Forside rapport.indd - Mot

nærmere rede for det som framstår som de mest sentrale utviklingsoppgavene og
kompetansemålene for barne- og ungdomsalderen.
Forebygging er et samlende begrep for tiltak og intervensjoner for å komme en uønsket
utvikling i forkjøpet eller å motvirke forverring av en tilstand. For barn og ungdom vil det
her være tale om å beskytte, forsterke de positive lærings- og utviklingsbetingelsene som
finnes og sette inn støtte- og kontrolltiltak der det trengs. Dette vil kunne være
beskyttende tiltak både på individ-institusjons- og samfunnsnivå. Men forebygging i
oppvekstårene vil også omfatte tiltak for å styrke barn og ungdom slik at de kan bli
motstandsdyktige mot riskofaktorer som finnes i nærmiljø, skole og samfunn.
Utgangspunktet for en slik forebygging vil være at barn og unge trenger støtte til å
utvikle selvtillit og tiltro til egne ressurser, og en optimistisk grunnholdning som
innebærer tro på at det nytter å satse på en framtid. Dette betyr at forebygging på en
tydelig måte handler om å hjelpe mennesker til selvhjelp, noe som setter fokus på
individet som aktør i sitt eget liv.
I evalueringskapitlet understrekes det at en vitenskapelig troverdig vurdering krever en
analyse av de målkriterier og variabler som er anvendt og validitetsvurdering av den
datainnsamling og de analyser som er gjennomført. Hovedspørsmålet er om man har
maktet med anvendte troverdige metoder og identifisere og vurdere relevante resultatmål
eller om det meste handler om perifere aspekter med underordnet betydning.
De systematiske evalueringer som er foretatt av MOT, har for en stor del vært innsiktet
på å kartlegge realisering av tilsiktede mål, og det er for det meste anvendt utspørringer
(selvrapport) av deltakende elever. Evalueringen av MOTs virksomhet startet med en
pilotkartlegging i 1999 og den ble etterfulgt av flere empiriske kartlegginger. I perioden
2003-2006 ble det gjennomført undersøkelser på skoler som hadde hatt MOT i kortere
eller lengre tid, og etter dette er det gjennomført flere studier både av kvantitativ og
kvalitativ karakter. I løpet av de siste par årene er det gjennomført en større empirisk
kartlegging som baserer seg på design med før- og etterundersøkelser samt med
sammenligningsgrupper. Her deltok elevene i klasser ved 40 skoler som har MOT og
tilvarende klasser fra 40 skoler som ikke har benyttet seg av MOTs program.
De framlagte undersøkelsene har gitt et mangesidig bilde av MOTs virksomhet sett fra
ungdoms ståsted. Her er det framkommet entydige indikasjoner på at MOT influerer
positivt på elevenes holdninger til seg selv og til deres medelever. Det framgår også et
bilde av at MOT har tilsiktede positive konsekvenser når det gjelder bruk og holdninger
til rusmidler og til mobbing. Videre viser flere evalueringer at MOT fremmer trivsel,
trygghet og et godt klasse- og skolemiljø. De mange empiriske undersøkelsene supplert
med analyser av brev, intervju og uformelle tilbakemeldinger fra både ungdommer og
skolepersonell, viser alt i alt at MOT klarer å realisere sin djerve målsetting om å utvikle
selvtiltro og motstandskraft og bevisstgjøre ungdom til å vise mot og ta egne valg.
Det fremgår av denne rapporten at i løpet av de 13 år som har gått fra 1997 har MOT
vært tro mot sin hovedstrategi og utviklet sine programmer og arbeidsmetodikk for å nå
sine mål. Erfaringer og tilbakemeldinger gir grunnlag for en konklusjon om at bruken av
6