ved SINTEF 

Teknologiledelse 

Alder: 37 

Utdannelse: Mag.art. (UNIT) og 

Dr.art. (NTNU) 

– Hva forsker du på? 

– [På en dårlig telefonlinje fra Portugal] Jeg 

forsker på den norske sjømannen, som er filippinsk. 

– ? 

– Det finnes 22 000 filippinere på norske båter, 

men vi vet fint lite om dem. Jeg har blant annet 

forsket på hvordan de klarer å være familiefedre og 

samtidig være mye borte fra familien sin. 

– Hva har du funnet ut? 

– Når et norsk rederi hyrer en filippiner, hyrer 

det samtidig hele slekta hans. Den filippinske 

sjømannen er et familieforetak, og han er villig til 

å ofre veldig mye for de hjemme. Dette bør få 

konsekvenser for rederiene, som jeg mener bør ha 

flere tiltak overfor familiene og ikke bare den 

seilende, som for eksempel utdanningsstipend til 

barna hans. 

– Hvorfor begynte du med dette? 

– Norges rederiforbund ville vite mer om 

filippinske sjøfolk. Vi vet at den norske sjømannen 

er filippinsk, men vi aner ikke hvilken effekt 

arbeidsforholdet har på det lokalsamfunnet han 

kommer fra. 

– Hvordan er en forskers hverdag? 

– Veldig variert. Da jeg skrev oppgaven tilbragte 

jeg halvannet år på Filippinene og seilte med tifemten 

forskjellige båter. Den lengste turen var fra 

Rotterdam til Singapore. Nå jobber jeg mest inne 

på kontor, med flere mindre prosjekter om sjøfart. 

Den største forskjellen er at jeg jobber sammen med 

andre nå. Under feltarbeidet var jeg helt alene, og 

det kan være litt ensomt. 

– Hva må til for å bli en god forsker? 

– Nysgjerrighet og ydmykhet overfor de du 

studerer. Du kan ikke trenge deg på folk som klarer 

seg utmerket godt uten din hjelp. Det er ikke dyr 

eller tekniske ting vi snakker om. 

Av Morten Bertelsen 

Nyheter 

9

S E 

Vanskelig å skaffe sponsorpenger 

To tredjedels hurratur på norske 

bedrifters regning? Det er ikke 

hverdagen, selv for ind.øk.-ere 

AV GUDMUND BARTNES 

bartnes@underdusken.no 

Det er tradisjon for å reise på ekskursjon i løpet 

av den femårige sivilingeniørutdannelsen. Ofte 

går turen til utlandet, og som regel sponser 

bedrifter mye av den. Men det har vært verre 

å skaffe penger til årets tur. Det betyr frem med 

snekkerbuksa og på med verkstedjakka. Det kan 

Torgeir Svae bekrefte. 

– Vi er ikke så attraktive som vi en gang var. 

Markedsverdien er lavere, sukker ind.øk.studenten. 

For tredje klasse ved linjen for Industriell 

økonomi og teknologiledelse skulle turen gå til 

Kina og Hong Kong. 25 prosent av pengene 

skulle de få gjennom en rekrutteringsdag, der 

studentene som før hadde den kanskje høyeste 

markedsverdien ved NTNU, solgte seg selv. 

– Vi var i kontakt med 250 bedrifter og det 

var mye interesse. Men det var tidlig i fjor 

høst. Nedgangstider etter 11. september gjorde 

at de fleste trakk seg, forteller Torgeir Svae som 

har ledet arbeidet med å samle inn penger. 

Dermed går turen «bare» til Beijing. 

Svae forteller videre at det var budsjettert 

med en inntekt på 200 000 kroner på denne ene 

rekrutteringsdagen. Turens totale budsjett er på 

800 000 kroner, og ettersom arrangementet ble 

avlyst gikk det som måtte gå for ind.øk.studentene: 

Rykk tilbake til start! 

NEDENOM...: og hjem for ind.øk. - Markedsverdien er lavere, 

sukker Torgeir Svae. (Foto: Anders Hanevik) 

På med arbeidsklærne 

Og tilbake på startstreken måtte studentene 

pent plukke av seg silkehanskene og gjøre 

jobben selv. 

– Vi har hatt dugnader, blant annet for Toro. 

Der fikk vi inn 10 000 kroner til turen, som er 

en tredjedel fag og resten moro. 

I tillegg til dugnader får studentene penger 

fra Bindeleddet, linjeforeningen til ind.øk., og 

tilskudd fra instituttet. 

Det er 83 studenter som reiser og turen 

koster rundt 9500 kroner per snute. Egenandelen 

er 6000 kroner, noe som er 1000 kroner høyere 

enn planlagt. 

– Dette er en konsekvens av at rekrutteringsdagen 

ble avlyst, og at det er vanskeligere å 

skaffe penger, forklarer Svae. 

Alt var bedre før 

– Det var lettere i fjor, forteller Lars Nesje 

Grimsmo, som samler inn penger til energi- og 

miljøstudentene. 

Selv om det er verre ligger de likevel i rute. 

– Vi har fått penger gjennom å selge 

kompendier vi har produsert selv. Dessuten har 

vi arrangert en rekrutteringsdag for energi- og 

miljøstudenter, den fikk vi inn en del penger 

på, og vi selger annonser til programmet for 

turen. Vi får også noe tilskudd fra instituttet. 

Med alt dette kommer vi under grensen på 

5000 kroner i egenandel, forteller Nesje 

Grimsmo. 

Også han tror 11. september og nedgangstider 

er noe av forklaringen på vanskene med 

å skaffe penger til ekskursjon. 

– Sammen med at det er nedgangstider 

kjemper stadig flere foreninger om bedriftenes 

penger her på NTNU. Det øker naturligvis 

presset, mener Grimsmo.UD 

Nytt fra provinsen 

Tromsø uten midler 

63 prosent av midlene i den årlige tildelingen til 

bygging av studentboliger gikk til Oslo og Akershus. 

Tromsø fikk ingenting. 

– Er det Utdannings- og forskningsdepartementet 

sin oppgave å løse boligkrisa i Oslo? spør Kari 

Mette Darell Eliassen, styreleder i Samskipnaden i 

Tromsø (SiTø). Hun mener tildelinga er særlig synd 

for par med barn. 

– Vi vet at det er en skrikende mangel på leiligheter 

for par med barn, og sammenholdt med en 

dårlig barnehagesituasjon er Tromsø en ganske 

fiendtlig studentby for par med barn, sier hun. 

Ifølge henne ønsker ikke par med barn å bo på 

dublett, noe som har ført til et større press på treog 

fireroms-leilighetene.Et alternativ til statsstøtte 

er å ta opp lån. Dette vil imidlertid føre til urimelige 

husleier. 

Utropia 

Kutt i utdanningen for kunststudenter 

Regjeringen vil kutte et år av grunnutdanningen ved 

Musikkhøgskolen. 

– Effektiviseringspresset er anti–kunstnerisk, 

anti–kulturelt og anti–menneskelig, sier rektor Jens 

Harald Bratlie. 

– I et lesefag kan man selvsagt effektivisere 

tiden. Men man kan ikke effektivisere en modningsprosess 

innen kunstfag, sier Silje Marie Skeie, leder 

av Studentutvalget (SUT) ved Norges musikkhøgskole. 

Sangstudenten og SUT–lederen er opprørt over 

at regjeringen på fredag foreslo at også musikk– og 

kunstutdanningene skal endres som følge av 

Kvalitetsreformen. Dersom regjeringens forslag 

vedtas i Stortinget, vil også disse utdanningene få 

en gradsstruktur basert på en treårig bachelor– og 

en toårig mastergrad. Musikkhøgskolen opererer i 

dag med fireårig kandidatutdannelse med påfølgende 

toårig hovedfag eller diplomstudium for de 

studentene som slipper gjennom nåløyet. 

– De fleste her bruker all sin tid på utdannelsen. 

Studentene vil ikke kunne nå samme nivå etter tre 

års utdannelse som de nå klarer på fire år, konstaterer 

Skeie. 

Universitas 

Utestengt fra krigsherjet hjemland 

De ti palestinske studentene i Bergen har ingen 

mulighet til å reise hjem i sommer. To av dem blir 

ferdige med gradene sine denne våren. Det betyr at 

de ifølge regelverket vil stå uten oppholdstillatelse 

i august. 

– Ingen palestinere kommer til å bli 

tvangsreturnert så lenge situasjonen er slik som nå, 

sier Tone Hoffmann, saksbehandler i UDI. Ayman 

Abu Mustafa blir denne våren ferdig med sin 

mastergrad i historie. Han er en av ti palestinske 

kvotestudenter i Bergen. Ifølge regelverket til 

Utlendingsdirektoratet (UDI) går oppholdstillatelsen 

hans ut 31. august. 

– På åtte år har jeg bare sett familien min i noen 

timer, så jeg skulle gjerne dratt hjem. Akkurat nå er 

det helt umulig, forteller han. 

Studvest 

Nyheter 

11

Medisinsk fjellvri 

Strengt tatt: Du treng ikkje sitje på 

lesesalen heile tida for å bli lege. 

Du kan for eksempel gå opp på eit 

høgt fjell i eit framandt land. 

AV HÅVARD HAMNABERG 

hamnaber@underdusken.no 

12 Nyheter 

Oksygendiffusjon i lungene. Høyrest 

det spanande ut? Kanskje dersom det 

tek deg til Andesfjella. Det gjer det i alle 

fall for seks medisinstudentar ved 

NTNU. I romjula set dei kursen mot 

Aconcagua, det høgste fjellet i verda 

utanfor Asia. 

Føremålet med turen er å forske på 

korleis høgdeopphaldet påverkar 

GROMGUTAR: Medisinstudentane Håvard Jendem, Are Løset, Ola Hofseth, Kristian Sørensen, Nils J. Berg 

og Christian Kahrs skal på fjelltur i Andesfjella. (Foto: Anniken C. Mohr) 

kroppsfunksjonar, noko som er interessant 

i høve høgdesjuke. Forskinga på 

dette feltet er mangelfull i dag, og 

studentane har god støtte i vegleiaren 

Alf O. Brubakk. 

– Det har vore gjort forsøk på dette 

tidlegare, men resultata er ikkje 

eintydige, seier Håvard Jendem. 

Den originale 

RINGEN 

for sivilingeniører 

og sivilarkitekter 

Produsent og leverandør 

siden 1928 

Pris: 1190,- 

Forskingsentusiastar 

Håvard og Kristian Sørensen går i fjerde 

klasse på medisinstudiet ved NTNU, og 

var dei som fekk ideen. Dei skal bruke 

resultata i samband med hovudoppgåvene 

sine, som blir skrivne i femte 

årskurs. Etter kvart kom fleire til, alle 

frå andre klasse. Dei er alle såpass 

interesserte i medisinsk forsking at dei 

kan tenke seg å bruke dei innsamla data 

til eigne hovudoppgåver. 

Gutane meiner resultata kan bli betre 

når det er medisinstudentar som er 

forsøkskaninene, fordi det kan vere 

vanskeleg å halde på fokus når effekten 

av høgda kjem med mellom anna 

svekking av konsentrasjonsevna. 

Men er det eigentleg forskinga som 

er drivkrafta, eller er det mulegheitene 

for å få seg ein gromtur som har pensa 

dei inn på dette prosjektet? 

– Det er vel begge deler. Det er ikkje 

dumt med ein tur, men fagfeltet er 

svært interessant. Det er også morosamt 

dersom vi kan finne ut noko som ikkje 

er vist tidlegare, seier Kristian. 

Aconagua er 6959 meter høgt, og 

sjølv om det ikkje er ein utfordrande tur 

reint klatremessig, er det ei tøff fysisk 

utfordring.UD 

GULLSMED 

DAHLSVEEN 

Eirik Dahlsveen, Butikk og verksted 

Olav Tryggvasonsgt. 24, Tlf. 73 52 58 06 

Historien om et billig Pirbad 

Nå koster det 50 kroner for studenter å 

besøke Pirbadet. Vel å merke hvis du 

betaler deg inn på hverdager før klokka 15 

og etter klokka 19.30. 

AV GØRIL FORBORD 

gorilf@underdusken.no 

Her følger historien om hvordan avtalen kom i stand: 

Tidligere konsernstyreleder Åse Birgitte Haugen 

i Samskipnaden (SiT) var invitert til en IAESTEmiddag 

tidligere i vår. Til bords hadde hun Gerhard 

Dahlen, Pirbadets styreleder. De kom i snakk om 

nettopp Pirbadet, hvor fint det var blitt men samtidig 

veldig dyrt for studenter. Gerhard Dahlen var 

enig. 

Slutt på hybelsnylting 

I disse dager kontrollerer Samskipnaden 

(SiT) at beboerne på studentbyene faktisk 

studerer. For mannen som har bodd billig 

på hybel i 14 år betyr det takk og farvel. 



– Noen steder har hatt svært lange ventelister nå. 

De subsidierte boligene våre er jo blitt veldig gunstige 

i forhold til resten av markedet, sier Cathrine 

Kristiansen som er leder for SiTs utleieavdeling. 

Det er det en del som har visst å benytte seg av. 

Et av skrekkeksemplen er ifølge Kristiansen mannen 

som bodde på en av studentbyene i 14 år, og som 

ikke hadde tatt et eneste vekttall de siste åtte årene! 

Årsaken til at slike tilfeller ikke har blitt oppdaget, 

er at SiT ikke fant det nødvendig med kontroll siden 

– Det må da gå an å få i stand en studentrabatt, 

mente Åse Birgitte. 

Gerhard var svært positiv. 

Etter middagen ble de enige om å møtes sammen 

Velferdsdirektør Suzette Paasche for å diskutere 

mulighetene for en slik studentrabatt. Møte ble det, 

og til enighet kom de. 

- Vi er veldig fornøyd med at Pirbadet var 

positive og at vi har fått i stand avtalen såpass kjapt, 

uttaler Haugen. 

- Det er kanskje litt dumt at de student-ene som 

allerede har kjøpt måndeskort og sesongkort ikke 

får tilbakebetalt penger. Jeg syns vi må være fornøyd 

med at vi har fått rabatt, fortsetter hun. 

Og nå kan altså du nyte godt av studentrabatten 

som ble til i etterkant av et helt tilfeldig møte over 

en bedre middag.UD 

STUDENTRABATT: Tidligere konsernstyreleder Åse Birgitte Haugen nyter godt av studentrabatten hun, 

Samskipnaden og Gerhard Dahlen har fått i stand på Pirbadet. (Foto: Anniken C. Mohr) 

presset var så lite på boliger. 

De siste to månedene har imidlertid SiT sendt 

ut brev til alle sine beboere med krav om å 

dokumentere studentstatusen. Det skjedde etter 

sterke signaler om at det var en del blindpassasjerer 

rundt omkring. SiT mente de måtte gjøre noe når 

gjennomstrømingen ble svært lav, og det ble mer 

og mer attraktivt å bo i subsidierte leiligheter og 

hybler. 

For folk på Berg studentby gikk fristen nylig ut 

for å bevise at de er studenter. Da hadde 20 personer 

sagt opp leiekontrakten sin på eget initativ, mens 

tre ikke var fullt så velvillige og blir kastet ut av SiT. 

Neste «by» ut er Moholt, hvor utleieavdelinga også 

forventer å avsløre snyltere. 

– Det kommer nok til å bli en del ledige boliger 

etter aksjonen. Vi har et håp om å ordne opp i 

boligsituasjonen så vi kan ta inn flere studenter til 

høsten, avslutter Kristiansen.UD 

under dusken for... 

75 år siden 

Hr. redaktør! 

På grunn av mistenkeliggjørelser 

fra flere hold må jeg be om redaksjonens 

bevidnelse for at jeg ikke 

er ophavsmann til artikkelen 

under ovenstående titel i forrige 

nr. eller de tilføiede bemerkinger 

under signatur «Kiki». J. Jervell 

Grimelund Den forlangte bevidnelse gis herved. Vi 

skal på hr. Grimelunds anmodning ennvidere bevidne 

at han tross navnelikheten ikke er beslektet eller identisk 

med den velkjente forbryder Peter Hansen som den 17. 

januar 1878 skjøt en rotte fra bakhold i gårdsrummet 

Indherredsveien 192. Red. 

25 år siden 

Politiske slagord 

Vi i UD meiner det er på tide at 

dei fem politiske gruppene i 

Storsalen treng kvart sitt 

slagkraftige slagord fremfor 

valet i Samfundet 23. april. 

Raud Front: Gjør Studentersamfundet 

til et slag i trynet på 

Bresjnev - Stem Rød Front. TKFS: Efter moden 

overveielse stemmer dannende studenter på TKFS! 

Grønt Gras: Ja til resirkulasjon - Nei til kremasjon! 

KUL: Fram for en korrekt analyse av strasbourgertesene 

- Stem KUL! Sosialistisk front: Styrk 

valdsapparatet - Stem Sos.front! 

10 år siden 

Jentejakt 

«ESKORTE. Dannede unge pige 

i alle aldre ønskes som følge til 

bankett...», lyder oppslaget på 

byens læresteder i det siste. Det 

er 4. Elektro på NTH som 

klemmer til med denne 

nyskapende formen å fikse 

damer på.» 

Nyheter 

13

14 Nyheter 

smånytt 

Ingen store planer 

Bjørn Bye skal leie millionverksemda 

Samskipnaden (SiT). 

Han kan ikkje love nokon revolusjon. 

Onsdag 10. april blei Bjørn Bye vald til 

leiar av Konsernstyret i Samskipnaden 

(SiT). 

– Eg vil fokusere på at styret skal 

fungere godt saman, seier Bye. 

Ei av utfordringane blir å passe inn 

i systemet, og å få prosessane til å 

fungere som dei skal. Bye lovar også å 

skjele meir til Velferdstinget sitt 

arbeidsprogram. Han er ikkje uroa over 

mulegheitene for samarbeid etter at det 

er komme nye studentmedlemmer i 

Konsernstyret: 

– Vi er alle sosialdemokratar, så eg 

trur vi kan einast om sams mål for samskipnaden. 

Det blir spennande å få inn 

kritikarar utanfrå, er Bye sin kommentar. 

Godt honorert 

Vervet som konsernstyreleiar er ikkje 

lønna. Derimot får Bye eit styrehonorar 

på 90 000 kroner. 

– Det er jo ikkje nokon regel for kor 

mykje ein skal jobbe, men det blir nok 

Samordna internettopptak 

To av tre som i år ønsker å begynne på 

høyere utdanning, har søkt plass via 

internett. Ved søknadsfristens utløp 15. 

april hadde nær 50 000 nett-søknader 

tikket inn til Samordna opptak, skriver 

NTNUs nettavis. Du kan også svare på 

om du vil ha plassen over webben. 

– Nå er det slutt på å måtte bli 

hjemme og våke over postkassen halve 

sommeren, sier Henrik Rødsæther i 

Samordna Opptak til Computerworld. 

TrønderBanen 

…hver time 

til Gløshaugen 

TOPPJOBBEN: Etter seks år i studentpolitikken, blei Bjørn Bye vald til styreleiar i SiT. 

(Foto: Halldor Gjernes) 

nokon timar i veka, meiner hovudfagsstudenten 

i samfunnsøkonomi. 

Går på sjuande året 

Merittlista til Bye er lang. Karrieren i 

13 000 krever 

studentrabatt 

Over 13.000 ungdommer har skrevet under 

på krav om et bedre kollektivtilbud. 

Underskriftene er samlet inn gjennom 

en internettkampanje kalt jatilrabatt.no. 

Natur og Ungdom, Norsk Studentunion, 

Studentenes Landsforbund og Elevorganisasjonene 

står bak kampanjen. 

Organisasjonene krever gjeninnføring 

av studentrabatt på NSB og Nord- 

Norgebussen, samt innføring av den 

varslede nasjonale ungdomsrabatten for 

lokal busstrafikk, skriver Klassekampen. 

TrønderBanen 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no 

Studentdemokratiet byrja i 1996 med 

verv som fakultetstillitsrepresentant på 

SVT, før vegen gjekk via Studenttinget 

og Velferdstinget til Konsernstyret. Der 

tek han no til på tredje året.UD 

NTNU og HiST skal tjene 

på «Eureka!» 

Statsråd Kristin Clemet vil at universitet 

og høgskoler skal få lov til å tjene penger 

på forskeres egne oppfinnelser. 

I dag er det de ansatte som sitter med 

retten til å tjene penger på sine oppfinnelser. 

Men dersom Clemets forslag går 

igjennom, betyr det at forskerne må dele 

eventuelle inntekter med sin arbeidsgiver. 

Forslaget kommer i kjølvannet i det 

såkalte Bernt-utvalget, som foreslo økt 

kommersialisering av forskningsresultater. 

Tapir boikotter 

israelske varer 

SiT Tapir sendte i forrige uke to kasser 

Jaffa-appelsiner i retur, og innfører nå 

jevnlige stikkontroller mot israelske varer. 

Heretter skal det ikke finnes varer fra 

Israel i storkioskene på lærestedene. Men 

det er ikke nødvendigvis starten på en etisk 

forsvarlig forretningsdrift i Tapir, skal vi 

tro styreleder Erling Paulsen i Tapir. 

– Det har aldri vært diskutert i styret. 

