Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

14 Nyheter smånytt Ingen store planer Bjørn Bye skal leie millionverksemda Samskipnaden (SiT). Han kan ikkje love nokon revolusjon. Onsdag 10. april blei Bjørn Bye vald til leiar av Konsernstyret i Samskipnaden (SiT). – Eg vil fokusere på at styret skal fungere godt saman, seier Bye. Ei av utfordringane blir å passe inn i systemet, og å få prosessane til å fungere som dei skal. Bye lovar også å skjele meir til Velferdstinget sitt arbeidsprogram. Han er ikkje uroa over mulegheitene for samarbeid etter at det er komme nye studentmedlemmer i Konsernstyret: – Vi er alle sosialdemokratar, så eg trur vi kan einast om sams mål for samskipnaden. Det blir spennande å få inn kritikarar utanfrå, er Bye sin kommentar. Godt honorert Vervet som konsernstyreleiar er ikkje lønna. Derimot får Bye eit styrehonorar på 90 000 kroner. – Det er jo ikkje nokon regel for kor mykje ein skal jobbe, men det blir nok Samordna internettopptak To av tre som i år ønsker å begynne på høyere utdanning, har søkt plass via internett. Ved søknadsfristens utløp 15. april hadde nær 50 000 nett-søknader tikket inn til Samordna opptak, skriver NTNUs nettavis. Du kan også svare på om du vil ha plassen over webben. – Nå er det slutt på å måtte bli hjemme og våke over postkassen halve sommeren, sier Henrik Rødsæther i Samordna Opptak til Computerworld. TrønderBanen …hver time til Gløshaugen TOPPJOBBEN: Etter seks år i studentpolitikken, blei Bjørn Bye vald til styreleiar i SiT. (Foto: Halldor Gjernes) nokon timar i veka, meiner hovudfagsstudenten i samfunnsøkonomi. Går på sjuande året Merittlista til Bye er lang. Karrieren i 13 000 krever studentrabatt Over 13.000 ungdommer har skrevet under på krav om et bedre kollektivtilbud. Underskriftene er samlet inn gjennom en internettkampanje kalt jatilrabatt.no. Natur og Ungdom, Norsk Studentunion, Studentenes Landsforbund og Elevorganisasjonene står bak kampanjen. Organisasjonene krever gjeninnføring av studentrabatt på NSB og Nord- Norgebussen, samt innføring av den varslede nasjonale ungdomsrabatten for lokal busstrafikk, skriver Klassekampen. TrønderBanen Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no Studentdemokratiet byrja i 1996 med verv som fakultetstillitsrepresentant på SVT, før vegen gjekk via Studenttinget og Velferdstinget til Konsernstyret. Der tek han no til på tredje året.UD NTNU og HiST skal tjene på «Eureka!» Statsråd Kristin Clemet vil at universitet og høgskoler skal få lov til å tjene penger på forskeres egne oppfinnelser. I dag er det de ansatte som sitter med retten til å tjene penger på sine oppfinnelser. Men dersom Clemets forslag går igjennom, betyr det at forskerne må dele eventuelle inntekter med sin arbeidsgiver. Forslaget kommer i kjølvannet i det såkalte Bernt-utvalget, som foreslo økt kommersialisering av forskningsresultater. Tapir boikotter israelske varer SiT Tapir sendte i forrige uke to kasser Jaffa-appelsiner i retur, og innfører nå jevnlige stikkontroller mot israelske varer. Heretter skal det ikke finnes varer fra Israel i storkioskene på lærestedene. Men det er ikke nødvendigvis starten på en etisk forsvarlig forretningsdrift i Tapir, skal vi tro styreleder Erling Paulsen i Tapir. – Det har aldri vært diskutert i styret. Jaffa-saken ble avgjort av storkioskene, ikke oss, sier den tidligere ISFiT-nestlederen. For «flinke» Harvardstudenter Altfor mange studenter ved det prestisjetunge universitetet Harvard i USA får karakteren A på eksamen. Nå har ledelsen nedsatt en komité som skal gjenopprette æren til karakteren B, skriver avisa New York Times. Universitetspresident Lawrence H. Summers mener dagens skala gjør det vanskelig å skille de virkelig gode besvarelsene fra de veldig gode. Plassert på vent Kollegiet, NTNUs styre, vedtok onsdag å vente med den endelige fordelingen av studieplasser ved siv.ing.-studiet til søkertallene er klare, skriver Innsidaut. 