“......å ta skrittet ut.” - Levende læring
“......å ta skrittet ut.” - Levende læring
“......å ta skrittet ut.” - Levende læring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Ungdomskolen<br />
Bare to av pilotskolene i prosjektet har ungdomstrinn (Aurland og<br />
S<strong>ta</strong>vanger). Gjennom pilotg<strong>å</strong>rdene og kurs for lærere i hagebruk og<br />
naturfag, har vi i tillegg f<strong>å</strong>tt erfarigner fra ganske mange skoler hvor ungdomstrinnet<br />
involveres i undervisningsprosjekter <strong>ut</strong>e.<br />
Den som har forsøkt <strong>å</strong> <strong>ta</strong> en ungdomskoleklasse <strong>ut</strong> i praktiske oppdrag,<br />
f.eks. knyttet til jord og hagebruk - vet at det ikke er noen rosenrød affære.<br />
Dersom klassen ikke vet hvorfor og hvordan, og ikke selv har f<strong>å</strong>tt et<br />
eierforhold til det som skal gjøres - mangler interessen. I tillegg har<br />
mange d<strong>å</strong>rlig h<strong>å</strong>ndlag med praktiske oppgaver. Denne situasjonen er<br />
ingen god grunn til <strong>å</strong> legge intensjonen om <strong>å</strong> f<strong>å</strong> dem inn i arbeid og<br />
engasjement til side. Tvert imot.<br />
I ungdomsskolen kreves det handling - elevbedrift er èn mulighet.<br />
32<br />
Ungdommer som fra barneskolen er vant med <strong>ut</strong>eliv, <strong>ut</strong>earbeid og<br />
hagestell, og kon<strong>ta</strong>kt med skog og mark, g<strong>å</strong>rd og sjø - vil imidlertid ha et<br />
helt annet <strong>ut</strong>gangspunkt. Denne forskjellen er svært merkbar mellom<br />
skoler som har pleiet "handlingskulturen" i de sm<strong>å</strong> klassene og de som<br />
ikke har gjort det.<br />
UT I REELLE OPPGAVER: Erfaringene er at ungdomsskolen kan ha<br />
godt av <strong>å</strong> <strong>ta</strong> "ett skikkelig skritt <strong>ut</strong>" fra skolens næromr<strong>å</strong>de og inn i ansvar<br />
og sammenhenger i det virkelige liv (lokalsamfunnet). De eksemplene<br />
som Aurland gir i kapittel 6 (Otternes, fjellfiske og kultursti-skilting) er<br />
gode i denne sammenheng. Det samme gjelder Nannes<strong>ta</strong>d ungdomsskole<br />
(del2). Fra kursdelen av prosjektet finnes det tilsvarende eksempler,<br />
hvor det er store ting som skjer n<strong>å</strong>r ungdomskreftene f<strong>å</strong>r reelle, selvstendige<br />
og meningsfulle oppgaver i hendene - og n<strong>å</strong>r de voksne stiller<br />
opp, skulder ved skulder. Elevbedrifter er én mulighet. Ellers er det mye <strong>å</strong><br />
hente i samspillet med de offentlige e<strong>ta</strong>ter og oppgaver som ligger <strong>å</strong> venter<br />
p<strong>å</strong> <strong>å</strong> bli <strong>ta</strong>tt opp i ethvert "terreng" i norske lokalsamfunn. Særlig vellyket<br />
synes de prosjektene <strong>å</strong> være som "bygger opp" noe som er forfallent<br />
(eksempelvis gamle tun, bygninger osv.) - og prosjekter koblet til praktisk<br />
naturvern og naturskjøtsel.