Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

min studietid Navn: Eivind Hiis Hauge Stilling: Rektor ved NTNU Alder: 64 år Utdannelse: Siv.ing. i teknisk fysikk og dr.techn. – Hvordan var studietida? – Den var krevende og givende. – Har du lyst til å utdype det litt? – Ja, du kan si det var enklere å være student på den tida. Det var jo ikke så mange tilbud av alle mulige slag. Vi hadde Samfundet, som var møteplassen, og så var jo teateret der, og Symfoniorkesteret. Ellers satt vi oppe hybelen, uten tv, vi hadde bare radio og noen plater og sånn. – Var du en flittig student? – Ja, jeg var flittig. Syntes det var gøy å lære ting. – Engasjerte du deg utenom studiene? – Min gjennomgående hobby nesten hele studietida var å være lærer ved det som i dag heter Folkeuniversitetet. Den gangen var det mer en studentdugnad, studentene underviste frivillig for gud og hvermann. Jeg underviste i engelsk, og en gang i fransk, men det var et ulykkestilfelle. Elementær språklærer var hobbyen min. Det var kjekt å stå på den andre siden av kateteret. – Hvordan var studentmiljøet? – Spennende. Lokalt var vi en liten gjeng på femten stykker, gutter selvsagt, på teknisk fysikk, og vi kjente hverandre veldig godt. Så var det Samfundet, det var en veldig viktig del av studentlivet, med foredrag og UKA, i det hele tatt. Og så traff vi jo en del av det motsatte kjønn der. – Det var lite jenter på NTH den gangen? – Ja, på mitt kull var det ingen. På kjemi var det vel en liten prosent. – Hva er de beste minnene? – Faglig var det stundene når du hadde slåss med noe og plutselig skjønte alt sammen. Jeg hadde mange sånne. Og jeg hadde mange gode stunder i Samfundet og med Symfoniorkesteret - jeg var flittig gjest da som nå på konsertene (han møtte kona si der, journ.anm.). – Hva tror du har forandret seg siden du selv var student? – Verden var enklere før. Det er blitt mange flere tilbud og inntrykk for dagens studenter, og det er vel vanskelig å sortere hva en skal bruke tid og krefter på. Og verden var større. Vi var på ekskursjon til Paris, og den gangen var det langt unna og veldig artig. Nå er det jo rett rundt hjørnet. – Har du noen tips til dagens studenter? – Skill mellom skitt og kanel - finn ut hva du vil med livet, og prioritér i forhold til det. Og: Når du gjør noe, gjør det fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. Av Erlend Langeland Haugen og Anniken C. Mohr (foto) Odin og jeg Hei, han snakket ikke så dårlig engelsk. HISTORIEN GÅR OM AT Thor Heyerdahl møtte sin første kone, Liv, på en dans, ja det var vel en slags fest. Hun kom bort til ham der han sto langs veggen, de har aldri sett hverandre før, men hun spør, joa, faux pas, men hun gjør det, om han ikke snart har tenkt å by henne opp. «Jeg kan ikke tenke meg å danse med deg», sier så Heyerdahl - som på dette tidspunkt i livet har en Brandon i Beverly Hills 90210-lignende ambivalens til dansing - «men jeg vil gjerne ha deg med meg til en øde øy i ett helt år». Det er jo en helt fantastisk ting å si, og må være - så fremt det ikke var November Rain eller noen annen fenomenal stilledans som var på - noe av den klokeste og vakreste prioriteringen et menneske kan foreta seg, du kan jo selv tenke deg. Liv sier ja, hun, og sammen drar de til stillehavsøya Fatuhiva for å forske på plante- og dyreliv (det er iallfall det foreldrene får høre) og generelt leve så eremittaktig og asketisk som det er mulig å gjøre som mann og kvinne sammen med hele stjernehimmelen for seg selv. Det blir et fantastisk år, Liv føder