Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

LEDER Studentpolitikerens boomerang Det er alltid hyggelig når noen liker ideene våre. For noen nummer siden foreslo vi at studentlederne i Trondheim oftere må stå sammen for å representere studentene utad. Hver for seg betyr ikke Samfundet-, Studenttings- og ISFiTlederen stort, men sammen er de tverrsnitt av studentmassen i Trondheim. Og det må de utnytte. Nå har de altså gjort det. I forrige uke brukte studentlederne pressen for å kreve at NTNU engasjerer seg mer i samfunnet forøvrig, og fremmet lørdag et resolusjonsforslag i Studentersamfundet som oppfordret universitetet i Trondheim til å bryte tausheten. NTNU er som kjent det eneste universitetet i Norge som ikke vil ta stilling til politiske spørsmål. Det er mildt sagt et paradoks at forslaget falt fordi ikke mange nok hadde møtt frem i Samfundet. Det runde hus krever som kjent minimum 100 stemmer i favør av et slikt forslag før det kan godkjennes. Selv om det ikke ble vedtatt, reiser det likevel et par interessante spørsmål. Under Dusken har i en årrekke, og senest for to uker siden, kritisert vitenskapelige ansatte og universitetets ledelse for deres fravær i samfunnsdebatten. Vi mener at NTNUs forskere og ledere må bli synligere i det offentlige rom – ikke bare i det politiske ordskiftet, men vel så mye gjennom allmennrettet forskningsformidling. De høyere utdanningsinstitusjonene forvalter en kunnskapsbank som kan bidra til økt forståelse og produktivitet, og plikter å dele denne med resten av samfunnet. Derfor er det lett å støtte seg til hovedbudskapet til studentlederne. Men samtidig er det problematisk når de skriver at universitetets ledelse har en «plikt» til å uttale seg om saker som angår samfunnet forøvrig. Rent formelt har ikke Kollegiet en slik plikt, og vi kan samtidig ikke se hvordan denne plikten skulle gjennomføres i praksis. Hvem skal være, for å låne et uttrykk fra Noam Chomsky, de verdige ofrene? Det er en fare for at et slikt politisk pliktløp vil bli like forutsigbart som Klassekampens utenriksstoff. Vi må innse at Kollegiet er mer som et styringsredskap å regne enn et kollegium bestående av samfunnskritikere. Det er blitt et «toppfolkenes partnerskap», hvor fire næringslivstopper er med på å strømlinjeforme og effektivisere universitetet i Trondheim. Ta kollegiemedlem Christian Thommessen som eksempel. Ikke bare er han sønn av den nær legendariske Annette Thommessen, tidligere leder av Norsk organisasjon for asylsøkere, men også styreformann i Redd Barna - men hadde ingen sterke meninger da Kollegiet diskuterte palestinasaken. Kollegiet befinner seg i politisk eksil. Så skal det være opp til studentpolitikerne å bryte lydmuren? Under Dusken tror kritikken de retter mot kollegiemedlemmene også kan rettes mot dem selv. Tross sin nyansatte «informasjonskonsulent» har ikke studentdemokratiet satt sitt preg på samfunnsdebatten - verken i form av uttalelser eller leserbrev. Tross to fulltidsstillinger kan vi ikke huske at studentpolitikerne i Kollegiet har målbært kritisk analyse av NTNUs rolle i samfunnet. De maktet ikke engang å stille et forslag om at NTNU skulle ta stilling til den pågående konflikten i Midtøsten. Og vi kan ikke glemme at den sittende studenttingslederens debut i det offentlige rom kom i form av et gratulasjonstelegram til Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn. Noen ganger kan det være lettere å slåss for sine idealer enn å leve opp til dem. INNHOLD 07/2002 NYHETER 4 NTNUs styre vil ikke mene noe 6 Tapirs verste resultat på 30 år 6 Ulovlig sein klagebehandling 12 Medisinske fjols til fjells 13 Pirbadet pirrer med studentrabatt 15 Rollebytte i ISFiT 8Spilte bort ett årsverk Studenter bruker så mye tid på Internett og dataspill at det går på helsa løs. «Jonas» kastet bort ett år på nettspillet EverQuest, men ble til gjengjeld verdensmester. Nå advarer psykiatere mot overdreven databruk. 