Jaffa-saken ble avgjort av storkioskene, 

ikke oss, sier den tidligere ISFiT-nestlederen. 

For «flinke» Harvardstudenter 

Altfor mange studenter ved det 

prestisjetunge universitetet Harvard i 

USA får karakteren A på eksamen. Nå 

har ledelsen nedsatt en komité som skal 

gjenopprette æren til karakteren B, 

skriver avisa New York Times. 

Universitetspresident Lawrence H. 

Summers mener dagens skala gjør det 

vanskelig å skille de virkelig gode 

besvarelsene fra de veldig gode. 

Plassert på vent 

Kollegiet, NTNUs styre, vedtok onsdag 

å vente med den endelige fordelingen av 

studieplasser ved siv.ing.-studiet til 

søkertallene er klare, skriver Innsidaut. 

200 av plassene skal foreløpig ikke 

fordeles før en ser hvilke linjer som i år 

har ekstra mange søkere, dette for å ha 

muligheten til å justere opptaksrammene 

for de ulike linjene når søkertallene er 

klare. Den totale opptaksramme er på 

1475 studenter, det samme som i fjor. 

AF Gruppen 

Tlf: 23 03 79 50 

Web: www.afgruppen.no 

E-post: firmapost@afgruppen.no 

Ny ISFiT-leder 

Et lite rollebytte innad i styret var alt som 

skulle til, og vips fikk ISFiT-03 ny leder. 

Han heter Øystein Mørch. 



Mørch overtar ledervervet etter Uzma Sattar som 

ble valgt av Storsalen i høst. Den 23 år gamle 

trondheimsgutten går i tredje klasse på Energi og 

miljø på Gløshaugen. 

Sattar får den gamle 

rollen til Mørch som 

prosjektkoordinator, 

og «Challenging Attitudes» 

som Sattar stilte 

til valg på, forblir 

festivaltema. 

– Ingen dramatikk 

ligger bak avgjørelsen. 

Styret er enig og alle 

liker de nye rollene 

TAR OVER: – Æ glær 

mæ, sier Øystein 

Mørch. (Foto: Halldor 

Gjernes) 

sine, understreker den 

nye lederen. 

Han forstår at et 

lederbytte kan virke 

litt spesielt, men 

mener forandringen 

har lite å si siden 

styrets sammensetning fremdeles er den samme 

– Det er styret som sammen som utformer 

festivalen, sier Mørch. 

Uzma Sattar legger ikke skjul på at det var en 

tøff beslutning å ta, men er overbevist om at det 

absolutt er den riktige i forhold til hennes egne 

interesser og festivalen som helhet. 

– Jeg følte ikke jeg fikk brukt engasjementet 

– Hold smella, slett gjelda! 

– Den eneste måten å få u-landene ut av 

gjørma på, er å slette gjelda deres. Det 

mener stortingsrepresentant Øystein 

Djupedal (SV). 



Lørdag kastet han glans over Aksjon slett ulandsgjeldas 

(SLUG) demonstrasjon på Nordre, 

som oppfordret folk til å skrive flere postkort. 

Kort er godt 

De ti medlemmene i lokallaget i Trondheim delte 

ut postkort med bilde av en fjernkontroll på forsiden, 

og ba forbipasserende sende kortene til 

utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen med 

krav om øyeblikkelig sletting av u-landsgjelda. 

– Gjelda fungerer som en fjernkontroll landene 

i nord bruker for å styre landene i sør, påstår 

koordinator Sigrid Berg i SLUG. 

Hun er strålende fornøyd med oppslutningen 

og hevder å ha tverrpolitisk støtte fra alle 

ungdomsorganisasjonene bortsett fra FPU. 

En av dem som gledelig støttet aksjonen var 

stortingsrepresentant Djupedal. 

– Selvfølgelig skal jeg sende et kort. SV 

fremmer dette kravet ved budsjettforhandlingene 

hver eneste høst, sier Djupedal. 

mitt og de ideene jeg har på riktig måte som leder. 

Det får jeg i min nye rolle. mener Sattar. 

Uproblematisk 

For tre uker siden spurte Sattar Mørch om han 

ville bytte verv. Et enstemmig styre sendte så en 

forespørsel til Stiftelsen ISFiT om omrokkeringene. 

Det ble enstemmig godkjent. Stiftelsen velger 

formelt leder etter at Storsalen har kommet med 

sin innstilling. Dermed åpner vedtektene for det 

lederbytte som nå har skjedd. 

– Uzma er med, tema er det samme og 

forbredelsene er godt i gang. Derfor mente vi det 

var unødvendig å stille lederspørsmålet til 

Storsalen på nytt, uttaler leder i stiftelsen, Inger 

Oldervik.UD 

FAKTA ISFIT 

ISFiT er Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim 

Annenhvert år samler den mer enn 400 studenter fra mer 

enn 100 land til ti dagers festival i Trondheim 

Følgende personer sitter i ISFiT-styret: Øystein Mørch 

(leder), Per Kristian Strutz (økonomiansvarlig), Harris Utne 

(nestleder), Åshild Nygård (deltakeransvarlig), Gunhild 

Strand Molle (kulturansvarlig), Ingunn Solheim (Pr - og 

Infoansvarlig), Uzma Sattar (prosjektkoordinator) og Karin 

Dyrstad (temaansvarlig) 

Til hver festival innstilles en leder av Storsalen. Stiftelsen 

ISFiT velger lederen på bakgrunn av innstillingen fra Storsalen 

Tema for festivalen 2003 er «Challenging Attitudes» 

Festivalen varer fra 7. til 16. mars 2003 

SLUG mener at internasjonal frihandel virker 

mot sin hensikt, og krever at de rike landene i 

nord betingelsesløst ettergir gjelda til de fattige 

landen i sør. Nå oppfordrer de til å vise motstand 

mot norske myndigheters krav om strukturtilpasning 

ved sletting av u-landenes gjeld. 

Myndighetene i Norge setter blant annet krav 

om kutt i offentlige utgifter og fjerning av 

tollbarierer når de sletter gjeld. Sigrid Berg mener 

all erfaring tilsier at slike betingelser ikke fører 

til vekst i u-landene.UD 

HOLDT SMELLA: Øystein Djupedal støtter mer 

enn gjerne postkortkampanjen til Sigrid Berg og 

Aksjon slett u-landsgjelda. (Foto:Fride Haram 

Klykken) 

aktivistkalenderen 

Politisk korrekt og lite opplyst? Under 

Dusken hjelper deg til de riktige stedene: 

24.04: Frihandel eller proteksjonisme? 

SAIH Trondheim inviterer til møte om 

økonomisk utvikling og nord-sør handel. 

Rune Skarstein, førsteamanuensis ved 

Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU, 

skal snakke under temaet «Economic 

developement through free trade or 

protectionism». Amit Bhaduri fra Jawaharlal 

Nehru University i New Delhi skal 

snakke under temaet «Noth-South trade 

in the global setting». Etter dette åpnes det 

for diskusjon og spørsmål. 

Dragvoll/Aud 5 kl 19 

25.04: Februar-eksamen og kortere 

sommerferie? 

Nå skal studentpolitikeren gi høringsuttalelsen 

om inndeling av studieåret etter 

kvalitetsreformen. Går de inn for eksamen 

i februar? Vil de at sommerferien skal 

forkortes? Møt opp og følg med. Du kan 

si hva du mener også, hvis du vil. 

Samfundet/Knaus kl 18 

25.04: Cafè Nordsør: Proteksjonisme - 

skjellsord eller forutsetning for 

utvikling? 

Tilhengere av økonomisk globalisering 

hevder at fattige land må åpne grensene 

for frihandel dersom de ønsker å bedre sin 

økonomiske situasjon. Er dette fromme 

ønsker eller ny-kolonialisme? Møtet 

arrangeres i samarbeid med SLUG. 

Samfundet/Klubben kl 19 

29.04: Les til eksamen på 

Studenterhytta 

I dag åpner Studenterhytta for eksamenslesing. 

«Store Peisestue» blir gjort om til 

lesesal, og dermed har alle trondheimsstudenter 

mulighet til å kose seg gjennom 

eksamenshelvete på «hytta». Kokken Per 

serverer middag. Husk sovepose og 

leselampe! 

1.05: 1. mai-tog: Ja til studentrabatt! 

I januar steg prisen på studentmånedskortet 

i Trondheim, samtidig som regjeringen 

raserte studentrabatten på NSB og 

Nord-Norge bussen. Gå i tog bak parolen 

«Kollektivreiser - Halv pris for ungdom og 

studenter.» og krev rabatten tilbake. 

Oppmøte ved katedralskolen kl. 1245. 

www.jatilrabatt.no 

Bruk aktivistkalenderen 

aktivist@underdusken.no til å spre 

informasjon om spennende foredrag, 

møter, seminarer, utstillinger, aksjoner 

eller andre aktiviteter. 

Nyheter 

15

16 Debatt 

betenkningstid 

I Betenkningstid snakker vi med Hroar Klempe, 47 år, 

førsteamanuensis i sosialpsykologi ved NTNU. Tidligere 

professor i musikk. 

Aksel Tjora, 34 år, førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU 

Musikk for bro og strykere 

Musikk er bølger som treffer øret. Musikk er tid i 

rommet. Musikk er smal, musikk er bred. Kan 

intelligens ha noe å si for musikalitet og kvalitet? 

– Er det muligheter for en sammenheng 

mellom den tekniske og den musikalske 

intelligensen? 

Tjora: – I dag snakker man om at 

matematikk er så viktig, og at dagens 

ingeniører har så dårlige matematikkunnskaper 

at broer kommer til å dette 

ned om tretti år. Noen på Gløshaugen 

skulle lage noen konstuksjoner, og se 

sammenhenger mellom svingninger og 

egenfrekvenser. De så på tall i tabeller, 

og det var vanskelig å finne ut av hele 

prosjektet. Så gjorde de om tallene sine 

til lyd og begynte å lytte til disse tonene 

som da gikk parallelt. De fant ut at 

dette var en utrolig god måte å analysere 

disse størrelsene på. Mennesker er jo 

veldig gode til å oppfatte harmoni og 

disharmoni. Ved hjelp av dette fant de 

disse forskjellene i parameterne som de 

var ute etter. Man kan derfor stille 

spørsmålet andre veien: skulle man ha 

mer musikk på sivilingeniørstudiet for 

å få sikrere broer i framtida? Ikke med 

det sagt at musikk er matematikk, men 

at det handler om en type forståelse for 

noe romlig. 

Klempe: – Blant mange andre har 

filosofen Leibniz vært inne på temaet. 

Han var den første som snakket om det 

ubevisste. Han mente at musikken er 

en ubevisst telling. Han etablerte også 

en fortid i forståelsen av musikk, og 

delvis en framtid. Fortiden med det 

matematiske og fremtiden med det 

ubevisste. 

– Dette er er altså noe som går langt 

tilbake. Aristoteles delte en streng i to 

og fikk en oktav. Pythagoras sa at alt 

var tall, også musikk. Når man plukker 

musikken fra hverandre, er den 

utelukkende matematisk oppbygd? 

Klempe: – Ja, det var det Leibniz 

oppsummerte. Han stod i den tradisjonen. 

Tjora: – Spørsmålet er jo om bestanddelen 

av musikk er matematisk 

fordi den er lydbølger og kan beskrives 

matematisk i sin meste elementære 

form. Da blir det kanskje et spørsmål 

om det å ha en viss tonalitet er en form 

å oppfatte matematikk gjennom øret. 

– Er da de som har absolutt gehør svært 

intelligente? 

Klempe: – Det går først og fremst på 

minnet. Det er liten grunn til å utlede 

høy intelligens på bakgrunn av absolutt 

gehør, snarere tvert imot. Det går på et 

veldig mekanisk minne, og intelligens 

er langt mer sammensatt enn som så. 

Derfor er spørsmålet om denne 

sammhengen litt spennende, og dette 

er forstått på veldig forskjelige vis i de 

forskjellige tidsperiodene. Utgangspunktet 

er dette antikke perspektivet der 

lovmessigheten stod veldig klart. 

Lovmessigheten var på tre nivåer og det 

var korrespondanse mellom disse. Det 

ene var Guds bevissthet, det andre var 

måten Gud hadde skapt verden på og 

til sist menneskenes måte å tenkte på. 

Det skulle være overensstemmelse 

mellom disse tre instansene med 

lovmessighet. Og det preger vår tid 

også, denne korrespondanseteorien. 

– At god musikkforståelse forutsetter 

intelligens er vel en lite politisk korrekt 

påstand. Hvorfor det? 

Tjora: – Begrepet intelligens er 

problematisk, og har hatt en tung side 

mot IQ-testens form for intelligens, 

formgjenkjenning og matematisk vestlig 

intelligens hvis man kan si det. Det 

gjør kanskje at mange vil syns at å 

bruke begrepet intelligens er snevert i 

mange sammenhenger, også innen 

musikk. Det å lage og framføre musikk 

vil også være en type sosial handling. 

Det foregår ikke i et vakuum, men i et 

sosialt rom. 

Klempe: – I dag vil vi betone sterkt 

det sosiale aspektet. Det var nettopp 

dette skillet Leibniz ville trekke opp, og 

som ble videreført i stor grad av 

etterfølgerne hans. Forholdet mellom de 

lavere og de høyere intellektuelle 

funksjonene. De høyere er de matematiske 

og de lavere er de emosjonelle 

reaksjonene. Den emosjonelle reaksjonen 

blir grunnlaget for det vi kaller 

estetikk i neste omgang. Baumgarten 

bygde på nettopp det skillet når han 

forsøkte å utvilke en estetikk. 

– Er klassisk musikk mer intelligent en 

for eksempel pop? Krever den mer? 

Tjora: – Et problem ved det spørsmålet, 

og en slik distinksjon mellom den 

klassiske musikken og popmusikken, er 

tidsperspektivet. Beethoven eller 

Stravinsky, for å nevne noen, var 

personer som satt ved et piano og skrev 

noter og prøvde ut noen kombinasjoner 

eller skrev rett ut fra forestillingen om 

hvordan ting skulle se ut på notearket. 

I dag tenker vi oss popmusikk som en 

annen produksjonsprosess eller 

komposisjonsarbeid, du slipper å skrive 

det ned på et noteark for så å måtte 

levere det til utøvende musikere som 

framfører det. Når vi forestiller oss de 

klassiske komponistene som mer 

intelligente er det kanskje fordi de hadde 

en idé om hvordan ting hørtes ut og 

greide å sette det på arket for så å treffe 

ganske bra i et orkester, så var de mer 

intelligente. Kanskje kan man si det, 

men da er det avhengig av hvilket 

intelligensbegrep man bruker. 

Klempe: – Den indre struktureringen 

blir viktig. Man forestiller seg at all 

nedskreven musikk er konstruert. men 

hvis man går til klassisismen så var det 

jo nærmest motsatt. Man improviserte 

og skrev ned etterpå, eller skrev ned rett 

fra hodet. Modernismen forsøkte å 

fokusere veldig sterkt på struktur og 

indre konstruksjoner. Man forsøkte å 

lage veldig krevende systemer, og 

spørsmålet er hvor det da blir av 

sammenhengen mellom det du skriver 

og det du hører. Man kom til en vegg 

hvor denne kompleksiteten slo om til 

sin motsetning, nemlig det at det som 

var tenkt som komplekse strukturer 

stod fram som lettfattelige klanger. 

Sanseligheten er alfa og omega i 

forbindelse med musikk. Da er det som 

Aksel er inne på interessant, dette med 

den sosiale dimensjonen. Sanseligheten 

og den sosiale dimensjonen som møtes 

i musikken. 

– Vi har kanonisert de gamle 

komponistene, og deres musikk er 

matematisk oppbygd ned til minste 

detalj. Er det en, og bare en, riktig 

tonalitet? 

Tjora: – Vi forholder oss til de 

klassiske komponistene som store fordi 

de har etterlatt seg store musikalske 

produkter. Men vi vet ingenting om de 

komponistene som ikke har gjort 

akkurat det. Det er interessant å tenke 

på hva slags etterlatenskaper vi har om 

200 år fra vår egen tid. Vil man da si at 

akkurat de komponistene var intelligente 

fordi musikken deres ble videreført, 

selv om vi ville si noe annet om 

disse i dag? Hukommelsen er selektiv, 

og vi etterrasjonaliserer for å forklare 

for vår samtid hvorfor de enda huskes. 

– Er det ikke her den romlige 

intelligensen kommer inn, nettopp i 

evnen til å forstå disse strukturene? 

Klempe: – Ja, og nettopp derfor 

settes det en sammenheng mellom 

leseferdigheter og den romlige intelligensen. 

Men musikk er likevel to 

dimensjoner. Den romlige dimensjonen 

er veldig sterkt til stede og den tidsmessige 

er veldig sterkt til stede. Og man 

har på en måte vaklet opp gjennom 

tidene. Mens man før fokuserte på den 

tidsmessige dimensjonen, fokuserer vi 

i dag sterkere på den romlige. 

– Må man kunne matematikk for å 

kunne bli en god musiker? 

Klempe: – Alle kan bli gode 

musikere. Forutsetningen for å ha en 

musikalitet ligger til stede hos alle. 

Forestillingen om at den musikalske 

evnen er så sær at det bare er noen få, 

for eksempel matematiske genier som 

kan ha den, griper sterkt inn i samfunnet 

vårt i dag. Det blir veldig galt. 

Tjora: – Jeg tror gjerne man kan bli 

en god musiker hvis man har gode 

matematiske evner. Man kan teste den 

antagelsen ved å spørre om man kan bli 

mer intelligent, eller et bedre menneske 

om du vil, om man øver seg musikalsk. 

Det er ikke sikkert at intelligens, eller 

noe mentalt matematisk, er forutsetningen 

for det andre, kanskje er det 

motsatt. Det er lurt å være litt ydmyk i 

forhold til at dette kanskje er vår måte 

å tenke intelligens eller kloke hoder 

på, og at det fins alternative måter å 

tilnærme seg dette på. 

Klempe: – Intelligens er jo rent 

ambisjonelt definert med en intelligenstest, 

og derfor forsøker man å 

finne andre former for intelligens, 

emosjonell og sosial intelligens og så 

videre. Når det gjelder de to sistnevnte 

er musikken en interessant dimensjon. 

Den sosiale intelligensen edles på den 

måten at innenfor musikken kan alle 

hevde seg samtidig, blant annet i 

korsammenheng. Der er musikken 

enestående, fordi den har denne flerstemmighetsdimensjonen 

ved seg. 

Tjora: – Intelligensbegrepet er 

kulturelt betinget. Vi setter merkelapper 

på «funksjonalitetene» ved et menneske. 

Intelligensbegrepet vårt er litt trist sånn 

sett. Det fokuserer veldig på individuelle 

egenskaper - selv i sosiale sammenhenger. 

Det blir et litt fattig 

utgangspunkt fordi musikken er så 

sosial. 

– Så musikk er absolutt ikke bare tall? 

Tjora: – Absolutt ikke. 

Klempe: – Nei, på ingen måte. Vi 

opererer med helt andre begreper i dag 

enn det Pythagoras gjorde. 

Av Karen Moe Møllerop (tekst) og 

Ingvill Stensheim (illustrasjon) 

Debatt 

17

MENINGER 

Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til 

meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å 

forkorte og redigere. 

Skjenkesaken i Trondheim 

Under Dusken har i nr. 6/02 oppslag 

om skjenkesaken i Trondheim. Her 

sier Venstres Monica Rolfsen at det er 

flertall for å gå bort fra ordningen med 

at kun steder med mer enn 600 plasser 

får ha åpent en time lenger enn resten. 

Hvis Rolfsen og/eller Ap med dette har 

endret syn, og støtter at alle bør få 

skjenke til 03.00 er dette bra. La meg 

minne Rolfsen om bakgrunnen for å 

ha ulik skjenketid. Rolfsen nevner 

drosjekøene, men det er knapt halve 

sannheten. Politiet og bystyrets bekymring 

var piratdrosjene, vold og 

voldtekt i piratdrosjene, og opplysninger 

om at piratdrosjene var startkapital 

for oppbygging av kriminelle 

gjenger i Trondheim. 

Når utestedene stengte samtidig, 

klarte ikke drosjene å ta unna. Dermed 

oppsto levebrødet for piratdrosjene. Et 

prøveprosjekt med ulik åpningstid ble 

startet. Etter prøveperioden sa politiet 

at antall utesteder med utvidet skjenketid 

må bli færre hvis ordningen skal 

fortsette. De mener ordningen ikke er 

effektiv når for mange utesteder er 

med. Oppvekstkomiteen stilte følgende 

krav til en ny ordning: Den skulle 

oppfylle politiets krav om færre 

steder. Nye regler skulle være objektive 

og enkle å forholde seg til. 

Reglene fra prøveperioden måtte kun 

justeres, siden store endringer kun kan 

foretas mellom hver «skjenkeperiode» 

(4 år). Til slutt måtte det være flertall 

for ordningen i bystyret. 

På denne bakgrunn ble ulike 

forslag vurdert for å utvide tiden når 

folk forlater utestedene: 

– Fjern regelen om at kjøpt alkohol 

må drikkes i løpet av 30 minutter etter 

skjenketidens slutt. Problem: Staten gir 

ikke unntak fra regelen. 