200 av plassene skal foreløpig ikke fordeles før en ser hvilke linjer som i år har ekstra mange søkere, dette for å ha muligheten til å justere opptaksrammene for de ulike linjene når søkertallene er klare. Den totale opptaksramme er på 1475 studenter, det samme som i fjor. AF Gruppen Tlf: 23 03 79 50 Web: www.afgruppen.no E-post: firmapost@afgruppen.no Ny ISFiT-leder Et lite rollebytte innad i styret var alt som skulle til, og vips fikk ISFiT-03 ny leder. Han heter Øystein Mørch. AV GØRIL FORBORD gorilf@underdusken.no Mørch overtar ledervervet etter Uzma Sattar som ble valgt av Storsalen i høst. Den 23 år gamle trondheimsgutten går i tredje klasse på Energi og miljø på Gløshaugen. Sattar får den gamle rollen til Mørch som prosjektkoordinator, og «Challenging Attitudes» som Sattar stilte til valg på, forblir festivaltema. – Ingen dramatikk ligger bak avgjørelsen. Styret er enig og alle liker de nye rollene TAR OVER: – Æ glær mæ, sier Øystein Mørch. (Foto: Halldor Gjernes) sine, understreker den nye lederen. Han forstår at et lederbytte kan virke litt spesielt, men mener forandringen har lite å si siden styrets sammensetning fremdeles er den samme – Det er styret som sammen som utformer festivalen, sier Mørch. Uzma Sattar legger ikke skjul på at det var en tøff beslutning å ta, men er overbevist om at det absolutt er den riktige i forhold til hennes egne interesser og festivalen som helhet. – Jeg følte ikke jeg fikk brukt engasjementet – Hold smella, slett gjelda! – Den eneste måten å få u-landene ut av gjørma på, er å slette gjelda deres. Det mener stortingsrepresentant Øystein Djupedal (SV). AV GØRIL FORBORD gorilf@underdusken.no Lørdag kastet han glans over Aksjon slett ulandsgjeldas (SLUG) demonstrasjon på Nordre, som oppfordret folk til å skrive flere postkort. Kort er godt De ti medlemmene i lokallaget i Trondheim delte ut postkort med bilde av en fjernkontroll på forsiden, og ba forbipasserende sende kortene til utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen med krav om øyeblikkelig sletting av u-landsgjelda. – Gjelda fungerer som en fjernkontroll landene i nord bruker for å styre landene i sør, påstår koordinator Sigrid Berg i SLUG. Hun er strålende fornøyd med oppslutningen og hevder å ha tverrpolitisk støtte fra alle ungdomsorganisasjonene bortsett fra FPU. En av dem som gledelig støttet aksjonen var stortingsrepresentant Djupedal. – Selvfølgelig skal jeg sende et kort. SV fremmer dette kravet ved budsjettforhandlingene hver eneste høst, sier Djupedal. mitt og de ideene jeg har på riktig måte som leder. Det får jeg i min nye rolle. mener Sattar. Uproblematisk For tre uker siden spurte Sattar Mørch om han ville bytte verv. Et enstemmig styre sendte så en forespørsel til Stiftelsen ISFiT om omrokkeringene. Det ble enstemmig godkjent. Stiftelsen velger formelt leder etter at Storsalen har kommet med sin innstilling. Dermed åpner vedtektene for det lederbytte som nå har skjedd. – Uzma er med, tema er det samme og forbredelsene er godt i gang. Derfor mente vi det var unødvendig å stille lederspørsmålet til Storsalen på nytt, uttaler leder i stiftelsen, Inger Oldervik.UD FAKTA ISFIT ISFiT er Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim Annenhvert år samler den mer enn 400 studenter fra mer enn 100 land til ti dagers festival i Trondheim Følgende personer sitter i ISFiT-styret: Øystein Mørch (leder), Per Kristian Strutz (økonomiansvarlig), Harris Utne (nestleder), Åshild Nygård (deltakeransvarlig), Gunhild Strand Molle (kulturansvarlig), Ingunn Solheim (Pr - og Infoansvarlig), Uzma Sattar (prosjektkoordinator) og Karin Dyrstad (temaansvarlig) Til hver festival innstilles en leder av Storsalen. Stiftelsen ISFiT velger lederen på bakgrunn av innstillingen fra Storsalen Tema for festivalen 2003 er «Challenging Attitudes» Festivalen varer fra 7. til 16. mars 2003 SLUG mener at internasjonal frihandel virker mot sin hensikt, og krever at de rike landene i nord betingelsesløst ettergir gjelda til de fattige landen i sør. Nå oppfordrer de til å vise