Forside rapport.indd - Mot

imitasjonsmodeller og tilgangen av rusmidler. Dette vil kreve et fellesforstått
ansvar blant samfunnsaktørene for barns og unges oppvekst og læring, og en
helhetlig innsats for å begrense det som nedenfor omtales som samfunnsrisiko.
Gjennom sin modell Lokalsamfunn med MOT tar MOT sikte på å favne disse tre
nivåene.
Et trekk ved det postmoderne samfunnet er et utvidet risikomønster. Mens det kritiske
søkelyset tidligere stort sett begrenset seg til sosioøkonomiske og psykologiske forhold i
det nære oppvekstmiljøet, har oppmerksomheten i større grad blitt rettet mot et bredt
problemområde av sosialiserings- og samfunnsrisiko.
Den generelle velstandsøkningen de siste 30-40 årene har ikke har medført noen
reduksjon i den andelen av barn og unge som faller utenfor. Utviklingen synes snarere å
gå i motsatt retning. I lys av blant annet økningen av antall barn i barnevernet, kan det
stilles spørsmål om hvorvidt oppvekst- og opplæring blir forvaltet på en forsvarlig måte.
Her er det en generell underkommunisering av de risikoforhold og påkjenninger barn og
ungdom utsettes for gjennom oppvekstårene.
Risikofaktorer
For å gi en oversikt over de mest relevante risikokategoriene i barne- og ungdomsalderen,
henvises det til figuren nedenfor. Den presenterer en modell der det opereres med en
inndeling i individuelle risikofaktorer, deprivasjon, sosialiserings- og samfunnsrisiko (fra
Befring 2004, 2008):
Sosialiseringsrisiko viser til de personlige påkjenningene og usikkerheten som kan være
forbundet med det langvarige og prestasjonskrevende utdanningsløpet, ikke minst for
dem som ved sammenlignede vurderinger stadig utsettes for ydmykelser og
nederlagsopplevelser (Frønes, 2006). Utvidet skoleplikt og forventningskrav om
ytterligere utdanning etter det, har medført at veien fra barndom til en selvstendig
voksenrolle kan fortone seg uendelig lang. For noen betyr skolekravene at
51