– La utvidet skjenketid gå på 

omgang i helgene. Problem: En sikker 

måte å latterliggjøre Trondheim på. 

Student.no 

Websiden Student.no har i den siste 

tiden vært mye omtalt i forskjellige 

medier. Årsaken til dette er at siden 

har blitt oppfattet som et prosjekt uten 

klare mål, uten et fungerende produkt 

og at utviklingen har vært altfor ressurskrevende 

i forhold til hva man 

kunne forvente. Dette er en investering 

fra Studentsamskipnaden i Trondheim 

(SiT) sin side som skal komme 

studentene til gode. For VT har det 

vært vanskelig å forstå den enorme 

ressursbruken eller se at dette er fornuftig 

bruk av penger. 

Velferdstinget ser ideen bak 

Student.no og mener det er et første 

18 Debatt 

– Ta loddtrekning. Problem: Bryter 

regelen om forutsigbarhet og at alle 

som oppfyller bestemte kriterier skal få 

utvidet skjenking. 

– Krev at stedet skal ta 350 mennesker. 

Problem: Oppfyller ikke politiets 

krav om færre steder. 

– Si at utesteder med mindre enn 

600 plasser får ha åpent. Problem: Alle 

utesteder kan oppfylle dette. 

– La alle utesteder ha opp til 02.00. 

Problem: Dette var utgangspunktet 

man ville bort i fra. 

– La alle utesteder ha åpent til 

03.00. Tanken bak dette forslaget er at 

publikum vil begynne å dra hjem før 

stengetid hvis stengetiden er sen. 

Problem: Forslaget hadde ikke flertall i 

bystyret da det ble avvist av AP i forhandlingene. 

– Ha som krav at stedet skal kunne 

ta 600 mennesker. Dette er det eneste 

forslaget som oppfyller kravene. 

Rolfsen har fremstilt det som om 

det bare er to steder til som blir med i 

ordningen med utvidet skjenking hvis 

man setter taket på 350 plasser. Det er 

feil. Hvis den tidligere ordningen ble 

videreført, sto flere utesteder klar til å 

søke. Mange av dem oppfylte kravene. 

Venstres forslag er å utrede saken 

en gang til. Men når man prøver å 

utnytte misnøye mot et bystyrevedtak, 

bør man som et minimum peke på 

alternativene som skal utredes. Hvis 

forslaget om ny utredning får flertall, 

vil Høyre stemme for sitt førstevalg, 

nemlig at alle utesteder får skjenke til 

03.00. Dette støttes i dag kun av FrP, 

og vil kunne få flertall hvis AP eller 

minst 8 andre representanter snur. 

Hvis Venstre har nye forslag til løsning 

som ikke er diskutert tidligere, er 

Høyre selvfølgelig interessert i å 

diskutere dem. 

Av Trygve Bragstad, 

oppvekstkomiteen (H.) 

skritt i en nødvendig 

utviklingsprosess. I framtida ønsker vi 

at Student.no, gjennom SiT, benytter 

seg av Velferdstingets kompetanse 

som studenter. 

Student.no bør i første rekke forenkle 

og forbedre samskipnadens tjenester 

og kommunikasjonen med studentene. 

Derfor bør det under utviklinga 

fokuseres på de tilbud samskipnadene 

har i dag. Etter hvert kan tilbudet utvides. 

Student.no bør tilstrebe en seriøs 

profil, og det bør komme klart fram 

at dette er et tilbud fra samskipnadene. 

Uttalelse fra Velferdstinget (VT). 

Som i himmelen på jorda 

Det er en helt vanlig dag i himmelen, 

solen skinner som vanlig over skyene, 

og St.Peter står ved perleporten og 

ønsker de nyankomne velkommen. 

Køen med de heldige snirkler seg sakte 

forbi ham, og fra den stiger de vanlige 

fornøyde sukkene og «hva-var-de-visa»-ene. 

Men plutselig skjønner 

St.Peter at noe er galt, alvorlig galt. 

Fremover mot ham i køen kommer en 

middelaldrende hvit anglosaksisk 

mann som kysser spedbarna rundt seg 

og høylydt lover alle at nå skal det bli 

bedre tider. St Peter får en sterk mistanke 

om at det har skjedd en stor, 

stor feil. «Unnskyld», sier han når 

mannen står fremst i køen, klar til å ta 

skrittet gjennom perleporten og inn i 

evigheten, «hva er navnet ditt, jeg kan 

ikke finne deg på listene mine». «Men 

kjenner du meg ikke igjen, jeg er jo 

den amerikanske presidenten» svarer 

mannen forbauset. «Men i alle…» 

Utbryter St. Peter, «da skal du jo et 

helt annet sted enn hit. Vi har et rykte 

å ta vare på her». Presidenten humrer 

litt, og sier «Mulig at jeg skulle et 

annet sted, men du vet, jeg har ikke 

verdens beste PR-apparat i ryggen for 

ingenting. Dessuten har jeg mektige 

venner som trår til når det trengs. Mot 

visse motytelser, selvsagt, - det blir 

nok ikke noen håndvåpenrestriksjoner 

eller bindene miljøavtaler på noen 

hundre år, youknowhatimean?». 

Mens de har snakket har Gud 

ankommet perleporten for å se hva 

som står på. «Howdy», sier presidenten 

og gir ham et hjertelig håndtrykk. 

Gud ser forferdet ut. «Du skal jo alldeles 

ikke hit, min gode mann, derom 

har det da heller aldri vært noen diskusjon, 

saken var soleklar. Vennligst 

gå tilbake samme vei som du kom, og 

ta første til høyre.» «Nånå, Gud, nå må 

du vente litt, jeg vil gjerne snakke litt 

med deg,» Sier presidenten rolig. «Som 

sagt, dette er ikke noe å snakke om…» 

sier Gud med sin myndigste stemme. 

Presidenten avbryter ham «Kom,. La 

oss gå en liten tur, det er nemlig noen 

ting jeg må spørre deg om». Litt forvirret 

over denne uvanlige oppførselen 

og mangelen på respekt, lar Gud seg 

føre med. «Så, Gud den allmektige, det 

er altså du som styrer hele universet?» 

«Ja, selvfølgelig» svarer Gud. «Hvor 

lenge har du så gjort det?» «Bestandig, 

det var jo jeg som skapte det», svarer 

Gud overrasket. «Nåja, hvor lenge har 

du så tenkt å styre?» spør presidenten 

som nå har stoppet opp foran Gud og 

smiler særdeles vennlig mot ham. Gud 

svarer fremdeles myndig, men litt mer 

usikker nå, disse uvanlige spørsmålene 

har gjort ham fortumlet. «Jeg har styrt 

dette universet alltid, og kommer også 

til å gjøre det for alltid, det er jo mitt 

univers dette her, alt er skapt i mitt 

bilde og… » Presidenten avbryter ham 

igjen. «Men så si meg, gud, har du 

noen gang i løpet av.. ja, i løpet av 

evigheten avholdt demokratiske valg 

om hvem som skal styre universet?« 

«Nei, men altså…», svarer Gud irritert. 

«Som jeg tenkte. Du har kanskje ikke 

tenkt å gjøre det, heller?» 

Presidenten har begynt å leke litt 

med en liten alarm han har tatt opp av 

lommen. «Nei, men hør nå her…» 

Guds sinte utbrudd blir avbrutt av en 

lang rekke stridsvogner som kommer 

rullende oppover mot perleporten, 

bombefly fyller himmelen, og en gjeng 

fotografer løper frem for å sikre seg de 

beste posisjonene. «Hva skal dette 

bety», spør Gud himmelfallen mens St. 

Peter blir lagt i jern, får en pose over 

hodet og blir puttet i bur». «Dette, 

kjære Gud, er demokratisering», svarer 

presidenten, «din styring av universet 

har hittil vært svært diktatorisk og 

udemokratisk, så nå er det på tide at 

vi, til det beste for folket, friheten og 

demokratiet - og USA - griper inn i 

demokratiets og frihetens navn, og 

gjør ende på dette barbariet. Nå kjenner 

du sikkert til skjebnene til de 

andre diktatorene vi har reddet verden 

for, men ikke vær redd, siden du er et 

ganske spesielt tilfelle skal du få 

spesialbehandling – «America bless 

God!». Og mens fotografene foreviger 

det historiske øyeblikket, blir Gud ført 

bort til et litt større bur enn det 

St.Peter fikk, og presidenten retter på 

slipset og varmer opp det uskyldige 

ansiktsuttrykket til den direkteholdte 

TV-talen. 

Kristin Mikalsen 

REPORTASJE 

Ondt blod i østen 

De drømmer om å vende tilbake til et fritt 

hjemland, men må føre kampen herfra. På Nordre. 

I Midt-Norge. For Midtøsten. 

▲

UNGE DEMONSTRANTER: Følelsene var sterke og klare hos den yngre garde på Nordre gate: – Død over Israel! 

20 Reportasje 

▲ 

– DØD OVER ISRAEL! SVINA UT AV PALESTINA! 

Slagordene runger taktfast ut over Nordre Gate fra 

hundrevis av skjerfkledde struper. Palestinakomiteen 

og Antikrigsnettverket i Trondheim har invitert til 

punktmarkering for andre lørdag på rad. 

– La oss samles her hver lørdag, helt til Israel trekker 

seg ut av Vestbredden! lød appellen første gang de kom 

sammen. Engasjementet er glødende, raseriet likeså. 

Selv om talerne er utstyrt med digre roperter, har 

de problemer med å overdøve demonstrantenes sinte 

rop. En gruppe arabiske barn står lengst frem og 

vifter med store plakater. Selv om Rosenborg har 

fotballshow på torget, er det hit publikum trekker. 

Over hele verden har uttalte palestinavenner, 

fagorganisasjoner, politikere og andre samlet seg for 

å markere sin motstand mot den israelske regjeringens 

krigføring på Vestbredden. Ariel Sharon får gjennomgå. 

Bush, Bondevik, EU og NATO er krigshissere og 

puddinger. Morgenbladet krangler så blekket spruter 

med Leif Røssaak, informasjonssjef ved den israelske 

ambassaden i Oslo. 

Sanaa Aqil er én av fire palestinske studenter ved 

NTNU. Konflikten vekker sterke følelser hos henne, 

men hun er ikke så rasende som de andre 

demonstrantene. Hun er mer bekymret. Og redd. 

– Mine nærmeste lider hver eneste dag. Jeg ringer 

familien flere ganger daglig og følger nyhetene hver 

time. Helst oftere. 

TO AV FETTERNE HENNES BLE DREPT av israelske 

soldater. 

– Når folk spør meg om konflikten her i Trondheim 

er det vanskelig å forklare dem hva jeg mener. Det er 

lett å bli sint, for det virker som om folk bryr seg lite. 

Alle diskusjoner dreier seg om selvmordsbombingen. 

Aqil mener fokus bør være på lidelsene det 

palestinske folket gjennomgår. 

– Mediedekningen har vridd noe til det bedre. Før 

ble palestinske dødsfall nesten ikke notert engang, 

mens selvmordsbombene alltid får mye 

oppmerksomhet. Europeisk media gir et bedre bilde 

enn CNN. Det virker som om folk i Europa bryr seg 

mer om konflikten nå, og ser den fra det rette 

perspektivet. 

Oslostudent Helene Pitzka er også berørt av 

konflikten, men har et annet syn på saken. Hun er jøde. 

– Folk med grunnleggende antisemittiske holdninger 

får vann på mølla nå. De får legitimert jødehatet sitt. 

Pitzka forteller at jødiske institusjoner og personer 

i hovedstaden må ha politibeskyttelse. Dette er en ny 

situasjon for jenta, som aldri før har møtt jødefiendtlige 

holdninger. Den siste tiden har hun vært utsatt for 

palestinere som har brent israelske flagg, kledd seg 

ut som selvmordsbombere og truet med å brenne 

synagoger. 

– Jeg blir skremt når symboler blir brukt for å skape 

et forvrengt bilde av hva som skjer, sier hun. 

Som når Israel blir beskylt for å forberede et nytt 

holocaust. Mot palestinerne. Eller når hakekorset 

settes i forbindelse med davidsstjernen. Også under 

demonstrasjonen i Trondheim ble det gamle 

nazisymbolet brukt. 

– Det er fryktelig ubehagelig. Jeg har alltid følt at 

jeg har hatt muligheten til å være den jeg er, sier Pitzka. 

– Nå hender det at jeg, og mine venner må skjule 

at vi er jøder. 

MEDLEM I PALESTINAKOMITEEN EIVIND WITSØ er en 

av talerne på Nordre. Han er ikke bare begeistret over 

engasjementet. 

LANGT HJEMMEFRA: Palestiner i Trondheim Sanaa Aqil frykter for familiens liv. PROFILERT PALESTINAVENN: Eivind Witsø er bekymret over økt antisemittisme. 

– Men det er likevel palestinernes lidelser som er det viktigste nå. 

– Det er alltid en fare for at kampanjen vår kan nøre 

opp under jødehat. Mange klarer ikke skille mellom 

israelsk politikk og jøder. 

Siden den siste intifadaen, det palestinske opprøret, 

startet høsten 2000, har det haglet med represalier mot 

jøder i Israel så vel som i Europa. I løpet av det siste 

året er det registrert over to hundre angrep mot jødiske 

personer eller eiendom. De siste månedene har 

ekstremistene kastet brannbomber mot synagoger og 

overfalt jøder blant annet i Moskva, Paris og London. 

Jødenes verdenskongress frykter at jødefiendtligheten 

skal flamme opp. 

Professor Torbjørn Knutsen ved Institutt for sosiologi 

og statsvitenskap på NTNU deler denne frykten. 

– Jøder har god grunn til å frykte antisemittismen. 

Ikke fra øldrikkende nynazistiske brummunddøler, 

men fra venstresiden, sier Knutsen. NTNU-professoren 

mener dette er et utslag av antiamerikanisme. 

– USA står svært nær Israel. Satt på spissen er det 

de som finansierer den israelske krigsmaskinen. Og USA 

er ikke særlig populære for tiden. 

Det er heller ikke Israels statsminister Ariel Sharon. 

Demonstrantene på Nordre omtaler ham som den 

største trusselen mot jøder verden over i dag. 

Okkupasjonen har ikke akkurat gjort folk mer vennlig 

innstilt. 

– Antisemittismen er ikke forenelig med vårt arbeid. 

Vi kjemper mot sionismen, en rasistisk ideologi, som 

også mange intellektuelle jøder er imot, påpeker Witsø. 

Den travle seksjonsoverlegen lar seg lett rive med for 

å forklare sitt ståsted. 

I utlandet, som i Norge, er debatten rundt sionismen 

Israels ideologiske fundament levende. Men fra det lille 

jødiske miljøet i Norge er det få som er spesielt profilerte. 

Witsø savner det politiske engasjementet hos de norske 

jødene. Han forstår ikke hvorfor jødene er så tause her 

til lands. Og uttalelsene fra den israelske ambassaden 

om at 1300 døde palestinere er et lavt tall, gjør ham 

bekymret på vegne av jødene. 

– Det er en tragedie at Røssaak taler jødenes sak. 

De feilregner grovt hvis jødene tror han er en god nok 

talsmann. Norge er jo historisk et av verdens mest 

israelvennlige land, sier han. 

Leder Julius Paltiel i Det Mosaiske Trossamfund i 

Trondheim er uenig. Han er en travel mann for tiden, 

med kun et kvarter å avse. 

– Palestinakomitéen har ikke kommet med noe 

nytt på 25 år. Jeg gidder ikke ta den samme diskusjonen 

Reportasje 

21 

▲

▲ 

om og om igjen, sier Paltiel. 

Lederens standpunkt i saken er at vi i Norge ikke 

har noen grunn til å være mer forbanna på den ene 

parten enn den andre. Vi må holde oss saklige. 

– Det er absurd å tro at jeg har noe større innvirkning 

på israelsk politikk enn det du har. Men hadde jeg bodd 

i Israel ville jeg ikke stemt på Sharons parti - jeg støtter 

ikke hans politikk. Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke 

er en israelvenn. 

Etter at tretti minutter av kvarteret er gått, medgir 

Paltiel at norske jøder bevisst har lagt seg til en livsform 

der de ligger lavt. Unntaket - Røssaak - er ifølge Paltiel 

en gammel mann som er mer til skade en gagn. 

– Men han mener jo godt. Det er imidlertid andre 

ved ambassaden som har bedre talegaver enn han. 

Den gamle skoselgeren forstår ikke hvorfor jødene 

ET TYNT HÅP: – Jeg håper at enten Sharon eller Arafat til slutt viser seg som 

den store mannen her og sier, ok, jeg gir meg, sier jødiske Esther Buchmann. 

22 Reportasje 

i Norge skal trues av antisemittistene. 

– Politisk er vi en helt uinteressant gruppe. Det er 

en forutsetning for å kunne opprettholde vår livsstil. 

Vi må engasjere oss i det stille for ikke å bli forfulgt. 

Det virker på meg som om det er altfor lett å være 

antisemitt, mener Paltiel. 

Han tenker på mediedekningen, som han mener 

tegner et skjevt bilde av hendelsene. 

– Det er utrolig at de kan kaste så mye dritt om en 

sak de ikke vet noe særlig om. For oss jøder er det ikke 

lett å forsvare noe vi egentlig ikke kan forklare selv. 

Avisene har et ensidig syn. Det er et viktig poeng for 

meg at ingen i konflikten er engler. 

Etter en time er kvarteret over. Det er tydelig at det 

etterlyste engsjementet finnes. 

Palestinakomiteens Witsø er imidlertid ikke fornøyd. 

SKJERFKLEDDE DEMONSTRANTER: Palestinaskjerfene var 

mange og lange under punktmarkeringen på Nordre gate. 

– Skal fokus dreies mot jødenes «vanskeligheter» nå? 

Det blir helt feil. Det viktige i denne konflikten er 

lidelsene som blir påført et undertrykt folk! 

PÅ MARINEN VED NIDELVEN sitter Esther Buchmann. 

Hun studerer musikkunnskap ved NTNU og er trøndersk 

jøde. Hun har bodd i Israel ett år, men dro hjem til 

Trondheim rett før intifadaen brøt ut. Buchmann 

innrømmer at det er vanskelig å holde seg oppdatert 

på konflikten, selv om hun føler sterkt for saken. 

– Det blir vanskelig å følge med midt i 

eksamenslesing og teaterjobbing, sukker hun. 

Samtidig klarer hun ikke å distansere seg fra krisen 

i midtøsten. 

– Jeg føler mer for denne konflikten enn andre rundt 

om i verden, for jeg har en spesiell relasjon til dette. 

Det blir så virkelig, i motsetning til Balkan eller 

Rwanda for eksempel. Jeg vil ikke distansere meg, og 

jeg kan ikke. Jeg har slektninger og venner der nede. 

Buchmann synes det er vanskelig å diskutere for 

og mot Israel. Og det er mange som vil utfordre henne 

i diskusjoner. Mange mener så mangt, og det blir en 

balansegang. Hun vil nødig tråkke i salaten og såre 

noen. 

– Hvorfor ser vi så lite til norske jøder i den offentlige 

debatten? 

– Det er ikke mange som har en klar oppfatning 

av hva de skal mene i saken, og da er det ikke så lett 

å stå frem. Noen jøder er kanskje redde for å bli 

syndebukker og huggestabber - vi er jo en veldig liten 

gruppe. 

Hun kaster hendene oppgitt til hver side, og 

fortsetter. 

– Det viktige er å ikke sette meg i bås, selv om jeg 

merker at jeg lett tar Israel i forsvar i en diskusjon. 

Jeg føler at det ikke er helt legitimt for tiden. Men jeg 

føler mye for det selv, og det hender jeg krymper meg 

og tenker «nei, nei, nei!» når jeg ser nyhetssendingene 

fra midtøsten. At det kunne gå så langt! 

Selv om Buchmann forstår folks engasjement i 

saken, synes hun det er skremmende at mange tar et 

bastant standpunkt med altfor lite bakgrunnsinformasjon. 

Det er umulig å få et klart bilde av 

situasjonen etter et tresekunders innslag på TV2. Det 

er viktig at media registerer det som skjer, men det 

virker som om de inngående analysene uteblir i korte 

newsflash. Folk blander sammen jøder og politikk, det 

er viktig å presisere forskjellen mellom Israels politikk 

og jøder generelt. Selv har hun ikke opplevd jødehat. 

– Ingen kommer til meg og sier «jævla jødepakk». 

Men det er skremmende å høre om martyrer i Oslo, 

det tyder på at det like godt kan skje her. Det virker 

som Sharon er talsmann for alle jøder, og det er ikke 

sant. 

– Palestinakomiteen sier de fokuserer på skillet 

mellom jøder og israelsk politikk. Hva tror du? 

– Man må gå ut mot Sharon og Israels politikk, ikke 

mot jødene. Jeg synes det er viktig at de som engasjerer 

seg i slikt arbeid og går mot Israel har en god grunn, 

og har satt seg godt inn i saken, studert sin historie. 

Ingen av partene i konflikten er helt uskyldige, derfor 

er det vanskelig å godta at folk skal ta et standpunkt 

ut fra korte nyhetsmeldinger. Historie er viktig, og Israel 

har en veldig kompleks historie 

– Skammer du deg noensinne over Israel? 

