GJØVIK TINGRETT - Domstol.no

Det er derfor åpenbart at C handlet i henhold til en plan da han skjøt G slik som beskrevet.
Denne planen var lagt lengre tid i forveien, selv om enkelte detaljer ble endret ved at
drapet fant sted på Vollheim i stedet for i det tomme huset på Torpa slik som opprinnelig
forutsatt. Alle de tiltalte var klar over at drapet skulle finne sted. A, som hadde vært med
på planleggingen gjennom lengre tid, viste ved å ta pulsen på avdøde mellom skudd 1 og
skudd 2 at han var inneforstått med det som skjedde. B var også inneforstått med dette ved
at han tok med øks slik som beskrevet. Også D som hadde vært med på planleggingen
gjennom lengre tid var klar over dette.
De sakkyndige har konkludert med at A handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse da
forholdene i tiltalebeslutningen fant sted. Denne ruspåvirkningen var åpenbart
selvforskyldt slik også tiltalte har forklart dette. Den samlede rett er imidlertid kommet til
at As tilstand ikke kan betegnes som en ”sterk” bevissthetsforstyrrelse slik de sakkyndige
har lagt til grunn. Overlegg kan ikke ”fingeres”, dvs at dersom gjerningspersonen handler
under en sterk bevissthetsforstyrrelse så kan ikke handlingen betraktes som begått med
overlegg, kun med forsett.
De sakkyndige har vist til at han husker få detaljer rundt tiden da G ble drept. Heller ikke
husker han noe av de to ranene, samt tiden etter at han kom tilbake med F på gården, etter
å ha satt sprøyta i armen på ham. Retten finner det påfallende at tiltalte husker mange
detaljer rundt drapene når han blir spurt om disse. Angående drapet på F husker han at
bilen ble flyttet, at bilen hadde lysene på, at han stod ved brønnen sammen med E og
søsteren D. Videre husker han hvordan gjenstander ble båret opp til brønnen og hvor de
ble tatt fra. Det er lite troverdig når han innledningsvis i sin forklaring starter med å si at
han ikke husket noe fra dette. Tilsvarende er det ikke troverdig når As forklarer at han ikke
husker noe av ranet på I/H. Han var sjåfør under turen fra Vollheim til Rena og også under
tilbaketuren. Han fant, som den eneste som kjente til Hs adresse, frem til denne. Det er
referert samtaler fra bilen som er logiske og fornuftige. Han ringte søsteren D og spurte om
hjelp til å finne det tomme huset. Han ringte henne også fra Rena. Selve drapshandlingen
husker han også i detalj. Etter den sakkyndiges erklæring måtte de fire skuddene som tok
livet av G ha falt i den rekkefølge som A har forklart. At han da skulle ha vært i en tilstand
av sterkt nedsatt bevissthet finner retten fullstendig usannsynlig. Retten finner derfor at A
handlet med overlegg.
De tiltalte blir således å dømme i overensstemmelse med tiltalebeslutningen på dette punkt
i det så vel de subjektive som objektive vilkår for straff er til stede.
Mindretallet:
I forhold til medvirkningsansvaret vises det til Rt. 1974 s. 1042: ”Også en medvirker blir
så vel når det gjelder de objektive som de subjektive straffbarhetsvilkår bare å bedømme
etter eget forhold. Dette utelukker etter min mening ikke at hvert enkelt medlem av en
gruppe kan bli strafferettslig ansvarlig for samtlige lovovertredelser som gruppens øvrige
medlemmer begår. Forutsetningen må imidlertid være at det uttrykkelig eller underforstått
foreligger en forhåndsavtale om deltakelse i de straffbare handlinger, og at avtalen fyller
kravene til fysisk eller psykisk medvirkning for hvert enkelt av disse”.
- 25 - 08-174225MED-GJOV