“......å ta skrittet ut.” - Levende læring

Vi har sett rektorer som har tatt sin del av rollen, som med stø hånd har
ledet an både "innenriks" i forhold til å koordinere utviklingsarbeidet - og
"utenriks" i forhold til kommunale etater og arkitekter (veiledningsteam).
Det er imponerende å se hvordan noen makter å ta lederrollen og samtidig
delegere arbeidet med å gi det konkret innhold. Vi har også sett
eksempler på for lite-gjørende og for alt-muliggjørende rektorer.
Tilsvarende for lærerrollen og foreldrerollen. Noen skoler makter å få til
en arbeidsdeling som "stemmer". Prinsippet om felles retning og differensiert
arbeidsdeling gjelder videre ut i den enkelte gren av skolen som
organisme. Enormt mye kan bli gjort med bare 3 timers dugnadsinnsats
fra alle foreldre dersom det er klart hva den enkelte skal gjøre. På
Medkila kommer det skoler fra hele regionen for å se hva som er mulig å
få til. Sannheten er at det ikke var noe kjempedugnad for den enkelte,
men totalt sett er hele landskapet forandret. Det handler om å finne
balansen og nyansene i hvordan den enkeltes krefter settes inn i en
større sammenheng.
Uteundervisningen: Samspillet fungerer best når orkestermedlemmene
får spille det instrument de fra før av behersker. Det finnes ingen fasit i
forhold til å sette sammen godt fungerende orkestre. Men erfaringene fra
prosjektet er entydige når det gjelder betydningen av å arbeide med å få
samsvar mellom engasjement og talent (og gradene av dette) på den
ene siden og type ansvarsområde (og graden av dette) på den annen.
Dette gjelder i stor grad også når grupper skal settes sammen, i forhold
til tema- og prosjektarbeid. Kunsten er å kjenne aktørene, hva de kan og
hvordan de spiller sammen. Det sier seg selv at uteundervisning kan gi
et større spillerom for læreren i denne retning, enn klasseromsundervisning.
Det er rett og slett et større spillerom for å sette sammen grupper,
situasjoner og oppgaver som har potensiale til en god "match".
Kunsten å be om hjelp
Pilotskolene: Det er ikke måte på hva som har dukket opp av hjelpere
underveis i løpet av prosessene som skolene har vært gjennom: Et
brannvesen som stiller gratis opp og spyler ut jord av en bergskråning,
slik at det fremkommer et nydelig uteamfi. En nabo som stiller sitt gårdsbruk
til disposisjon for skolen. En kommune som trår til med byfornyelsesmidler
til å ruste opp utearealet til byskolen. Foreldre som tar jobben
med å ta prosjektstyringsansvaret som lærerne hverken har tid eller
kompetanse til. Teknisk etat som stiller opp med sine maskiner til avtalt
tid på dugnader osv. osv.
Det er en kunst å tørre å be om hjelp. Også i forhold til organisatoriske
problemer og roller som har kjørt seg fast, er det en kunst å reise seg
opp å si: “Hør her; nå trenger jeg hjelp, om jeg skal mestre situasjonen.”
Det er en like stor oppgave å komme til unnsetning: "Si meg, det virker
egentlig som du trenger litt hjelp i den situasjonen du er i. Stemmer det?"
Her ligger det en nøkkel til å lykkes. Og uten alle de gode hjelpere hadde
verken Askeladden eller de 8 pilotskolene funnet noen prinsesse.
Uteundervisningen: Også når det gjelder redselen for ikke å strekke til i
uteundervisning viser det seg at nøkkelen er å spørre om hjelp. Skjelnan
skole har satt hjelpen i system. I permer og aktivitesark, varmedresser til
lærere osv. Slik er det også i forhold til faglige utfordringer. Det er overraskende
hvor lett det er å få lokale ressurspersoner til å stille opp og gi
av sin kunnskap og tid - enten direkte med tid til et klassebesøk, eller
indirekte med råd til læreren på telefonen.
Kunsten å berøre livet
Pilotskolene: Den effekt av bedre atmosfære og samarbeid mellom foreldre
og skole som har blitt resultat av dugnadsinnsatsene rundt på skolene
næres av opplevelsen en har av å stå sammen om noe konkret. Det
konkrete er barnas fremtid og oppvekst, i utgangspuktet. Så utvides det
til å bli konkrete arbeidsoppgaver som en får løst i samarbeid. Og dernest
det mest konkrete av alt: opplevelsen av samvær og glede i de sosiale
rom som oppstår. Alt i alt handler det om å gjenerobre samlivet -
både i forhold til hverandre og til stedet vi bor.
43