Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Skjenkesaken i Trondheim Under Dusken har i nr. 6/02 oppslag om skjenkesaken i Trondheim. Her sier Venstres Monica Rolfsen at det er flertall for å gå bort fra ordningen med at kun steder med mer enn 600 plasser får ha åpent en time lenger enn resten. Hvis Rolfsen og/eller Ap med dette har endret syn, og støtter at alle bør få skjenke til 03.00 er dette bra. La meg minne Rolfsen om bakgrunnen for å ha ulik skjenketid. Rolfsen nevner drosjekøene, men det er knapt halve sannheten. Politiet og bystyrets bekymring var piratdrosjene, vold og voldtekt i piratdrosjene, og opplysninger om at piratdrosjene var startkapital for oppbygging av kriminelle gjenger i Trondheim. Når utestedene stengte samtidig, klarte ikke drosjene å ta unna. Dermed oppsto levebrødet for piratdrosjene. Et prøveprosjekt med ulik åpningstid ble startet. Etter prøveperioden sa politiet at antall utesteder med utvidet skjenketid må bli færre hvis ordningen skal fortsette. De mener ordningen ikke er effektiv når for mange utesteder er med. Oppvekstkomiteen stilte følgende krav til en ny ordning: Den skulle oppfylle politiets krav om færre steder. Nye regler skulle være objektive og enkle å forholde seg til. Reglene fra prøveperioden måtte kun justeres, siden store endringer kun kan foretas mellom hver «skjenkeperiode» (4 år). Til slutt måtte det være flertall for ordningen i bystyret. På denne bakgrunn ble ulike forslag vurdert for å utvide tiden når folk forlater utestedene: – Fjern regelen om at kjøpt alkohol må drikkes i løpet av 30 minutter etter skjenketidens slutt. Problem: Staten gir ikke unntak fra regelen. – La utvidet skjenketid gå på omgang i helgene. Problem: En sikker måte å latterliggjøre Trondheim på. Student.no Websiden Student.no har i den siste tiden vært mye omtalt i forskjellige medier. Årsaken til dette er at siden har blitt oppfattet som et prosjekt uten klare mål, uten et fungerende produkt og at utviklingen har vært altfor ressurskrevende i forhold til hva man kunne forvente. Dette er en investering fra Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sin side som skal komme studentene til gode. For VT har det vært vanskelig å forstå den enorme ressursbruken eller se at dette er fornuftig bruk av penger. Velferdstinget ser ideen bak Student.no og mener det er et første 18 Debatt – Ta loddtrekning. Problem: Bryter regelen om forutsigbarhet og at alle som oppfyller bestemte kriterier skal få utvidet skjenking. – Krev at stedet skal ta 350 mennesker. Problem: Oppfyller ikke politiets krav om færre steder. – Si at utesteder med mindre enn 600 plasser får ha åpent. Problem: Alle utesteder kan oppfylle dette. – La alle utesteder ha opp til 02.00. Problem: Dette var utgangspunktet man ville bort i fra. – La alle utesteder ha åpent til 03.00. Tanken bak dette forslaget er at publikum vil begynne å dra hjem før stengetid hvis stengetiden er sen. Problem: Forslaget hadde ikke flertall i bystyret da det ble avvist av AP i forhandlingene. – Ha som krav at stedet skal kunne ta 600 mennesker. Dette er det eneste forslaget som oppfyller kravene. Rolfsen har fremstilt det som om det bare er to steder til som blir med i ordningen med utvidet skjenking hvis man setter taket på 350 plasser. Det er feil. Hvis den tidligere ordningen ble videreført, sto flere utesteder klar til å søke. Mange av dem oppfylte kravene. Venstres forslag er å utrede saken en gang til. Men når man prøver å utnytte misnøye mot et bystyrevedtak, bør man som et minimum peke på alternativene som skal utredes. Hvis forslaget om ny utredning får flertall, vil Høyre stemme for sitt førstevalg, nemlig at alle utesteder får skjenke til 03.00. Dette støttes i dag kun av FrP, og vil kunne få flertall hvis AP eller minst 8 andre