28.07.2013 Views

“......å ta skrittet ut.” - Levende læring

“......å ta skrittet ut.” - Levende læring

“......å ta skrittet ut.” - Levende læring

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Ungdomskolen<br />

Bare to av pilotskolene i prosjektet har ungdomstrinn (Aurland og<br />

S<strong>ta</strong>vanger). Gjennom pilotg<strong>å</strong>rdene og kurs for lærere i hagebruk og<br />

naturfag, har vi i tillegg f<strong>å</strong>tt erfarigner fra ganske mange skoler hvor ungdomstrinnet<br />

involveres i undervisningsprosjekter <strong>ut</strong>e.<br />

Den som har forsøkt <strong>å</strong> <strong>ta</strong> en ungdomskoleklasse <strong>ut</strong> i praktiske oppdrag,<br />

f.eks. knyttet til jord og hagebruk - vet at det ikke er noen rosenrød affære.<br />

Dersom klassen ikke vet hvorfor og hvordan, og ikke selv har f<strong>å</strong>tt et<br />

eierforhold til det som skal gjøres - mangler interessen. I tillegg har<br />

mange d<strong>å</strong>rlig h<strong>å</strong>ndlag med praktiske oppgaver. Denne situasjonen er<br />

ingen god grunn til <strong>å</strong> legge intensjonen om <strong>å</strong> f<strong>å</strong> dem inn i arbeid og<br />

engasjement til side. Tvert imot.<br />

I ungdomsskolen kreves det handling - elevbedrift er èn mulighet.<br />

32<br />

Ungdommer som fra barneskolen er vant med <strong>ut</strong>eliv, <strong>ut</strong>earbeid og<br />

hagestell, og kon<strong>ta</strong>kt med skog og mark, g<strong>å</strong>rd og sjø - vil imidlertid ha et<br />

helt annet <strong>ut</strong>gangspunkt. Denne forskjellen er svært merkbar mellom<br />

skoler som har pleiet "handlingskulturen" i de sm<strong>å</strong> klassene og de som<br />

ikke har gjort det.<br />

UT I REELLE OPPGAVER: Erfaringene er at ungdomsskolen kan ha<br />

godt av <strong>å</strong> <strong>ta</strong> "ett skikkelig skritt <strong>ut</strong>" fra skolens næromr<strong>å</strong>de og inn i ansvar<br />

og sammenhenger i det virkelige liv (lokalsamfunnet). De eksemplene<br />

som Aurland gir i kapittel 6 (Otternes, fjellfiske og kultursti-skilting) er<br />

gode i denne sammenheng. Det samme gjelder Nannes<strong>ta</strong>d ungdomsskole<br />

(del2). Fra kursdelen av prosjektet finnes det tilsvarende eksempler,<br />

hvor det er store ting som skjer n<strong>å</strong>r ungdomskreftene f<strong>å</strong>r reelle, selvstendige<br />

og meningsfulle oppgaver i hendene - og n<strong>å</strong>r de voksne stiller<br />

opp, skulder ved skulder. Elevbedrifter er én mulighet. Ellers er det mye <strong>å</strong><br />

hente i samspillet med de offentlige e<strong>ta</strong>ter og oppgaver som ligger <strong>å</strong> venter<br />

p<strong>å</strong> <strong>å</strong> bli <strong>ta</strong>tt opp i ethvert "terreng" i norske lokalsamfunn. Særlig vellyket<br />

synes de prosjektene <strong>å</strong> være som "bygger opp" noe som er forfallent<br />

(eksempelvis gamle tun, bygninger osv.) - og prosjekter koblet til praktisk<br />

naturvern og naturskjøtsel.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!