You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ANMELDELSER<br />
Erotikk, takk<br />
Teater: En medtsåmmårnatts drøm<br />
på Hovedscenen ved Trøndelag Teater.<br />
Premiére 8. april<br />
Shakespeare var en jævel på forviklingskomedier, og til<br />
tross for at han skrev dem for en scene der mennene<br />
gikk i strømbebukser og alle kvinnerollene ble spilt av<br />
menn med litt mindre ansiktshår enn de som bekledde<br />
de maskuline ditto, er de forbausende (som det heter i<br />
enhver anmeldelse med respekt for seg selv og en<br />
passelig dose sosiokulturelt snobberi) tidløse og fortsatt<br />
aktuelle. Så også, for anledningen på sparbumål, En<br />
medtsåmmårnatts drøm. Dette verbale og konstellasjonsmessige<br />
akrobatiet er i denne anledning iscenesatt av<br />
Catrine Telle. Hun har klart å gi orkløveriet sitt fysiske<br />
motstykke og overbevise selv den mest ihuga moderniseringsskeptiker<br />
(meg) om at plexiglass og en dj med<br />
sløy jazzfunk sannsynligvis var akkurat det Shakespeare<br />
selv savnet, hadde han bare visst om det.<br />
Stykket handler - selvsagt - om kjærlighet, eller løøøv.<br />
Og siden Shakespeare ikke er redd for å vise hva de fleste<br />
vet, men de færreste tør innrømme, at det viktigste ikke<br />
nødvendigvis er hvem, men hva, nøyer han seg ikke med<br />
subtilt å antyde at en midtsommernatt er i stand til å<br />
dreie hodet rundt på de fleste. Nei, her er det høyhopping<br />
over en relativt lav sko. Siden Telle er ikke snauere enn<br />
at hun følger opp og ikke lar mer enn nødvendig av<br />
florlette sommerkjoler og tyllgardiner dekke driftene til,<br />
blir forestillingen saftig, saftig og herlig, herlig.<br />
Trøndelag Teater begynner etterhvert å opparbeide<br />
seg et svært solid og dyktig ensemble. Store deler av det<br />
vises i denne forestillingen fram fra <strong>sin</strong> aller beste side,<br />
men Anders Baasmo Christiansen er likevel i en særklasse<br />
som scenens kanskje aller, aller sterkeste aktør. I - hvis<br />
man kan kalle det det - hovedbirollen som skredderen/eselet<br />
Rennbom viser han nok en gang at han rett<br />
og slett bare blir bedre og bedre for hvert stykke han er<br />
med i.<br />
Forestillingens (eller kanskje egentlig mest mitt)<br />
eneste problem - samtidig som det i grunnen er et flott<br />
grep og en styrke ved oppsetningen - er «oversettelsen»<br />
til trøndersk sparbumål. For de av oss som ikke er fra<br />
Trøndelag og til daglig hovesakelig omgås den<br />
gjennomsnittlige student, som ser ut til å være fra<br />
Stavanger eller Drammen, blir det til tider rett og slett<br />
vanskelig å forstå hva skuespillerne sier. Flaut å<br />
innrømme, men sant. Språkføringa ble altså en utfordring<br />
i forestillingen, særlig siden endel passasjer i<br />
teksten rett og slett forsvant i for høyt snakketempo og<br />
mumling i skjegget.<br />
Men pytt. Hadde Trøndelag Teater solgt klippekort<br />
til forestillingen, skulle jeg ha kjøpt et, for er det noe som<br />
kan trenges i disse litt hustrige Trondheims-aprildagene,<br />
er det jungelstemningen og midtsommernattsmagien<br />
som akkurat nå råder på Trøndelag Teaters hovescene.<br />
Av Sigrun Haugen og Margarida Paiva (Illustrasjon)<br />
Anmeldelser<br />
41
Change language