Buchmann vrir litt på seg og trekker på det. 

– Ikke på vegne av Israel, men det er synd det som 

skjer. Jeg kan ikke forsvare det. Vi har sterke bånd til 

Israel, men det betyr ikke at vi sympatiserer med alt 

staten gjør. I Israel tror jeg folk er presset. De er redde 

for terrorbomber og vil egentlig bare ha fred. Kanskje 

det er derfor Sharon er såpass populær som han er - 

fordi han har lovet å få slutt på terroren. Folk er 

desperate. Partene har prøvd å være tolerante, men 

det er alltid noen som ødelegger. 

PÅ NORDRE STÅR DEMONSTRANTENE IGJEN. Tredje 

lørdag på rad nå. Israel har ennå ikke tatt beskjeden, 

det ser ut som selv ikke en sint og entusiastisk gjeng 

har den største innflytelsen på Sharon. Han virker som 

en tykkhudet fyr. 

Buchmann er ikke for optimistisk med tanke på 

fremtiden, men hun har et håp. 

– Begge parter må være forhandlingsvillige, for det 

vil komme terrorister fra begge sider, uansett. Jeg 

ønsker at begge skal reise seg og si, ok, jeg skal være 

den store mannen her, jeg gir meg. 

Av Margrethe Assev (tekst), 

Joakim Ziegler Gusland (tekst) 

og Siv Solberg Dolmen (foto) 

VISTE SIN AVSKY: Hundrevis møtte opp på Nordre for å støtte et fritt Palestina. 

Reportasje 

23

24 Portrett 

portrettet 

Tor Erik Jenstad 

45 år 

Språkforsker og dialektekspert 

Den helskrudde professoren 

Tor Erik Jenstad har viet livet til ord som «skamraske», 

«kjerringdaue» og «dømling». Og bannskap, ikke minst. 

– DET ER LAGT OPP TIL AT DEN skal være ferdig i 2014, ja. 

Han humrer. 

– Men med dette tempoet blir vi ikke ferdige før i 2060. Hehe. 

Jenstad gumler videre på sjokoladen. Han sitter i kantina på 

Dragvoll med en Crispo i hånda og en kopp kaffe på bordet. Han tygger 

kjappere nå. Ble merkbart ivrigere da samtalen dreide inn på 

favorittprosjektet hans - Den store, norske dialekt- og nynorskordboka. 

Ikke bare den store, forresten. Den største. Planleggingen av Norsk 

Ordbok begynte på trettitallet. Jenstad hang seg på i 1987. Tolv bind 

skal stå klare om like mange år, hvis alt går etter planen. Foreløpig er 

Jenstad og de tretten-fjorten andre medvirkende kommet til «h». 

– Jeg tror vi rekker frem til... 

Han drar litt på det. 

– Vi rekker «hardhaus» i løpet av året. Ja, sannsynligvis. 

I ET LITE HJØRNE LANGT, LANGT INNE I korridorlabyrinten Dragvoll 

ligger kontoret til språkforsker Jenstad. Det rommer hundrevis av bøker, 

og et enormt arkivskap i tre av den gamle typen. Her har dialektene 

fritt spillerom. Vil du vite hva «oluggu», «amrål» eller «heilbotning» 

betyr, eller kanskje hvorfor vi i dag ikke lenger sier «fløyet», men «flydd», 

er dette veien å gå. Har du spørsmålene, har Jenstad svarene. 

– Heilbotning betyr forresten blindtarm i krøtter. Altså slakt, 

forklarer dialektkongen. 

“ 

Det er faktisk mange som tror jeg 

har doktorgrad på bannskap 

For Jenstad er den ukronede kongen på trønderske dialekter. Og 

har vært det lenge. 

Det begynte i Sunndal, der han vokste opp. Som guttunge tok han 

med i kveldsbønnen at moren måtte slutte å snakke øksendaling og 

legge om til ordentlig sunndalsdialekt som han og faren. 

– Selv om mor kom fra nabobygda, merket jeg tidlig at hun snakket 

nokså forskjellig fra oss. Og det lurte jeg fælt på. 

Dermed gikk det som det måtte. Nordisk hovedfag, såklart. 

– Jeg studerte her i byen, og sklei rett inn i jobb på instituttet etter 

hovedfaget. Så fikk jeg kone, og etter hvert to guttunger, så her har 

jeg blitt siden. 

JENSTAD HAR SLUTTET Å FORELESE, men stiller opp dersom han blir 

spurt. Nå jobber han i 50 prosent stilling i den nevnte ordbokredaksjonen, 

og 50 prosent som sekretær for Namnekonsulenttjenesta. 

Sistnevnte er kort sagt de som råder over den offisielle skrivemåten 

av stedsnavn. Det er ikke alltid like populært. Når for eksempel gårdeier 

Wold får klar melding om at gården hans skal hete Voll, blir det gjerne 

rabalder. 

– Det var litt bråk før, men det var på grunn av et par spesielle 

saker for noen år siden. Det har bedret seg i det siste. 

Jenstad er kalt overgriper, A4-diktator og Ayatollah Khomeini, og 

har opparbeidet seg en anselig samling injuriende brev- og avisutklipp. 

En gang fikk han drinken til litt ilter motstander tømt over seg i «festlig 

lag». 

– Jeg er forresten litt lei av den jobben. Det er mye artigere å skrive 

ordbøker. 

– Du blir aldri lei av dialektene, altså? 

– Det ser ikke sånn ut. Jeg oppdager stadig nye ting. Men hvem 

vet? Kanskje jeg får en midtlivskrise, sånn at jeg blir drittlei. 

HAN SNAKKER FORT, MEN TYDELIG. Og det må han. Hver onsdag 

formiddag tar han turen til Tyholttårnet for å spre det dialektiske 

budskap til resten av Sør-Trøndelag. I en halvtimes tid. Jenstad er 

stjernen i radioprogrammet Ka sa du? på NRK Sør-Trøndelag. 

Programmet har tiårs-jubileum i år, og på hjemmesidene står skriver 

radiokanalen at «Tor Erik Jenstad er dialektmagasinet». Han ble da 

også i sint tid headhuntet av rikskringkastingen nettopp med tanke 

på et slikt program. Et sært, lite nisjemagasin for spesielt interesserte, 

tilsynelatende, men Jenstad bedyrer at de alltid har hatt lyttere. Og 

at programmet stadig øker i popularitet. 

– Det er alltid kø på telefonlinjene når vi er på lufta. På det meste 

får jeg omtrent tretti brev i uka, i tillegg kommer e-post. Det går mye 

på enkeltord, de lurer på opprinnelse, utvikling og forandringer, sier 

han. 

– Men det er jo også de som prøver å sette meg fast, hehe. 

Radiojobben har gitt dialektmannen en viss c-kjendis-status, i 

hvert fall i utkantstrøkene i Midt-Norge. Han får støtt og stadig 

forespørsler om å holde foredrag, skrive kåserier og være gjest i lokale 

dialektmagasin. 

Etter et tyvetalls år i Trondheim har hovedpersonen selv holdt 

på sunndalingen i seg. 

– Jeg har så dårlig språkøre, så jeg greier ikke lære meg noe annet, 

fleiper Jenstad. Og ler godt. Høhøhøh. Sånn ler han. Lenge. Og vel. 

Vel lenge, vil kanskje noen si. 

Det Tor Erik Jenstad er aller mest kjent for, handler imidlertid 

om langt grovere ting. «Eg har ei spesialinteresse i skjellsord, slang 

▲

▲ 

og tabuord» skriver han på hjemmesiden sin. 

– Åh, det, hehe. Det begynte nokså tilfeldig. En svenske, dette var vel i syvogåtti, 

skrev en bok om banning på mange forskjellige språk. Universitetsforlaget ville gi ut 

den norske versjonen, så de fikk meg til å oversette. Og så fylte jeg litt på fra egen 

hukommelse, humrer han. 

Det tok litt av da Skjellsordboka kom ut. Året var 1991, og den solgte i seks tusen 

eksemplarer på to uker. Det gikk ikke mange timene før riksavisene og Dagsrevyen 

var på tråden. 

– Det er faktisk mange som tror jeg har doktorgrad på bannskap. Men det er helt 

feil. 

Blant de åtte bøkene han har gitt ut, finner vi to groviser til: Den store norske 

skjellsordboka fra 1992 og Nye skjellsordboka fra 1999. Og - ikke minst - 

Trønderordboka fra 1997, som ble utsolgt fra forlaget på kort, kort tid. Jenstad røper 

at han holder på med en ny og større utgave, som skal ut til bokhandlerne nå i høst. 

– Det som er litt interessant, er at når vi samler inn materiale til slike bøker - 

altså, vanlige ordbøker som trønderordboka, ikke skjellsordbøker - så kommer det 

likevel utrolig mye mer bannskap og tabuord enn positive ord. 

Han humrer. 

– Det tar for eksempel helt av i feltene som går på «personkarakteristikk» i 

spørreskjemaene vi sender ut. 

Han humrer litt til. 

– «Tottovill» er et tomsete kvinnfolk. «Sladot» er slabbedask. Er du «timlus» så 

er du gjerrig. 

– Er det sant at nordlendinger er flinkest til å banne? 

– Vel... det kan være noe i det, ja. 

DEN SELVLÆRTE TREKKSPILLEREN som fikk Spellemannsprisen i 1981 som 

medlem av folkemusikkgruppa Hørkelgaddan («skriv at det er et skjellsord, du»), har 

spist opp Crispoen. Og kaffekoppen er tom. Det er nitten år siden han ga ut sin første 

“ 

Heilbotning betyr forresten 

blindtarm i krøtter. Altså slakt 

bok, om talemål og dialekter blant ungdom på Sunndalsøra. Og dialektinteressekurven 

(prøv å si dét fort tre ganger) peker fortsatt oppover. 

– Det som er veldig fascinerende med dialekter, er at det stadig lages nye ord. 

Språket taper litt gamle ord og uttrykk, helst sånt som har med naturen og fiskevær 

og gamle levemåter å gjøre, men tar det igjen på nye områder. Særlig teknologi, men 

også på andre ting. «Ganklabb», for eksempel - det hørte jeg her om dagen - brukes 

om mat som klistrer seg fast i ganen. Det er et ganske nytt ord, og allerede forholdsvis 

etablert her i Trøndelag. 

– Hva er favorittordet ditt? 

– Nei, det er så mange, så det aner jeg ikke. Men hvis vi snakker om skjellsord... 

– Selvsagt. 

– Ja, da er det «rævvanøkkel». Det er en som dilter etter deg, gjerne en liten unge, 

en som rekker deg opp til hit. 

Jenstad legger hånda på korsryggen. 

– Det kalles også «rævdott». 

– Hvilket ord er du drittlei? 

– Tja... det er jo mye «kjempe». Alt er kjempe i dag. Kjempe her og der. Det blir 

fort litt voldsomt, sukker sunndalingen. 

Det er på tide å stille Tor Erik Jenstad til veggs. Dialektmagasinet har nemlig hver 

uke en konkurranse der det er om å gjøre finne betydningen av skikkelig gamle ord 

og uttrykk. 

– Hva betyr det «å bryte gammelost»? 

– Stupe kråke baklengs. 

– Riktig. Og «sprengpæng»? 

– Betaling til den som eier hingsten, for å få ei merr parret. 

– Riktig. 

– Ordet er også brukt i spøk om barnetrygd, hehe. 

– Men hva betyr «vårkjømt»? 

– Nei, du! Det kan jeg ikke røpe. Det er jo denne ukens konkurranse! Og Dusken 

kommer jo ut dagen før løsningen avsløres. 

Han smiler hemmelighetsfullt. 

– Du får heller skru på radioen nå på onsdag. 

Av Erlend Langeland Haugen 

og Anders Aasbø (foto) 

Fri som fuglen 

Skal du ut i verden eller føler behov for 

veiledning gjennom 

hagens gater? Vi har 

stort utvalg i bøker 

om ferie, fritid og 

hage. 

tapir 

F a g b o k h a n d e l e n i T r o n d h e i m 

Tapir trykkeri

Når går bussen? 

• Send en SMS-melding til 1939. 

• Start alltid meldingen med TEAM mellomrom, feks; 

TEAM når går neste buss fra «holdeplass» til «holdeplass»? 

TEAM når går bussen fra «holdeplass» hvis jeg skal være 

i sentrum kl 20.00? 

TEAM når går neste nattbuss fra sentrum til «holdeplass»? 

• Du kan skrive hele setninger og du kan også forkorte ord; 

«b» er buss, «t» er til, «f» er fra. 

Bussrutene er nå tilgjengelige på din mobiltelefon. 

Tjenesten koster kr. 3,-. Feilmeldinger blir ikke belastet av kunden. 

www.team-trafikk.no 

Team Utvikling AS 

Hiortejakten 

Kunstsamlinga mi består av ett eneste bilde. Det er en tegning av en jente 

med skrikende oransj kjole, kjøpt for hundre spenn. Signert Kim Hiorthøy. 

BILDET PÅ VEGGEN MIN har plaga meg litt i det siste. 

Egentlig er jeg ganske stolt av å ha en tegning av selveste 

Kim på veggen, og angrer ikke på at jeg sto et par timer i 

kø for å skaffe meg den. Det var nemlig kø rundt hjørnet, 

og enda litt til, da Kim Hiorthøy åpnet sin utstilling 300 

tegninger til en hundrings i Oslo for et drøyt år siden. Og 

hadde det ikke vært for at kunstneren var gem og selv 

åpnet døra etter et par timer, hadde jeg vel aldri kommet 

inn. 

MEN TILBAKE TIL BILDET MITT. Jenta på bildet har nemlig 

en veldig rar nese. Er det noe veldig kunstnerisk med den, 

eller er den rett og slett mislykka? Tanken om å spørre 

kunstneren selv om dette, slo meg for en tid tilbake, men 

det har vist seg å være lettere sagt enn gjort. I mer enn en 

måned har nemlig Under Dusken gjort iherdige forsøk på 

å få Kim Hiorthøy i tale. Vi har prøvd alt det moderne 

informasjonssamfunnet kan by på: e-post, telefon, sms, 

bekjentskaper, slektninger. Uten resultat. Fra plateselskap 

og forlag får vi høre at «Kim Hiorthøy gir aldri intervjuer», 

og fra Kim selv har det vært tyst. Veldig tyst. 

Kim Hiorthøy er tegner, maler, illustratør, komponist 

og forfatter samtidig. Nesten alltid aktuell, men samtidig 

nesten aldri i media. Unge Hiorthøy er tydeligvis allergisk 

mot pressefolk. Men så, helt ut av det blå, åpner det seg 

en mulighet. På Trøndelag Senter for Samtidskunst skal 

Kim Hiorthøy og Viola Sommervold Ugelstad åpne utstilling. 

Og Under Dusken er invitert. 

NÅR JEG TROPPER OPP PÅ UTSTILLINGSSTEDET ser det 

imidlertid dårlig ut. En småstressa kurator flyr rundt og 

sier at Kim har ringt flere ganger og sagt han er «på vei», 

uten at han har spesifisert dette nærmere. Har han hørt 

ryktene om at Dusken skulle komme, tro? Kanskje han 

lusker rundt i buskene og venter på at vi skal dra? Jeg drikker 

kaffe og spiser kringle mens kuratoren forsikrer at hun aldri 

har opplevd lignende. At verken kunstner eller kunst er 

på plass seks minutter før pressevisningen skal starte, er 

visst ikke vanlig kost. 

Men så, plutselig, står kunstneren i egen småpuslete 

person foran oss. Ha! Han har ikke tenkt til å stikke av 

likevel! Han ser riktignok ikke helt til stede ut, er litt bustete 

i hår og skjegg, har obligatoriske malingflekker på klærne, 

og sender beklagelser i øst og vest fordi han er sen. I tillegg 

har han hele utstillingen sin liggende i bilen, så det tar litt 

tid før vi kan få ham i tale. I mellomtiden kommer jeg 

nærmere kunsten enn jeg noensinne har vært. Jeg får nemlig 

lov til å hjelpe til med å bære 14 svære bilder ut av bilen 

og opp i utstillingslokalet. Jeg har hjertet i halsen, men 

det går da greit. 

ETTERPÅ KOMMER ØYEBLIKKET jeg nesten hadde gitt opp 

å få oppleve. Selveste Kim himself uttaler seg til Under 

Dusken, frivillig og uten noen som helst for tvang eller 

trusler. Han viser seg selvfølgelig å være vennligheten selv, 

beklager at han ikke har svart på henvendelsene våre, men 

han visste ikke helt hva han skulle si, og så videre. Så tenner 

han en røyk, men det må vi ikke si til noen, for foreldrene 

hans vet det ikke. 

– Jeg smugrøyker, sier han og rødmer kledelig, mens 

han forklarer hvorfor han ikke gir så mange intervjuer. 

– I begynnelsen når jeg ble intervjuet, fikk jeg ofte 

kjempeangst etterpå, for hva jeg hadde sagt og sånn. Derfor 

var det en veldig befrielse å finne ut at man bare kan si 

nei, enkelt og greit. 

Heldigvis sier han ja til oss, en liten stund i hvert fall, 

og forteller om bildene sine. Det er 14 av dem, men han 

vet ikke om han skal stille ut alle. Han har malt alle sammen 

med acrylmaling i løpet av en måned, og synes det er 

vanskelig å sette en pris på dem. Og så er han spent da, 

vet ikke om det kommer mange folk på åpningen og sånne 

ting. 

TIL SLUTT BLIR HAN MED PÅ Å bli tatt bilde av også, selv 

om det ser ut som om han ikke liker det helt. Plutselig 

drar han fram et lite kompaktkamera. 

– Jeg vil ha et bilde av deg også, sier han til fotografen 

og gliser mens han knipser i vei. 

Til slutt tar jeg mot til meg. Jeg drar fram tegningen 

MEDIESKY TRØNDER: Kim Hiorthøy gir vissnok aldri intervjuer. Men mulitkunstneren 

avsatte til slutt noen minutter til Under Dusken da han var i Trondheim nylig. 

min, forteller hvordan jeg fikk den og sånn, og sier at jeg 

lurer litt på den nesa. Er det kanskje noe veldig kunstnerisk 

som ligger bak? Jeg synes det virker litt frekt å spørre om 

han bare ikke har fått den til. 

Kim tenker seg om. 

– Nei, jeg tror ikke det, det har nok heller kommet 

intuitivt og bare blitt som det har blitt, sier han. 

Han tenker seg om litt til. 

– Eller så kan det jo hende at jeg ikke har fått den helt 

til. 

Av Torgeir E. Sæveraas 

og Hans Martin Momyr (foto) 

Reportasje 

29

STA TRAVEL- 

ENDELIG I 

TRONDHEIM! 

Trondheim - Paris - Barcelona - 

Amsterdam - Trondheim 

........................................................... fra kr 4 021,- 

Trondheim - Amsterdam - Sicilia // 

Roma - Madrid - Paris - Trondheim 

........................................................... fra kr 5 168,- 

Trondheim - Oslo - Moskva - Vilnius - 

Warsawa // Krakow - Wien - 

Trondheim............................... fra kr 6 522,- 

Trondheim - Singapore - Brisbane // 

Sydney - Fiji - Los Angeles - 

Trondheim............................. fra kr 11 387,- 

Priser er inkludert skatter per 16.4.02. Reservasjonsomkostninger 

kr 50,- kommer i tillegg. Spesielle betingelser 

gjelder. Med forbehold om endringer. // betyr reise på 

egen hånd. 

Vinn flyreise FOR 2 

til Madrid! 

Kom innom vårt nye reisebyrå i Olav Tryggvasons 

gate 14 og meld deg på vår mailingliste før 1.juni! 

Verdens største reisebyrå for ungdom under 

26 og studenter under 34 

Olav Tryggvasonsgate 14 Tlf 815 59 905 trondheim@statravel.no 

www.statravel.no 

S T U D E N T R A B A T T 

10% student rabatt 

Det er ikke alltid like 

lett å finne hullet... 

Velkommen til 

TRONDHEIM 

TANNHELSESENTER 

Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: 73 53 45 45 

ÅPNINGSTIDER: 

Mandag - torsdag . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 20.00 

Fredag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 15.30 

Lørdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 10.00 - 14.00 

Søndag - ved akutthjelp - . . . .ring 73 53 45 45 

3 byer til prisen av 1 

Opplev Europa i sommer! 

Call Center: 026 33 ** 

** kr 0,55 + kr 0,39 pr. min. 

www.kilroytravels.com 

Ansvarlig tannlege 

Sverre Schjetlein 

Oslo - Paris - Barcelona - London - Oslo 

fra kr3.284,- 

Oslo - Amsterdam - Madrid - 

London - Oslo 

fra kr3.476,- 

Oslo - London - Lisboa - Paris - Oslo 

fra kr3.758,- 

Dette er kun noen eksempler. Plukk og velg fra en omfangsrik meny. Prisene inkluderer 

avgifter kjent pr. 11. februar 2002. Gyldige for ungdom under 26 år og studenter under 

33 år, og er med forbehold om eventuelle endringer, trykkfeil og ledig kapasitet. 