19 Palestina - med skjerfet i hånden Mens George Bush og Ariel Sharon slåss mot Yassir Arafat og selvmordsbombere der nede, holder palestinavenner i Trondheim sin egen markering - på Nordre gate. Og der skal de stå, hver lørdag, helt til Israel trekker seg ut. Hvis de noen gang gjør det. KULTUR 38 Borderline vant demokonkurransen 39 Åpner eteren for alle 41 Moderne «Bard» 44 Bølgeblikk: Filmliv REPORTASJE 24 Kongen av de trønderske dialekter 29 Hiort er gjort 32 Frykt og avsky for tribunefeberen 34 Eivind Hiis Hauges yngre dager 34 Simen og Odin 36 Reklamens trollspeil De skal bruke reklamen mot de som reklamerer. De skal være søppelmenn som fjerner den mentale forsøplinga. Nå har det etablert seg i Trondheim. De kaller seg Adbusters, og snart kommer de til et reklameboard nær deg. Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør nyhetsredaktør kulturredaktør reportasjeredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig internettjournalist Journalister sivilarbeider Morten Bertelsen Sæba Bajoghli Karen Moe Møllerop Erlend Langeland Haugen Fride Haram Klykken Anna Aune Fredrik Dæhli Johannes Daleng Jonlaug Stavnes Harald S. Klungtveit Eirik Bjørsnøs, Richard Susegg Margrethe Assev, Gudmund Bartnes, Christin Dammen, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Joakim Ziegler Gusland, Håvard Hamnaberg, Jan-Are Hansen, Tommy J. Halvorsen, Sigrun Haugen, Anniken Eid Kjeserud, Harald S. Klungtveit, Henning Wisth Pedersen, Jonas Skybakmoen, Torgeir Sæveraas og Hans Ørnes. Fotografer Intensiv Dolmen, Halldor Gjernes, Anders Hanevik, Anniken Mohr, Hans Martin Momyr, Eivind Byggesett og Anders Aasbø. Grafiske medarbeidere Per Anda, Aud Helen Eike, Torill Henningsen, Jørn You Bet!, Ola Huseth, Jostein Syvertsen og Elisabeth Vik. Tegnere Christian Hartmann, Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. Annonser Erle Katina Fossum, Ane Elgesem, Silje Karin Mella og Anita Skagnæs. Data Anna Bergene, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Magnar Sveen og Håvard Wigtil. Omslag Anders Aasbø (Foto) og Aud Helen Eike (Grafisk utforming) Korrektur Gudmund Bartnes, Silje Karin Mella og Morten Volan. telefon 73 53 18 13 73 89 96 70 73 89 96 10 telefaks e-post nettadresse adresse kontortid trykk 73 89 96 71 (fax) ud@underdusken.no www.underdusken.no Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager 09-16 Grytting as Under Dusken er et indremedisinsk organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Til dere som øver på låfte’ annenhver natt til mandag: «GET A LIFE» (og la oss lage avis i fred) NYHETER SAKSØKER: Ellen Hagness saksøker nå NTNU. Hun mener hun urettmessig er blitt fratatt retten til å gå opp til eksamen. (Foto: Halldor Gjernes) Vil saksøke NTNU Ellen Hagness vil gå til søksmål etter at hun ble nektet å ta eksamen i drama grunnfag. – Jeg er blitt dømt uten beviser, hevder hun. AV GUDMUND BARTNES bartnes@underdusken.no Kan man miste retten til å gå opp til eksamen på grunn av høyt fravær hvis ingen har ført fraværet? Det er spørsmålet Klagenemda må ta stilling til den 24. april. Høsten 2000 ble Ellen Hagness kastet ut av dramagruppa, og mistet retten til å gå opp til eksamen i grunnfag drama/teater teori og produksjon. Høyt fravær i obligatorisk undervisning var ifølge Institutt for kunst- og medievitenskap grunnen. Søksmål Nå snart to år etter skal saken for andre gang opp i Klagenemda. Hagness har engasjert advokat i kampen mot NTNU. Ankepunktet hennes advokat Karin Paulsrud peker på, er at det aldri ble ført fravær, og kravet om oppmøte var at det skulle være tilfredsstillende. Det fantes likevel ingen retningslinjer for hva som var tilfredsstillende. – «Tilfredsstillende oppmøte» er et svært upresist begrep og hva som