Forside rapport.indd - Mot

Betydningen av det siste er blant annet belyst ved teorien om ”self-efficacy-belief”, som
setter fokus på tiltroen til å ha oversikt og kontroll over sitt eget liv, på kort og lang sikt.
Et sentralt trekk her er at de som opplever å ha kontroll er i stand til å planlegge og
forberede seg for det som skal komme, noe som igjen medfører en opplevelse av
harmoni, trygghet, mening og mestring. De som derimot ikke opplever å ha kontroll over
forhold som påvirker livet, vil kunne oppleve bekymring, maktesløshet, apati eller
desperasjon (Bandura, 1997; Befring, 2008). For arbeidet med barn og ungdom handler
dette især om å medvirke til at de kan lære å oppfatte seg selv verdifulle og utvikle tiltro
til at de har en framtid. MOT refererer til både sosial påvirkningsteori og self-efficacy i
sitt teorigrunnlag og det fremgår av samtlige manus hvordan dette er bygget inn i
virksomheten.
3. Vilkår for individuell variasjon
Denne kvalitetsindikatoren dreier seg om tilrettelegging for at den enkeltes særpreg,
behov og interesser verdsettes. De individuelle forskjellene er store, også blant dem som
faller innenfor det som gjerne defineres som et normalvariasjonsområde, både når det
gjelder kropp og sinn.
Først og fremst gir denne kvalitetsindikatoren uttrykk for at alle har noen lærings-,
utviklings- og mestringsmuligheter, alle har noen essensielle kvaliteter som både den
enkelte og omgivelsene, ikke minst det organiserte oppvekst- og opplæringssystemet, bør
verdsette og sette fokus på. Det betyr at barnehagen og skolen må innrette tilbudet slik at
det kommer i møte med de enkelte barns og unges aktivitetsbehov, talenter, lærings- og
utviklingspotensialer. Dette handler om å legge til rette for tilpasset opplæring i videste
forstand (Nielsen, 2008). Fagbegreper som ”learning style” og ”enrichment”, peker på
betydningen av å se på variasjon som noe verdifullt og berikende, og ikke primært som
noe belastende og problematisk. Det er således mer relevant å stille spørsmål om
”hvordan er du god” enn å spørre ”hvor god er du” (Befring, 2008).
En oppvekstfilosofi som er endimensjonal, har tendens til å tvinge alle inn i samme form,
noe som bidrar både til å sløse med menneskelige ressurser og til å skape et lite sjenerøst
og trangt fellesskap med risiko for mye nederlagsstempling og utstøtning. Her er det en
særlig viktig oppgave å hjelpe alle barn og unge i å finne seg til rette i det nye samfunnet
med et komplekst informasjons- og kommunikasjonsunivers.
4. Inkludering
I kjølvannet av FN-året kom inkludering til å bli et overordnet pedagogisk perspektiv. Da
FN i 1981 proklamerte full deltakelse og likestilling som sentrale målsettinger, og da
Norge (sammen med flere land) fulgte opp med ”inkludering i et tilgjengelig samfunn”
som oppvekstmålsetning, ble det satt en ideologisk rettesnor for alle deler av
samfunnslivet. Dette prinsippet går rett inn i velferdsstatens demokratiske idé om at
enkeltmennesket alltid skal komme først, og at alle skal ha status som verdige,
ukrenkelige og verdifulle samfunnsborgere. Med det tilgjengelige samfunnet som
målsetting, skal alle gis realistiske muligheter for læring og personlig utvikling, og at alle
skal oppleve medmenneskelig nærhet og fellesskap, tilgang til natur og kultur, og at alle
skal være omgitt av et sikkerhetsnett med omsorg og helsetilbud.
28