motstand mot norske myndigheters krav om strukturtilpasning ved sletting av u-landenes gjeld. Myndighetene i Norge setter blant annet krav om kutt i offentlige utgifter og fjerning av tollbarierer når de sletter gjeld. Sigrid Berg mener all erfaring tilsier at slike betingelser ikke fører til vekst i u-landene.UD HOLDT SMELLA: Øystein Djupedal støtter mer enn gjerne postkortkampanjen til Sigrid Berg og Aksjon slett u-landsgjelda. (Foto:Fride Haram Klykken) aktivistkalenderen Politisk korrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: 24.04: Frihandel eller proteksjonisme? SAIH Trondheim inviterer til møte om økonomisk utvikling og nord-sør handel. Rune Skarstein, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU, skal snakke under temaet «Economic developement through free trade or protectionism». Amit Bhaduri fra Jawaharlal Nehru University i New Delhi skal snakke under temaet «Noth-South trade in the global setting». Etter dette åpnes det for diskusjon og spørsmål. Dragvoll/Aud 5 kl 19 25.04: Februar-eksamen og kortere sommerferie? Nå skal studentpolitikeren gi høringsuttalelsen om inndeling av studieåret etter kvalitetsreformen. Går de inn for eksamen i februar? Vil de at sommerferien skal forkortes? Møt opp og følg med. Du kan si hva du mener også, hvis du vil. Samfundet/Knaus kl 18 25.04: Cafè Nordsør: Proteksjonisme - skjellsord eller forutsetning for utvikling? Tilhengere av økonomisk globalisering hevder at fattige land må åpne grensene for frihandel dersom de ønsker å bedre sin økonomiske situasjon. Er dette fromme ønsker eller ny-kolonialisme? Møtet arrangeres i samarbeid med SLUG. Samfundet/Klubben kl 19 29.04: Les til eksamen på Studenterhytta I dag åpner Studenterhytta for eksamenslesing. «Store Peisestue» blir gjort om til lesesal, og dermed har alle trondheimsstudenter mulighet til å kose seg gjennom eksamenshelvete på «hytta». Kokken Per serverer middag. Husk sovepose og leselampe! 1.05: 1. mai-tog: Ja til studentrabatt! I januar steg prisen på studentmånedskortet i Trondheim, samtidig som regjeringen raserte studentrabatten på NSB og Nord-Norge bussen. Gå i tog bak parolen «Kollektivreiser - Halv pris for ungdom og studenter.» og krev rabatten tilbake. Oppmøte ved katedralskolen kl. 1245. www.jatilrabatt.no Bruk aktivistkalenderen aktivist@underdusken.no til å spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktiviteter. Nyheter 15
16 Debatt betenkningstid I Betenkningstid snakker vi med Hroar Klempe, 47 år, førsteamanuensis i sosialpsykologi ved NTNU. Tidligere professor i musikk. Aksel Tjora, 34 år, førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU Musikk for bro og strykere Musikk er bølger som treffer øret. Musikk er tid i rommet. Musikk er smal, musikk er bred. Kan intelligens ha noe å si for musikalitet og kvalitet? – Er det muligheter for en sammenheng mellom den tekniske og den musikalske intelligensen? Tjora: – I dag snakker man om at matematikk er så viktig, og at dagens ingeniører har så dårlige matematikkunnskaper at broer kommer til å dette ned om tretti år. Noen på Gløshaugen skulle lage noen konstuksjoner, og se sammenhenger mellom svingninger og egenfrekvenser. De så på tall i tabeller, og det var vanskelig å finne ut av hele prosjektet. Så gjorde de om tallene sine til lyd og begynte å lytte til disse tonene som da gikk parallelt. De fant ut at dette var en utrolig god måte å analysere disse størrelsene på. Mennesker er jo veldig gode til å oppfatte harmoni og disharmoni. Ved hjelp av dette fant de disse forskjellene i parameterne som de var ute etter. Man kan derfor stille spørsmålet andre veien: skulle man ha mer musikk på sivilingeniørstudiet for å få sikrere broer i framtida? Ikke med det sagt at musikk er matematikk, men at det handler om en type forståelse for noe romlig. Klempe: – Blant mange andre har filosofen Leibniz vært inne på temaet. Han var den første som snakket om det ubevisste. Han mente at musikken er en ubevisst telling. Han etablerte