oppfattes som tilfredsstillende vil variere fra person til person, skriver advokat Paulsrud i et brev til Klagenemda. I tillegg til manglende oppmøte går det frem av sakspapirer at Hagness skal ha hindret undervisningen, og ble derfor tildelt andre oppgaver. De gjennomførte hun ikke på grunn av sykdom. – En jurist jeg har vært i kontakt med mener saksdokumentene tyder på at NTNU er ute etter å ta meg, hevder Hagness. Uavhenging av utfallet av behandlingen i Klagenemda 24. april har Hagness nå bestemt seg for å gå rettens vei mot NTNU. – Jeg har mistet ett halvt år, det vil jeg har erstatning for. Dessuten mener jeg at jeg er blitt dømt i Klagenemda uten at det foreligger beviser. I avslaget fra april i fjor henvises det ikke til noen lover eller regler, hevder studenten. Dette fokuserer også Paulsrud på i sitt brev til Klagenemda. – Vedtaket bygger på uriktig faktum på flere punkter. Hagness har ikke hatt et fravær av det omfang Klagenemda har lagt til grunn, hevder advokaten. Endrer ingenting Saksbehandler Bjørn Arne Halonen i Klagenemda mener brevet forandrer lite. – Dette vil ikke endre sakens realiteter. Om vedkommende får beskjed om at fraværet er for stort og at eksamenen kan ryke, bør det være nok, mener han. Halonen avviser at vedtaket bygger på uriktigheter. – Det er ingen grunn til å tvile på vedtaket, hevder saksbehandleren. Han medgir likevel at det ikke fantes rutiner for føring av fravær den aktuelle høsten. Dette til tross, han står på sitt i at journalen fra høsten 2000 er grundig nok til at man kan avvise en klage. – Klagenemda ville aldri godtatt at noen nekter en student å gå opp til eksamen på grunn av fravær uten en gyldig protokoll, avslutter Halonen.UD Se også side 6. Nyheter 3
«NTNU vil være en aktiv medspiller i det norske og internasjonale samfunnet(...) Samtidig skal vi være en kritisk deltaker i samfunnsdebatten.» (Fra NTNUs strategidokument «Kreativ, konstruktiv, kritisk») – Vi har andre arbeidsoppgaver Rektorene i Oslo og Bergen fordømmer Israels behandling av studenter, akademikere og helsepersonell i Midtøsten. Tromsø deler ut «politiske» æresdoktorater. Og NTNU? NTNU er det eneste universitetet i Norge som velger å holde kjeft om samfunnet og verden. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Mange trodde at Kollegiet, NTNUs øverste styre, på forrige møte kom til å diskutere om de i framtida skal kunne mene noe i saker som konfliktene i Midtøsten og Zimbabwe. Det skjedde ikke. Anstrengende med engasjement I stedet ble diskusjonen holdt for lukkede dører, på et uformelt seminar etter den offisielle delen av møtet var over. Der ble et flertall av kollegierepresentantene enige om at de ikke skal ta opp politiske spørsmål i Kollegiet. Nøyaktig hva som ble diskutert eller hvem flertallet består av er det imidlertid ingen andre enn representantene selv som vet. – Dette var en uformell samtale rundt et bord, om Kollegiet skal uttale seg på vegne av NTNU som institusjon. Det var det en bastant negativ holdning til. Studentrepresentantene var imidlertid mer positive, sier rektor Eivind Hiis Hauge. Han grunngir det uoffisielle «vedtaket» med at det ikke er Kollegiets oppgave å uttale seg om eksterne forhold. – NTNU er det eneste universitetet i landet som har denne holdningen? – Av det kan man slutte at alle her i verden ikke tenker likt. Det må man være glad for. Jeg kan forstå at det i noen saker kan argumenteres for å uttale seg offentlig, men det hadde blitt ganske anstrengende å finne ut hvilke saker man skal uttale seg om og på hvilke premisser. Som styre har vi andre arbeidsoppgaver. Hiis Hauge synes ikke det er problematisk at fakultetsledere og fagpersoner på NTNU kommer med offentlig kritikk og tiltak i forbindelse med midtøstenkonflikten. – Jeg har store motforestillinger med å være meningspoliti for andre. At andre