representanter snur. Hvis Venstre har nye forslag til løsning som ikke er diskutert tidligere, er Høyre selvfølgelig interessert i å diskutere dem. Av Trygve Bragstad, oppvekstkomiteen (H.) skritt i en nødvendig utviklingsprosess. I framtida ønsker vi at Student.no, gjennom SiT, benytter seg av Velferdstingets kompetanse som studenter. Student.no bør i første rekke forenkle og forbedre samskipnadens tjenester og kommunikasjonen med studentene. Derfor bør det under utviklinga fokuseres på de tilbud samskipnadene har i dag. Etter hvert kan tilbudet utvides. Student.no bør tilstrebe en seriøs profil, og det bør komme klart fram at dette er et tilbud fra samskipnadene. Uttalelse fra Velferdstinget (VT). Som i himmelen på jorda Det er en helt vanlig dag i himmelen, solen skinner som vanlig over skyene, og St.Peter står ved perleporten og ønsker de nyankomne velkommen. Køen med de heldige snirkler seg sakte forbi ham, og fra den stiger de vanlige fornøyde sukkene og «hva-var-de-visa»-ene. Men plutselig skjønner St.Peter at noe er galt, alvorlig galt. Fremover mot ham i køen kommer en middelaldrende hvit anglosaksisk mann som kysser spedbarna rundt seg og høylydt lover alle at nå skal det bli bedre tider. St Peter får en sterk mistanke om at det har skjedd en stor, stor feil. «Unnskyld», sier han når mannen står fremst i køen, klar til å ta skrittet gjennom perleporten og inn i evigheten, «hva er navnet ditt, jeg kan ikke finne deg på listene mine». «Men kjenner du meg ikke igjen, jeg er jo den amerikanske presidenten» svarer mannen forbauset. «Men i alle…» Utbryter St. Peter, «da skal du jo et helt annet sted enn hit. Vi har et rykte å ta vare på her». Presidenten humrer litt, og sier «Mulig at jeg skulle et annet sted, men du vet, jeg har ikke verdens beste PR-apparat i ryggen for ingenting. Dessuten har jeg mektige venner som trår til når det trengs. Mot visse motytelser, selvsagt, - det blir nok ikke noen håndvåpenrestriksjoner eller bindene miljøavtaler på noen hundre år, youknowhatimean?». Mens de har snakket har Gud ankommet perleporten for å se hva som står på. «Howdy», sier presidenten og gir ham et hjertelig håndtrykk. Gud ser forferdet ut. «Du skal jo alldeles ikke hit, min gode mann, derom har det da heller aldri vært noen diskusjon, saken var soleklar. Vennligst gå tilbake samme vei som du kom, og ta første til høyre.» «Nånå, Gud, nå må du vente litt, jeg vil gjerne snakke litt med deg,» Sier presidenten rolig. «Som sagt, dette er ikke noe å snakke om…» sier Gud med sin myndigste stemme. Presidenten avbryter ham «Kom,. La oss gå en liten tur, det er nemlig noen ting jeg må spørre deg om». Litt forvirret over denne uvanlige oppførselen og mangelen på respekt, lar Gud seg føre med. «Så, Gud den allmektige, det er altså du som styrer hele universet?» «Ja, selvfølgelig» svarer Gud. «Hvor lenge har du så gjort det?» «Bestandig, det var jo jeg som skapte det», svarer Gud overrasket. «Nåja, hvor lenge har du så tenkt å styre?» spør presidenten som nå har stoppet opp foran Gud og smiler særdeles vennlig mot ham. Gud svarer fremdeles myndig, men litt mer usikker nå, disse uvanlige spørsmålene har gjort ham fortumlet. «Jeg har styrt dette universet alltid, og kommer også til å gjøre det for alltid, det er jo mitt univers dette her, alt er skapt i mitt bilde og… » Presidenten avbryter ham igjen. «Men så si meg, gud, har du noen gang i løpet av.. ja, i løpet av evigheten avholdt demokratiske valg om hvem som skal styre universet?