også en fortid i forståelsen av musikk, og delvis en framtid. Fortiden med det matematiske og fremtiden med det ubevisste. – Dette er er altså noe som går langt tilbake. Aristoteles delte en streng i to og fikk en oktav. Pythagoras sa at alt var tall, også musikk. Når man plukker musikken fra hverandre, er den utelukkende matematisk oppbygd? Klempe: – Ja, det var det Leibniz oppsummerte. Han stod i den tradisjonen. Tjora: – Spørsmålet er jo om bestanddelen av musikk er matematisk fordi den er lydbølger og kan beskrives matematisk i sin meste elementære form. Da blir det kanskje et spørsmål om det å ha en viss tonalitet er en form å oppfatte matematikk gjennom øret. – Er da de som har absolutt gehør svært intelligente? Klempe: – Det går først og fremst på minnet. Det er liten grunn til å utlede høy intelligens på bakgrunn av absolutt gehør, snarere tvert imot. Det går på et veldig mekanisk minne, og intelligens er langt mer sammensatt enn som så. Derfor er spørsmålet om denne sammhengen litt spennende, og dette er forstått på veldig forskjelige vis i de forskjellige tidsperiodene. Utgangspunktet er dette antikke perspektivet der lovmessigheten stod veldig klart. Lovmessigheten var på tre nivåer og det var korrespondanse mellom disse. Det ene var Guds bevissthet, det andre var måten Gud hadde skapt verden på og til sist menneskenes måte å tenkte på. Det skulle være overensstemmelse mellom disse tre instansene med lovmessighet. Og det preger vår tid også, denne korrespondanseteorien. – At god musikkforståelse forutsetter intelligens er vel en lite politisk korrekt påstand. Hvorfor det? Tjora: – Begrepet intelligens er problematisk, og har hatt en tung side mot IQ-testens form for intelligens, formgjenkjenning og matematisk vestlig intelligens hvis man kan si det. Det gjør kanskje at mange vil syns at å bruke begrepet intelligens er snevert i mange sammenhenger, også innen musikk. Det å lage og framføre musikk vil også være en type sosial handling. Det foregår ikke i et vakuum, men i et sosialt rom. Klempe: – I dag vil vi betone sterkt det sosiale aspektet. Det var nettopp dette skillet Leibniz ville trekke opp, og som ble videreført i stor grad av etterfølgerne hans. Forholdet mellom de lavere og de høyere intellektuelle funksjonene. De høyere er de matematiske og de lavere er de emosjonelle reaksjonene. Den emosjonelle reaksjonen blir grunnlaget for det vi kaller estetikk i neste omgang. Baumgarten bygde på nettopp det skillet når han forsøkte å utvilke en estetikk. – Er klassisk musikk mer intelligent en for eksempel pop? Krever den mer? Tjora: – Et problem ved det spørsmålet, og en slik distinksjon mellom den klassiske musikken og popmusikken, er tidsperspektivet. Beethoven eller Stravinsky, for å nevne noen, var personer som satt ved et piano og skrev noter og prøvde ut noen kombinasjoner eller skrev rett ut fra forestillingen om hvordan ting skulle se ut på notearket. I dag tenker vi oss popmusikk som en annen produksjonsprosess eller komposisjonsarbeid, du slipper å skrive det ned på et noteark for så å måtte levere det til utøvende musikere som framfører det. Når vi forestiller oss de klassiske komponistene som mer intelligente er det kanskje fordi de hadde en idé om hvordan ting hørtes ut og greide å sette det på arket for så å treffe ganske bra i et orkester, så var de mer intelligente. Kanskje kan man si det, men da er det avhengig av hvilket intelligensbegrep man bruker. Klempe: – Den indre struktureringen blir viktig. Man forestiller seg at all nedskreven musikk er konstruert. men hvis man går til klassisismen så var det jo nærmest motsatt. Man improviserte og skrev ned etterpå, eller skrev ned rett fra hodet. Modernismen forsøkte å fokusere veldig sterkt på struktur og indre konstruksjoner. Man forsøkte å lage veldig krevende systemer, og spørsmålet er hvor det da blir av sammenhengen mellom det du skriver og det du hører. Man kom til en vegg hvor denne kompleksiteten slo om til sin motsetning, nemlig