resonnerer forskjellig har jeg stor respekt for, sier han, men vedgår at det kan bli 4 Nyheter NOEN HAR SNAKKET SAMMEN: Kollegiets medlemmer valgte å diskutere politisk engasjement på et lukket seminar. Der ble et flertall enige om at NTNUs øverste styre fremdeles skal tie stille om samfunnsspørsmål, internasjonal politikk og alt som ikke angår universitetet direkte. Dermed er NTNU norges eneste meningsløse universitet. (Foto: Bernt Gran) vanskelig å forholde seg helt taus i alle tilfeller. For eksempel hvis dekanmøtet hadde vedtatt å støtte et palestinsk universitet økonomisk som et politisk «statement». – Det er et interessant grenseområde, konstaterer rektoren. Alle andre mener «Israels stenging av de palestinske universitetene på Vestbredden er ødeleggende, ikke bare for undervisningen og forskningen, men også for hele arbeidet med å bygge institusjoner i de selvstyrte palestinske områdene.» Det skriver rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo i et brev til den israelske ambassaden. Universitetet i Bergen(UiB) inviterte sine palestinske studenter på lunsj for å få en forståelse av hvilke problemer de opplever som følge av de siste hendelsene i hjemlandet. I tillegg har UiB lagt opp et faglig tibud til palestinere som ikke kan eller vil reise hjem i sommerferien. Ledelsen ved universitetet nøler heller ikke med å kritisere Israel. – På UiB er linjen at alt som kan bidra til å svekke studenters mulighet til å studere, forskeres mulighet til å forske og akademiske institusjoner i å drive sin virksomhet, forkastelig. Vi er beredt til å gå ut med sterke protester mot alt som skjer med andre akademiske institusjoner i denne konflikten, sier rektor Kirsti Koch Christensen. Hun er imidlertid forsiktig med å kommentere NTNUs mangel på politisk engasjement – Jeg vil ikke kritisere en søsterinstitusjon. Hva NTNU måtte ønske å gjøre er deres sak. Men vi har altså sterke oppfatninger om denne saken, og det gir vi uttrykk for, avslutter Christensen.UD – Kollegiet er feigt Alt som kan krype og gå av studentledere i Trondheim retter kraftig kritikk mot NTNUs selvpålagte munnkurv. Kritikken fra lederne i Studenttinget, UKA, ISFiT og Studentersamfundet er rungende. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no – Det er feigt å ikke ta stilling når det dreier seg om klare normer og brudd på menneskerettigheter, mener Øystein Mørch. Han er leder i den internasjonale studentfestivalen ISFiT, og mener NTNU forsømmer en oppgave de har i det offentlige rom. Passive og tilbakeholdne – NTNU er en kunnskapsbauta i samfunnet. Men uten å ta standpunkt til noen ting blir kunnskapen verdiløs, NTNU hadde blitt hørt hvis de hadde uttalt seg. Universitetet er en så sentral institusjon i samfunnet at det absolutt burde gå ut med meninger. De har makt, innflytelse og mulighet til å vinkle og presse, sier han. Mørch viser til at tittelen på NTNUs strategiplan er «Kritisk, kreativ, konstruktivt», og mener ikke universitetet har fulgt opp slagordet. UKEsjef Kristian Wright Kristoffersen mener også det er veldig mange problemstillinger NTNU opplagt burde ta stilling til. – Holdningen de inntar nå er passiv og tilbakeholden. Dette dreier seg jo om enkle ryggmargsreflekser. Passiviteten kan også være med på å hemme engasjementet blant studentene, sier han. Forskning for fred NTNU vil ikke mene, men hva gjør universitetets forskere for en fredligere verden? AV EIRIK BJØRSNØS bjorsnos@underdusken.no – Vi skaper verdensbilder når vi snakker sammen, sier Ellen Andenes ved Insitutt for anvendt språkvitenskap. Hun understreker hvor viktig språk er for menneskers oppfating av verden. Som eksempel nevner hun hvordan presssen omtaler «muslimene» når det egentlig bare gjelder noen få. – Bare ble det en konflikt, eller var det noen som startet stridighetene?, spør Andenæs, som mener