« «Nei, men altså…», svarer Gud irritert. «Som jeg tenkte. Du har kanskje ikke tenkt å gjøre det, heller?» Presidenten har begynt å leke litt med en liten alarm han har tatt opp av lommen. «Nei, men hør nå her…» Guds sinte utbrudd blir avbrutt av en lang rekke stridsvogner som kommer rullende oppover mot perleporten, bombefly fyller himmelen, og en gjeng fotografer løper frem for å sikre seg de beste posisjonene. «Hva skal dette bety», spør Gud himmelfallen mens St. Peter blir lagt i jern, får en pose over hodet og blir puttet i bur». «Dette, kjære Gud, er demokratisering», svarer presidenten, «din styring av universet har hittil vært svært diktatorisk og udemokratisk, så nå er det på tide at vi, til det beste for folket, friheten og demokratiet - og USA - griper inn i demokratiets og frihetens navn, og gjør ende på dette barbariet. Nå kjenner du sikkert til skjebnene til de andre diktatorene vi har reddet verden for, men ikke vær redd, siden du er et ganske spesielt tilfelle skal du få spesialbehandling – «America bless God!». Og mens fotografene foreviger det historiske øyeblikket, blir Gud ført bort til et litt større bur enn det St.Peter fikk, og presidenten retter på slipset og varmer opp det uskyldige ansiktsuttrykket til den direkteholdte TV-talen. Kristin Mikalsen REPORTASJE Ondt blod i østen De drømmer om å vende tilbake til et fritt hjemland, men må føre kampen herfra. På Nordre. I Midt-Norge. For Midtøsten. ▲
UNGE DEMONSTRANTER: Følelsene var sterke og klare hos den yngre garde på Nordre gate: – Død over Israel! 20 Reportasje ▲ – DØD OVER ISRAEL! SVINA UT AV PALESTINA! Slagordene runger taktfast ut over Nordre Gate fra hundrevis av skjerfkledde struper. Palestinakomiteen og Antikrigsnettverket i Trondheim har invitert til punktmarkering for andre lørdag på rad. – La oss samles her hver lørdag, helt til Israel trekker seg ut av Vestbredden! lød appellen første gang de kom sammen. Engasjementet er glødende, raseriet likeså. Selv om talerne er utstyrt med digre roperter, har de problemer med å overdøve demonstrantenes sinte rop. En gruppe arabiske barn står lengst frem og vifter med store plakater. Selv om Rosenborg har fotballshow på torget, er det hit publikum trekker. Over hele verden har uttalte palestinavenner, fagorganisasjoner, politikere og andre samlet seg for å markere sin motstand mot den israelske regjeringens krigføring på Vestbredden. Ariel Sharon får gjennomgå. Bush, Bondevik, EU og NATO er krigshissere og puddinger. Morgenbladet krangler så blekket spruter med Leif Røssaak, informasjonssjef ved den israelske ambassaden i Oslo. Sanaa Aqil er én av fire palestinske studenter ved NTNU. Konflikten vekker sterke følelser hos henne, men hun er ikke så rasende som de andre demonstrantene. Hun er mer bekymret. Og redd. – Mine nærmeste lider hver eneste dag. Jeg ringer familien flere ganger daglig og følger nyhetene hver time. Helst oftere. TO AV FETTERNE HENNES BLE DREPT av israelske soldater. – Når folk spør meg om konflikten her i Trondheim er det vanskelig å forklare dem hva jeg mener. Det er lett å bli sint, for det virker som om folk bryr seg lite. Alle diskusjoner dreier seg om selvmordsbombingen. Aqil mener fokus bør være på lidelsene det palestinske folket gjennomgår. – Mediedekningen har vridd noe til det bedre. Før ble palestinske dødsfall nesten ikke notert engang, mens selvmordsbombene alltid får mye oppmerksomhet. Europeisk media gir et bedre bilde enn CNN. Det virker som om folk i Europa bryr seg mer om konflikten nå, og ser den fra det rette perspektivet. Oslostudent Helene Pitzka er også berørt av konflikten, men har et annet syn på saken. Hun er jøde. – Folk med grunnleggende antisemittiske holdninger får vann på mølla nå. De får legitimert jødehatet sitt. Pitzka forteller at jødiske institusjoner og personer i hovedstaden må ha politibeskyttelse. Dette er en ny situasjon for jenta, som aldri før har møtt jødefiendtlige holdninger. Den siste tiden har hun vært utsatt for palestinere som har brent israelske flagg, kledd seg ut som selvmordsbombere og truet med å brenne synagoger. – Jeg