det at det som var tenkt som komplekse strukturer stod fram som lettfattelige klanger. Sanseligheten er alfa og omega i forbindelse med musikk. Da er det som Aksel er inne på interessant, dette med den sosiale dimensjonen. Sanseligheten og den sosiale dimensjonen som møtes i musikken. – Vi har kanonisert de gamle komponistene, og deres musikk er matematisk oppbygd ned til minste detalj. Er det en, og bare en, riktig tonalitet? Tjora: – Vi forholder oss til de klassiske komponistene som store fordi de har etterlatt seg store musikalske produkter. Men vi vet ingenting om de komponistene som ikke har gjort akkurat det. Det er interessant å tenke på hva slags etterlatenskaper vi har om 200 år fra vår egen tid. Vil man da si at akkurat de komponistene var intelligente fordi musikken deres ble videreført, selv om vi ville si noe annet om disse i dag? Hukommelsen er selektiv, og vi etterrasjonaliserer for å forklare for vår samtid hvorfor de enda huskes. – Er det ikke her den romlige intelligensen kommer inn, nettopp i evnen til å forstå disse strukturene? Klempe: – Ja, og nettopp derfor settes det en sammenheng mellom leseferdigheter og den romlige intelligensen. Men musikk er likevel to dimensjoner. Den romlige dimensjonen er veldig sterkt til stede og den tidsmessige er veldig sterkt til stede. Og man har på en måte vaklet opp gjennom tidene. Mens man før fokuserte på den tidsmessige dimensjonen, fokuserer vi i dag sterkere på den romlige. – Må man kunne matematikk for å kunne bli en god musiker? Klempe: – Alle kan bli gode musikere. Forutsetningen for å ha en musikalitet ligger til stede hos alle. Forestillingen om at den musikalske evnen er så sær at det bare er noen få, for eksempel matematiske genier som kan ha den, griper sterkt inn i samfunnet vårt i dag. Det blir veldig galt. Tjora: – Jeg tror gjerne man kan bli en god musiker hvis man har gode matematiske evner. Man kan teste den antagelsen ved å spørre om man kan bli mer intelligent, eller et bedre menneske om du vil, om man øver seg musikalsk. Det er ikke sikkert at intelligens, eller noe mentalt matematisk, er forutsetningen for det andre, kanskje er det motsatt. Det er lurt å være litt ydmyk i forhold til at dette kanskje er vår måte å tenke intelligens eller kloke hoder på, og at det fins alternative måter å tilnærme seg dette på. Klempe: – Intelligens er jo rent ambisjonelt definert med en intelligenstest, og derfor forsøker man å finne andre former for intelligens, emosjonell og sosial intelligens og så videre. Når det gjelder de to sistnevnte er musikken en interessant dimensjon. Den sosiale intelligensen edles på den måten at innenfor musikken kan alle hevde seg samtidig, blant annet i korsammenheng. Der er musikken enestående, fordi den har denne flerstemmighetsdimensjonen ved seg. Tjora: – Intelligensbegrepet er kulturelt betinget. Vi setter merkelapper på «funksjonalitetene» ved et menneske. Intelligensbegrepet vårt er litt trist sånn sett. Det fokuserer veldig på individuelle egenskaper - selv i sosiale sammenhenger. Det blir et litt fattig utgangspunkt fordi musikken er så sosial. – Så musikk er absolutt ikke bare tall? Tjora: – Absolutt ikke. Klempe: – Nei, på ingen måte. Vi opererer med helt andre begreper i dag enn det Pythagoras gjorde. Av Karen Moe Møllerop (tekst) og Ingvill Stensheim (illustrasjon) Debatt 17
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: «NTNU vil være en aktiv medspille
Page 5 and 6: Spilte pc-spill i 84 døgn Studente
Page 7: Medisinsk fjellvri Strengt tatt: Du
Page 11 and 12: UNGE DEMONSTRANTER: Følelsene var
Page 13 and 14: 24 Portrett portrettet Tor Erik Jen
Page 15 and 16: Når går bussen? • Send en SMS-m
Page 17 and 18: Blant pøbler LERKENDAL STADION, S
Page 19 and 20: 36 Kultur KULTUR Kamp mot mental fo
Page 21 and 22: ANMELDELSER Erotikk, takk Teater: E
Page 23 and 24: 44 Kultur bølgeblikk I spalten bø
Page 25: eturadresse Under Dusken postboks 6

Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?