pressespråket har stigmatisert muslimer som gale terrorister etter 11. september. Spillteori Ved Institutt for industriell økonomi og Leder Christian Fjellstad i Studenttinget har forståelse for at Kollegiet synes det er problematisk å være politisk, men synes ikke det er noen unnskyldning for å være helt tause. – Om ikke Kollegiet vil mene noe, bør i hvert fall rektor gjøre det. Han burde ta standpunkt med støtte i dekanmøtet og ha en profil utad. NTNU må gjøre konkrete ting, som Universitetet i Bergen gjorde for de palestinske studentene! Meningskoalisjon ISFiT har sammen med UKA, Samfundet og Studenttinget blitt enige om å samarbeide i saker som angår studenter, for å få en sterkere profil utad. – Vi kan plukke opp temaer fra hverandre som vi kanskje ikke hadde sett hver for oss. Det er mange saker vi kjemper for der vi har felles interesser, tror Fjellstad.. Påtroppende leder for Samfundet Håvard Hamnaberg la som første manifestering av samarbeidet fram et krasst resolusjonsforslag på forrige lørdagsmøte i Storsalen, undertegnet av alle de fire organene. «Kollegiet (...) har rett og plikt til å uttale seg om saker som vedgår samfunnet forøvrig (...) Storsalen oppmodar med dette NTNU til å bryte tausheten. Handlingas tid er inne.», het det i forslaget.UD ENGASJERTE OM ENGASJEMENT: Lederne i Trondheims mest sentrale studentorganer forstår ikke hvorfor NTNU er redde for ta standpunkt. F.v.: Øystein Mørch, Håvard Hamnaberg, Christian Fjellstad og Kristian Wright Kristoffersen. (Foto: Halldor Gjernes) teknologiledelse forskes det i spillteori. Metoden har tradisjonelt blitt brukt i analyse av økonomiske markeder, men professor II Stein Wallace mener spillteori godt kan brukes for å forstå kompliserte internasjonale konflikter. – For å mekle i en konflikt må man kjenne partene og årsakene til at de handler som de gjør. Men diplomoppgaver om fred i Midtøsten vil nok ikke få så mange tilslag, sier Wallace lakonisk. Amanuensis Trond Andresen ved Institutt for teknisk kybernetikk er imidlertid skeptisk til å teknifisere Midtøstenkonflikten. – Det er en gedigen avsporing å bruke matematiske modeller i en ren politisk konflikt, hevder Andresen. Han har imidlertid anvendt kybernetiske teorier for å forstå den voldsomme veksten i det amerikanske aksjemarkedet. – Her kan kybernetikken i stor grad tilføre noe, fastslår Andresen. Likevel ønsker han at teknologer engasjerte seg mer for et fredeligere samfunn. – La ingeniørene bygge en tunnel mellom Gaza og Vestbredden, oppfordrer den engasjerte akademikeren. En bedre samfunn Sintef har «Teknologi for et bedre samfunn» som motto. Men i hvilken grad har Sintefs teknologi bidratt til en bedre verden? – Vi engasjerer oss i miljøteknologi, forteller direktør Gunnar Sand. Da hans forskere jobbet med sortering av søppel kom noen på at teknologien kunne brukes for å lage bedre mineryddingsutstyr. – Dette er flott, slike ideer får støtte hos oss , forsikrer Sand. Han synes ikke det er et problem at Sintef også har oppdrag for forsvarsindustrien. – Det norske forsvaret driver fredsbevarende virksomhet. Da er det viktig å ha skikkelig utstyr, avslutter direktør Gunnar Sand.UD Nyheter 5
Page 1: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 5 and 6: Spilte pc-spill i 84 døgn Studente
Page 7 and 8: Medisinsk fjellvri Strengt tatt: Du
Page 9 and 10: 16 Debatt betenkningstid I Betenkni
Page 11 and 12: UNGE DEMONSTRANTER: Følelsene var
Page 13 and 14: 24 Portrett portrettet Tor Erik Jen
Page 15 and 16: Når går bussen? • Send en SMS-m
Page 17 and 18: Blant pøbler LERKENDAL STADION, S
Page 19 and 20: 36 Kultur KULTUR Kamp mot mental fo
Page 21 and 22: ANMELDELSER Erotikk, takk Teater: E
Page 23 and 24: 44 Kultur bølgeblikk I spalten bø
Page 25: eturadresse Under Dusken postboks 6

Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?