Trondheim: Jomfrugata 1 

NTNU, Gløshaugen 

Under Dusken trenger deg! 

Under Dusken er studentavisa i Trondheim, og har et opplag på 10 000. Vi har gjengstatus 

på Samfundet, og som medarbeider i Under Dusken får du tilhold i et godt sosialt miljø. 

Sakene våre blir lest av studentene, kommentert av akademikerne og brakt videre av andre 

medier. Du kan godt si at vi setter dagsorden hver 14. dag. 

JOURNALISTER (KULTUR OG NYHET) 

Under Dusken trenger engasjerte og kritiske studenter som kan ta for seg 

saker og problemstillinger som angår studenter og deres hverdag. 

Vi leter etter journalister med visjoner og ideer som kan jobbe frem egne 

saker uavhengig av andre medier. 

Du må være villig til å bruke tid og krefter på jobben, men til gjengjeld får 

du nyttige erfaringer og unik innsikt i det som rører seg blant studentene i 

byen. 

Journalistisk erfaring er ingen forutsetning, men en fordel. Send med 

arbeidsprøver eller skriv noe for anledningen. 

LAYOUTMEDARBEIDERE 

Vi søker grafiske medarbeidere med kjennskap til QuarkXPress, Photoshop 

og Illustrator for Mac. Vi ønsker oss personer som har sans for grafisk utforming, 

er kreative og interessert i de tekniske sidene ved magasinproduksjon. 

FOTOGRAFER 

Under Dusken trenger engasjerte pressefotografer. Du bør være kreativ og 

lærevillig. Erfaring med digital bildebehandling er en fordel, men ikke et krav. 

Du må ha eget fotoutstyr. Legg ved fotoprøver i søknaden. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til redaktør Morten Bertelsen 

(91 84 18 93/ mortenb@underdusken.no). Søknaden sendes til 

Under Dusken, postboks 6855 Elgeseter, 7433 Trondheim.

Blant pøbler 

LERKENDAL STADION, SØNDAG 14. APRIL 2002. Rosenborg 

tar imot Odd Grenland. Det er seriestart. Nær elleve 

tusen tilskuere har betalt seg inn for å bivåne det som 

viser seg å bli en heller kjedelig aften. Elleville skiensgutter 

vinner til slutt 1-0 over vantro trøndere. Bortelagets 

supportere har det selvsagt stas. Eneste gleden i skåret 

for oss andre er den røde solnedgangen i pausen. 

Mitt problem er at jeg innerst inne, i likhet med mitt 

store idol Ketil Bjørnstad, forakter fotball (for å sitere ham). 

Men jeg har bestemt meg for å prøve. Gi fotballen en fair 

sjanse i en uke. Prøve å temme villskapen. Prøve å forstå 

galskapen. Derfor sitter jeg her, på Lerkendal, denne milde 

søndagskvelden, sammen med ganske mange andre. Jeg 

ser Nils Arne Eggen langt der nede. Han kjederøyker og 

veiver med armene samtidig. Det ser ganske dumt ut. 

Forrige sesong ble det solgt over en million billetter 

til norske tippeligakamper. 182 kamper. 651 mål. Det blir 

penger av sånt. Fotballindustrien omsetter årlig for 250 

milliarder kroner. 

De har spilt i cirka tjue minutter nå. Plutselig spretter 

sidemannen opp (det smeller i de trange dongeribuksene 

hans). «Faens amatørjævel!» «Talentløse skitspiller!» 

Sidemannen spytter ut skjellsord så fråden legger seg i 

barten, bare fordi Ståle Stensaas var litt uheldig med et 

ballmottak. 

32 Reportasje 

En mann er en mann er en mann. En idiot er en idiot er en idiot. 

Men en fotballidiot, det er noe ganske annet. (Ketil Bjørnstad) 

GUD PÅ GRESSMATTA: – I fotball er målet et mirakel, 

sier den britiske fotballeksperten Rogan Taylor i flomlyset 

fra Lerkendal. 

I EKSTASE: Og hvem har banket 

Rosenborg i årets første seriekamp? 

Jeg får kaffen i halsen og prøver å få kontroll over 

rykningene. 

NOEN DAGER SENERE skal jeg få den etterlengtede 

forklaringen på denne såkalte supporteroppførselen. Det 

er britiske dager ved NTNU, og direktør Rogan Taylor fra 

Football Industries Group ved University of Liverpool 

holder foredrag om fotballens kultur og historie. Taylor er 

en av øyrikets fremste eksperter på fotballkultur. Han sitter 

sikkert med svarene. Og jeg har nok av spørsmål. 

– Fotball oppstår for første gang i organisert form rundt 

omkring på britiske skoler på 1860-tallet. 

Med de ordene innleder briten foredraget. 

– Men alle spiller med sine egne, sære regler, fortsetter 

han. 

Så når elevene møtes som studenter noen år senere, 

på universitetene, sugne på kamptrening, må de først bli 

enige om ett sett regler. Det er to hovedmotstandere i 

diskusjonen. De store arbeiderklasseguttene som vil ta 

mannen, ikke ballen, og gjerne litt hardt også, og med 

knottene først, selvsagt. Og overklasseguttene, som verken 

vil takle eller bli taklet, bare drible litt. 

– Og vi vet jo alle hvem som vant den diskusjonen. Det 

er fotball fordi de britiske overklasseguttene ikke ville ta i 

ballen med henden, humrer Taylor. 

URBAN RELIGION: Rosenborgsupportere og et halleluja. 

Men det kom lite hjelp fra oven i 0-1-tapet for Odd Grenland. 

Det er visstnok takket være dem at en liten, spinkel gutt 

som Michael Owen kan være en av verdens beste spisser 

i dag - puslingene fikk det som de ville. 

Med fotballkampene kommer fansen. De første 

organiserte lagene grunnlegges i byer der stål-, kull-, 

bomulls- og skipsindustri er levebrødet. Liverpool, 

Manchester, Newcastle og Sunderland. Arbeiderne er 

mange, og de er innflyttere. De har lagt igjen gamle 

tradisjoner og høytider hjemme, de mangler en naturlig 

livsrytme. Fanklubbene oppstår. 

– Fotballen blir kalenderen. Hva gjør du for å bli 

integrert blant innbyggerne? Du går og ser Bolton Wanderers. 

Hvordan vet du at det er mai? FA Cup-finalen, høhø. 

Men det er også andre grunner til at fansen strømmer 

til. Taylor gliser hemmelighetsfullt. 

– And then there’s the extacy! 

Han hever armene. Akkurat nå minner dette mer om 

et vekkelsesmøte enn et seriøst foredrag i regi av The British 

Council. Det er visst noe fantastisk ved denne briten jeg 

ikke får med meg, for de andre studentene på foredraget 

er fullstendig oppslukt i ham. Alle måper nå. 

Jeg begynner å føle en stigende uro. 

– FOTBALL ER LIDELSE! Fordi du ikke kan gjøre det helt 

åpenbare - bruke hendene, gestikulerer fotballeksperten. 

Han følger opp med et retorisk spørsmål: 

– Og hvorfor er det da så populært i forhold til andre 

ballspill? Fordi det er som livet! Det er kaos. Null kontroll. 

Det går til helvete gang på gang. Unntatt de øyeblikkene 

det ikke gjør det - og det føles som om Gud har åpenbart 

seg på gressmatta: «Det gikk! Han klarte det! Og han gjorde 

det med den lille bylten på enden av beinet!» Briten humrer 

godt mens parodierer britiske fotballfans i ekstase. Taylor 

forteller om basketball, der du må «være svart og to meter 

høy for å lykkes». Og rugby, der du må «veie minst 130 

kilo for å i det hele tatt ha en sjanse». 

– Men i fotball, fortsetter han: 

– I fotball kan en lubben, liten stubb som Maradona 

bli den beste spilleren i verden. Kanskje den beste gjennom 

tidene. 

Platini. Cruyff. Puskas. De var små. Spinkle. Puskas 

var til og med småfeit, påpeker Taylor. 

– I basket er det to hundre scoringer. Ingen midtbane. 

Bare scoring, scoring, scoring, og så - hei, hva skjedde, 

de scoret jo ikke?! 

Briten tar en slurk av vannglasset og ser opp på 

forsamlingen. Han ser høytidelig ut. «The beautiful game» 

sa Pelé i sin tid. 

– In football, the goal is a miracle, sier Rogan Taylor 

nå. 

Gutten fra Lancashire gløder. Tilhørerne gløder også. 

Jeg merker at jeg trenger luft. 

UTENFOR, PÅ GANGEN, PUSTER JEG LANGT BEDRE. Jeg 

bestemmer meg for at dette er mer enn nok fotball for én 

dag. Egentlig i overkant. Likevel føler jeg en uimotståelig 

trang til å bla i fotballboka som ligger blant kaffe og kaker 

på bordet utenfor auditoriet. 

Den er skrevet av to fotballidioter, står det. I Norge 

har vi en statsminister som glatt innrømmer at han er 

fotballidiot. Han sier til og med at det i dagens Norge må 

være lov til å dyrke idiotien. Vi har en statsminister som 

vil profilere fotballen gjennom sitt vesen. 

Jeg begynner å lure på hvordan disse menneskene 

tenker. Jeg åpner boka og leser. 

VM i fotball 1994, Oktober forlag. Av Dag Solstad, en 

av landets mest kritikerroste samtidsforfattere. Mannen 

som høster litteraturpriser slik andre høster epler. Og Jon 

Michelet, redaktør i Klassekampen. Ypperstepresten i en 

av landets mest samfunns- og maktkritiske aviser. 

«Jeg kan reise meg og skrike ut alt og ingenting, alt og 

ingenting, det vil si et langtrukkent: Jaaaaa!» (Dag Solstad 

i et følelsesladd øyeblikk på side 61.) 

«Meldinga om at jeg er rapportert glad, gitt meg av en 

datter, er presis det som skal til for å få meg til å begynne 

å grine for Brasil som er blitt verdensmester.» (Jon Michelet 

på side 325.) 

Og så, til slutt, får jeg et sjeldent innblikk i fotballfanatikerens 

indre. Det er Dag Solstad som gir meg det 

på side 30. Og det er nå jeg gir opp. 

«Forstå mitt tungsinn, forstå at jeg griper etter håpet, 

men ikke i utide, det skal mye til før jeg griper etter håpet, 

som jeg ønsker å gripe etter, det er jo ikke noe annet jeg 

vil, men livet, tribunesliterlivet, det tungsindige 

fotballentusiastlivet har lært meg å telle, ikke mine dager, 

men mine minutter, og det er nitti av dem...» 

Jeg prøver tenke på Dag Solstad, den intellektuelle 

forfatteren Dag Solstad, et eller annet sted på en tribune, 

omgitt av gale supportere, med den bærbare pcen foran 

seg, på fanget, han trykker heftig på tastene så hele 

kroppen rister, like gal selv. 

Det er en skremmende tanke. 

Jeg får lyst til å skrike ut alt og ingenting. 

Av Erlend Langeland Haugen (tekst), 

Anniken C. Mohr (foto) 

og Eivind Yggeseth (foto) 

FOTBALLENS VEIER ER URANSAKELIGE: Supporterne koser seg selv når de bivåner en real møkkakamp. 

Reportasje 

33

min studietid 

Navn: Eivind Hiis Hauge 

Stilling: Rektor ved NTNU 

Alder: 64 år 

Utdannelse: Siv.ing. i teknisk 

fysikk og dr.techn. 

– Hvordan var studietida? 

– Den var krevende og givende. 

– Har du lyst til å utdype det litt? 

– Ja, du kan si det var enklere å være student på 

den tida. Det var jo ikke så mange tilbud av alle mulige 

slag. Vi hadde Samfundet, som var møteplassen, og 

så var jo teateret der, og Symfoniorkesteret. Ellers satt 

vi oppe hybelen, uten tv, vi hadde bare radio og noen 

plater og sånn. 

– Var du en flittig student? 

– Ja, jeg var flittig. Syntes det var gøy å lære ting. 

– Engasjerte du deg utenom studiene? 

– Min gjennomgående hobby nesten hele studietida 

var å være lærer ved det som i dag heter 

Folkeuniversitetet. Den gangen var det mer en 

studentdugnad, studentene underviste frivillig for gud 

og hvermann. Jeg underviste i engelsk, og en gang i 

fransk, men det var et ulykkestilfelle. Elementær 

språklærer var hobbyen min. Det var kjekt å stå på den 

andre siden av kateteret. 

– Hvordan var studentmiljøet? 

– Spennende. Lokalt var vi en liten gjeng på femten 

stykker, gutter selvsagt, på teknisk fysikk, og vi kjente 

hverandre veldig godt. Så var det Samfundet, det var 

en veldig viktig del av studentlivet, med foredrag og 

UKA, i det hele tatt. Og så traff vi jo en del av det 

motsatte kjønn der. 

– Det var lite jenter på NTH den gangen? 

– Ja, på mitt kull var det ingen. På kjemi var det 

vel en liten prosent. 

– Hva er de beste minnene? 

– Faglig var det stundene når du hadde slåss med 

noe og plutselig skjønte alt sammen. Jeg hadde mange 

sånne. Og jeg hadde mange gode stunder i Samfundet 

og med Symfoniorkesteret - jeg var flittig gjest da som 

nå på konsertene (han møtte kona si der, journ.anm.). 

– Hva tror du har forandret seg siden du 

selv var student? 

– Verden var enklere før. Det er blitt mange flere 

tilbud og inntrykk for dagens studenter, og det er vel 

vanskelig å sortere hva en skal bruke tid og krefter på. 

Og verden var større. Vi var på ekskursjon til Paris, og 

den gangen var det langt unna og veldig artig. Nå er 

det jo rett rundt hjørnet. 

– Har du noen tips til dagens studenter? 

– Skill mellom skitt og kanel - finn ut hva du vil med 

livet, og prioritér i forhold til det. Og: Når du gjør noe, 

gjør det fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. 

Av Erlend Langeland Haugen 

og Anniken C. Mohr (foto) 

Odin og jeg 

Hei, han snakket ikke så dårlig engelsk. 

HISTORIEN GÅR OM AT Thor Heyerdahl møtte sin første 

kone, Liv, på en dans, ja det var vel en slags fest. Hun 

kom bort til ham der han sto langs veggen, de har aldri 

sett hverandre før, men hun spør, joa, faux pas, men 

hun gjør det, om han ikke snart har tenkt å by henne 

opp. «Jeg kan ikke tenke meg å danse med deg», sier 

så Heyerdahl - som på dette tidspunkt i livet har en 

Brandon i Beverly Hills 90210-lignende ambivalens til 

dansing - «men jeg vil gjerne ha deg med meg til en øde 

øy i ett helt år». Det er jo en helt fantastisk ting å si, og 

må være - så fremt det ikke var November Rain eller 

noen annen fenomenal stilledans som var på - noe av 

den klokeste og vakreste prioriteringen et menneske kan 

foreta seg, du kan jo selv tenke deg. 

Liv sier ja, hun, og sammen drar de til stillehavsøya 

Fatuhiva for å forske på plante- og dyreliv (det er 

iallfall det foreldrene får høre) og generelt leve så 

eremittaktig og asketisk som det er mulig å gjøre som 

mann og kvinne sammen med hele stjernehimmelen 

for seg selv. Det blir et fantastisk år, Liv føder deres første 

barn, de innleder et livslangt vennskapsforhold med en 

ordentlig kannibal, det er ingen som kommer bort og 

lurer på om øh, er dette den, du vet, stranda alle 

snakker om? og Heyerdahl ofrer angivelig ikke den 

norske historikerstanden en eneste tanke i løpet av hele 

oppholdet. 

DET ER MYE VED THOR HEYERDAHL som er verd å 

diskutere, og da tenker jeg nesten ikke på åpningsseremonien 

til Lillehammer-OL i det hele tatt. Helt 

siden han ankret i land på Polynesia med en lekk 

balsaflåte i 1947, har vitenskapsmannen, zoologen, 

geologen, historikeren og forfatteren Thor Heyerdahl vært 

gjenstand for alt fra idolisering til diskusjon til mild 

hoderysting. Det er man som regel når man kaller seg 

mange ting på en gang, bare spør Prince. Akademia, 

og spesielt historikere, har vært hans mest trofaste 

nemesis. Gang på gang har han blitt avskrevet for 

manglende vitenskapelighet og lemfeldig kildebruk og 

brudd på det hypotetisk-deduktive periodiske system 

og hva har du, samt den notoriske tror du egentlig at 

det der beviser noen ting som helst? Hæ? Heyerdahl, som 

hele tiden har befunnet seg i den andre enden av 

spektrumet, mer som ex.phil-studenten som etter første 

kollokvie hevder han «studerer filosofi», har besvart sine 

meningsmotstandere med en selvhøytidelighet og 

arroganse - «det vil alltid være folk som rakker ned på 

de som prøver å utrette noe» - som man antakelig gror 

på seg etter å ha seilt inn i et krigsherjet Djibouti med 

en flåte av siv. Men altså, selvhøytidelighet, jeg vet ikke, 

la oss bare konstatere at ganske få nordmenn ville skrevet 

en selvbiografi - forestill deg Jan Kjærstads forbitrelse 

idet han oppdager at noen allerede har tatt navnet - og 

kalt den I Adams fotspor. 

blekksprut 

DEN SELVRETTFERDIGE SIDEN VED SEG SELV har 

Heyerdahl rett nok stundom skjøvet til side, men da 

først og fremst under lange middager med Saddam 

Hussein (det ble med den ene gangen, han var litt 

uinteressant for Heyerdahls smak) og sin gode venn 

Fidel Castro. Heyerdahl var en sann verdensborger 

hvis det noen gang var noen, og hadde sikkert numre 

i mobiltelefonlista med utenlandsprefiks så lange at 

de må skrives i potens, det er hva slags type han var. 

Slik sett må det ha vært fantastisk fristende å avvise 

norske forskere som provinsielle og teoretiske 

nomenklaturryttere, når man har hatt Fidel stående 

på patioen med en Cohiba og et trøstende Mañana, 

mañana, Thor, en dag vil de gi deg rett, en dag vil 

du møte dem alle på deres vei til middelmådigheten 

å komme hjem til. Og det er kanskje nettopp denne 

celebre siden ved hans person og omgivelser som var 

hvorfor vi jevnlig har kåret ham til århundrets 

nordmann: Akkurat som med folk som Johan Galtung 

er det ingen som bryr seg om hva fyren til enhver 

tid driver det til av vitenskapelige bedrifter, enn så 

lenge han har et æresprofessorat i den tredje verden 

eller en tsjekkisk nettside (sjekk www.severskelisty.cz), 

enn så lenge han var den personen som har oppholdt 

seg lengst på Påskeøya, minus Donald Duck og de 

innfødte og Kevin Costner, enn så lenge han hadde 

tre koner og hevdet han forble like god venn med 

alle sammen. 

DET HAR BLITT HEVDET at hans siste prosjekt, kort 

fortalt å påvise norrøne guders eksistens i Sovjetunionen 

ved lesning av Snorres Kongesagaer, kledde 

Heyerdahl dårlig. «God fantasy-roman» skrev 

Dagbladet om boken som skulle dokumentere blant 

annet Odins bevegelser. Og selvsagt skulle vi ønske 

at det også denne gangen var en balsaflåte involvert, 

at Heyerdahl nok en gang fortalte om den natten midt 

ute på verdenshavet, da en blekksprut grep tak i foten 

hans, da han fikk en flyvefisk midt fleisen, da den 

store mystiske havdraugen - som såvidt kan skimtes 

på Kon-Tiki-filmen - steg opp fra havdypet og vaket 

litt, mislikte hva den så, og siden aldri har gitt seg 

til kjenne. Men verden blir stadig fattigere på slike 

historier, eller så har vi bare mistet en som kan 

formidle dem. «Jeg har hørt dem snakke om grenser, 

men jeg har aldri sett en, bortsett fra i menneskers 

sinn», skrev Thor Heyerdahl en gang, det er flott, det 

er klokt, det kunne lett vært noe fra Håvåmål. Og 

hvem vet egentlig? Kanskje har Odin og Snorre 

Sturlason bare sittet høyt der oppe og ventet på ham 

hele tiden. 

Av Simen V. Gonsholt 

og Christian Hartmann (illustrasjon)

36 Kultur 

KULTUR 

Kamp mot mental forsøpling 

Det globale nettverket Adbusters har startet lokallag i 

Trondheim. Byen skal gjenvinnes fra de multinasjonale 

selskapene. 

Adbusters i Trondheim er en samling av 16-17 frivillige 

som til daglig arbeider med kommunikasjon, media, 

design og reklame. Gruppas hovedmål er å kjempe mot 

den visuelle forsøplinga av byrommet. Per Christian 

Stokke forklarer at gruppas medlemmer ble lei av å jobbe 

for kommersielle interesser som prekte for økt forbruk. 

Manipulasjon som verktøy 

– Hvorfor er det slik at jeg håper på å bli lykkelig dersom 

jeg kjøper et par Nike joggesko? Adbusters ønsker i 

motsetning til reklamen å spre et godt og meningsfylt 

budskap, sier Stokke, som til daglig jobber som journalist. 