blir skremt når symboler blir brukt for å skape et forvrengt bilde av hva som skjer, sier hun. Som når Israel blir beskylt for å forberede et nytt holocaust. Mot palestinerne. Eller når hakekorset settes i forbindelse med davidsstjernen. Også under demonstrasjonen i Trondheim ble det gamle nazisymbolet brukt. – Det er fryktelig ubehagelig. Jeg har alltid følt at jeg har hatt muligheten til å være den jeg er, sier Pitzka. – Nå hender det at jeg, og mine venner må skjule at vi er jøder. MEDLEM I PALESTINAKOMITEEN EIVIND WITSØ er en av talerne på Nordre. Han er ikke bare begeistret over engasjementet. LANGT HJEMMEFRA: Palestiner i Trondheim Sanaa Aqil frykter for familiens liv. PROFILERT PALESTINAVENN: Eivind Witsø er bekymret over økt antisemittisme. – Men det er likevel palestinernes lidelser som er det viktigste nå. – Det er alltid en fare for at kampanjen vår kan nøre opp under jødehat. Mange klarer ikke skille mellom israelsk politikk og jøder. Siden den siste intifadaen, det palestinske opprøret, startet høsten 2000, har det haglet med represalier mot jøder i Israel så vel som i Europa. I løpet av det siste året er det registrert over to hundre angrep mot jødiske personer eller eiendom. De siste månedene har ekstremistene kastet brannbomber mot synagoger og overfalt jøder blant annet i Moskva, Paris og London. Jødenes verdenskongress frykter at jødefiendtligheten skal flamme opp. Professor Torbjørn Knutsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU deler denne frykten. – Jøder har god grunn til å frykte antisemittismen. Ikke fra øldrikkende nynazistiske brummunddøler, men fra venstresiden, sier Knutsen. NTNU-professoren mener dette er et utslag av antiamerikanisme. – USA står svært nær Israel. Satt på spissen er det de som finansierer den israelske krigsmaskinen. Og USA er ikke særlig populære for tiden. Det er heller ikke Israels statsminister Ariel Sharon. Demonstrantene på Nordre omtaler ham som den største trusselen mot jøder verden over i dag. Okkupasjonen har ikke akkurat gjort folk mer vennlig innstilt. – Antisemittismen er ikke forenelig med vårt arbeid. Vi kjemper mot sionismen, en rasistisk ideologi, som også mange intellektuelle jøder er imot, påpeker Witsø. Den travle seksjonsoverlegen lar seg lett rive med for å forklare sitt ståsted. I utlandet, som i Norge, er debatten rundt sionismen Israels ideologiske fundament levende. Men fra det lille jødiske miljøet i Norge er det få som er spesielt profilerte. Witsø savner det politiske engasjementet hos de norske jødene. Han forstår ikke hvorfor jødene er så tause her til lands. Og uttalelsene fra den israelske ambassaden om at 1300 døde palestinere er et lavt tall, gjør ham bekymret på vegne av jødene. – Det er en tragedie at Røssaak taler jødenes sak. De feilregner grovt hvis jødene tror han er en god nok talsmann. Norge er jo historisk et av verdens mest israelvennlige land, sier han. Leder Julius Paltiel i Det Mosaiske Trossamfund i Trondheim er uenig. Han er en travel mann for tiden, med kun et kvarter å avse. – Palestinakomitéen har ikke kommet med noe nytt på 25 år. Jeg gidder ikke ta den samme diskusjonen Reportasje 21 ▲
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: «NTNU vil være en aktiv medspille
Page 5 and 6: Spilte pc-spill i 84 døgn Studente
Page 7 and 8: Medisinsk fjellvri Strengt tatt: Du
Page 9: 16 Debatt betenkningstid I Betenkni
Page 13 and 14: 24 Portrett portrettet Tor Erik Jen
Page 15 and 16: Når går bussen? • Send en SMS-m
Page 17 and 18: Blant pøbler LERKENDAL STADION, S
Page 19 and 20: 36 Kultur KULTUR Kamp mot mental fo
Page 21 and 22: ANMELDELSER Erotikk, takk Teater: E
Page 23 and 24: 44 Kultur bølgeblikk I spalten bø
Page 25: eturadresse Under Dusken postboks 6

Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?