deres første barn, de innleder et livslangt vennskapsforhold med en ordentlig kannibal, det er ingen som kommer bort og lurer på om øh, er dette den, du vet, stranda alle snakker om? og Heyerdahl ofrer angivelig ikke den norske historikerstanden en eneste tanke i løpet av hele oppholdet. DET ER MYE VED THOR HEYERDAHL som er verd å diskutere, og da tenker jeg nesten ikke på åpningsseremonien til Lillehammer-OL i det hele tatt. Helt siden han ankret i land på Polynesia med en lekk balsaflåte i 1947, har vitenskapsmannen, zoologen, geologen, historikeren og forfatteren Thor Heyerdahl vært gjenstand for alt fra idolisering til diskusjon til mild hoderysting. Det er man som regel når man kaller seg mange ting på en gang, bare spør Prince. Akademia, og spesielt historikere, har vært hans mest trofaste nemesis. Gang på gang har han blitt avskrevet for manglende vitenskapelighet og lemfeldig kildebruk og brudd på det hypotetisk-deduktive periodiske system og hva har du, samt den notoriske tror du egentlig at det der beviser noen ting som helst? Hæ? Heyerdahl, som hele tiden har befunnet seg i den andre enden av spektrumet, mer som ex.phil-studenten som etter første kollokvie hevder han «studerer filosofi», har besvart sine meningsmotstandere med en selvhøytidelighet og arroganse - «det vil alltid være folk som rakker ned på de som prøver å utrette noe» - som man antakelig gror på seg etter å ha seilt inn i et krigsherjet Djibouti med en flåte av siv. Men altså, selvhøytidelighet, jeg vet ikke, la oss bare konstatere at ganske få nordmenn ville skrevet en selvbiografi - forestill deg Jan Kjærstads forbitrelse idet han oppdager at noen allerede har tatt navnet - og kalt den I Adams fotspor. blekksprut DEN SELVRETTFERDIGE SIDEN VED SEG SELV har Heyerdahl rett nok stundom skjøvet til side, men da først og fremst under lange middager med Saddam Hussein (det ble med den ene gangen, han var litt uinteressant for Heyerdahls smak) og sin gode venn Fidel Castro. Heyerdahl var en sann verdensborger hvis det noen gang var noen, og hadde sikkert numre i mobiltelefonlista med utenlandsprefiks så lange at de må skrives i potens, det er hva slags type han var. Slik sett må det ha vært fantastisk fristende å avvise norske forskere som provinsielle og teoretiske nomenklaturryttere, når man har hatt Fidel stående på patioen med en Cohiba og et trøstende Mañana, mañana, Thor, en dag vil de gi deg rett, en dag vil du møte dem alle på deres vei til middelmådigheten å komme hjem til. Og det er kanskje nettopp denne celebre siden ved hans person og omgivelser som var hvorfor vi jevnlig har kåret ham til århundrets nordmann: Akkurat som med folk som Johan Galtung er det ingen som bryr seg om hva fyren til enhver tid driver det til av vitenskapelige bedrifter, enn så lenge han har et æresprofessorat i den tredje verden eller en tsjekkisk nettside (sjekk www.severskelisty.cz), enn så lenge han var den personen som har oppholdt seg lengst på Påskeøya, minus Donald Duck og de innfødte og Kevin Costner, enn så lenge han hadde tre koner og hevdet han forble like god venn med alle sammen. DET HAR BLITT HEVDET at hans siste prosjekt, kort fortalt å påvise norrøne guders eksistens i Sovjetunionen ved lesning av Snorres Kongesagaer, kledde Heyerdahl dårlig. «God fantasy-roman» skrev Dagbladet om boken som skulle dokumentere blant annet Odins bevegelser. Og selvsagt skulle vi ønske at det også denne gangen var en balsaflåte involvert, at Heyerdahl nok en gang fortalte om den natten midt ute på verdenshavet, da