Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

▲ om og om igjen, sier Paltiel. Lederens standpunkt i saken er at vi i Norge ikke har noen grunn til å være mer forbanna på den ene parten enn den andre. Vi må holde oss saklige. – Det er absurd å tro at jeg har noe større innvirkning på israelsk politikk enn det du har. Men hadde jeg bodd i Israel ville jeg ikke stemt på Sharons parti - jeg støtter ikke hans politikk. Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke er en israelvenn. Etter at tretti minutter av kvarteret er gått, medgir Paltiel at norske jøder bevisst har lagt seg til en livsform der de ligger lavt. Unntaket - Røssaak - er ifølge Paltiel en gammel mann som er mer til skade en gagn. – Men han mener jo godt. Det er imidlertid andre ved ambassaden som har bedre talegaver enn han. Den gamle skoselgeren forstår ikke hvorfor jødene ET TYNT HÅP: – Jeg håper at enten Sharon eller Arafat til slutt viser seg som den store mannen her og sier, ok, jeg gir meg, sier jødiske Esther Buchmann. 22 Reportasje i Norge skal trues av antisemittistene. – Politisk er vi en helt uinteressant gruppe. Det er en forutsetning for å kunne opprettholde vår livsstil. Vi må engasjere oss i det stille for ikke å bli forfulgt. Det virker på meg som om det er altfor lett å være antisemitt, mener Paltiel. Han tenker på mediedekningen, som han mener tegner et skjevt bilde av hendelsene. – Det er utrolig at de kan kaste så mye dritt om en sak de ikke vet noe særlig om. For oss jøder er det ikke lett å forsvare noe vi egentlig ikke kan forklare selv. Avisene har et ensidig syn. Det er et viktig poeng for meg at ingen i konflikten er engler. Etter en time er kvarteret over. Det er tydelig at det etterlyste engsjementet finnes. Palestinakomiteens Witsø er imidlertid ikke fornøyd. SKJERFKLEDDE DEMONSTRANTER: Palestinaskjerfene var mange og lange under punktmarkeringen på Nordre gate. – Skal fokus dreies mot jødenes «vanskeligheter» nå? Det blir helt feil. Det viktige i denne konflikten er lidelsene som blir påført et undertrykt folk! PÅ MARINEN VED NIDELVEN sitter Esther Buchmann. Hun studerer musikkunnskap ved NTNU og er trøndersk jøde. Hun har bodd i Israel ett år, men dro hjem til Trondheim rett før intifadaen brøt ut. Buchmann innrømmer at det er vanskelig å holde seg oppdatert på konflikten, selv om hun føler sterkt for saken. – Det blir vanskelig å følge med midt i eksamenslesing og teaterjobbing, sukker hun. Samtidig klarer hun ikke å distansere seg fra krisen i midtøsten. – Jeg føler mer for denne konflikten enn andre rundt om i verden, for jeg har en spesiell relasjon til dette. Det blir så virkelig, i motsetning til Balkan eller Rwanda for eksempel. Jeg vil ikke distansere meg, og jeg kan ikke. Jeg har slektninger og venner der nede. Buchmann synes det er vanskelig å diskutere for og mot Israel. Og det er mange som vil utfordre henne i diskusjoner. Mange mener så mangt, og det blir en balansegang. Hun vil nødig tråkke i salaten og såre noen. – Hvorfor ser vi så lite til norske jøder i den offentlige debatten? – Det er ikke mange som har en klar oppfatning av hva de skal mene i saken, og da er det ikke så lett å stå frem. Noen jøder er kanskje redde for å bli syndebukker og huggestabber - vi er jo en veldig liten gruppe. Hun kaster hendene oppgitt til hver side, og fortsetter. – Det viktige er å ikke sette meg i bås, selv om jeg merker at jeg lett tar Israel i forsvar i en diskusjon. Jeg føler at det ikke er helt legitimt for tiden. Men jeg føler mye for det selv, og det hender jeg krymper meg og tenker «nei, nei, nei!» når jeg ser nyhetssendingene fra midtøsten. At det kunne gå så langt! Selv om Buchmann forstår folks engasjement i saken, synes hun det er skremmende at mange tar et bastant standpunkt med altfor lite bakgrunnsinformasjon. Det er umulig å få et