Med mottoet «Reclaim Urban Space» vil gruppen jobbe 

for bevisstgjøring på et mentalt plan. I USA og Canada 

«RETT I FLETTA»: – Jeg blir ikke en lykkerligere person 

av å gå i sko fra Nike, mener Per Christian Stokke i 

Adbusters. 

har Adbusters gjort seg bemerket med bevisst 

manipulering av reklame for store merkevarer som 

Nike og Absolute Vodka, med det mål å avdekke 

reklamens sanne budskap. 

– En reell reklameserie for Absolute Vodka ble svært 

populær i USA, og bildene ble på et tidspunkt utstilt på 

museum. Adbusters skapte en alternativ kampanje der 

vodkaflasken var formet som en likkiste og en impotent 

penis. Slik satte de fokus på alkoholens helsemessige 

konsekvenser, forteller Stokke ivrig. 

Absolut-konsernet truet Adbusters med å gå til 

juridisk søksmål. Det var greit for reklamemanipulatørene. 

En rettsak ville sette fokus på alkoholreklames 

etiske sider. Vodkaprodusentene fikk kalde 

føtter, og trakk seg. Nike har også holdt seg passive til 

Adbusters synliggjøring av at joggeskoene produseres 

av barnearbeidere. Her hjemme har Freias melkesjokolade 

fått gjennomgå - Freia eies av tobakksgiganten 

Philip Morris. 

Britney Spears 

– Jeg er ikke imot hamburgere, røyk eller sko. Men jeg 

tar avstand fra at underbetalte arbeidere benyttes i 

produsksjonsprosessen, at unge mennesker i hele verden 

får høre at det er kult å røyke og at burgerne skal lages 

av 16-åringer på slavekontrakter, fortsetter Stokke. 

– Det er okei med damer i bikini, men i et større 

perspektiv er det kanskje ikke så greit å ha dem på 

plakater utenfor vinduet når jeg våkner en dag i 

november. 

I utlandet, og da spesielt i Nord-Amerika, har 

Adbusters arrangert store kampanjer - for eksempel «Buy 

Nothing Day», «Media Carta» (hvor medienes ensretting 

og den offentlige debatt ble kritisert) og «Corporate 

Crackdown». De store konsernenes innflytelse på folks 

hverdag står ofte i fokus. 

– Det er uhyggelig hvor mye jeg veit om Britney 

Spears, selv om jeg har forsøkt å unngå informasjon om 

henne, sier Stokke, og søker å illustrere medias og de 

kommersielle kreftenes makt. 

– Vi veit jo mer om hennes kjærlighetsliv enn våre 

egne søskenbarn og slektninger. 

- Gjøre reklamen riktig 

– Det handler om «mental space», fortsetter han. Vi blir 

overkjørt med en buss av informasjon om hvordan vi 

skal leve livet vårt hver eneste dag. Vi ønsker å gjøre 

reklamen riktig i forhold til hvordan vi selv oppfatter 

verden. 

Som eksempel nevner han en bekjent fra San 

Francisco. Som liten gikk han sammen med sin yngre 

søster om å produsere klistremerker med bokstaven «U» 

på. Skiltene i den lokale dyrbutikken sa ikke lenger «Do 

not pet animals in cages», men «Do not put animals in 

cages». En kommunikativ geriljavirksomhet, med andre 

ord. 

Adbusters vil satse på synlige aksjoner i Trondheim, 

aksjoner som søker å bevisstgjøre med store bokstaver. 

Målet er at virksomheten ikke skal være straffbar. De 

ønsker ikke å drive med vandalisme, men estetisk pene 

og tekstmessig treffsikre manipulasjoner, hevder Stokke. 

– Lokallaget i Trondheim samler mennesker med 

forskjellig bakgrunn som jobber på et frivillig grunnlag. 

Vi vil benytte hverandres ressurser for å presentere vår 

sak på en best mulig måte, for eksempel designere og 

tekstforfattere i tett samarbeid. 

- Slå av idiotboksen 

Med bakgrunn i kommunikasjonsarbeid spiller 

adbusterne på hjemmebane. Den amerikanske fløyen 

av bevegelsen utgir hver måned Adbusters Magazine 

for å fokusere på «de kommersielle kreftenes erosjon 

av våre kulturelle og fysiske omgivelser», i følge 

nettstedet adbusters.org. Samtidig har kritikere hevdet 

at bevegelsen selv er i ferd med å bli en merkevare - 

med et lettfattelig navn og en stilig logo, samt annonser 

for kalendre med manipulerte reklamer i bladet. Stokke 

forsvarer strategien. 

– Adbusters opererer i samme landskap som 

reklamen, et område hvor merkevarer betyr mye. 

Dermed blir det viktig å ha en lett forståelig profil. Vi 

er kommunikasjonsarbeidere, og dermed følsomme 

overfor balansen mellom reklamebransjens og Adbusters 

aktivitet. 

Adbusters arrangerer den globale kampanjen TV 

Turnoff Week mellom 22. og 28 april. Lokallaget i 

Trondheim vil markere aksjonen med stand i Nordre 

gate. 

– Forskning viser at hjerneaktiviteten er høyere når 

man ser på et ark med mønster enn når man ser på tv. 

Du overlever uten å se på idiotboksen hele døgnet. Det 

handler om bevisstgjøring, avslutter Stokke. 

Av Jonas Skybakmoen og Eivind Yggeseth (Foto) 

IDENTITET: – Forbruk er en måte å uttrykke seg på, mener Finn Arne Jørgensen ved NTNU. 

– Unyansert syn på forbruk 

– Adbusters framstiller forbrukerne som en passiv 

gruppe som kapitalkreftene utnytter for å få solgt 

produktene sine, og det kan virke som de er imot 

alle former for forbruk. Kanskje ville organisasjonen 

vunnet på å utvise en mer nyansert forståelse, 

mener Finn Arne Jørgensen ved Senter for teknologi 

og samfunn ved NTNU. 

Historikeren har skrevet en hovedoppgave der 

forbruk var et sentralt tema, og han mener at 

Adbusters tegner et svært forenklet bilde av 

forbrukeren. Nå er Jørgensen tilknyttet IKON, en 

tverrfaglig forskningsgruppe ved NTNU som forsker 

på design, teknologi og kultur. 

– Kritikerne av forbrukersamfunnet oppfatter 

gjerne forbruk som moralsk forkastelig - uansett. 

Egoisme og kynisme settes opp mot de «ekte og 

opprinnelige» verdiene i samfunnet, men Adbusters 

sier lite om hva disse verdiene egentlig består i. 

Finn Arne Jørgensen understreker at han 

sympatiserer med Adbusters intensjoner om 

bevisstgjøring av folks holdninger til reklame og 

eget forbruk. Likevel mener han organisasjonens 

unyanserte syn på forbruk kan virke mot sin 

hensikt. 

– Vi er alle forbrukere og kan vanskelig unngå 

å være det, uten at vi vender fullstendig «tilbake 

til naturen», mener Jørgensen. 

Forskeren tror at en mer nyansert forståelse av 

forbrukersamfunnet kanskje kan skape grunnlaget 

for en alternativ måte å fremme kritikk på. 

– Ved å betrakte forbrukeren som utelukkende 

passiv åpner man ikke for handlingsrom. Forbruk 

er et kulturelt fenomen og en måte å uttrykke seg 

på - på godt og vondt, avslutter Jørgensen. 

Av Christin Dammen og Eivind Yggeseth (foto) 

KULTURKOMMENTAR 

kommentar 

Jan-Are Hansen 

Konsumér eller dø 

Hvem er folka bak Adbusters? En gjeng raddiser med 

grunnkurs i Mac-design fra MI? Sorte får fra Westerdahls 

reklameskole? Samme det. Poenget er at Adbusters på en 

genial måte makter å bryte gjennom den konstante støyen 

av reklame som preger print og audiovisuelle media. 

Hvordan? Ganske enkelt ved å benytte de samme tematiske 

virkemidlene som markedskreftene bruker for å få oss til 

kjøpe deres produkter. 

De fleste av oss er blitt så medievante at vi kjenner igjen 

en reklame når vi ser den. Vi vet at noen prøver å selge 

oss noe uten at vi trenger å lese noe av teksten. Det er dette 

bruddet mellom form og innhold i Adbusters sine 

«reklamer» som gjør at budskapet blir sittende i bakhodet 

lenge etter at vi sett den. Her kan man selvsagt innvende 

at Adbusters gjør knefall for argumentasjonen til 

markedskreftene ved å etterape konsumkulturens spill 

og språk. Mulig det. Poenget er at vi, konsumentene, i stor 

grad har blitt døve for den tradisjonellle ordbruken at 

argumentene mot hodeløst konsum nærmest må snikes inn 

i bevistheten vår. 

Et annen arena som Adbusters angriper er reklamens 

og konsumkulturens inntog i alle offentlige rom og medier. 

Reklame i skolebøker og i undervisningssammenhenger er 

i ferd med å bli en realitet. Sykehus og offentlige bygg har 

montert tv-skjermer med reklame som ruller hele døgnet. 

Til og med statskanalen har invitert sponsorene inn på 

Marienlyst. 

«Kjøpefri dag» er den norske varianten av «Buy Nothing 

Day», en internasjonal markering som finner sted i over 

30 land den 23. november. Formålet med denne dagen er 

ikke å knekke ryggen på de næringsdrivende, men snarere 

et forsøk på gjøre oss mer bevisst på våre egne 

konsumvaner. Og det kan trengs. Den vestlige verden 

står for mer enn 80 prosent av det totale forbruket i 

verden. Det siste tiåret har markedskreftene i større og 

større grad blitt klar over konsumpotensialet i land også 

utenfor vesten. Bærekraftig utvikling er et ideal man gjerne 

plukker frem i en slik sammenheng. Et Asia med de samme 

forbruksvanene som oss er neppe forenelig med dette 

idealet. 

En kjøpfri dag påvirker neppe den globale trenden mot 

økende forbruk, men den kan kanskje være med på å 

sette fokus på problemstillingen. Og du trenger ikke 

nødvendigvis å vente helt til november med å la lommeboka 

få en velfortjent pust i bakken.

The Borderline best på Knaus 

Trondheimsbandet The Borderline gikk av med seieren i demokonkurransen 

på Knaus lørdag 12. april. Nå blir det ny demo og musikkvideo. 

Over 20 band hadde levert inn bidrag til konkurransen 

og av disse ble fire band trukket ut til å spille på Knaus 

- Bobby Peru, Harald, Fjernt & Personlig og The 

Bordeline. Det var stor sjangermessig variasjon på 

deltagerne; det samme var også sant for kvaliteten til 

bidragene. Mens Harald leverte lavmælt 

kassegitarbasert pop à la Kings of Convenience, fikk 

vi rølperock med klare referanser til Luxus Leverpostei 

fra spilloppmakerne i Fjernt & Personlig. Men det var 

til slutt hardcore/punkbandet The Bordline som trakk 

det lengste strået, fordi, som juryen formulerte det: - 

Det var en vanskelig avgjørelse, men det var dette 

bandet som juryen kicket mest på. Nå venter det demoinnspilling 

i Forsterkerkomiteens studio, cd-cover fra 

Under Dusken, musikkvideo i regi av StudentTV og 

spilling på Studentradio’n. 

Vinnerne er ingen nykomlinger og de har allerede 

gjort seg bemerket innen hardcoremiljøet i Trondheim 

med den selvfinansierte skiva Life Without a Leash, som 

38 Kultur 

www.ajilon.no 

de ga ut tidligere i år. Også på konsertfronten har bandet 

vært aktive det siste året med mange konserter rundt 

om i byen. Musikalsk plasserer gruppa seg i punkkategorien, 

men med klare referanser til skamusikk og 

nu-metal. Som mange andre band innen sjangeren er 

også The Bordeline politisk engasjert på venstresida av 

politikken. Noe som de som har lyttet til tekstene på 

deres første utgivelse kan bekrefte. 

De som gikk glipp av The Borderline på Knaus har 

sjansen til å bivåne bandet på Café 3B allerede 15 mai. 

I mellomtida kan du sjekke ut hjemmesida deres 

http://www.theborderline.cc 

Av Jan-Are Hansen og Hans Martin Momyr (Foto) 

MEST TRØKK: Punk, ska og nu-metal 

var The Bordelines’ vinnerformel 

Ajilon, 

A new generation of talent 

Ajilon er et av verdens største selskaper innen spesialistbemanning, med over 360 kontorer på verdensbasis. 

Selskapet er en sammenslutning av flere Adecco-eide spesialistselskaper, bl.a. Computer People, 

markedsleder innen IT- bemanning i norden. 

Ajilon kan tilby spesialistbemanning i alle nordiske land innenfor områdene IT, Telecom, Engineering og 

Finans. 

Ajilon Trondheim har lang erfaring med bemanningsløsninger, solid fagkunnskap og et stort nettverk. 

Hos oss kan du jobbe som konsulent på prosjektbasis, eller få fast ansettelse hos en av våre mange 

spennende oppdragsgivere. 

For ytterligere informasjon eller spørsmål om hva vi kan gjøre for ditt firma, kontakt Trond Inge Halten, 

Kristin Grindstad eller Olav Røset på telefon 73 87 86 30, evt. 04321. 

Vi kan også nås på mail: trondheim@ajilon.no 

Ajilon IT | Ajilon Engineering | Ajilon Finans 

www.ajilon.no 

Oslo | Trondheim | Bergen | Stavanger | Grimstad | Stockholm | Göteborg | København | Helsinki 

Ny tv-kanal i Norge 

– Mens NRK lager noe for alle, lager Åpen kanal alle 

program for noen, sier daglig leder i den nye riksdekkende 

tv-kanalen Erik Vold. 

Mange hevder at en slik kanal vil være et kulturpolitisk 

løft og utvide ytringsfriheten til å gjelde det mediet 

hvor samfunnsdebatten pågår. 

– NRK har en allmenn funksjon, mens vi i Åpen 

kanal ønsker å bli en Public Access-kanal som skal 

være til for alle små grupper i samfunnet. Åpen kanal 

skal samle og kanalisere en virksomhet, sier Vold. 

Kanalen ønsker at Stortinget skal åpne for at de 

kan sende gratis over nettet. Dette blir først avgjort 

av Stortinget 25. april. 

Påvirke den offentlige debatt 

– Hva blir prinsippene for det nye fjernsynet og hvilken 

rolle kan Åpen kanal påta seg? 

– Generelt blir det å sikre tilgangen til tv-mediet. 

Mange idealistiske organisasjoner vil med vår kanal 

få slippe til. Vår rolle blir å plukke opp idealistiske 

produksjoner slik at dette kan påvirke den offentlige 

debatten i samfunnet, sier Vold. 

Vold kan også fortelle til Under Dusken at dagens 

Medie-Norge bærer preg av at det er tunge medieinstitusjoner 

som har makten. Åpen kanal skal være 

en motpol til disse aktørene ved at kanalen skal sikre 

mangfold og tilgang. 

Mange ønsker en grundigere og mer virkelighetsnær 

dekning av sentrale samfunnsspørsmål og annet som 

opptar dem. 

– Åpen kanal skal lage programmer med skikkelig 

fokus på sak. Overfladiske programmer vil du ikke få 

se hos oss, påpeker Vold. 

– Vil kanalen tilføre noe radikalt nytt? 

– Absolutt! Dette er en ikke-kommersiell tv-kanal. 

Her skal man ha en åpen debatt som ikke er styrt av 

store mediekonserner. Kanalen skal ytre kunst og kultur 

som har stor verdi for spesielle grupper i samfunnet, 

sier Vold. 

Fri for reklame 

Forutsetningen er opplysningsvirksomhet og undervisning 

ubundet med hensyn til næring, reklame, 

religion, politiske partier og stat. 

I Norge med sitt lave folketall og spredte bosetning, 

må en åpen kanal være landsdekkende. Dette er nytt 

i forhold til andre land, men nødvendig i Norge for å 

sikre et visst nivå og severdighet. 

– Hvordan skal Åpen kanal se ut? 

– Kanalen skal være reinspikka. Åpen kanal skal 

være fri for reklame og sponsing. Bare på den måten 

kan kanalen ha integritet, kan Vold fortelle. 

Ingen profitt 

– Hvor mye skal det koste å delta i Åpen kanal? 

– De ulike aktørene i kanalen dekker selv sine 

produksjonskostnader, fordi reklame i kanalen er 

umulig. Vi opererer med flere satser. Det er større satser 

på statlige organer, men mindre på frivillige organer, 

sier Vold. 

Åpen kanal skal ha et budsjett på mikroskopiske 

tre millioner kroner i året, og Vold sier at denne 

summen kun skal dekke lønnsutgifter og driftsutgifter. 

– Hovedpoenget er at kanalen ikke skal gjøre 

noen form for profitt, påpeker Vold. 

– Inge Eidsvåg, en av initiativtakerne til kanalen, 

sa i Gudbrandsdølen Dagningen 16. april at det vil bli 

rom for økt sivil ulydighet i kanalen. Hva mener du? 

– Det er riktig at kanalen skal ha en økt toleranse 

for sivil ulydighet. Folk skal få lov til å ha ytringsfrihet 

- ingen overordnet profil. Åpen kanal har frie regler. 

Vi skal fremme saker som støter andre, men da 

selvsagt under de prinsipper om at man holder seg 

innenfor norsk lov, sier Vold. 

– Når kommer den første skikkelige tv-sendingen? 

– Bestemmer Stortinget seg for å støtte en slik kanal 

vil vi sende en konsesjonssøknad om ikke så lenge, 

og etter at statsbudsjettet er behandlet i høst vil man 

få en pekepinn på når vi kan starte opp. Realistisk 

sett vil dette da skje i 2003, men ryktene skal ha det 

til at Kultur- og kirkedepartementet støtter Åpen 

kanal-konseptet både finansielt og prinsipielt. avslutter 

Vold. 

Av Tommy J. Halvorsen og Fride Haram Klykken (Foto) 

IDEALIST: Filiosofiprofessor Arne Næss og Erik Vold, tidligere redaktør i Student-TV, starter en ny reklame- og 

profittfri tv-kanal. De skal fokusere på sak og åpen debatt i en ikke-kommersiell ånd. 

litt på siden 

Naturistens klagesang 

Du finner oss i det skjulte. Bak tunge gardiner og 

stengte dører. I dekke av hjemmets trygge vegger 

avdekker vi vårt sanne jeg. Vi er ofre for en vanskelig 

oppvekst. Foreldrene våre var utskudd, en skamplett 

som kamerater og kjærester for en hver pris aldri måtte 

få kjennskap til. Og nå står jeg frem. 

Som små stikk i hverdagen lusker de seg innpå meg. 

Smertefulle minner om å være ubeskyttet, berøvet 

enhver verdighet. Naken, i alles åsyn. 

Alle kjenner til marerittet der du plutselig befinner 

seg mitt i en folkemasse, gjerne på skolen, kanskje på 

talerstolen, og du oppdager til din forskrekkelse at du 

er naken! Desperat prøver du å dekke deg til, men det 

finnes inget skydd, ikke en lang genser eller et håndkle. 

Ikke en tett busk eller en dør å gjemme seg bak. Bare 

öppna landskap. Velkommen til min barndom. 

De første vage minnene utspiller seg på et varmt 

svaberg på sørøstlandet. Det er solskinn, og jeg kjæler 

med en stor og myk schæfer. Når jeg løfter hodet, ser 

mine uskyldige barneøyne noe velkjent. Det er 

pelskledd, ikke som hunden, litt mer rufsete, men ser 

allikevel mykt og innbydende ut. Jeg strekker hånden 

ut for å klemme den nye voffsen. Mine små 

barnehender tar et godt tak og klemmer til: 

– Voffsen kose? 

Et smerteskrik. Banning. Latter. Pappa setter seg 

ned og forklarer sønnen sin at han ikke har en hund 

i skrittet, og at jeg absolutt ikke må klemme på den. 

Barnelærdommen øker: Det første vannhoppet. 

Jeg lærer å ikke spre bena når jeg hopper fra tre 

meter. Ikke kast krabber i skrittet til broren din. Ikke 

gå med rumpa bar inn i neslekratt. 

Vi drar på naturistcamping. Hundre og femti 

voksne mennesker på rekefest. Tema: Adam-og-Evaparty. 

– Hvordan tar du vodkaen? 

– Bar! (Hahaha - hysterisk latter.) 

– Hvordan går det med deg, da? 

– Nå. Jeg får da endene til å møtes! Ny latter. Det 

rister i pupper og lem. Et titalls småbarn overværer 

seansen. Et titalls barnesinn forbi enhver redning. «Alt 

er som det skal være» tenker jeg. 

Men alt er ikke som det skal være: Jeg begynner 

å få dun på snabben. 

Jeg er ti-elleve år, og har en fullt utviklet kjønnsidentitet, 

når katastrofen inntrer. En sommerdag, på 

familiens lune svaberg legger to snekker til. De er på 

helgetur på fjorden. Intetanende om at de har entret 

en klesløs enklave setter de opp grillen. Ungene kaster 

seg i vannet. Med badetøy! 

Jeg lå midt i bukten med dykkermaske og svømmeføtter 

og observerte inntrengerne. Jeg så, til min 

forferdelse, at mamma og pappa lot til å kjenne disse 

menneskene. Skrekken slo ned som et spett midt i 

ryggraden. Et øyeblikk ble jeg lam og begynte å synke. 