en blekksprut grep tak i foten hans, da han fikk en flyvefisk midt fleisen, da den store mystiske havdraugen - som såvidt kan skimtes på Kon-Tiki-filmen - steg opp fra havdypet og vaket litt, mislikte hva den så, og siden aldri har gitt seg til kjenne. Men verden blir stadig fattigere på slike historier, eller så har vi bare mistet en som kan formidle dem. «Jeg har hørt dem snakke om grenser, men jeg har aldri sett en, bortsett fra i menneskers sinn», skrev Thor Heyerdahl en gang, det er flott, det er klokt, det kunne lett vært noe fra Håvåmål. Og hvem vet egentlig? Kanskje har Odin og Snorre Sturlason bare sittet høyt der oppe og ventet på ham hele tiden. Av Simen V. Gonsholt og Christian Hartmann (illustrasjon)
36 Kultur KULTUR Kamp mot mental forsøpling Det globale nettverket Adbusters har startet lokallag i Trondheim. Byen skal gjenvinnes fra de multinasjonale selskapene. Adbusters i Trondheim er en samling av 16-17 frivillige som til daglig arbeider med kommunikasjon, media, design og reklame. Gruppas hovedmål er å kjempe mot den visuelle forsøplinga av byrommet. Per Christian Stokke forklarer at gruppas medlemmer ble lei av å jobbe for kommersielle interesser som prekte for økt forbruk. Manipulasjon som verktøy – Hvorfor er det slik at jeg håper på å bli lykkelig dersom jeg kjøper et par Nike joggesko? Adbusters ønsker i motsetning til reklamen å spre et godt og meningsfylt budskap, sier Stokke, som til daglig jobber som journalist. Med mottoet «Reclaim Urban Space» vil gruppen jobbe for bevisstgjøring på et mentalt plan. I USA og Canada «RETT I FLETTA»: – Jeg blir ikke en lykkerligere person av å gå i sko fra Nike, mener Per Christian Stokke i Adbusters. har Adbusters gjort seg bemerket med bevisst manipulering av reklame for store merkevarer som Nike og Absolute Vodka, med det mål å avdekke reklamens sanne budskap. – En reell reklameserie for Absolute Vodka ble svært populær i USA, og bildene ble på et tidspunkt utstilt på museum. Adbusters skapte en alternativ kampanje der vodkaflasken var formet som en likkiste og en impotent penis. Slik satte de fokus på alkoholens helsemessige konsekvenser, forteller Stokke ivrig. Absolut-konsernet truet Adbusters med å gå til juridisk søksmål. Det var greit for reklamemanipulatørene. En rettsak ville sette fokus på alkoholreklames etiske sider. Vodkaprodusentene fikk kalde føtter, og trakk seg. Nike har også holdt seg passive til Adbusters synliggjøring av at joggeskoene produseres av barnearbeidere. Her hjemme har Freias melkesjokolade fått gjennomgå - Freia eies av tobakksgiganten Philip Morris. Britney Spears – Jeg er ikke imot hamburgere, røyk eller sko. Men jeg tar avstand fra at underbetalte arbeidere benyttes i produsksjonsprosessen, at unge mennesker i hele verden får høre at det er kult å røyke og at burgerne skal lages av 16-åringer på slavekontrakter, fortsetter Stokke. – Det er okei med damer i bikini, men i et større perspektiv er det kanskje ikke så greit å ha dem på plakater utenfor vinduet når jeg våkner en dag i november. I utlandet, og da spesielt i Nord-Amerika, har Adbusters arrangert store kampanjer - for eksempel «Buy Nothing Day», «Media Carta» (hvor medienes ensretting og den offentlige debatt ble kritisert) og «Corporate Crackdown». De store konsernenes innflytelse på folks hverdag står ofte i fokus. – Det er uhyggelig hvor mye jeg veit om Britney Spears, selv om jeg har forsøkt å unngå informasjon om henne, sier Stokke, og søker å illustrere medias og de kommersielle kreftenes makt. – Vi