“......å ta skrittet ut.” - Levende læring

ventninger det gis (vanlige innspill kan gjerne være; svømmebasseng,
tennsibane osv.) Innspillsnivået må være reelt. Hvis ikke blir resultatet
lett opplevelsen av deltagelse på noe som likevel ikke kan bli noe av.
I tillegg må, som nevnt, den sterke deltagelse som går via foreldrene
ikke undervurderes. Deltar mor og far, så deltar eleven opplevelsesmessig,
gjennom dem. Grad av tilhørighet kan bli vel så sterk denne veien,
som deltagelse gjennom et spørreskjema. Mange av skolene sier i sine
evalueringsrapporter at elevene kunne ha vært trukket sterkere inn i prosessene.
Kommunens rolle: En klar lærdom fra prosjektet, er at kommunen bør
involveres tidlig. For noen av skolene, har det vært negativt at vi ikke i
forkant "tok dem med på laget". Det har i disse tilfelene vært skuffende
lite interesse og velvillig hjelp fra kommuens side. Ved andre skoler har
dialogen og samspillet overfor kommunen kommet igangs så tidlig at det
har blitt et meget godt samspill ut av det. Et forbilledlig eksempel er
Brattås, hvor rektor aktivt tok "koordineringsrollen" i dialog med de ulike
involverte kommunale sektorene (trafikk-, eiendoms- og bygningsetat).
Dette blir nærmere beskrevet i kapittel 6.
LØSNINGENE: To forhold synes å gå igjen i alle samspills-vanskeligheter.
Det ene handler om manglende samstemthet m.h.t. hva som skal skje,
hvordan og hvorfor: Det andre om at de roller som er fordelt ikke stemmer
med "terrenget". Enten at noen få sitter med for mange oppgaver og roller,
eller med roller de ikke er eslet til å mestre. Som vi kommer tilbake til i
kapittel 4, ligger nøkkelen til suksess i disse to dimensjonene.
Foreldrenes rolle: Erfaringene er svært ulike når det gjelder spørsmålet
om foreldrenes deltagelse i opprustingen av utearealet. For en del av
skolene har det vært en stor vanskelighet å trekke dem inn i prosessen
til rett tid og på rett måte. Det har også vært en utfordring å motivere
dem til å delta i både planlegging og gjennomføring. Vanskeligheten dreier
seg ofte om for lite eller feilaktig informasjon. De skoler som har kommet
lengst, har alle lagt mye arbeid i selve organiseringen av foreldredeltagelse;
det er en hel jobb å få den inn i et godt spor. En kan lese mer
om dette i de enkelte bidragene fra skolene. Medkila i kapittel 6 retter
spesielt fokus mot samarbeid mellom skole og foreldre og modeller for å
få dette til å fungere. Det er på sin plass å nevne at foreldre på skolen
fikk foreldreprisen fra FUG i 1999, for sitt praktiske, økonomiske og organisatoriske
bidrag.
Dugnadsledelsens rolle: En viktig nøkkel til å oppnå vellykkede dugnadsprosesser,
er god planlegging. Dette gjelder både det økonomiske og
praktiske – og ikke minst arbeidet med å informere rette personer til rett
tid. En annen stor vanskelighet er ledelsen under selve dugnadsarbeidet:
Mye står og faller på at en har en dyktig leder som kan forberede og tilrettelegge
mange henders innsats innenfor et konsentrert tidsrom og ta
avgjørelser der og da. Her gis det svært mange gode råd om praktiske
og organisatoriske løsninger i bidragene fra både Maridalen (kapittel 5)
og Medkila. Der går det også tydelig frem hva som ikke har fungert, og
hvorfor. Mye ekstraarbeid spares dersom planleggingen er gjennomtenkt,
og store løft kan gjøres når en bruker kreftene mest mulig effektivt.
Pengene - den store bøygen
VANSKELIGHETENE: Alle pilotskoler har underveis slitt med spørsmålet
om økonomi. Flere av skolene nedla et stort arbeid i diverse søknadsskriving
som ikke førte frem til noe resultat (se f.eks. Tangen, Medkila,
Maridalen). Når det er sagt, er fasit likevel den at alle 8 pilotskoler på ulike
måter har greid å skaffe midler til å virkeliggjøre tildels meget omfattende
løft. Sett i forhold til de kostnader som legges inn i skolebygg idag, kan
beløpene som er brukt for å førskjønne utearealene ikke være avskrekkende.
Det er ikke mange penger i forhold til invisteringsbudsjettene til
bygg av skoler.
Det er også viktig å understreke at en del av de pedagogisk viktigste "løft
som er gjort" ikke har kostet noen ting. Å trekke undervisningen ut i terreng
og nærmiljø er i utgangspunktet ikke noe en trenger store beløp til.
LØSNINGENE: Fra prosjektet ble det gitt kr. 100.000, i direktestøtte, dersom
skolen selv greide å stille med tilsvarende. I forhold til hva det koster
å oppruste et skoleareal er dette lite penger. Prosjektet valgte denne
strategi, for at pilotskolene skulle ha overføringsverdi som piloteksempler
i forhold til vanlige skoler.
39