Jeg kavet meg opp til overflaten, men innså raskt at 

jeg burde blitt på havets bunn. For de som sto og vinket 

og ropte på meg fra svaberget, var to jenter fra skolen. 

Akk! Forsmedelsen! Detaljene unnviker meg. De er 

klokelig fortrengt til sinnets mørkeste hvelv. Men 

konsekvensene kjenner jeg: 

Jeg var barneskolens don Juan, en Rune Rudberg 

med BMX og leggetid. Det ble det en brå slutt på. Mine 

hardnakkede innsigelser mot insinuasjonene og de 

utleverende detaljene falt på stengrunn. Ingen forsto 

mystikken rundt krymping og kaldt vann. De ville 

ikke forstå. Onde, maktsyke barnepsykopater hører 

ikke på fornuft.. 

Du finner oss bak lukkede dører. Nakne og 

frisinnede løper vi rundt i vårt eget hjem. Vi er 

naturistungene. Fanget mellom en naken oppdragelse 

og et påkledd samfunn. 

Nudistakim

ANMELDELSER 

Erotikk, takk 

Teater: En medtsåmmårnatts drøm 

på Hovedscenen ved Trøndelag Teater. 

Premiére 8. april 

Shakespeare var en jævel på forviklingskomedier, og til 

tross for at han skrev dem for en scene der mennene 

gikk i strømbebukser og alle kvinnerollene ble spilt av 

menn med litt mindre ansiktshår enn de som bekledde 

de maskuline ditto, er de forbausende (som det heter i 

enhver anmeldelse med respekt for seg selv og en 

passelig dose sosiokulturelt snobberi) tidløse og fortsatt 

aktuelle. Så også, for anledningen på sparbumål, En 

medtsåmmårnatts drøm. Dette verbale og konstellasjonsmessige 

akrobatiet er i denne anledning iscenesatt av 

Catrine Telle. Hun har klart å gi orkløveriet sitt fysiske 

motstykke og overbevise selv den mest ihuga moderniseringsskeptiker 

(meg) om at plexiglass og en dj med 

sløy jazzfunk sannsynligvis var akkurat det Shakespeare 

selv savnet, hadde han bare visst om det. 

Stykket handler - selvsagt - om kjærlighet, eller løøøv. 

Og siden Shakespeare ikke er redd for å vise hva de fleste 

vet, men de færreste tør innrømme, at det viktigste ikke 

nødvendigvis er hvem, men hva, nøyer han seg ikke med 

subtilt å antyde at en midtsommernatt er i stand til å 

dreie hodet rundt på de fleste. Nei, her er det høyhopping 

over en relativt lav sko. Siden Telle er ikke snauere enn 

at hun følger opp og ikke lar mer enn nødvendig av 

florlette sommerkjoler og tyllgardiner dekke driftene til, 

blir forestillingen saftig, saftig og herlig, herlig. 

Trøndelag Teater begynner etterhvert å opparbeide 

seg et svært solid og dyktig ensemble. Store deler av det 

vises i denne forestillingen fram fra sin aller beste side, 

men Anders Baasmo Christiansen er likevel i en særklasse 

som scenens kanskje aller, aller sterkeste aktør. I - hvis 

man kan kalle det det - hovedbirollen som skredderen/eselet 

Rennbom viser han nok en gang at han rett 

og slett bare blir bedre og bedre for hvert stykke han er 

med i. 

Forestillingens (eller kanskje egentlig mest mitt) 

eneste problem - samtidig som det i grunnen er et flott 

grep og en styrke ved oppsetningen - er «oversettelsen» 

til trøndersk sparbumål. For de av oss som ikke er fra 

Trøndelag og til daglig hovesakelig omgås den 

gjennomsnittlige student, som ser ut til å være fra 

Stavanger eller Drammen, blir det til tider rett og slett 

vanskelig å forstå hva skuespillerne sier. Flaut å 

innrømme, men sant. Språkføringa ble altså en utfordring 

i forestillingen, særlig siden endel passasjer i 

teksten rett og slett forsvant i for høyt snakketempo og 

mumling i skjegget. 

Men pytt. Hadde Trøndelag Teater solgt klippekort 

til forestillingen, skulle jeg ha kjøpt et, for er det noe som 

kan trenges i disse litt hustrige Trondheims-aprildagene, 

er det jungelstemningen og midtsommernattsmagien 

som akkurat nå råder på Trøndelag Teaters hovescene. 

Av Sigrun Haugen og Margarida Paiva (Illustrasjon) 

Anmeldelser 

41

min anbefaling 

Navn: Torstein Holen 

Alder: 27 

Er: DJ Trepan, driver 

platebutikken Fatback og 

Gaffa Records 

FILM 

En alltime favorite regissør er Jim Jarmuch, men ikke 

nødvendigvis Ghost Dog. Permanent Vacation er 

mye kulere i såfall. Ellers er vel favoritt filmen min den 

franske ghettofilmen La Heine (på norsk Hatet) av 

Mathieu Kassovitz. 

B O K 

Slik talte Zarathustra av Nietzsche er den beste boka. 

Jens Bjørneboe er min favoritt fortfatter. Tror jeg har 

lest alt han har skrevet. 

MUSIKK 

Topp fem: 

1) EPDM 

2) Gangstarr 

3) Nine Inch Nails 

4) Nina Simone 

5) Leonard Cohen 

Da har vi vel dekket de mest grunnleggende sjangrene 

- ha ha. 

TEGNESERIE 

Frank Millers Sin City og Moebius` John Difool (Inkal 

-albumene). 

TV-PROGRAM 

Sopranos er suveren. Få med at jeg alltid har synes 

at X-Files har vært drit dårlig. Mens Millennium som 

er laget av samme person er mye bedre. 

TEATER 

Det stykket som har grepet meg mest er filmatiseringen 

av Shakespears Titus med Anthony Hopkins i 

hovedrollen. Å sitte i en teatersal i Norge er bare tull. 

De klarer ingenting. Man må jo til New York for å se 

Ibsen. Nei forresten, det var kanskje å ta litt hardt i. 

Bjørn Sundqvist er bra. Alt annet er dårlig (ler mye). 

BILLEDKUNST 

Av grafitti så synes jeg 156 Crew i Paris er bra. ADK 

(også fra Paris) sine Tog er helt rå. Av street-art må 

jeg trekke fram Kinsy. En type som driver med sære 

sprittusj-tegninger på vegger. Av de klassiske malerne 

så liker jeg Nicolas De Stael best. 

Av Henning Wisth 

ANMELDELSER 

Lys levende rock’n’roll 

Konsert: Gluecifer i Storsalen på 

Studentersamfundet, onsdag 17. april 

En konsert med de selvutnevnte Kings of Rock, Oslobandet 

Gluecifer, må og skal inneholde det som er å finne 

av godt brukte rockeklisjéer. I så måte skuffet Gluecifer 

definitivt ikke under konserten de holdt i Storsalen. 

Ølregnet startet fra det øyeblikket det første 

bandmedlemmet entret scenen, og etter at bandet hadde 

levert singelen Easy Living fra deres siste plate Basement 

Apes, tok det helt av. Det var stagediving, 

puppeflekking(!), gitarkriging og en salig blanding av 

svette og øl foran scenen. 

Gluecifer er et band som er usedvanlig tro mot idealene 

og klisjèene, og valget av instrumenter sier egentlig 

alt. Du kan bare ikke gå på scenen og leike at du speller 

rock’n’roll med doble basstrommer og gitarer som Gibson 

SG (Captain Poon) og Flying V (Rando Useless). Så ble 

da også konserten en real rockefest. Det var tydelig at 

bandet var innstilt på å gi det berømte alt. Her var det 

ikke noen antydning til trønderhets eller annen form for 

drittslenging, eller som vokalist Biff Malibu sa det: 

«Negativ? Det var før det. Nå er det bare Ja-rock!» 

Bandet virket oppriktig interessert i at alle til stede, gutta 

selv selvfølgelig inkludert, skulle ha det morsomt, og det 

ble det også. 

Gluecifer har alltid hatt et særdeles godt live-rykte, 

og levde definitivt opp til forventningene. Grunnstammen 

av bass og trommer, representert ved henholdsvis Stu 

Manx og Danny Young, var tett og solid, samspillet 

mellom gitaristene fungerte som bare det, og over det 

hele lå vokalist Biff sin røffe vokal. Assosiasjonene til 

AC/DC ble etter hvert mange, noe som definitivt ikke er 

å forakte. Jammen klarte de ikke å flette inn et par coverlåter 

på slutten også, blant annet Thin Lizzy’s The 

Rocker. Likevel låt de absolutt best når de holdt seg til 

eget materiale, noe som tjener bandet til heder. 

Med så tett, dønn ærlig, herlig rock’n’roll som Gluecifer 

Gammel kjærlighet ruster visst litt 

PENERE STEMMER FØR: Publikum så ingen grunn til å 

reise seg for de nye sangene fra Bel Canto. 

ÆRLIG: Gluecifer levde opp til ryktet som et av Norges 

beste konsertband. 

spiller, er det nesten litt synd at de har vokst seg for store 

til å spille på Knaus. Når det er sagt; hvis bandet fortsetter 

i det sporet de følger nå, er det mer enn mulig at de 

kommer til å fylle Storsalen stappende full neste gang 

de kommer til byen, og da mener vi ikke bare av bandets 

etter hvert så berømte egoer. 

Av Torgeir E. Sæveraas og Hans Martin Momyr (Foto) 

Konsert: Bel Canto i Storsalen på Studentersamfundet, 

lørdag 13. april 

Det første som møtte Bel Canto etter at Anneli Drecker 

hadde sagt sitt «Hallo, alle sammen», var et brunstrop 

på kav trøndersk som sa noe sånt som «I låvv ju Anneli!» 

Og Anneli og resten av bandet viste at det var tider da 

kjærligheten absolutt var gjensidig og ble gjengjeldt i 

fullt monn, blant annet med låter som Bombay og 

Shimmering, Warm and Bright, som kom tidlig i settet. 

Anneli beveget seg silkemykt på scenen som 

kattekvinnen selv, og stemningen steg. 

Det var da bandet kom over i nyere partier at det 

ble tydelig at det var en stund siden Bel Canto var på 

topp. Selv om lydbildet var noe nær perfekt, og enhver 

ANMELDELSER 

nyanse i Anneli Dreckers stemme kom fram, var det 

noe kaldt og livløst over både band og framførelse. 

Anneli sluttet og danse, publikum gjorde det samme, 

og da ble det litt trist og kjedelig. Riktignok tok bandet 

seg litt inn igjen, men igjen er det med gamle gode 

slagere, som for eksempel Rumour. 

Det er litt synd å si det, men Bel Canto viste litt for 

mange tegn på å være et band som har passert 

middagshøyden. At et band må ty til altfor mange gamle 

Død over dramalærerne 

Teater: Shooting Bourbaki under Bastardfestivalen 

på Avant Garden 9. og 10. april. 

Tilhørende seminar 11. april med problemstillinger 

knyttet til barn i kunst og medier 

I 1871 måtte general Bourbaki med 87 000 soldater flykte 

fra tyske tropper til Frankrike via Sveits. Som takk for 

gjestfriheten fakturerte vertskapet Frankrike for 25 000 

strømper og lange underbukser. Dessuten - og langt 

viktigere - la soldatene igjen nærmere 70 000 skytevåpen. 

Det nøytrale Sveits ble dermed et land med et skytevåpen 

i nær sagt hvert hjem. I dag forteller statistikken at Sveits 

har 43 skytevåpen per 100 innbyggere. Til 

sammenlikning har USA 85 og Norge cirka 20. 

Med dette som bakgrunn fikk publikum oppleve fem 

gutter i alderen 11-14 år dele litt av sin svært 

gjenkjennelige hverdag. Guttene er, som gutter flest, 

opptatt av og fascinert av våpen. De samler på Warhammer-figurer 

(en slags moderne tinnsoldat), spiller 

dataspill og leker med videokamera. Det som skiller dem 

fra de fleste norske elleveåringer er at de har fått prøve 

noe som normalt tilhører en voksensfære: å skyte med 

virkelige våpen. Forestillingen viser videoklipp fra 

detaljert skytetrening, våpenopplæring og paintballspill. 

Guttene vet hvor lenge man kan stole på øynene når 

man sikter. De kjenner forskjellen på en virkelig 

avtrekker og en virtuell. Og de vet at virkeligheten er 

låter for å få opp stemningen og må overintrodusere 

(«dette er enda en sang fra vår nye plate som vi har 

nevnt så ofte før») nye sanger, er aldri noe godt tegn, 

heller ikke i Bel Cantos tilfelle. Likevel viste jo bandet 

at de har hatt plenty å by på ved tidligere anledninger, 

så det er på en måte et spørsmål om å finne tilbake 

til røttene. 

I Storsalen på Studentersamfunnet leverte Bel 

Canto en konsert som best kan beskrives som en 

vanskeligere og motstanden i våpenet større enn i et 

TV-spill. Selv om forestillingen også viser andre og 

mindre alvorlige sider ved guttene, gjennom blant 

annet sekvenser fra Star Wars og Whitney Houstons 

sviske Saving All My Love For You, holdt forestillingen 

tydelig fokus på viktige problemer knyttet til oppvekst 

i det våpenliberale Sveits: Hva gjør det med et barn å 

kunne bruke skytevåpen? Er dette noe en elleveåring 

skal vite? Hvor går skillet mellom lek og virkelighet? 

Forestillingen er interessant også fordi den utforsker 

grenselandet mellom amatør- og profesjonelt teater. 

Haug, Kaegi og Wetzel har utformet forestillingen i samarbeid 

med de fem guttene, og resultatet har blitt noe 

helt annet enn hva man vanligvis ser på en scene, både 

i uttrykk og utførelse. Resultatet er engasjerende, 

tankevekkende og veldig, veldig godt. 

I tilknytning til forestillingen arrangerte Avant 

Garden et seminar som skulle ta opp problemstillinger 

rundt det å bruke barn som aktører i scenekunst. Men 

forestillingen og seminaret utviklet seg til å bli rake 

motsetninger. Der forestillingen var interessant, utfordrende 

og ikke minst aktuell, ble seminaret en heller 

trist affære. Riktignok var Haug, Kaegi og Wetzels 

presentasjon av og tanker om forestillingen svært 

interessante, likeså Narve Hovdenaks bidrag. Men 

ellers ble det hele altoverveiende og pinlig kvalmende. 

De to innlederne ivret etter å teoretisere forestillingen; 

var opptatt av å vise hvor mye de syntes og kunne av 

floskler om bruk av barn i teatret og hadde fokus 

kamelrygg, med høydepunkter bestående av gamle låter 

på starten og mot slutten. Mellom, før og etter var det 

litt labert, og store deler av publikum fant god grunn 

til å holde seg til sitteplassene. Men som sagt, de har 

jo kunnet bedre før. Vi får bare håpe bandet finner ut 

det selv også. 

Av Torgeir E. Sæveraas og Eivind Yggeseth (Foto) 

OM BARN I KRIG: Stykket er veldig, veldig godt, mener 

vår anmelder. 

nærmere sin egen navle enn seminarets egentlige 

problemstillinger. Trist, siden både forestillingen og 

tanken bak den var så spennende. 

Av Sigrun Haugen og Anders Aasbø (Foto) 

Anmeldelser 

43

44 Kultur 

bølgeblikk 

I spalten bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører seg 

innen samtidens kunst- og kulturfenomener 

Hverdagsfiksjoner 

Du kjenner kanskje scenariet. En ellers trivelig kveld 

på byen blir brått torpedert av at eksen dukker opp. Arm 

i arm med den nyeste erobringen. Presset opp i et hjørne 

mumler du et par tamme unnskyldninger og smyger ut 

nærmeste nødutgang. Vel utenfor står det klart for deg 

hva du selvsagt skulle gjort. Stirret eksen rett i hvitøyet 

og med klar kald stemme forkynt: «A relationship, I think, 

is like a shark. You know? It has to constantly move 

forward or it dies. And I think what we got on our hands 

is a dead shark.» Vel hjemme belønner du deg selv med 

å se Annie Hall en gang til. Han er ikke dum, han der 

Woody Allen. 

Filmen er vårt tydeligste uttrykk for drømmer, idealer 

og fantasier. En formidler av de klassiske myter, samtidig 

som den skaper nye. Den er vår tolkning av verden som 

vi ser den og kan bidra til å gjøre virkeligheten mer 

håndterlig, mener Anne Hoff. 

NRKs filmkritiker er initiativtaker og redaktør av 

antologien Mitt liv som film, der ti bidragsytere formidler 

eksempler på hvordan filmen har vært med på å påvirke 

deres liv. 

For Hoff har det vært viktig å sette fokus på de positive 

erfaringene filmen kan gi oss, og ikke bare de negative 

trekkene, slik de for eksempel er kommet til uttrykk i 

medievoldsdebatten. 

– Voldsdebatt har vi hatt siden sent på 1700-tallet, 

da allmuen var oppriktig bekymret over de gotiske 

romanenes effekt på unge pikesinn, sier Hoff, som i stedet 

ønsker å fokusere på hvilket redskap filmen kan være 

for oss. 

– Jeg har alltid foretrukket en pedagogisk bevisst- 

Hvor mange ganger har du ikke grepet deg selv i å tenke 

«dette er jo nesten som på film»? Nå har det kommet en 

bok om akkurat det. 

gjøring fremfor skjerming. For meg er filmen en positiv 

læremester. Film fra ulike verdenshjørner kan for 

eksempel fungere som et vindu mot andre kulturer. I 

tillegg til å fôre våre egne liv med inntrykk fra filmverdenen, 

bidrar filmen til å sikre vår felles kulturarv. 

Vi kjenner igjen klassiske temaer som kampen mellom 

det gode og det onde, heltens strabasiøse ferd mot målet 

og den store kjærligheten, forklarer Hoff. 

Fantasi og realitet 

Universitetslektor i psykologi ved NTNU Keith Munkejord 

er ikke umiddelbart enig i Hoffs påstander om 

at folk flest har så mye å lære av filmen. Ifølge Munkejord 

representerer mange filmer en urealistisk 

drømmeverden som svært få har muligheten til å få 

innpass i. 

– Filmen øker kløften mellom realselvet, som er den 

personen du definerer deg som akkurat nå, og idealselvet, 

som er den personen du ønsker å være. Filmkarakterene 

i Hollywoods fantasiverden har ofte egenskaper som 

langt overgår gjennomsnittsmennesket. Å ha slike 

karakterer som idealer vil bare føre til frustrasjon, 

mener Munkejord. 

Filmopplevelsen presenterer oss ofte for en lineær 

tenkemåte, der hovedpersonen ofte er på vei fra noe til 

noe. Underveis møter han eller hun stadig nye problemer 

som må løses eller bifigurer som må overvinnes. 

– Denne type fremdrift og erfaringsreise kan også 

brukes i det virkelige livet. Hvor mange ganger har man 

ikke tenkt «dette er jo nesten som på film» eller «nå må 

det da snart skje noe», sier Hoff. 

– Det er viktig å være bevisst på den posisjonen filmen 

har i våre liv, men samtidig må man ha det klart for 

seg at en del av de klassiske hollywoodfilmene på 

markedet til tider er ekstremt moralske. Her er det snakk 

om en forenkling på linje med eventyrene. Heltene har 

kun gode egenskaper, og skurkene er bare slemme og 

dumme. Likevel er det mulig å hente ut metaforer som 

kan overføres til det virkelige liv, mener Hoff. 

Skaper behov 

Munkejord er enig i at filmen kan presentere et bilde 

av den sosiale verden og hvordan mennesker samhandler, 

men mener at den i realiteten sjelden gjør det. 

– Filmen skaper langt flere behov enn den dekker. 

Filmer viser som oftest en drømmeverden milevidt fra 

hverdagen. Et eksempel på dette kan være glatte ungdomsfilmer 

som presenterer oss for coca-colareklamens 

ubekymrede, perfekte univers. Til tross for at karakterene 

møter litt motgang underveis så lykkes de alltid til slutt 

- mot all forventning. Sånn er det dessverre sjelden i 

virkeligheten. 

De fleste skiller greit mellom film og virkelighet, men 

emosjonelt reagerer vi ofte ganske likt, mener psykologilektoren. 

– Vi tilegner oss følelsesmessige skjemaer både fra 

filmen og virkelighetens verden. Når vi glemmer 

opphavet til disse tankestrukturene, kan det få negative 

følger. Filmer kan for eksempel gi oss skjemaer som 

påvirker oss i hverdagen uten at vi selv er klare over 

det. 

HVEM ER JEG?: Hvorfor bruker Frode all sin tid på å etterligne helten Frodo fra filmen Ringenes herre? Hva er det egentlig filmen gjør med livene våre? Fagfolkene er ikke enige. 

Film som sosialisering 

Anne Hoff mener at vi i dagens samfunn ikke lenger 

har den konsentrerte videreformidlingen av myter, 

holdninger og verdier som vi før fikk gjennom blant annet 

skole og familie. Filmen kan fungere som en supplerende 

sosialiseringsfaktor og normskaper. 

Ifølge Keith Munkejord er det imidlertid ikke mulig 

å snakke om at filmen representerer noen felles verdier 

i samfunnet. 