veit jo mer om hennes kjærlighetsliv enn våre egne søskenbarn og slektninger. - Gjøre reklamen riktig – Det handler om «mental space», fortsetter han. Vi blir overkjørt med en buss av informasjon om hvordan vi skal leve livet vårt hver eneste dag. Vi ønsker å gjøre reklamen riktig i forhold til hvordan vi selv oppfatter verden. Som eksempel nevner han en bekjent fra San Francisco. Som liten gikk han sammen med sin yngre søster om å produsere klistremerker med bokstaven «U» på. Skiltene i den lokale dyrbutikken sa ikke lenger «Do not pet animals in cages», men «Do not put animals in cages». En kommunikativ geriljavirksomhet, med andre ord. Adbusters vil satse på synlige aksjoner i Trondheim, aksjoner som søker å bevisstgjøre med store bokstaver. Målet er at virksomheten ikke skal være straffbar. De ønsker ikke å drive med vandalisme, men estetisk pene og tekstmessig treffsikre manipulasjoner, hevder Stokke. – Lokallaget i Trondheim samler mennesker med forskjellig bakgrunn som jobber på et frivillig grunnlag. Vi vil benytte hverandres ressurser for å presentere vår sak på en best mulig måte, for eksempel designere og tekstforfattere i tett samarbeid. - Slå av idiotboksen Med bakgrunn i kommunikasjonsarbeid spiller adbusterne på hjemmebane. Den amerikanske fløyen av bevegelsen utgir hver måned Adbusters Magazine for å fokusere på «de kommersielle kreftenes erosjon av våre kulturelle og fysiske omgivelser», i følge nettstedet adbusters.org. Samtidig har kritikere hevdet at bevegelsen selv er i ferd med å bli en merkevare - med et lettfattelig navn og en stilig logo, samt annonser for kalendre med manipulerte reklamer i bladet. Stokke forsvarer strategien. – Adbusters opererer i samme landskap som reklamen, et område hvor merkevarer betyr mye. Dermed blir det viktig å ha en lett forståelig profil. Vi er kommunikasjonsarbeidere, og dermed følsomme overfor balansen mellom reklamebransjens og Adbusters aktivitet. Adbusters arrangerer den globale kampanjen TV Turnoff Week mellom 22. og 28 april. Lokallaget i Trondheim vil markere aksjonen med stand i Nordre gate. – Forskning viser at hjerneaktiviteten er høyere når man ser på et ark med mønster enn når man ser på tv. Du overlever uten å se på idiotboksen hele døgnet. Det handler om bevisstgjøring, avslutter Stokke. Av Jonas Skybakmoen og Eivind Yggeseth (Foto) IDENTITET: – Forbruk er en måte å uttrykke seg på, mener Finn Arne Jørgensen ved NTNU. – Unyansert syn på forbruk – Adbusters framstiller forbrukerne som en passiv gruppe som kapitalkreftene utnytter for å få solgt produktene sine, og det kan virke som de er imot alle former for forbruk. Kanskje ville organisasjonen vunnet på å utvise en mer nyansert forståelse, mener Finn Arne Jørgensen ved Senter for teknologi og samfunn ved NTNU. Historikeren har skrevet en hovedoppgave der forbruk var et sentralt tema, og han mener at Adbusters tegner et svært forenklet bilde av forbrukeren. Nå er Jørgensen tilknyttet IKON, en tverrfaglig forskningsgruppe ved NTNU som forsker på design, teknologi og kultur. – Kritikerne av forbrukersamfunnet oppfatter gjerne forbruk som moralsk forkastelig - uansett. Egoisme og kynisme settes opp mot de «ekte og opprinnelige» verdiene i samfunnet, men Adbusters sier lite om hva disse verdiene egentlig består i. Finn Arne Jørgensen understreker at han sympatiserer med Adbusters intensjoner om bevisstgjøring av folks holdninger til reklame og eget forbruk. Likevel mener han organisasjonens unyanserte syn på forbruk kan virke mot sin hensikt. – Vi