“......å ta skrittet ut.” - Levende læring

Stedet og nærområdet - identitet og tilhørighet
BETYDNINGEN: Noen skoler har det svært trangt rundt skolebygningene.
For dem er det naturlig å søke allianser i nærmiljø og kommune for
å skape seg læringsarenaer. Et slikt læringsrom vil skolen aldri kunne
greie å stable på bena på egen hånd. Det ville heller ikke være ønskelig.
For først med "utflyttingen" av undervisningsrommet til stedets nærområde,
lærer barna hjemstedet sitt å kjenne. Om det er geologi, naturbruk,
lokalhistorie eller samfunnsfag; alle fag ligger der i stedets eget terreng.
Kontakt med nærmiljøet gir identitet og tilhørighet samtidig som det faglig
sett kan gjøre begrepene levende. Et eget kapittel i denne sammenheng
er samarbeidet mellom gårder og skoler – hvor gårdene åpnes opp som
pedagogiske rom for ulike undervisningsformål (del 2).
SITUASJONEN OG ERFARINGENE: For ikke lenge siden var livssammenheng
noe barna fikk hjemme og rundt husene i sin gate eller på sin
gård. Så gikk de på skolen og fikk kunnskapssammenhenger. I dag er
bildet i ferd med å snus. En kunnskapsverden og faktatilgang er i større
grad tilgjengelig utenfor skolen, mens deltagelse i konkrete livssammenhenger
(kontakt med oppgaver i virkeligheten) utenfor skolesituasjonen
skrumper inn. I en slik situasjon får skolen, om den vil eller ei, en ny
oppgave. Skolene som har deltatt i prosjektet har alle vektlagt tilknytningen
til stedet og nærmiljøet. Dette skjer på to ulike måter. Enten kan skolemiljøet
knyttes tettere til nærmiljøet ved at det åpnes opp (som byrom i
Bergen eller som et lokalt møtested) eller ved at skolen utvider virkefeltet
ut i terrenget. Noen av pilotskolene har vektlagt det siste sterkere, til dels
systematisk, slik at terrenget fra fjord til fjell omkring skolen er gjennomtrengt
i løpet av et 10 årig skoleløp. Underveis knyttes det kontakt med
lokale virksomheter og ressurspersoner som kan kobles til "heimkunnskap",
tverrfaglige prosjekt og faglig kunnskapsstoff .
FORSKNINGEN OG LÆREPLANENE: Innenfor den pedagogiske forskningen
er det etter hvert mye litteratur som peker på betydningen av
praktisk læring og prosjektarbeid i nærmiljøet. Læreplanene oppfordrer jo
også til det samme. Kunsten er å finne tid og rom – og å ha et system
utover innfallsmetoden som både forplikter og gir lærerne spillerom og
en nødvendig trygghet. Det er også viktig å tenke nøye gjennom aldersdifferensiering
(se Aurland) – samtidig som det er mulig å jobbe på tvers
av alderstrinn (se Skjelnan og Maridalen).
Klassens sted i skogen - identitet og tilhørighet
5