klart bilde av situasjonen etter et tresekunders innslag på TV2. Det er viktig at media registerer det som skjer, men det virker som om de inngående analysene uteblir i korte newsflash. Folk blander sammen jøder og politikk, det er viktig å presisere forskjellen mellom Israels politikk og jøder generelt. Selv har hun ikke opplevd jødehat. – Ingen kommer til meg og sier «jævla jødepakk». Men det er skremmende å høre om martyrer i Oslo, det tyder på at det like godt kan skje her. Det virker som Sharon er talsmann for alle jøder, og det er ikke sant. – Palestinakomiteen sier de fokuserer på skillet mellom jøder og israelsk politikk. Hva tror du? – Man må gå ut mot Sharon og Israels politikk, ikke mot jødene. Jeg synes det er viktig at de som engasjerer seg i slikt arbeid og går mot Israel har en god grunn, og har satt seg godt inn i saken, studert sin historie. Ingen av partene i konflikten er helt uskyldige, derfor er det vanskelig å godta at folk skal ta et standpunkt ut fra korte nyhetsmeldinger. Historie er viktig, og Israel har en veldig kompleks historie – Skammer du deg noensinne over Israel? Buchmann vrir litt på seg og trekker på det. – Ikke på vegne av Israel, men det er synd det som skjer. Jeg kan ikke forsvare det. Vi har sterke bånd til Israel, men det betyr ikke at vi sympatiserer med alt staten gjør. I Israel tror jeg folk er presset. De er redde for terrorbomber og vil egentlig bare ha fred. Kanskje det er derfor Sharon er såpass populær som han er - fordi han har lovet å få slutt på terroren. Folk er desperate. Partene har prøvd å være tolerante, men det er alltid noen som ødelegger. PÅ NORDRE STÅR DEMONSTRANTENE IGJEN. Tredje lørdag på rad nå. Israel har ennå ikke tatt beskjeden, det ser ut som selv ikke en sint og entusiastisk gjeng har den største innflytelsen på Sharon. Han virker som en tykkhudet fyr. Buchmann er ikke for optimistisk med tanke på fremtiden, men hun har et håp. – Begge parter må være forhandlingsvillige, for det vil komme terrorister fra begge sider, uansett. Jeg ønsker at begge skal reise seg og si, ok, jeg skal være den store mannen her, jeg gir meg. Av Margrethe Assev (tekst), Joakim Ziegler Gusland (tekst) og Siv Solberg Dolmen (foto) VISTE SIN AVSKY: Hundrevis møtte opp på Nordre for å støtte et fritt Palestina. Reportasje 23
24 Portrett portrettet Tor Erik Jenstad 45 år Språkforsker og dialektekspert Den helskrudde professoren Tor Erik Jenstad har viet livet til ord som «skamraske», «kjerringdaue» og «dømling». Og bannskap, ikke minst. – DET ER LAGT OPP TIL AT DEN skal være ferdig i 2014, ja. Han humrer. – Men med dette tempoet blir vi ikke ferdige før i 2060. Hehe. Jenstad gumler videre på sjokoladen. Han sitter i kantina på Dragvoll med en Crispo i hånda og en kopp kaffe på bordet. Han tygger kjappere nå. Ble merkbart ivrigere da samtalen dreide inn på favorittprosjektet hans - Den store, norske dialekt- og nynorskordboka. Ikke bare den store, forresten. Den største. Planleggingen av Norsk Ordbok begynte på trettitallet. Jenstad hang seg på i 1987. Tolv bind skal stå klare om like mange år, hvis alt går etter planen. Foreløpig er Jenstad og de tretten-fjorten andre medvirkende kommet til «h». – Jeg tror vi rekker frem til... Han drar litt på det. – Vi rekker «hardhaus» i løpet av året. Ja, sannsynligvis. I ET LITE HJØRNE LANGT, LANGT INNE I korridorlabyrinten Dragvoll ligger kontoret til språkforsker Jenstad. Det rommer hundrevis av bøker, og et enormt arkivskap i tre av den gamle typen. Her har dialektene fritt spillerom. Vil du vite hva «oluggu», «amrål» eller «heilbotning» betyr, eller kanskje hvorfor vi i dag ikke lenger sier «fløyet», men «flydd», er dette veien å gå. Har du spørsmålene, har Jenstad svarene. – Heilbotning betyr forresten blindtarm i krøtter. Altså slakt, forklarer dialektkongen. “ Det er faktisk