– I vår mediehverdag forholder vi oss til et enormt 

mangfold av inntrykk, noe som fører til en fragmentering 

av selvfølelsen. Det blir vanskelig å opprettholde en stabil 

identitetsfunksjon når vi hele tiden må forholde oss til 

nye inntrykk. I stedet for å framheve filmen som en 

identitetsskapende faktor, vil jeg tvert imot hevde at en 

person som fordyper seg fullstendig i medieuniverset 

vil kunne få problemer med å fungere sosialt. Filmen 

gir oss ikke motstand, den blir for urealistisk og diffus 

i forhold til strukturene vi møter i dagliglivet. 

Anne Hoff tror ikke at vi nødvendigvis blir skadelidende 

fordi vi lever i en postmoderne tid der de store 

metafortellingene er erklært døde og alt er tillatt. 

– Helter og skurker er ikke hva de engang var, men 

dette kan gi rom for flere tolkninger. Dessuten aner jeg 

en svingning tilbake til det klassiske arketypiske stoffet, 

en idéhistorisk stemning som har den klassiske 

fortellingen som tyngdekraft. 

Rituelt felleskap 

Som en følge av videoen og hjemmeunderholdningens 

fremvekst, er kinoen flere ganger blitt spådd en brå død. 

Men vi søker oss fortsatt til den kollektive filmopplevelsen 

i kinosalen. 

– Det er jo nettopp fellesskap i kinosalen som er 

nøkkelbegrepet ved filmopplevelsen - vi ler og gråter 

sammen. Kinoopplevelsen består nettopp fordi folk fortsatt 

er opptatt av å søke denne type opplevelser i 

fellesskap, sier Anne Hoff. 

Flere medieforskere har pekt på den nærmest 

seremonielle rollen filmen spiller i overgangen fra 

barndom til voksentilværelse. 

– Et eksempel kan være når unge gutter i puberteten 

sitter sammen og ser skrekkfilm. Det fungerer som en 

slags rituell manndomsprøve. Livene våre er ikke så 

dramatiske lenger og det kan muligens forklare vår trang 

til å utsette oss for spenning. Slik oppnår vi en vikarierende 

fysisk fare innenfor en trygg ramme. 

Det kan kanskje være fristende å tolke behovet for 

å leve våre liv gjennom filmen som et tegn på en tom 

tilværelse, men Anne Hoff er ikke enig. 

– Mennesket har til alle tider brukt litteratur og 

bildekunst som en kilde, særlig Bibelen med dens 

eventyrlige fortellinger med spenning, moral og erotikk. 

I våre dager er filmen den dominerende inspirasjonskilden, 

mener hun. 

Manipulering av følelser 

Læring gjennom filmmediet kan umiddelbart virke som 

en passiv form for sosialisering. Men ifølge Anne Hoff 

kan det som vises på lerretet gi oss grunnlag for diskusjon 

og ettertanke. 

– Det er bedre at ungdommen lærer om Shakespeare 

gjennom filmer som Romeo og Julie, enn at de forblir 

historieløse. Dessuten skal man ikke undervurdere sitt 

publikum. Folk er generelt godt medietrente og mottar 

filmens budskap ulikt. Det private liv er unikt sammensatt 

for hvert menneske, så utfallet av blandingen 

av liv og fiksjon blir unikt for enhver. 

Keith Munkejord understreker at en kommersiell films 

suksess avhenger ene og alene av filmens evne til å trigge 

reaksjoner i oss. 

– Vi bør alltid ha i bakhodet at en films mål i de aller 

fleste tilfeller er å manipulere følelseslivet vårt - ikke å 

lære oss noe viktig om livet. Jeg ser ikke bort fra at filmen 

kan ha en viss sosial funksjon, men å påstå at filmmediet 

er en sentral faktor i formingen av sosiale roller og 

mønstre, er å trekke det litt vel langt. 

Men på ett punkt er han fullstendig enig med Anne 

Hoff. 

– Film er den perfekte avkobling der man kan flykte 

inn i et fiksjonsunivers, vekk fra hverdagens trivialiteter. 

Av og til må det være lov å bare drømme, avslutter 

Munkejord. 

Av Anniken Eid Kjeserud(Tekst), 

Christin Dammen(Tekst) og 

Anders Aasbø (Illustrasjonsfoto) 

Kultur 

45

Spitposten 

Nr. 07, 2002 5. årgang 

spit (frå lågtysk) 

erting, krenking; spott 

Spitposten registrerer... 

...at den årlige happeningen «Vårslepp» på 

Samfundet var en orgie av alt for mange kanon sørpe 

møkkings siv.ing.-studenter i trange T-skjorter, 

pannebånd og/eller våtdrakt(!) som sang drikkeviser 

de har lært i Åre. Om og om og om igjen. 

...at bylinebilde- og akkrediterings-horene i 

sexfikserte Under Dusken i stedet valgte å se på tysk 

hardporno fra tidlig søttitall på storskjerm 

akkompagnert av abnorme alkoholmengder og 

gospelklassikeren «Get together in the name of the 

Lord»(!), sammen med sentrale personer i byens 

studentmiljø. «Skandaløst», er vel bare mellomnavnet. 

...at Studentersamfundet går Tostrupkjelleren en 

høy gang når det gjelder luguber aktivitet både 

innenfor og på tvers av skiller mellom politikere, kilder, 

mediefolk, gud og hvermann. 

...at NTNU burde forenkle slagordet «kritisk, 

kreativ, konstruktiv» til det mer fyndige «det driter vi 

i». 

...at Buskmannen over dammen uttalte at «Sharon 

er en fredens mann». Jepp, og Thor Heyerdahl var 

god til å snakke e 

...at en ganske schwær kar politianmeldte en 

ganske mye mindre kar i forbindelse med en episode 

på Singsaker studenthjem sist fredag. 

...at anmeldelsen gjaldt lugging (den lille tassen 

lugget den store). Luggingen var en reaksjon på 

gjentatte «heia Brann, Brann, Braaaaann - heeeia 

Brann». 

...at politiet vet å prioritere. De ankom i to 

patruljebiler for å avhøre anmeldte og fornærmede. 

...at Adresseavisen slår opp stort at Kommunal 

rapport, Aftenposten og Sandefjords blad har startet 

betaling for enkelte artikler på nett. 

...at Adressa i artikkelen unngår totalt å nevne at 

de selv i lengre har tid har krevd slik betaling for 

«trondheimspuls»-sidene sine. 

...at Håkon Moslet når stadig nye høyder med 

ultrakontroversielle utspill og sylskarpe observasjoner. 

Nylig skrev han at nu-metal er dårlig (gisp!), før han 

jammen drar til med å antyde at Bjørn Rosenström 

heller ikke er noe særlig. 

...at den profilerte wannabeskribenten Håkon 

Moslet (igjen) - i en anmeldelse av supergruppa 

M2Ms nyeste verk - skriver at han blir «grepet av 

inderligheten og vokalharmoniene» til fjortissjentene. 

...at prinsesse Madeleine kommer i 

hestmærra+wannabe-bryllupet. 

...at Spitposten har fått akkreditering, og skal 

bestikke alle og enhver for å få sitte ved siden av den 

svenska bruden. 

...at Spitposten har mye å innvende mot at disse 

to menneskene skal inngå giftermål. Og vi akter ikke 

å sitte inne med det på kirkebenkene om en måneds 

tid. 

...at Fremskrittspartiet når nye høyder i 

antirasistiske uttalelser. – Det er i hvert fall ikke 

tradisjon og kultur i Norge for å stikke folk til døde 

med kniv. Det må de ha lært et annet sted, snøvler 

Sesongen er i gang! 

Knallharde forhandlinger for radiogutta 

Studentradio’ns forhandlingsteam kjemper mot Adressas Gunnar 

Flikke om nye radiofrekvenser. 

– Vi schtår på krava!, sier Teodor Larsen (onkel). 

Spitposten registrerer mer.. 

Frps Per Sandberg til Dagbladet. – Det finnes vel også 

nordmenn som stikker folk med kniv? frågar reporteren. – 

Nei, vi har kvittet oss med den type kultur, brauter Sandberg 

til møkkaavisa. 

...at reportasjeredaktøren i Under Dusken helst ville hatt 

strippebilag i hver utgave, men at en høyerestående 

trønderautoritet satte foten ned. En lettkledd 

konsernstyrekvinne på rygg i Pirbadet er imidlertid helt ålreit. 

...at drosjesjåførredaktøren ikke nøyde seg med et bilde 

av en lettkledd konsernstyreblondinne, men utkommanderte 

den stakkars fotografen tidlig lørdag morgen for å ta nye bilder. 

...at han sendte fotografen avgårde med ordene: «Og itj 

kom tebake før-a ha tatt-a sæ klær’n!». 

...at ikke så veldig intelligente personer skal ha framholdt 

at leikeavisa Under Dusken er involvert i produksjonen av 

den eminente Spitposten. Vi bare ler av dem. Høyt. Sånn ler 

vi. MOAHAHAHAHA! 

...at den som ler sist, ler lenge. Og vel. Vel lenge, vil kanskje 

noen si. 

Dette har skjedd siden sist: 

«Pannekakesteking ga penisflenge» (Nettavisen) 

«Stekepannemannen endelig tatt» (Radio 102, 

Haugesund) 

«Gjerder inn gården med BH-er»(Nettavisen) 

«Stuegris spiste kjøkken» (Nettavisen) 

«Tissekreps slåss best»(Nettavisen) 

«Cola gjør deg mett» (VG) 

«Plageånd satt fri» (VG) 

For president! 

I Grevens tid 

I tillegg til de gale, gale menneskene i ski-, 

orienterings- og friidrettsmiljøet til NTNUI, var 

Trondheim Kretsfengsel sterkt representert 

under Fjellseterløpet som gikk av staben her 

forleden. Både ansatte og innsatte deltok på den 

strabasiøse ferden fra Stavne Bro til 

Studenterhytta. Sikre kilder Spitposten har ligget 

med med kunne bekrefte at til og med djevelske 

Varg «Greven» Vikernes, med fangevokter, 

gjorde et iherdig forsøk på å løpe seg 

(eller noen andre) i hjel i Byåsen. 

Kosegutten Greven som for anledningen var 

påmeldt under pseudonymet Doffen Dyregod, 

gjorde en god figur. Greven hadde veddet en 

inngangsbillet til Dreams gogo bar med 

fengselsbetjenten, som ga alt og rykket fra 

Greven ganske tidlig i løpet. Hotte rykter forteller 

at Vene Varg så sitt snitt prøvde seg på en 

av(fyr)stikker ved Fjellseter Kapell. Heldigvis fikk 

et kobbel av «kjekke» orienteringsgutter 

beslaglagt vannflaska med rødsprit og 

lommelerka med tennveske, som godgutten 

hadde gjemt i magebeltet. 

... å 

deffor vil itj’n Ivar 

puss opp guttedusjen i 

idrettsbygget på 

Gløs. He-he. 

«Det er avstandene som skaper utkant.» 

Stortingsrepresentant Per Sandberg (FrP) 

om distrikspolitikk 

Lookalikes 

Erik Vold, Åpen 

smekk 

Leidal Mide 

solbelg, eks 

duskenredaktør 

Jim Carrey, 

travkusk 

Biff Malibu, 

Gluecifer 

Rectorspecial: Fysikk på roteloftet 

Spitpostens gravegruppe har funnet følgende 

knallsak om vår kjære rektor. Les og lær! 

Episoden utspant seg for en stund siden og førte til at 

professorene Hiis Hauge og Hemmer ble kalt for Knoll 

og Tott på Institutt for fysikk og fysakk i flere år 

etterpå. 

Hiis Hauge og Hemmer skulle nemlig demonstrere 

kritisk faseovergang for karbondioksid. Greit nok, den 

skjer ved 30 grader. Dessverre ved 70 atmosfærers trykk, 

noe som kan karakteriseres som anseelig. Begge har 

sin doktorgrad i Teoretisk fysikk, og kanskje var det 

det som førte til at de ved sine beregninger kom fram 

til at det holdt med glasskolber. De mer praktisk 

anlagte proffene ristet på hodet, men det hjalp ikke - 

«Beregningene viste nemlig...» 

Glasskolbene sprakk selvfølgelig, den ene etter den 

andre. Men en av kolbene holdt utrolig nok, og Hiis 

Hauge og Hemmer gledet seg til å tune fram den 

kritiske faseovergangen. 

En av praktikerne, Svein Sigmond - som har opplevd 

litt av hvert på labben - sto og så på, men fant det ikke 

for godt å komme med nok en advarsel. Han gikk 

isteden og hentet en ansiktsmaske av typen sveisemaske 

og trakk den demonstrativt over hodet. 

Da faseovergangen skjedde (CO2-en gikk fra fast 

form og over i gassform) sa kolben takk for seg, 

glasssplintene fløy og gjorde uslettelig inntrykk på ansikt 

og hender på herrene Hemmer og Hiis Hauge, og en 

av herrene var plaget av piping i ørene i tre år etterpå. 

Nå er han rektoren vår. Og det piper ennå. 

JA TIL REPUBLIKK: Byen e’ Bergen, og laget er Brann. Disse gutta 

drikker ikke vann. Tullegutter. Om ikke Tellé-gutter. 

Bergen is litt for loud 

Ralph Myers and The Jack Herring Band er et utrolig langt bandnavn. Ugress er litt 

kortere, men sammen er de to trendnisse-håkon-moslet-bandene utrolig slitsomme. 

six-pack 

praten 

Ikke helt etter planen invaderte et 

snaut dusin skrålende bergensere 

Spitpostens bar klokka halv fire 

natt til søndag. Samtlige var dessverre 

medlem i to obskure band 

som alle med halvlangt lyst hår, 

designerbriller og trendskjegg påstår 

is the new loud, så man følte en viss 

forpliktelse til å forsyne gutta med 

første del av denne spaltens navn 

både en og to ganger. Nuvel. 

En litt i overkant fnisende nordlandsbabe 

fra Studentradioen har 

luktet gratis pils og lirer av seg 

dypsindig journalistikk. 

– Øyh, drar dere mye damer på 

de bandgreiene eller? 

– Hmm... mest menn som sto 

framme på konserten, visst. Nei, vi 

er nok et homoband, sier en fyr ved 

navn Tarjei, Terje, Torgeir eller noe 

(Seint på natta, for faen!), som 

mimer trommer i Ralph Myerskonstellasjonen. 

Han er nok litt 

vindskeiv han også. Man drikker 

rett og slett ikke 7-up på en lørdag, 

gjør man vel? 

The new loud is the new 

loud 

Det nevnte radiotrynet skjønner 

ikke bergensk, så mannen må 

redegjøre for sitt syn med egne 

ord på engelsk. 

– Haugesund is the new 

Bergen!, hoier denne Tarjei-personen. 

Bandet har med andre ord 

gangsyn og kredibilitet i behold, om 

ikke annet. «Kred» fikk vi beskjed 

om å skrive ofte, forresten. 

Evind fotograf blander seg også 

inn i denne musikkfaglige perlen av 

en diskusjon, og spør hvem som er 

førstetrommis av de slagverkende 

i Ralph-og-så-videre. 

– Vi er prinsesser begge to!, 

hviner (slik vi velger å huske det) 

en bergenser med utdatert heavyskjegg 

og fistelstemme og kliner 

med den sitronbrusdrikkende 

«bestevennen» sin. 

– Kutt ut homogreiene. Særriøst. 

Vi fikk forresten beskjed av en 

musikkfyr om å spørre hvilken 

sjanger dere skal settes i bås i? 

– Øhh... Hæ? 

Gløshaugenprat 

– Ok. Vi driter i det. La oss kalle det 

groovylaidbackteknosøl. Dere spiller 

forresten bare på datamaskiner. 

Det er lite døvt, esse? 

Det heter ikke data, din dust. 

EDB, hører du? EDB is the new loud. 

Forresten så har vi konferert under 

bordet over en stjålet single malt 

whiskey og kommet fram til at vi 

skal kalle sjangeren vår LST, 

«laidback stagedivetekno», sier en 

av de alt for mange folka med ekkel 

dialekt. 

– Eeeh.. hva betyr EDB? (Jepp, 

de ikke helt toppetasjevelmøblerte 

radiotrynene er her fremdeles) 

– Njaa... Elektronisk Drxzw... 

Nei, vi gir opp. Ti-hi, fniser bakmannen 

i Rolf Myser Ugress, før han 

begynner å mase om mer av 

whiskeyen Torkjell Berulfsen bælmet 

to uker tidligere. 

Ugress-slynglene har til nå sittet 

litt i bakgrunnen og vært kule med 

sokker på hodet, men vil tøffe seg 

litt de også. 

– Er ikke dere i Ralf Møllers Band 

signa (innsider-terminologi for å 

ha seksuelt samkvem med Liv 

Ullmann, spitpostred. anm.) i USA 

og greier, og så sitter dere her? 

Alle sammen blir enige om å 

banke drittsekkene, og så var alle 

enige om at det hadde vært en fin 

kveld. Moral: Oppsøk aldri Bergen 

eller bergensere. Slutt. 

Av: Harald Hostesaft (sliten, 

nå), Eivind Byggesett (knipse, nå) 

og radiosabotørene Ann-Kristine 

(tøff i trynet, nå), Jørn (coool, nå) 

og Berit (kline, nå). 

Av Harald S. Klungtveit

eturadresse 


postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

Eksamen, eksamen og atter eksamen. Ta en 

pause i lesinga og stikk innom Trondheim 

Bluesfestival. 

Tirsdag 23. april 

Dragvoll: Vitenskapelig forum. Ellen Andenæs beretter 

om Det besværlige diskursbegrepet klokka 18.15 

Onsdag 24. april 

Samfundet: Manchester United med Ole Gunnar Feilskjær 

møter Bayern Munchen til strid i Daglighallen klokka 20.30 

Nidarosdomen: Cantus og ungdomsgruppa i Nidarosdomens 

jentekor holder konsert klokka 20 

Visste du at Kristin har bursdag i dag? Ja, må hon leva! 

Torsdag 25. april 

Samfundet: Siste person ut i serien «Musikkens poeter» er 

Bellmann. Kammerorkesteret St. Olav spiller og Lars Nylander 

fra Allmenn litteraturvitenskap prater. Sangerhallen klokka 

19. I Klubben er det Café Nordsør med tema «Proteksjonisme 

- skjellsord eller forutsetning for utvikling?» klokka 19. I 

Storsalen vises filmen De andres smak klokka 20 

3 B : Dobbelkonsert med Wonderbelly og Quintrophenia 

klokka 22 

Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester 

klokka 19.30 

Coffee Annan: Konsert med ID 

Royal Garden: Trondheim Bluesfestival starter. Det blir 

musikk på flere scener, men med Royal Garden som 

hovedscene 

Fredag 26. april 

Byscenen: Trippelkonsert i regi av Dark City. Få med deg 

blant andre Gothminister, Wrong From the Start og Oscillate 

Coffee Annan: Konsert med I Koma 

Salem: Studentkoret Con Anima holder uroppføring av 

Messe til guds ære klokka 26. Vær sakral - kom 

Lørdag 27. april 

Samfundet: Fet house ved Koffe klokka 23 

Rosendal: Konsert med Motorpsycho klokka 22 

Olavshallen: Embla presenterer Prosjekt Blå - urfremføring 

klokka 18 og 22 

Blæst: Elektra tre år 

ISAK: Norsk-Eritreisk kulturdag 

www.underdusken.no 

Lerkendal: Rosenborg sender Lyn hjem med ti baklengs. 

In yer dreams, mate! Kampstart klokka 19 

Søndag 28. april 

S a m f u n d e t : Vårkonsert med Trondheim 

Studentersangforening (TSS), Trondheim Kvinnelige 

Studentersangforening (TKS) og Studentersamfundets 

Symfoniorkester (Symforch) klokka 19 

Mandag 29. april 

Nina og/eller Stine, vil du/dere gifte deg/dere med meg/oss? 

Tirsdag 30. april 

Blæst: Dobbel releasekonsert med Lorrenzo og Tugboat 

Fredag 3. mai 

B l æ s t : Minnekonsert for Åge «Rockin’» Jektvik og 

releasekonsert for Griffins siste album, The Sideshow. 

Lumsk og The Embraced spiller også. Giveaways og 

overraskelser klokka 21 

Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester 

klokka 19.30 

Galleri Blunk: Utstilling ved Mai M. Gunnes 

Lørdag 4. mai 

Skansen: Trondheim Tangoklubb kjører tangokurs fra 

klokka 11. Senere er det tangokonsert med Tango Norteno 

klokka 20 

Søndag 5. mai 

I dag tar du en museumsrunde. Stikk innom NTNU, 

Vitenskapsmuseet klokka 11. Fortsett med Nordenfjeldske 

Kunstindustrimuseum klokka 13. Stikk gjerne en tur innom 

Trondheim Kunstmuseum før de stenger. Avslutt med en softis 

Tirsdag 7. mai 

Semesterets siste nummer av din studentavis nummer én 

Bruk Kulturkalenderen hvis du arrangerer noe andre studenter 

kan være med på. Fristen for neste nummer er 2. mai 

E-post: kulturkal@underdusken.no

Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?