er alle forbrukere og kan vanskelig unngå å være det, uten at vi vender fullstendig «tilbake til naturen», mener Jørgensen. Forskeren tror at en mer nyansert forståelse av forbrukersamfunnet kanskje kan skape grunnlaget for en alternativ måte å fremme kritikk på. – Ved å betrakte forbrukeren som utelukkende passiv åpner man ikke for handlingsrom. Forbruk er et kulturelt fenomen og en måte å uttrykke seg på - på godt og vondt, avslutter Jørgensen. Av Christin Dammen og Eivind Yggeseth (foto) KULTURKOMMENTAR kommentar Jan-Are Hansen Konsumér eller dø Hvem er folka bak Adbusters? En gjeng raddiser med grunnkurs i Mac-design fra MI? Sorte får fra Westerdahls reklameskole? Samme det. Poenget er at Adbusters på en genial måte makter å bryte gjennom den konstante støyen av reklame som preger print og audiovisuelle media. Hvordan? Ganske enkelt ved å benytte de samme tematiske virkemidlene som markedskreftene bruker for å få oss til kjøpe deres produkter. De fleste av oss er blitt så medievante at vi kjenner igjen en reklame når vi ser den. Vi vet at noen prøver å selge oss noe uten at vi trenger å lese noe av teksten. Det er dette bruddet mellom form og innhold i Adbusters sine «reklamer» som gjør at budskapet blir sittende i bakhodet lenge etter at vi sett den. Her kan man selvsagt innvende at Adbusters gjør knefall for argumentasjonen til markedskreftene ved å etterape konsumkulturens spill og språk. Mulig det. Poenget er at vi, konsumentene, i stor grad har blitt døve for den tradisjonellle ordbruken at argumentene mot hodeløst konsum nærmest må snikes inn i bevistheten vår. Et annen arena som Adbusters angriper er reklamens og konsumkulturens inntog i alle offentlige rom og medier. Reklame i skolebøker og i undervisningssammenhenger er i ferd med å bli en realitet. Sykehus og offentlige bygg har montert tv-skjermer med reklame som ruller hele døgnet. Til og med statskanalen har invitert sponsorene inn på Marienlyst. «Kjøpefri dag» er den norske varianten av «Buy Nothing Day», en internasjonal markering som finner sted i over 30 land den 23. november. Formålet med denne dagen er ikke å knekke ryggen på de næringsdrivende, men snarere et forsøk på gjøre oss mer bevisst på våre egne konsumvaner. Og det kan trengs. Den vestlige verden står for mer enn 80 prosent av det totale forbruket i verden. Det siste tiåret har markedskreftene i større og større grad blitt klar over konsumpotensialet i land også utenfor vesten. Bærekraftig utvikling er et ideal man gjerne plukker frem i en slik sammenheng. Et Asia med de samme forbruksvanene som oss er neppe forenelig med dette idealet. En kjøpfri dag påvirker neppe den globale trenden mot økende forbruk, men den kan kanskje være med på å sette fokus på problemstillingen. Og du trenger ikke nødvendigvis å vente helt til november med å la lommeboka få en velfortjent pust i bakken.
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: «NTNU vil være en aktiv medspille
Page 5 and 6: Spilte pc-spill i 84 døgn Studente
Page 7 and 8: Medisinsk fjellvri Strengt tatt: Du
Page 9 and 10: 16 Debatt betenkningstid I Betenkni
Page 11 and 12: UNGE DEMONSTRANTER: Følelsene var
Page 13 and 14: 24 Portrett portrettet Tor Erik Jen
Page 15 and 16: Når går bussen? • Send en SMS-m
Page 17: Blant pøbler LERKENDAL STADION, S
Page 21 and 22: ANMELDELSER Erotikk, takk Teater: E
Page 23 and 24: 44 Kultur bølgeblikk I spalten bø
Page 25: eturadresse Under Dusken postboks 6

Med ordet i sin makt S. 24 - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?