mange som tror jeg har doktorgrad på bannskap For Jenstad er den ukronede kongen på trønderske dialekter. Og har vært det lenge. Det begynte i Sunndal, der han vokste opp. Som guttunge tok han med i kveldsbønnen at moren måtte slutte å snakke øksendaling og legge om til ordentlig sunndalsdialekt som han og faren. – Selv om mor kom fra nabobygda, merket jeg tidlig at hun snakket nokså forskjellig fra oss. Og det lurte jeg fælt på. Dermed gikk det som det måtte. Nordisk hovedfag, såklart. – Jeg studerte her i byen, og sklei rett inn i jobb på instituttet etter hovedfaget. Så fikk jeg kone, og etter hvert to guttunger, så her har jeg blitt siden. JENSTAD HAR SLUTTET Å FORELESE, men stiller opp dersom han blir spurt. Nå jobber han i 50 prosent stilling i den nevnte ordbokredaksjonen, og 50 prosent som sekretær for Namnekonsulenttjenesta. Sistnevnte er kort sagt de som råder over den offisielle skrivemåten av stedsnavn. Det er ikke alltid like populært. Når for eksempel gårdeier Wold får klar melding om at gården hans skal hete Voll, blir det gjerne rabalder. – Det var litt bråk før, men det var på grunn av et par spesielle saker for noen år siden. Det har bedret seg i det siste. Jenstad er kalt overgriper, A4-diktator og Ayatollah Khomeini, og har opparbeidet seg en anselig samling injuriende brev- og avisutklipp. En gang fikk han drinken til litt ilter motstander tømt over seg i «festlig lag». – Jeg er forresten litt lei av den jobben. Det er mye artigere å skrive ordbøker. – Du blir aldri lei av dialektene, altså? – Det ser ikke sånn ut. Jeg oppdager stadig nye ting. Men hvem vet? Kanskje jeg får en midtlivskrise, sånn at jeg blir drittlei. HAN SNAKKER FORT, MEN TYDELIG. Og det må han. Hver onsdag formiddag tar han turen til Tyholttårnet for å spre det dialektiske budskap til resten av Sør-Trøndelag. I en halvtimes tid. Jenstad er stjernen i radioprogrammet Ka sa du? på NRK Sør-Trøndelag. Programmet har tiårs-jubileum i år, og på hjemmesidene står skriver radiokanalen at «Tor Erik Jenstad er dialektmagasinet». Han ble da også i sint tid headhuntet av rikskringkastingen nettopp med tanke på et slikt program. Et sært, lite nisjemagasin for spesielt interesserte, tilsynelatende, men Jenstad bedyrer at de alltid har hatt lyttere. Og at programmet stadig øker i popularitet. – Det er alltid kø på telefonlinjene når vi er på lufta. På det meste får jeg omtrent tretti brev i uka, i tillegg kommer e-post. Det går mye på enkeltord, de lurer på opprinnelse, utvikling og forandringer, sier han. – Men det er jo også de som prøver å sette meg fast, hehe. Radiojobben har gitt dialektmannen en viss c-kjendis-status, i hvert fall i utkantstrøkene i Midt-Norge. Han får støtt og stadig forespørsler om å holde foredrag, skrive kåserier og være gjest i lokale dialektmagasin. Etter et tyvetalls år i Trondheim har hovedpersonen selv holdt på sunndalingen i seg. – Jeg har så dårlig språkøre, så jeg greier ikke lære meg noe annet, fleiper Jenstad. Og ler godt. Høhøhøh. Sånn ler han. Lenge. Og vel. Vel lenge, vil kanskje noen si. Det Tor Erik Jenstad er aller mest kjent for, handler imidlertid om langt grovere ting. «Eg har ei spesialinteresse i skjellsord, slang ▲
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: «NTNU vil være en aktiv medspille
Page 5 and 6: Spilte pc-spill i 84 døgn Studente
Page 7 and 8: Medisinsk fjellvri Strengt tatt: Du
Page 9 and 10: 16 Debatt betenkningstid I Betenkni
Page 11: UNGE DEMONSTRANTER: Følelsene var
Page 15 and 16: Når går bussen? • Send en SMS-m
Page 17 and 18: Blant pøbler LERKENDAL STADION, S
Page 19 and 20: 36 Kultur KULTUR Kamp mot mental fo
Page 21 and 22: ANMELDELSER Erotikk, takk Teater: E
Page 23 and 24: 44 Kultur bølgeblikk I spalten bø
Page 25: eturadresse Under Dusken postboks 6

Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?